syv måneder

DSC08272


Kenza Olivia. Syv måneder gammel. Står, krabber, kryper, ruller, sitter. Dama har dårlig tid. Det er veldig gøy hver gang hun lærer seg nye triks, men samtidig er det litt skummelt. De små føttene har ikke balansen som trengs for å stå stødig, så hun går på trynet sikkert ti ganger om dagen. På bildet over er hun midt i en sutrerunde etter å ha flaceplanta i den nye bæ-bu leken til storebror.


DSC08279


Hun spiser kun én ting fra skje, og det er favoritten avokado. Ellers kjører vi blw, altså at hun spiser selv med sine egne hender. Hun liker brødskive med økologisk eplemost fra Helios, et tynt lag Tartex (vegansk grønnsakspostei) og kokosolje. Hun elsker tacolefse med ris, grønnsaker og litt stekt løk, og juice på glass. Hun forstår ikke greia med flaske, så det blir jo interessant for programmerer’n å mate henne de kvelden jeg skal ut i desember. HEHEHEHEHEHEHE.


DSC08270


DSC08274


Hun er veldig ulik broren sin slik han var på samme alder. Hun er mer forsiktig og skeptisk til nye mennesker, og mer pinglete. Emmett elsket å bli kastet opp i været, men om vi hopper forsiktig opp og ned med Kenza blir hun veldig lei seg. I matveien er de også helt forskjellige, Emmett spiste mye grøt og fruktmos, mens hun her nekter å få noe annet enn biter eller store stykker. De siste dagene har jeg gitt henne smoothie via sugerør, og det funker veldig bra. I dag lagde jeg en med eplejuice, frossen mango, frossen grønnkål og en halv banan, og den ble helt sinnsykt god.

Vi var på en veldig sen seksmånederskontroll forrige uke, og da veide hun 8,1 kg og var 66 cm lang. Fortsatt 500 gram lettere enn det storebror var da han var tre måneder! Haha! Han var så tjukk.

Den siste uka har hun hatt veldig høy feber, grått mye på natten og sovet lite på dagen. Jeg var på vippen til å klikke i går, men heldigvis oppførte hun seg relativt greit i natt, så hun er tilbake i varmen. Hun sovnet i sjalet så da klarte jeg å vippe hodet litt bakover for å se på tannkjøttet, og der lyste det frem en liten tann. Så da har vi fått en forklaring på den ekstremt bitchy oppførselen. Om hun skal være såpass dramatisk hver gang hun får en tann er vi nødt til å hente opp svigermor så hun kan ta nattvakt. Neida 🙂

joda.


DSC08268


Etter en treningspause på et par uker er jeg endelig tilbake på sats. Det er inspirerende å se utviklingen kroppen har hatt de siste månedene, og jeg håper jeg klarer å nå målene mine innen våren 2016. De er som følger:

  • løpe 10 km
  • bli kvitt alle cellulitter
  • få six-pack

Magemusklene har fortsatt ikke vokst helt sammen, og rumpa er like lavt som knærne. Heldigvis er det lenge til bikinisesongen.

Om du lurer på hvorfor dette innlegget var veldig rart og rotete, så vil jeg bare si at jeg nesten ikke har sovet på seks dager.

Hilsen tobarnsmor med lite tålmodighet og lang rumpe

kast mindre mat

Dette innlegget er sponset av jordkloden <3


DSC07775


I går så jeg dokumentaren Spis – ikke kast, og det fikk øya opp for hvor mye mat en familie faktisk hiver i søpla. Dokumentaren kan ses gratis på NRK nett-tv, og jeg anbefaler den på det sterkeste.

Vår familie kaster alt for mye. I butikken rasker jeg med meg for mange bananer, en pakke pastinakk fordi jeg tror vi en gang skal teste pastinakkstappe og tre buketter med brokkoli fordi jeg glemmer at jeg ikke lenger har dilla på det. Så går det en uke, også havner både det ene og det andre, og det tredje i søpla. I dag har jeg gått gjennom matvanene våre, og satt meg som mål å bruke det vi allerede har før jeg planlegger nye matinnkjøp. Selv om en pizza frister mer enn chili sin carne akkurat den dagen, så er det mye bedre for miljøet, og økonomien, at jeg lager en gryterett jeg allerede har ingrediensene til.

Før tenkte jeg at klima og miljø er noe politikere og verdensledere må ta seg av. Jeg har tenkt at lille meg ikke har noe å si i den store bøtta med fly, trafikk og anlegg. Men vet du, det har noe å si! Alt vi gjør har en effekt på kloden barna våre skal vokse opp på. Det går sikkert fint med dem, men hva med barna deres igjen? Når jeg om tredve år sitte med barnebarn på fanget, vil jeg ha dårlig samvittighet for at jeg ødela kloden deres?

Nei.

Eller jo, det vil jeg. Men jeg vil hvertfall vite at jeg gjorde det jeg kunne for å begrense ødeleggelsene. Jeg håper mine fotspor ikke har ødelagt deres fremtid.


_DSC0975


Så nå har jeg startet prosjekt «spis det du har», og håper flere kan la seg inspirere. Selvfølgelig vil det ikke bli fullstendig innkjøpsnekt, men jeg skal prøve – så langt det lar seg gjøre – å bruke de varene vi allerede har. Skapene er fulle av kikerter, bønner og linser. Pasta, ris og poteter. Fryseren er stappet med veganske «kjøtt»produker, og skuffene fulle med sauser og andre kjappe løsninger. Hvorfor ikke utfordre seg selv litt, hive alt i en kjele og håpe på det beste? Alle retter trenger ikke å være basert på en oppskrift eller en idé. Lag litt av hvert, og sammen blir det bra.


Jeg har flere ganger skrevet om den store sorgen som følger med det å bli mamma. Sorgen jeg bærer er alt det fæle som kan skje de menneske som betyr mest for meg. Jeg hadde gjort hva som helst for barna mine, og det vet jeg at alle andre mammaer og pappaer ville gjort for sine barn. Vi var heldige som vokste opp i en trygg verden, men den fremtiden som venter barna våre er mer usikker og skummel. Vi leser daglig om terror og miljøkriser, og det er mildt sagt skremmende å tenke på at vår, og tideligere generasjoner, har besudlet dette stedet for menneskene som kommer etter oss. Hvem tror vi at vi er? Sånn helt seriøst? Mennesker tror de er konger, at de kan gjøre hva de vil så lenge man har teknologien til det. Jeg blir stressa av å tenke på det.

Så hva kan vi gjøre?

Jo, vi kan ta bevisste valg. Ikke kjøpe nye klær hele tiden, gå gjennom det man allerede har og reflektere over hva man egentlig trenger. Selv har jeg hatt fokus på å gjøre smarte kjøp, fremfor spontane bommerter. Plaggene jeg har hengende i skapet er kvalitetsplagg, som jeg vet vil vare lenge, og som ikke vil være utrendy neste år. Jeg orker ikke flere Gina Tricot-gensere henge igjen ubrukt. Da vil jeg heller bruke 1500 kr på en klassisk genser som holder meg varm, og som jeg blir glad i.

VG publiserte i dag en liste over ti ting som kan redde klimaet. Det er én konkret ting du som enkeltmenneske kan gjøre, og det er å redusere kjøttinntaket. Jeg mener ikke at du skal bli veganer, men du trenger heller ikke å spise kjøtt hver eneste dag. De siste månedene har det vært stort fokus på dette, og jeg blir utrolig glad hver gang venner og familie spør om råd til hvordan de kan redusere kjøttinntaket. Mange syntes det virker vanskelig. Hva skal man spise til frokost? Havregrynsgrøt med frukt og bær. Hva med lunsj? Toast med most avokado. Pastasalat med linser, bønner eller kikerter, og oliven og tomater. Hva med en mettende middag? Suppe, taco, pizza, gryteretter, pasta, pølser, lasagne… u name it. Google favorittretten din + vegan, og jeg kan love deg at du finner et alternativ som er sunnere, bedre og morsommere. Det er ikke så vanskelig om man bare kikker litt rundt. Kjøp gjerne en kokebok, jeg kan anbefale veganmisjonen sin nye bok «Veganmat på sitt beste».


