" vennskap "

i’m back

_DSC4942


Vet ikke med deg, men det er noe med august som gjør meg så ekstremt lykkelig. Mot slutten av juli blir jeg alltid drittlei sommerklær, solkrem og små sandkasser nederst i vesken. Jeg liker norsk sommer det er ikke det, men høst er min absolutte favorittårstid. Jeg får så mye inspirasjon på høsten, og jeg har en innebygd motivasjonklokke som kicker i gang på slaget kalenderen viser 1.august. Når august kommer klipper jeg håret, begynner å trene, spiser sunn mat og renser huden hver kveld. Jeg gjør alt som må til for at jeg skal være i balanse, og når jeg er i balanse er jeg lykkelig.

Siden dere hørte fra meg sist har jeg vært på jentetur i Budapest, lagt på meg 5 kg, vært på familieferie i Italia, lagt på meg 3 kg, putta begge barna i barnehage, begynt å trene og gått ned 5 kg.

(altså +3kg siden jeg sist viste fjeset mitt)

Høsten er nye, blanke ark og man starter et nytt semester som byr på hva enn du ønsker at det skal servere deg. For min del blir det studier i kriminologi, litt deltidsjobbing i firmaet til Programmerer’n og forhåpentligvis mer blogging. Jeg beklager for at den ikke har blitt oppdatert på mange måneder, men jeg jobber kun når jeg har inspirasjon og motivasjon, og den har ikke vært tilstede siden mars. Jeg har likevel kost meg masse, hatt noen utrolige fine måneder med Kenza, og ikke minst tilbragt masse tid med venninner. I de årene jeg har vært gravid, og hatt nyfødtbaby, har jeg trukket meg unna venner og jeg er lei meg for alt jeg har gått glipp av. Det siste året har jeg gjort mye for å komme tilbake på det sporet jeg var i før jeg fikk barn, og nå føler jeg endelig at jeg er i mål. Alle de «tapte» vennskapene er tilbake, og jeg er så utrolig takknemlig for alle de kule, edgy folka i livet mitt. Seriøst, jeg har de peneste, morsomste vennene i verden.

Sukk.


_DSC4965


_DSC4967


Planen for bloggen er å skrive om det jeg vil, uten restriksjoner. Jeg var lenge usikker på hvilke temaer jeg skulle holde meg til, om jeg skulle kun skrive om barn og familie, eller kun mat og trening. Men så blir det unaturlig å utelukke det ene eller det andre, så fra nå av blir det litt av hvert, og forhåpentligvis en brukbar blogg å titte innom. Jeg er utrolig takknemlig for alle kommentarer folk har lagt igjen, til tross for nada oppdateringer fra min side. Jeg håper dere fortsetter å gi meg tilbakemeldinger, og gjerne komme med spørsmål, tips til innlegg og sånn.


_DSC4924


I dag har jeg vært med Siri, og vi gikk rundt Bygdøy for første gang uten barnevogner. Hele tiden trodde jeg at vi hadde glemt noe, men det var bare uvant å ha armene fri. Vi fikk muligheten til å utforske sjøstien, smale veier opp i skogen og til slutt nøt vi medbrakt lunsj på en fantastisk topp med benker og lysthus. Å være i permisjon er diggest når babyen er i barnehage, har jeg i dag innsett. Så den neste uka skal jeg nyte tiden alene, og lade opp til et nytt semester på skolebenken.


_DSC4934


_DSC4937


Så velkommen tilbake til meg selv, og hei til deg som stikker innom! Setter skikkelig pris på om du legger igjen en kommentar med forslag til innlegg, spørsmål om det er noe du lurer på eller generelt et lite hello.

fotocredit: Siri Aleksandra/Girl Crush

24 timer uten barn

Jeg fikk ett døgn uten barn, dette var det jeg fant på. Håper du liker den rare filmen min.

Husk å se i høy kvalitet.


grønnkålchips

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Grønnkål… det er helt ok. Grønnkålchips er noe rosabloggere på lavkarbo har funnet opp, fremstilt som om det er likestilt med potetgull, kun for å vise verden at «hey, jeg koooooser meg jeg også!». Stekt grønnkål var en av de første oppskriftene jeg la ut på bloggen, og det er dét innlegget flest kommer inn på via google. Folk googler grønnkål. Ofte.

Så jeg har vært så kynisk at jeg nok en gang har lagd en grønnkåloppskrift. Nå skal det sies at jeg verken har funnet den opp eller vært særlig kreativ, men den er her. Noen kler av seg for klikk, jeg selger grønnkål.

Men jeg skal være ærlig, grønnkålchips er godt altså. Det er veldig digg på toppen av en salat for eksempel. Men å gå rundt og si at «dette koser vi oss med på lørdagen», det er bare bullshit.


grønnkål

grønnkål

grønnkål

(tipper det gir meg noen ekstra googlesøk-klikk)


For å lage grønnkplchips trenger du en pose med grønnkål, en spiseskje olje og litt krydder. Jeg klemmer oljen skikkelig godt inn i bladene så de blir myke. Denne gangen gikk jeg for oregano og basilikum, samt en dæsj sitron. Vet ikke helt planen med sitronen, men etter å ha sett kanskje en million episoder Master Chef har Gregory Paul lært meg at man alltid må balansere smakene. Fyr’n virker jo helt besatt av «balance». Jeg tror sitron er løsningen.

Etter at bladene er klemt og krydret, fordeler du grønnkålen utover et stekebrett. Stek på varmluft, midt i ovnen, på 180 grader. Etter fem minutter sjekker du ståa’n, snur litt rundt, og følger godt med i et par minutter til. Det blir overhode ikke godt om det blir brent, så ja, følg med.


_DSC1567


_DSC1576


_DSC1596


I helgen har jeg levd livet. Det vil si at jeg har sett andre folk enn nærmeste familie. Ikke ta det feil, selve livet handler om dem, men når en mamma virkelig skal føle på livet, så stikker hun ut med noen venninner. Men jeg skal ikke fyre det opp helt, og få dere til å tro at jeg har vært helt crazy, vi snakker alkoholfri taco