Når det er sagt vil jeg bare si at dette ikke er meg som snakker over deg. Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre, og jeg kunne sikkert gjort mye mer enn jeg allerede gjør. Jeg kunne droppa Berlinturen, lagt sydenplanene våre på hylla og tatt tog til Køben. Men det handler ikke om å bli så grønn at man må flytte inn i skogen og ikke berøre annet enn jorda man står på. Det handler om å se på hvilke små endringer man selv kan gjøre for å redde verden, uten at livet blir ulevelig.

Og det klarer vi.

ikea hack: antilop

DSC08125


OBS: denne hacken viste seg å være en megafail, så les dette innlegget før du eventuelt spraylakkerer plastmøbler. 

Nei, jeg har ikke blitt Stylemag-blogger. Du lurte kanskje siden du la merke til særskrivingsfeilen i tittelen? Men nei da, ikea hack er et amerikansk fenomen, så jeg syntes det passer seg å skrive det på den engelske måten.


Å drive med babystyrt mattilvenning (blw) er en grisete livsstil. Å fortsette slik i stokkestolen ville vært upraktisk og slitsomt, så vi har byttet til den klassiske stolen fra IKEA. Antilop-stolen kan spyles i dusjen, hele shiten er av plast, og dermed perfekt til hippifolk som meg som lar barna spise selv.

Men den hvite og grå stolen fra IKEA er ikke bare stygg, den er så kjedelig at man risikerer å sovne i suppa bare av å ha den rundt bordet. En venninne av meg hadde hørt rykter om at man kan spraye den. Jeg var ikke vond å be, stakk rett til varehuset på Furuset og kjøpte både stol og spisebrett.

Videre tok jeg turen til panduro hobby og rasket med meg den fineste fargen jeg vet om, nemlig korall. Jeg brukte en underlakk bergenet på plast, samt to bokser med Edding «coral». Sjekk ut alle fargene de har her. Fader, nå kom jeg på at den egentlige favorittfargen min er burgunder. Kunne ønske jeg sprayet med denne istedenfor… Okei, om noen vil bytte stol så send meg en mail ellerno.

Stolen er sprayet med klar underlagsfarge, og to lag korallfarge. I tillegg har den stått i kjelleren i nesten to uker før bruk. Etter å ha sett den i ordentlig dagslys har jeg lagt merke til flere steder som trenger mer farge, så jeg tar en runde til om noen dager. Er fortsatt en del igjen av den siste boksen.


DSC08130


DSC08157


DSC08131


DSC08192

kenza i faux leather fra barneavdelingen på h&m (str.92, men knyting i livet)

undervurdert

Det er ikke lenge siden jeg omtalte Kenza som «en treigere utgave av Emmett». Storebror både krøp, krabbet, satt og reiste seg i en alder av syv måneder, og derfor var jeg ikke overveiende imponert over de motoriske ferdighetene til Kenza. Hun lærte å rulle veldig tidlig, men så stoppa det liksom der. Hun lærte seg ikke noen nye triks.

Men plutselig.

Noen dager før hun fylte seks måneder knakk hun krypekoden. Etter en uke lærte hun seg facing dog pose, og så viste hun oss nye triks hver dag. Så dette er en offentlig beklagelse til datteren min. Jeg beklager for at jeg undervurderte deg. Du er mye raskere enn broren din, faktisk hele to uker. Du kan krype, sitte og reise deg. Hittil har du bare klarte to krabbeskritt med påfølgende faceplanting, så vi avventer skryten på det området.


Skjermbilde 2015-11-25 kl. 11.05.50

emmett dagen han ble syv måneder, og lærte å reise seg


12295453_1158765030805124_2959906499736730105_n

kenza dagen hun reiste seg, seks og en halv måned gammel


Det er deilig når babyene begynner å komme seg rundt, syntes jeg. Vet mange ikke er like på det punktet, og griner over både tapt babyid og at feiteræv må opp fra sofaen og berge krystallvaser. Jeg elsker at hun endelig kan komme seg fra den ene siden av rommet til den andre. At hun ikke sutrer over ting hun ikke får til, at hun kan utforske selv. Hun er en moderne kvinne som vet hva hun vil, gjør det, og ikke lager noe mer fuzz.

vegansk pizza

_DSC1788


Det har vært en del matinnlegg den siste tiden, men fotografpappa har kidnappet kameraet mitt sitt, så jeg må ty til litt gamle bilder.

Forrige uke var søster’n på besøk, og vi lagde to veganske pizzaer med den veganske osten jeg kjøpte i Berlin. Osten heter Daiya, og er helt fantastisk god. Hadde hørt en del rykter om den, så hoppet av glede da jeg fant den. Dette er cheddar style, og minner skremmende mye om originalen med kumelk. Sticky og deilig.

Det er faktisk ikke så ofte vi har ost på pizza. Vegansk ost i Norge er ganske dyrt, og jeg har enda ikke funnet en type som tilfredstiller ostesavnet. For ja, jeg savner ekte ost. Det er faktisk det eneste jeg savner. Alt annet kan erstattes med noe bedre og sunnere, men når det kommer til en skikkelig god kuost, så er det nærmest umulig å finne i vegansk utgave. Jeg syntes derfor det er bedre å toppe pizzaen med en haug av grønnsaker, oliven, artisjokker og soltørka tomater. Det blir minst like godt, og veldig mye sunnere.

Det skal likevel nevnes at jeg for en stund siden fikk feil pannekaker på Crêperie de Mari, og den ekte osten som vokste i munnen var alt annet enn god. Når man ikke har spist kumelk på en stund forandres smaksløkene og jeg kjente ikke noe til den deilige smaken jeg hadde savnet. Så det er ikke selve smaken jeg savner, heller konsistensen.

Men selv om ostefri pizza tilfredstiller alle mine pizzabehov, er det digg å slå til med en skikkelig ostete variant en gang i blant! Den ene var med tomat og oliven, og den andre med pesto og rødløk.


_DSC1789

favorittveganer’n


_DSC1796


_DSC1798

den yngste av oss måtte ta til takke med hjertesalat og grovbrød med aprikospålegg


_DSC1792


Og om du er en fotoentusiast med respekt for god lyssetting, må jeg bare beklage for spottene i taket som ga et relativt utfordrende utgangspunkt.

_DSC1794

goodies berlin

_DSC1041

ansiktsutrykket mitt da det gikk opp for meg hvor bra berlin er på veganmat


Jeg trenger vel ikke å gå nærmere inn på hvor heldig jeg følte meg da vi landet i vegan heaven – Berlin, for noen uker siden. Jeg mener, det har jeg sagt mange nok ganger. Et av stedene vi spiste frokost var Goodies, en helvegansk café som ligger i Friedrichshain. Det er ikke ofte jeg vurderer å kaste opp bare for å få plass til mer mat, men da jeg god og mett innså at de hadde veganske croissanter, var det like før.

Goodies har en varierende meny med alt fra wraps, smoothies, kaker og burgere. Maten er sunn og fresh, og folka som jobber der er effektive og hyggelig. Akkurat slik det skal være!


_DSC1006


_DSC1007


_DSC1008


Å være veganer er en enkel sak hjemme hos seg selv, men det er ikke alltid like kult å dra ut på restaurant og café. Heldigvis har Oslo blitt bedre de siste årene, og jeg kan ramse opp minst 15 steder man kan få seg et skikkelig bra måltid i hovedstaden. Likevel syntes jeg det er litt kjedelig å ikke kunne ramle inn på et random sted og vite at det er noe for meg å spise. Sånn er det nemlig i Berlin. På hvert gatehjørne finnes det et vegansk spisested, og absolutt alle restauranter har minst én veggisrett.

Jeg skal definitivt tilbake til Berlin i 2016, kanskje til og med i første halvdel.

Jeg gleder meg.

Det var i Berlin at mathjertet til Kenza virkelig ble vekket til live. Hun strakk seg etter alt vi spiste, og fikk smake på det meste. Spesielt wraps likte hun å utforske på fanget mitt, og det var en enkel og kul måte for oss å spise på sammen. Samtidig fikk hun i seg mye grønnsaker, som alltid er bra for små bebiser.


_DSC1015


_DSC1016


_DSC1034


Om du enda ikke har sett filmen jeg lagde om reisen vår til Berlin, se den her.


Jeg har de siste dagene jobbet med å legge alle innlegg på bloggen i kategorier, så hvis du tar deg en titt på menyen øverst, under logoen, er det lettere å navigere seg frem om man vil lese mer om et spesifikt tema. Jeg har forsøkt å få teknisk leder på huset til å få til en søke-boks her inne, men fyr’n har fått dilla på et dataspill, så arbeidsmoralen er ikke helt på topp. Har allerede sendt skriftlig advarsel til vedkommende, så håper det kan komme på plass i nærmeste fremtid.

grønnkålchips

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Grønnkål… det er helt ok. Grønnkålchips er noe rosabloggere på lavkarbo har funnet opp, fremstilt som om det er likestilt med potetgull, kun for å vise verden at «hey, jeg koooooser meg jeg også!». Stekt grønnkål var en av de første oppskriftene jeg la ut på bloggen, og det er dét innlegget flest kommer inn på via google. Folk googler grønnkål. Ofte.

Så jeg har vært så kynisk at jeg nok en gang har lagd en grønnkåloppskrift. Nå skal det sies at jeg verken har funnet den opp eller vært særlig kreativ, men den er her. Noen kler av seg for klikk, jeg selger grønnkål.

Men jeg skal være ærlig, grønnkålchips er godt altså. Det er veldig digg på toppen av en salat for eksempel. Men å gå rundt og si at «dette koser vi oss med på lørdagen», det er bare bullshit.


grønnkål

grønnkål

grønnkål

(tipper det gir meg noen ekstra googlesøk-klikk)


For å lage grønnkplchips trenger du en pose med grønnkål, en spiseskje olje og litt krydder. Jeg klemmer oljen skikkelig godt inn i bladene så de blir myke. Denne gangen gikk jeg for oregano og basilikum, samt en dæsj sitron. Vet ikke helt planen med sitronen, men etter å ha sett kanskje en million episoder Master Chef har Gregory Paul lært meg at man alltid må balansere smakene. Fyr’n virker jo helt besatt av «balance». Jeg tror sitron er løsningen.

Etter at bladene er klemt og krydret, fordeler du grønnkålen utover et stekebrett. Stek på varmluft, midt i ovnen, på 180 grader. Etter fem minutter sjekker du ståa’n, snur litt rundt, og følger godt med i et par minutter til. Det blir overhode ikke godt om det blir brent, så ja, følg med.


_DSC1567


_DSC1576


_DSC1596


I helgen har jeg levd livet. Det vil si at jeg har sett andre folk enn nærmeste familie. Ikke ta det feil, selve livet handler om dem, men når en mamma virkelig skal føle på livet, så stikker hun ut med noen venninner. Men jeg skal ikke fyre det opp helt, og få dere til å tro at jeg har vært helt crazy, vi snakker alkoholfri taco med ammende baby på puppen. Men det var koselig, fantastisk og herlig. Fikk litt kjeft for at jeg er kynisk, kald og kverulerende, men om noen først skal fortelle deg hvem du egentlig er, så kan det like så godt komme fra dine beste venner.

Kvelden ble avsluttet med den klassiske «dette må vi gjøre oftere», og denne gangen tror jeg vi klarer å holde det. Vi er en TV-kjendis, en revisor, en eiendomsmegler, en advokat og en mamma. Sistnevnte er meg, om noen lurte. Alle er så opptatt, legger seg om kvelden med bare halvparten av to do-listen strøket over, så det sier seg selv at det er vanskelig å treffes hver uke. Men når man først klarer å samle hele gjengen skjønner man at det ikke er verre enn å bare bestemme seg for en dato og et klokkeslett.

Men er ikke hele livet sånn a?

God ny uke!

interiør: jeg drømmer om

Jeg drømmer om…


home-styling-tips-we-learned-from-instagram-1527821.640x0c

messingmøbler


our-favorite-celebrity-rooms-of-all-time-1527898.640x0c

en velourstol


our-favorite-celebrity-rooms-of-all-time-1527897.640x0c

sort og hvit trapp


our-favorite-celebrity-rooms-of-all-time-1527884.640x0c

himmelseng


12-walk-in-closets-we-never-want-to-walk-out-of-1529683-1447984077.640x0c

walk in closet


tour-a-madrid-apartment-brimming-with-books-1529926-1447987983.640x0c

glassvegg


bilder fra www.mydomaine.com

pseudotvillinger – vår erfaring

_DSC1423


Pseudotvillinger er søsken født med mindre enn 18 måneders mellomrom. Det er 15 måneder mellom våre troll, og jeg hadde ikke byttet ut dét med noe i hele verden.

Men jeg skal være helt ærlig. De første månedene var helt forferdelige. Vi hadde ikke barnehageplass til Emmett, mannen jobba, og jeg var alene med to hjelpesløse skapninger fra 08-16. Kenza ammet mye på natten, og det var gjerne flere bleieskift. Med andre ord var jeg ikke opplagt da storebror våknet for dagen klokken 05. Det var alltid en som var sulten, en som gråt, et glass med vann som gikk i gulvet, en skål som knuste, to bæsjebleier samtidig, en som sov, en som skrek og vekket den andre. Jeg var så svett at jeg sikkert gikk ned fem kilo vann takket være denne perioden.

Men det betyr ikke at vi ikke hadde det fint, for det hadde vi faktisk. Mesteparten av dagen var bra, men det ble bare så ufattelig kaotisk når det først gikk galt. Med mine to armer, og deres 13, var jeg ofte nødt til å skrike ned i sofaputen og håpe på et mirakel. Det var alltid rotete, jeg ble gal av å ikke ha rene klær til verken oss eller barna. Fyr’n jeg bor med bidro så mye han kunne, men han var jo på jobb da det var mest hektisk. Typisk nok kunne begge barna roe seg helt ned da han kom hjem, og han kunne si sånn «oi, her var det rotete ja»… Og  jeg bare «kom her så skal jeg slå deg i bakhue med dette balltreet».


Etter hvert som Kenza ble eldre, og Emmett fikk barnehageplass gikk hverdagen mye bedre. Jeg fikk tid til å nyte stillheten på dagen, sove litt, og hente meg inn til Emmett kom hjem. Så overleverte jeg den minste til pappaen og brukte all tiden min med Emmett. Det var veldig viktig for meg at han ikke skulle føle seg utenfor. Det førte faktisk til at jeg sleit mye med dårlig samvittighet overfor Kenza. Mange tror sikkert at det er den eldste som blir «glemt» når det kommer en ny baby, men i mitt tilfelle var det omvendt. Kenza ble alltid nedprioritert, men heldigvis var hun en utrolig enkel baby, og hun var stort sett fornøyd.

Nå er Kenza seks måneder gammel, og Emmett har fått seg sitt eget squad i barnehagen. De har like rutiner på søvn, sett bort fra at Kenza sover to-tre ganger fler enn han på dagtid, og spiser stort sett den samme maten. Søskensjalusi har vi sett lite av, men det har vært tøft de gangene Emmett har utagert. Men alt i alt, slapp vi billig unna den biten. Han har plukket ut fire leker som hun får lov til å leke med, mens alt annet er hans. Hun kan ikke engang røre en duplokloss uten at han biter henne i kinnet. 

De elsker hverandre, det er dét som er det aller beste. Baby, som Emmett kaller Kenza, er den første han spør etter om morgningen og den siste som får nattakos om kvelden.


Om jeg kunne skrudd tilbake tiden, er det et par ting jeg ville gjort annereldes. Du har kanskje to tette barn, skal få det, eller har planer om det, så her er min lille tips-liste:

  • Skaff deg en god tvillingvogn

Vi lot oss blende av et tilbud på en Mountain Buggy plus one. Om jeg skulle brent én ting i livet mitt ville det vært den vogna. Da Kenza bare var åtte uker gammel var bagdelen for liten, og hun er faktisk ikke spesielt lang!

  • Vurder barnehageplass eller dagmamma til den eldste

Selv om det er tøft å sende det ene barnet bort på dagtid, når man selv er hjemme, kan det være nødvendig. Jeg prøvde veldig lenge å få 50% barnehageplass til Emmett, men det var ingen som hadde ledig plass. Ting hadde vært mye lettere om jeg slapp å ha de alene den første tiden. På den andre siden slapp vi unna med ekstremt lite søskensjalusi, og det kan ha noe med at jeg fikk god tid med begge barna sammen. Det hadde vært bedre for meg å kun hatt ett barn hjemme, men det beste for Emmett var å være her sammen med oss.

  • Bruk mye tid med den eldste

Så ofte jeg kan drar jeg ut med Emmett alene. tre-fire ganger i uka drar vi rett fra barnehagen til butikken, og bruker lang tid på handlingen. Han får lov til å styre handlekurven, plukke ut frukt og bær, og legge varene på båndet. I helgene pleier vi å gå tur, besøke venner eller familie, dra på bondegård eller stikke på café. Kenza tar ikke flaske, men jeg har muligheten til å dra bort mellom ammingene, og dette benytter jeg meg ofte av.

  • Inkluder den eldste i bleieskift og bading av den minste

Jeg tipper de fleste ettåringer er som min. Han elsker å mestre noe. Han vil gjøre ALT selv! Selv om det tar kortere tid å skifte bleie på babyen alene, så inkluderer jeg Emmett i stellingen slik at han slipper å føle seg tilsidesatt. Han henter stolt frem bleier, og de digger å bade sammen. Han vasker babyen med såpe, heller vann på ryggen hennes og låner bort badebåten sin.

  • Rutiner

Uten rutiner får du ingen fritid. Den første tiden er det unødvendig å få babyen inn i en rutine, og jeg forsøkte heller ikke. Nå som hun er eldre er det lettere å styre henne, så vi har sørget for at hun er i samme rytme som broren sin.

  • Prioriter den eldste

Det er viktig for pappaen å få et nært forhold til de nye babyen, så fokuser heller på dét enn den dårlige samvittigheten når du tilbringer mest tid med den eldste. Det er den eldste som har det største behovet for bekreftelse.

  • Ikke få dårlig samvittighet

Helt seriøst, vi gjør så godt vi kan. Så lenge barna har rene bleier, spiser ordentlig mat, sover når de er trøtte og får kjærlighet og kyss ordner alt annet seg. Ikke få dårlig samvittighet om huset er rotete eller om du ikke ligger med mannen din. Gjør det enkelt for deg selv, og fokuser på at alle skal ha det så bra som mulig, men at det ikke krever mer av deg enn det du klarer.


Jeg kjenner ingen som ikke har hatt det tøft når baby nummer to kommer. Samma hvilken aldersforskjell det er på søsknene vil det være utfordringer og tøffe perioder. Men som alt annet i livet blir det bedre. For min del ble det bedre da babyen var rundt fire måneder, og det har kun gått oppover siden. Fordelene med å ha tette barn er mange fler enn de eventuelle ulempene. For eksempel:

  • de er alltid på samme stadie i livet
  • det er kun ett år man må levere/hente i både barnehage og på skole
  • har alltid en lekekamerat på ferie
  • de kan dele på sokker
  • arver klær av hverandre før man rekker å pakke det bort
  • får stor glede av hverandre i oppveksten
  • blir fortere ferdig med småbarnsperioden

Angående siste punkt så har jeg full forståelse for at ikke alle føler det på samme måte, og mange vil jo også få flere barn enn to. Enda så «morsomt» folk syntes det er å si at  jeg kommer til å bli gravid i 2016, så er jeg ferdig med graviditet og fødsel. Jeg gir alt jeg har for å være en god mamma, men når ungene har lagt seg og jeg kan slappe av, da henter jeg energi. Noen får energi av å gi omsorg, mens jeg er omvendt. Jeg tappes. Jeg gleder meg til barna kan ta litt mer ansvar for seg selv og ikke er avhengig av min oppmerksomhet for å leke. Det betyr ikke at jeg ikke trives som småbarnsmor, men det betyr bare at jeg kommer til å trives enda bedre om fem år.

Utfordringene med to tette barn er:

  • det kan bli kostbart. Man må ha dobbelt opp med spisestol, bilstol, sprinkelseng, bleier osv. Etter hvert blir det også to barnahagebarn.
  • det er lite hjelp i storebror da han fortsatt er en baby selv
  • det er utrolig tøft den første tiden

Til deg som havnet på denne posten via googlesøk: dette ordner seg! To tette barn er fantastisk. Kom deg gjennom de første månedene, og ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner.

Vurder vaskehjelp. Spis take away med god samvittighet.


1_DSC1422


2_DSC1421


3_DSC1420

farvel, det var gøy så lenge det varte

_DSC1773


Kjære deg

Hele livet mitt hadde jeg ventet på deg. Sendt bittre blikk på de andre jentene med manker som enhjørninger. Sittet der med flisete tupper, og drømt meg bort til et liv jeg visste at jeg aldri kom til å få. Sittet i frisørstolen og brukt 9.000 kroner på indisk uetisk hår som aldri føltes som mitt eget.

Kjære deg, som kom da jeg følte meg tjukk og deprimert. Med bekkenløsning, kviser og dobbelthake satt jeg der, og tenkte at jeg i det minste har deg. Deg. Du som alle advarte kom til å forlate meg så fort jeg var ferdig med graviditeten. Du, som tross alt bare ble sterkere, finere og tjukkere.

Hårbørsten trengte jeg ikke engang å rense. Etterveksten som vokste fortere enn lommeboka klarte å stripe. Jeg har elsket deg, elsket oss, og hvordan vi så ut sammen.

Du var der gjennom to graviditeter, to ammebabyer. Men nå?

Nå er det over.

Tette sluk, lyse hårstrå på mannens mørke genser. Hårbørsten må plukkes for hår. Hver dag, hele tiden.

Adjø da. snakkes aldri igjen.


_DSC1775


_DSC1774


_DSC1772

vegansk taco

_DSC1177


Hva med å bytte ut den tradisjonelle tacoen med kjøttfri taco?

Programmerer’n liker 85% av den veganske maten jeg lager, men er det én ting som står høyest på favorittlisten hans, så er det soyafarse. Han har ikke spist kjøttdeig siden jeg gikk over til den grønne siden. Vegansk «kjøttdeig» finner du i frysedisken, som regel sammen med vanlig frossenmat, men i større butikker har de egne veggisfryseskap.


For noen år siden var jeg i New York med kusinen min, og da fikk vi ris i tortillalefsen på den mexikanske restauranten. Siden den gang har jeg alltid hatt ris i min taco. Fy flate så godt det er. Jeg tilsetter en teskje med gurkemeje for å få den freshe gulfargen. Søster’n sier forresten at det gule krydderet er noe av det sunneste man kan spise. Vi stoler på henne.


_DSC1170

Farsen steker jeg sammen med vanlig tacokrydder


Denne gangen hadde vi langstekt løk og paprika til. Fy flate, det var helt fantastisk godt. Jeg bruker den lange paprikaen (gudene vet hva den heter), rødløk, hvitløk og ingefær. Har fått fullstendig dilla på sistnevnte, bruker det i alt om dagen.

Steker alt på svak varme så lenge som mulig, og tilsetter litt forskjellig krydder ut i fra humøret.

Bra og ryddig oppskrift dette her da! Ha ha ha ha ha ha.


_DSC1173


_DSC1174


Så er det bare å varme en lefse med litt vegansk ost i ovnen, slenge på farse, ris og paprika!

Men la oss ikke glemme koriander på toppen da. Koriander er digg.


_DSC1176

fremtiden

_DSC1335


I termingruppa har vi i dag snakket om fremtiden til barna våre. Vi er enige om at det er skummelt. Noen av oss er redde. Det føles alt for nært når uskyldige, unge mennesker blir drept på en vanlig fredagskveld i hjerte av Europa. I går var tre veldig nære venner av meg i Paris. To av dem like ved der alt skjedde. Det er uvirkelig å sende meldinger og høre om de lever, hvor ofte gjør man det? «Hvor er du? Har dere det bra?».

«Ja».


Barna mine tror verden handler om dem. Emmett er stjerna i livene våre. Det verste Kenza har opplevd er å bli bitt i kinnet (kanskje merket for livet som dere ser på bildet over). Jeg gruer meg til den dagen de forstår at verden ikke er like fin som de en gang trodde. At ikke alle vil oss godt, at det vi tror på, og lever for, fremprovoserer så mye hat og sinne at de er villig til å gjøre hva som helst for å ødelegge det. Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe at verden blir bedre.

Heldigvis finnes det fantastiske folk også. Jeg vet vi er flere gode, enn onde. Hvis man tenker på at man bare har ett liv, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Hver morgen bør starte med et smil om munnen. De små bagatellene som kan hisse meg opp skal jobbes med, og kanskje jeg kan bli den beste utgaven av meg selv. Siri og jeg har snakket litt om dette. Det å være den beste man kan. Bruke tiden sin med folk som heier på deg, vil at du skal ha det bra og som faktisk liker deg. Hadde jeg visst dette da jeg var 13 år gammel hadde jeg slutta å henge med de folka jeg hang med. Tenk så mange fler år jeg kunne fått med de vennene jeg har i dag?

Å få barn er det beste som finnes, men det er også en stor sorg. Sorgen man føler i hvert fiber i kroppen når man tenker på at noe forferdelig kan skje med dem. At man kan beskytte de så mye man vil, men til syvende og sist kan det hende det ikke holder. Det er helt grusomt å tenke på, og jeg kan få hysteriske gråteanfall om jeg virkelig setter meg inn i alt jeg ikke har kontroll over. Jeg ser folk skriver at vi ikke skal bli redde, og at livet skal gå videre som normalt. For å være helt ærlig vet jeg ikke om jeg klarer det. Om noen har oppskriften, så del da vel. Hvordan klarer du å ikke være redd?


_DSC1309


_DSC1317

ada og kenza


_DSC1280


_DSC1276

siri – jenta som gikk


_DSC1340


_DSC1294

ada og kenza er fremtiden

paris

_DSC1485 - versjon 2


Siden 22.juli 2011 har jeg vært veldig redd for terror. Etter at vi fikk barn har frykten for å dø bare blitt større og større, for det er ikke lenger bare meg selv å tenke på. Muligheten for at jeg dør i en trafikkulykke er større enn at jeg blir et offer for terroren, men likevel er det sistnevnte jeg frykter aller mest.

Natten i Paris er helt forferdelig, og alle mine tanker går til ofre, pårørende og hele Frankrike. Selv om jeg ikke ble direkte berørt av terroren i 2011 følte jeg det på hele kroppen, og gikk inn i en dyp sorg sammen med resten av landet. Jeg unner ingen nasjon å gå gjennom dette.

I dag skal jeg være ekstra glad for at jeg har det godt, lever med mennesker som er glad i meg og bor i et samfunn som ikke aksepterer terror. Jeg håper vi en dag lever i en fredeligere verden. Jeg undres på hvordan historiebøkene vil omtalene tiårene etter tusenårsskiftet…

dampede grønnsaker til baby

_DSC1136


I går dampet jeg søtpotet, vanlig potet og brokkoli i en bambussteamer. Tror det er det det heter? Kjøpte den på Clas Ohlson i sommer, og den kostet 250 kr. Jeg skrelte potetene og vasket brokkolibuketten, før jeg la de i etasjer i steameren. Jeg tok ikke tiden, men det kan ikke ha tatt mer enn 4-5 minutter før alt var bløtt og deilig for en babymunn med bare to tenner. Før servering blandet jeg inn en god skje med kokosolje.


_DSC1105


_DSC1142

Brokkoli er mer populær når det er rått


_DSC1152


_DSC1165


I dag har vi vært med Siri og Ada. De andre gangene vi har hengt har ingen av oss klart å ta så mye som ett bilde, men denne gangen hadde jeg med bloggkamera så to bloggere har noe å blogge om.

Men det får bli senere.

litt større

_DSC1182


Det er rart å tenke på at storefis fyller to år om bare to og en halv måned. Ettårsdagen hans var jo i går ellerno! Jeg må kanskje slutte å kalle han baby?

Da han kom hjem fra barnehagen i går hadde jeg ikke sett han på tre dager. Jeg så for meg gjensynsglede og lykketårer, men han løp rett forbi meg for å klemme på Kenza. Så satt han ved siden av henne i én time før jeg fikk min første kos. Jeg tror han er mest glad i lillesøsteren sin av alle i hele familien. Men det er greit. Jeg kan være på en god andreplass.


_DSC1205


_DSC1216


_DSC1188


Siri og jeg dro ikke på BLW-kurs i går. Hennes baby, Ada, hadde oppført seg skikkelig rampete hele natten, og jeg hang uansett langt etter skjema. Håper vi kommer oss på kurset om ikke lenge, for jeg trenger selvsagt så mye lærdom som mulig om babystyrt mattilvenning.

Om du titter innom senere i dag kan du lese om hvordan det gikk da Kenza fikk servert dampede grønnsaker i går. Sånn er det når man har mammablogg, da er det slike ting som fenger.

tre dager i berlin på tre minutter

Her er en video fra reise vår! Håper du blir megaimponert, for jeg har jobbet i mange timer med den. Hehehehehehehe. Husk å se i høy kvalitet.


fargerike kreuzberg

_DSC1036


Som sagt bodde vi i Kreuzberg, på et hotell som heter die fabrik. Bydelen er røff og fargerik, og kan sammenlignes med Grünerløkka her i Oslo. Hvert kvartal består av hippe cafeer, vintagebutikker og veggisrestauranter. Til tider kan det bli litt for mye tagging og grafitti. Jeg har stor respekt for bygninger og arkitektur, og syntes det er trist å se fine fasader bli besudlet med meningsløse streker og tegninger.

Men så er man på utkikk etter et kult location til å ta bilder, og da kan en teit tag plutselig være dekorativt likevel.


_DSC1039


_DSC1044

en baby i sort

_DSC1058


Nå er vi hjemme igjen, krabber på norsk parkett og drikker kjedelig norsk kaffe. Den siste dagen i Berlin ble brukt på litt shopping, foto og mat. Jeg spiste to måltider mer enn nødvendig, jeg var ikke engang sulten, men jeg følte det var viktig ettersom jeg bare hadde få timer igjen i veganheaven. For eksempel var jeg innom en matbutikk som kun hadde veganske varer. Kjøpte en legendarisk pizzaost jeg ikka har prøvd før, sjokoladekalender til Emmett, acai-pulver, vitaminer og en haug av hvit sjokolade.

Nå skal Kenza og jeg på blw-kurs med Siri! Tilbake til hverdagen med et pang.


_DSC1025


_DSC1026


De sorte babyklærne fant jeg på American Apparel. Så dum som jeg var kjøpte jeg bare ett sett, og nå angrer jeg veldig. Sinnsykt små i størrelsen da, Kenza er en liten baby, men likevel har hun på seg 18-24 i bukse. Bodyen er 6-12.

neue moschino mütze

_DSC0952


Det ble litt valutakrøll i hodet mitt, så jeg endte opp med en lue til 600 kroner. Jeg tenkte norske priser, som jeg alltid gjør i utlandet, så da ble det litt dyrere enn jeg trodde. Men samma det vel, fin lue var’n.

Vi gikk på en kjempesmell på Jüdisches Museum. Det er noe av det kjedeligste vi har vært med på, og det var umulig å komme seg ut derfra. Etter å ha gått i ring rundt samme shiten i tyve minutter fikk vi hjelp, og kom oss omsider ut. Så gikk vi i noe som føltes som tretti timer, for så å bestemme oss for å skippe det som lå på planen og heller spise nærmere hotellet. Blæ, jeg mistet all livslyst den siste timen der.

Men så kom vi oss til en veggisrestaurant. Jeg bestilte pad thai med peanøtter og tofu. Superdigg! Kenza har sovet nesten hele dagen, men hun fikk litt mat og ananas før hun tok kvelden igjen.


_DSC0958


_DSC0961


_DSC0983

tofu pad thai


_DSC1001

fritert ananas til dessert


Vi har forresten filmet masse! Håper jeg klarer å lage en liten snutt når jeg kommer hjem. En kortdokumentar om Berlin. Den skal hete 30 000 skritt i Tyskland.

keine helmut newton

_DSC0950


Vi skulle egentlig på fotoutstillingen til Helmut Newton, men jeg fikk så kjeft av den ene vakten at jeg ikke turte å gå inn. Jeg sto i den lille merch-butikken og filmet selfishboka til Kim Kardashian, og så kom tjukkasen opp i ansiktet mitt med pekefinger’n og nedovermunn. Jeg begynte faktisk å gråte. Jeg tåler kritikk og motgang svært dårlig.


_DSC0925

frokost: soyalatte, banankake og grilla grønnsaker pakket inn i rundstykke


_DSC0930


_DSC0933


_DSC0932


Nå regner det, så vi har søkt ly på et lite kjøpesenter. Har hittil kun shoppet litt til barna, så håper jeg snart ramler over  noe fantastisk til meg selv!

Vi snakkes (pakkis)

BERLIN

_DSC0913


Fy flate, jeg er så imponert over hvor enkelt det er å reise med barn! For det første var det bare å gi vognen til en dude på flyplassen, også fiksa han resten. Hvorfor folk har med små, teite reisevogner på tur er for meg en gåte. Jeg er så vanvittig glad for at vi har med den robuste bugabooen som Kenza sover så godt i.

For det andre fikk vi snike i køen i sikkerhetskontrollen, og for det tredje fikk vi låne vogn mens vi ventet på flyet. Jeg tenker at jeg bare skal fortsette å reise verden rundt med babyer, for dette var jo helt rått!


Det ble litt surring da vi først kom til Berlin, vi tok et par baner i feil retning, men omsider kom vi oss til hotellet. Vi hadde ikke bestilt på forhånd, jeg reiser tross alt med en fyr som bare hopper på et fly til India og tar det derfra. Pappa har vært i Berlin mange ganger før, og hver gang bor han på Die Fabrik, så her bor vi nå også. Hotellet er en gammel telefonfabrikk, og rommene er dødskule! Høyt under taket, og rustik stil.

Etter at vi la fra oss bagasjen spiste vi suppe på et random sted nedi gata. Og drakk vin.


_DSC0823


_DSC0825


Suppe holdt ikke, vi hadde faktisk ikke spist siden frokost, så da ruslet vi bort til en italiensk restaurant. Jeg bestilte en pastarett med chili, tomater og hvitløk. Veldig godt, men litt kjedelig. Syntes de kunne gjort det litt mer avansert.


_DSC0837


_DSC0831


_DSC0829


Vi bor i Kreuzberg, og her er det gallerier på hvert eneste hjørne. Vi fant et fantastisk bilde, men det skulle kunstneren ha 58.000 kr for så da droppet jeg å kjøpe det. Jeg kunne strukket meg til 2.000 kr.


_DSC0881


_DSC0883


_DSC0877

fikk utslett av tomat


_DSC0853


Kenza smakte is for første gang. En vegansk kokosis med mørke sjokoladebiter. Alt er vegansk her, det er helt fantastisk!


_DSC0854


_DSC0849


_DSC0864


_DSC0923


Nå har vi spist frokost, og skal dra til Mitte for å shoppe. Håper dere følger med i løpet av dagen, for jeg satser på å få oppdatert litt 🙂 Følg meg gjerne på snapchat også, der heter jeg vildesaid.

håndbagasje til baby

For fire år siden satt søster’n min på et fly fra Thailand med to bleiebarn med diaré. Midt i lufta gikk de tom for bleier. Hun får fortsatt gråteanfall av tanken på den turen.

Å pakke til en baby er egentlig ganske enkelt, men det er viktig at det gjøres riktig, så man slipper å sitte tusenvis av meter over land og komme på at noe livsviktig ligger igjen på kjøkkenbenken. Her er Kenza sin håndbagasje for den korte flyreisen til Berlin.


DSC08087


  • ullpledd (det er ofte kaldt på fly)
  • genser til meg tilfelle hun bæsjer eller gulper på oss begge
  • varm genser til henne tilfelle hun bæsjer eller gulper
  • to skift tilfelle… assa jeg trenger vel ikke å gjenta dette flere ganger… er liksom en grense på hvor mange ganger man kan skrive bæsj i ett innlegg
  • gulpeklut
  • smoothiepose
  • våtservietter
  • bleier
  • plastpose for skitne klær tilfelle hun HAHAHAHHA tulla
  • pose med snacks, en brødskalk og maispinner (mulig de heter noe annet, men det husker  jeg ikke)
  • bæresele
  • pass
  • leker

DSC08088


DSC08093


Jeg har lært mye klokt av min søster, blant annet at hvis du stirrer noen lenge nok i øya vil du få de til gjøre hva som helst, og at du aldri kan pakke nok bleier og skift. Så da ble det to skift og fem bleier for turen på bare én time.

Det med å stirre noen i øya lenge nok håper jeg funker, for nå skal programmerer’n og jeg finne ut av hvor mye lommepenger jeg trenger til ferien.

to tårer på bondegården

DSC08012


I dag stakk jeg ut med storefis alene, og vi hadde en veldig hyggelig dag sammen. Jeg elsker å henge med den lille fyr’n, bare oss to. Han er så snill og enkel å ha med å gjøre. Vi dro først til en bondegård like ved der vi bor, og etterpå spiste vi grønn burger på Max med søster’n. Hun yngste, ikke hun utskjelte.


DSC08029


DSC08039


Jeg strikket nettopp denne luen til Kenza. Oppskriften er fra den nye Klompelompe-boka, og jeg tror luen heter «duskelue». Jeg hadde et annet garn og feil pinner, så da måtte jeg gjøre noen endringer. Dessuten er dusken en nøkkelring fra Gina Tricot.

Kenza hater den, og Emmett elsker den. Så da får han det som han vil, blir riktignok kalt jente på gata, men samma det vel.


DSC08050


DSC08045


For å være helt ærlig har jeg et stort problem med bondegårder. Det er veldig viktig for meg at barna våre får et forhold til dyr, og at de blir glad i dem. Å stikke innom en bondegård er morsomt for de små, og det er der disse fine dyra er tilgjenglig for oss. Likevel syntes jeg det er helt forferdelig å se de stå på betong, i sin egen avføring og spise gammelt, nedtråkka høy. Folk som kjenner meg vet at jeg ikke har et nært forhold til dyr, jeg har faktisk aldri likt dem, men i dag begynte jeg å gråte. Vi sto inne i fjøset og Emmett hylte av glede da kua Astrid så på oss. Da felte jeg to tårer. Astrid burde ikke stå på betong.

Jeg vil gjerne fortsette å besøke dyr med Emmett, men jeg må finne på noe annet. Neste gang blir det på Bygdøy der dyrene står ute.

Det verste er at dette er bra standard. Gården er faktisk ganske kjent, veldig mye besøkt og folka som jobber der er dritkoselige. Så da slår det meg, hvis disse dyrene har det slik, hvordan er det på gårder som ikke er åpne for besøkende?!

Jeg vet dyresnakk og veganpreik ikke fenger, folk blir faktisk ganske forbanna av å lese sånt. Man vil at verden skal forandre seg så lenge man slipper å forandre seg sjæl.

Ok, nok nå.


DSC08054


DSC08063


DSC08070


DSC08079


I morgen reiser Kenza og jeg til Berlin med bestefar! Oh shit, jeg gleder meg. Først skrev jeg verdens lengste pakkeliste med alle favorittklærne, men så måtte jeg minne meg selv på at vi bare blir borte i tre dager. Tre herlige dager! Håper jeg ruller hjem! Vi skal spise masse digg mat, deilige kaker og ikke minst shoppe. Det er egentlig ikke noe spesielt jeg trenger, men jeg er faktisk nødt til å få med meg noe vintage hjem. Berlin skal visstnok være vintageheaven, så da er det vel en plikt. For å være helt ærlig hater jeg vintageklær. Jeg syntes det som regel er stygt, og det lukter forjævlig. Hmm, vet du, jeg trekker tilbake alt jeg skrev om vintage. Jeg ble faktisk litt småkvalm av tanken på den bestemorlukta. Så da blir det vel noen nye jeans fra Pepe.

Snakkes pakkis!

dårlig timing

IMG_3144


På mandag stikker vi til Berlin, babyen, bestefar og meg. Selvfølgelig begynner jeg å bli syk! Ahhhh, jeg kan ikke forstå at dette kan skje meg IGJEN. Husker jeg satt på julaften, etter å ha lagd mat i åtte timer, med snufsenese og ingen fungerende smaksløker. Frykter at smaksløkene skal forsvinne nå også, og da begynner jeg helt seriøst å grine. Berlinturen er lagt opp til å bli en vegansk matreise, og hvis jeg må sitte i veggis-heaven med tett nese og handikappet tunge, klikker det. Jeg har drukket tre glass med c-vitamin, tatt bakteriedrepende munnskyld, og pakket meg inn i skjerf og ullsokker. På menyen står sterk suppe med ingefær, hvitløk og chili.

Et suppetriks i farta, om du har en del grønnsaker som holder på å bli dårlige kan du slenge alt sammen i en stor gryte, tilsette en boks med kokosmelk, en boks med hermetiske tomater og en boks kikerter. 1 ts spisskummen,  1 ts gurkemeje, salt og pepper og 1 ts paprikapulver. Blir aller best om du har et par ts fersk ingefær og 2-3 fedd hvitløk. Nam nam nam. Blir suksess uansett hva slags grønnsaker du har. Eller krydder. Gjør hva du vil, blir bra uansett.


IMG_3128


Har dere forresten hørt Demi Lovato med stone cold på SNL? Fantastisk stemme på den dama! Syntes musikken hennes som regel er litt kjedelig, men wow. Hør da.

et veldig mislykket prosjekt

DSC07951


For to uker siden var jeg ute en kveld, og programmerer’n hadde lagt barna. Han satt nede i kjellerstuen da han plutselig hørte skritt oppe. Han ropte på meg, men fikk ikke noe svar. Det gikk i noen kjøkkenskuffer, og han listet seg opp trappen. Han hørte små tasselyder, og ropte igjen. «Vilde?». Ikke noe svar. Plutselig oppdaget han et lite, krøllete hode bak puffen i stuen, og der satt Emmett og tviholdt på en pose med dadler. Klokka var ti om kvelden, og mange timer siden ungen var lagt i seng. I en seng med høye sprinkler, en seng han egentlig ikke skal komme seg ut av.

Vi håpte det bare var et engangstilfelle, men hver kveld klatret han ut av sengen, og leggingen ble et mareritt. Han hadde enda ikke falt og slått seg, men vi ville ikke vente på en brukket barnearm, og kjøpte derfor stor voksen-barneseng til gutten på 20 måneder.

Den første natten gikk det faktisk veldig bra. Han likte senga godt, og sov natten gjennom. Ekstra koselig var det at han selv sto opp, lukket opp soveromsdøren vår og vekket oss med et stort smil om munnen. Men så snudde det. Hver kveld tok leggingen opptil to timer. Han gikk ut av sengen hvert eneste minutt, og det var mye gråt og hyling. Kenza kom også ut av balanse da skrikene til storebror vekket henne, og kveldene ble amputert. Fra å ha barnefri fra klokka 19, var det nå et mareritt frem til vi alle sovnet utmattet rundt 22.

Vi håpet det skulle bli bedre, men etter ti dager med samme opplegget hentet vi frem sprinkelsengen igjen. Leggingen er fortsatt ikke som den var, det tar lang tid, men han har hvert fall glemt at det går an å klatre ut av den. Store, myke bamser er plassert på gulvet for å ta i mot hvis hukommelsen plutselig slår inn. Ikke det beste alternativet, men bedre enn slik det var.

Den nye sengen er for stor til å tas ut av rommet, så nå står det møbler på kryss og tvers. Vi vet ikke hva planen vår er, for det kan jo ikke være sånn her for alltid, men vi må lande litt før vi tar en ny leggekamp.

Noen ganger kunne jeg ønske den lille gutten var litt eldre. Men på den andre siden elsker jeg at han fortsatt er en baby. Jeg syntes det er vanskelig når han ikke lytter til oss, og kan drømme meg frem i tid når han forsår litt mer. Forstår at det er deilig å sove, at søvn gir energi og overskudd til å ha en kul hverdag.


DSC07956

min dag i bilder

Noen dager er bedre enn andre. Dagen i dag var fantastisk. Du vet når alt bare klaffer? Sånn var det i dag.

Her hjemme kjører vi annen-hver-morgen, og på den måten får vi sovet ut flere dager i uka. Denne søndagen var det min tur, og barna var snille og sov til 07.20. Kan ha noe med at Emmett hylte til ett om natta, men mer om det i et senere innlegg (han har nemlig fått seg ny seng, og det har ført til fullstendig kaos).

Morgningen var fin, og så fort Kenza var klar for sin første lur stakk storefis og jeg til Sats. Vi prøvde miniSats for første gang, og jeg har bare ett ord: WOW! Det så ut som Leos lekeland jo! Han trengte ikke innkjøring engang, bare faceplantet i ballrommet med verdens største smil om munnen. Det eneste kjipe var at han duden som jobbet i barnepassen var litt dårlig i norsk, så jeg misforsto det han sa. Han sa nemlig at «du må komme innom hver halve time». Så jeg trodde jeg bare hadde 30 minutter på meg, og rakk ikke annet enn å løpe 2 km, og trene 15 min med styrke. Det han mest sannsynlig mente var at jeg må komme tilbake etter halvannen time… Vi får prøve oss på en litt lenger treningsøkt i morgen.


IMG_2911


IMG_2913

15 min på bakside lår tok litt knekken på meg


Så dro vi hjem og ga babyen mat. Det var ikke tid til stort annet enn å pakke tursekken, og ta med minstemann på søndagstur med familien. Emmett ble hjemme med pappa’n sin. Som dere vet har vi ettbarnspolitikk, så jeg drar aldri ut med begge barna alene. Det må sies at jeg foreslo for søstern min å faktisk ta han med, men hun sa «jeg orker ikke at du skal bli helt psykopat».


IMG_2915


Vi gikk opp Vettakollen, og der er det absolutt ikke tilrettelagt for vogn. Ikke noe problem for en bærebaby! Hun satt på ryggen min på turen opp, og sov på magen på vei ned.


IMG_2925


IMG_2934


IMG_2941

Verdens beste tante og onkel, og et random fjes i bakgrunnen


IMG_2948


Så var det bare å hoppe i dusjen, skifte noen bleier, og dra til Henriette på middag. Hun bor sammen med mannen sin og sønnen deres Max, som bare er 9 uker yngre enn Kenza. Henriette påstår at hun ikke er god til å lage mat, men likevel hadde hun mekka sammen en fantastisk søtpotetsuppe med kokosmelk, og hjemmebakt olivenbrød. Wow! Det smakte kjempegodt! Som den dårlige bloggeren jeg er tok jeg verken bilder av maten, eller oss voksne. Men jeg klarte i det minste å knipse et fint bilde av de viktigste i selskapet.


FullSizeRender


Emmett ble helt gal av Max, og kysset og slikket han i ansiktet. Programmerer’n rakk ikke å spise så mye siden han måtte passe på at fyr’n ikke ødela absolutt alt i leiligheten. Først ble hunden deres plassert i garasjen, og etter tre drapsforsøk på fuglen ble den også ryddet vekk. Til slutt hadde vi fylt lekegrinden med alt Emmett ikke kunne ødelegge, og stuen sto tom tilbake. Det ble litt senere enn planlagt, så barna sovnet i bilen. Kenza tror tydeligvis at det var en dagslur, så hun ligger her og gurgler og leker, nekter å legge seg. Greit for meg det, jeg strikker på en sort lue til hennes nye sorte garderobe.

skal vi danse

IMG_2890


Barna mine har verdens beste bestefar, og han jobber som fotograf. Hver lørdag sitter han i en liten hule under publikum og filmer danserne på parketten i Nydalen. I årets sesong er en veldig god venn av meg med, nemlig Katarina Flatland. Siden jeg har tidenes kveldsamme-baby får jeg ikke sett live i studio, så da var vi innom prøvene i dag. Hvis noen ser denne posten i kveld, håper jeg virkelig dere har lyst til å stemme på henne om hun havner i duell! Det er i så fall 1 til 26400.

Innen dette blogginnlegget ble ferdigstilt gikk kjære katta ut, så det var veldig trist 🙁


I fjor var Emmett og jeg ofte innom bestefar på jobb, og han elsket det. I dag ble han faktisk skikkelig redd og usikker av den høye musikken, og alt som skjedde rundt oss. Vi kunne derfor ikke være særlig lenge i studio, men hang i sminkerommet og i rekvisitten. Vi sto i kanskje 22 minutter og så på en kran.


IMG_2874


IMG_2875


Programmerer’n var hjemme med babyen, og denne gangen fikk vi være ute i hele tre timer før dama klikka, og puppen måtte vende vorta hjemover. Hehehehe.


IMG_2889


IMG_2903


Jeg elsker å være ute alene med Emmett. Det er så hyggelig å få tid sammen bare vi to, akkurat som i gamledager. Han elsker å henge med Kenza, og spør etter henne hele tiden mens vi er ute. Likevel tror jeg det er bra for han å få litt kvalitetstid.

I morgen skal jeg forresten prøve ut barnevaktene på Sats! Stikk innom og hør hvordan det gikk.

første dag med baby led weaning

IMG_2702


Baby led weaning (blw) er en metode for å gradvis venne barnet til fast føde. I motsetning til den vanlige tradisjonen med grøt og purre, gir man barnet en variert meny med biter av vanlig mat. Maten legges foran barnet slik at hun selv kan velge hva hun vil spise. I starten blir det mye søl og gris, og det meste havner på gulvet. Men hun vil likevel bli kjent med konsistens og struktur, og smak og lukt.

Hentet fra mammanett:

«Babystyrt mattilvenning hjelper babyen med å utvikle motoriske ferdigheter som hånd-øye-koordinering og tygging. Det oppmuntrer barnet til å bli selvstendig og er ofte et stressfritt alternativ til måltider for både liten og stor. Noen babyer nekter å spise fast føde når det tilbys med en skje, men vil spise ivrig hvis de tilbys fingermat

Siste setning stemmer utrolig godt for Kenza. Hun vil ikke bli matet med skje, men griper stadig vekk tak i maten vi andre spiser. Tanken om å føre blw slo meg bare for noen dager siden, så jeg er fortsatt i startfasen, og leser meg opp så godt jeg kan. Jeg har deltatt på noen bæretreff her i Oslo, og hun som arrangerer disse treffene holder også kurs i blw. Så nå håper jeg at jeg får plass på et av disse kursene slik at jeg kan bli helt rå på metoden. Jeg føler virkelig at dette er riktig for oss, og for Kenza.

Hun har i flere dager fått brød, frukt og grønnsaker i små biter. Hun elsker det! Hun er også utrolig flink til å tygge med gommene. I dag har jeg satt henne i den litt store stokkestolen og lagt mat på bordet i hennes rekkevidde. I starten fløy det frukt og brød veggimellom, men etter hvert fikk hun mer teket og maten havnet der den skulle. Hun har også fått smake på kavring, noe hun digga. Utrolig praktisk greie å ta med i veska om man skal ut.

Siden vi stadig vekk er på jakt etter jernkilder har hun også fått druer uten skall, delt i to. Brødet vi gir henne er grovt, for hele korn er også rike på jern. Andre jernkilder vi gir er tørket aprikos (helst økologisk, men det er så dyrt!), brokkoli og belgfrukter (bønner, linser). Sistnevnte har vi ikke gitt henne enda, men det skal hun få smake snart. Det er viktig å gi noe med C-vitamin sammen med jernet slik at det tas opp lettere. Derfor fikk hun verdens minste kopp med grønnsaksjuice til brødmåltidet, og det gikk ned på høykant! Tror nesten hun ønsket at puppa var med juice og ikke melk. Tomater og rød paprika er rike på både jern OG C-vitamin, med andre ord den perfekte kombo. Så det gleder meg til å teste.


IMG_2705


Så nå er jeg veldig spent på hva helsesøster sier om matplanen vår på neste kontroll. Fnis.

alle barna gråt, mens kenza bare sov

IMG_2686


K og jeg var på strong mama i dag. Endelig begynner jeg å få tilbake litt muskler, men jeg merker fortsatt at mange øvelser tar på korsryggen, og at magen fortsatt er alt for svak. Etter to tette svangerskap er det ikke mye kjernemuskulatur igjen, så da jobber ryggen på istedenfor.

Mens mammaene trener ligger babyene våre på tepper i midten. De andre barna gråt og var urolige, mens dama mi bare la seg ned for å sove. Hahahahahaha. Hun ene bare «håper hun der blir skikkelig jævlig i tenårene». Hun påstå at hun tulla, men jeg så i øya hennes at hun mente det. Dessverre tror jeg hun har rett. Flaks for meg hadde hun selv en jente, så da kan jeg garantere at hun også får en jævlig tenåring om 15 år. For hvem prøver vi å lure, tenåringsjenter er jævlige.


IMG_2693


Da vi kom hjem lagde jeg en fantastisk digg lunsj. Hummus som vi dipper grønnsaker i, og en salat med quinoa. Veldig lenge siden jeg har lagd quinoa, så det var på tide å få de magiske frøene tilbake på tallerken. I tillegg er det utrolig bra å spise quinoa etter trening, ettersom lysin frigjør veksthormoner og stimulerer muskelvekst. Det er også en bra proteinkilder, og inneholder masse næringsstoffer. Det beste av alt er at det er enkelt å lage, og man kan tilsette hva slags krydder man vil. Jeg har ikke noen rutine på hva jeg putter i kjelen, jeg bare kaster oppi en dæsj av random ting jeg finner. I dag ble det tilfeldigvis et indisk preg.


IMG_2697


Om noen uker har pappa, Kenza og jeg tenkt oss en tur til Berlin. Siden det har vært flaut dårlig bilder på bloggen de siste ukene skal jeg gjøre opp for det med en heidundranes bloggtur med proff fotograf. Hovedmålet for reisen er veganske kaker og vintageshopping, men jeg lover lover lover å legge ut magiske bilder i løpet av turen. Det blir veldig hyggelig å reise alene med pappa igjen, det er mange år siden sist. Da jeg var liten, og foreldrene mine nettopp hadde skilt seg, lagde vi en tradisjon som gikk ut på at pappa tok med ett barn på reise. Vi er tre søstre, og fikk derfor kvalitetstid med pappan vår. Den første reisen vi dro på var til Egypt, og jeg har så mange kule minner fra den turen. Vi hadde det så gøy sammen at jeg siste natt våknet av at jeg hadde latterkrampe.

Sist gang jeg var på ferie med pappa var vi i Amsterdam, da reiste vi også med lillesøster’n.


37982_150338344981136_6090690_n


40677_150338364981134_5375726_n

Det er meg i blå skjorte. Har hørt at folk ikke ser forskjell på oss.

spisevegring

IMG_2640


Søsken, men likevel så forskjellige. Emmett spiste grøt, og most frukt og grønnsaker, fra han var fire måneder. Fra han var seks måneder gikk det meste ned på høykant. Lillesøster kunne ikke vært mer ulik. Helsesøster ropte GRØT GRØT GRØT i trynet mitt da vi var på femmånederskontroll. Etter å ha tørket spyttklaser av ansiktet mitt spurte jeg forsiktig «hvorfor skal hun ha så mye grøt?». JERN JERN JERN, ropte hun tilbake. «Hva med grønnsaker, kan jeg ikke heller gi det?». Nei. Grønnsaker er bare for moroskyld, her i Norge er det grøt som gjelder.

Så vi prøvde med grøt. Kenza hata det. Etter noen uker, og flere hundre kroner fattigere, hadde vi gått gjennom hele sortimentet med melkefri grøt landet har å tilby. Vi stakk til Sverige og kjøpte flere typer. Hun hatet dem alle. Jeg begynte å undersøke, og kom i kontakt med damer som har levd i andre land. Steder utenfor Norge. «Det er bare i Norge man gir barna grøt», sa de og sendte meg en liste på frukt, korn og grønt som inneholder masse jern. Men på grunn av alle forsøkene med grøt på skje utviklet Kenza frykt for skjeen, og siden har hun knepet munnen igjen hver gang vi prøver å mate henne.

Så i dag testet jeg små brødbiter med tartex, og det elsket hun. Litt senere ga jeg henne små biter av tørket aprikos, og det gikk ned like fint. Jeg er så glad! Endelig.


IMG_2644


Jeg syntes det er viktig at man stiller litt kritiske spørsmål til rådene man får fra helsestasjonen. Jeg forstår at de har deres greie, og at de følger et system de har fulgt i mange år, men det er likevel viktig å vise dem at ikke alle barn er like. Ikke alle barn vil ha most mat. Mange vil føle smak og konsistens i munnen. Bli kjent med biter, tygge med gommene og føle med fingrene. Jeg har blitt mer og mer nysgjerrige på BLW, og jeg tror det kan være veien for oss å gå når det gjelder minstemann. Det blir litt vanskelig å følge opplegget 100% siden hun ikke sitter selv enda, men så fort hun får rumpa på plass skal vi begynne.

Her sitter hun mest for pynt i stokkestolen, den er fortsatt for stor.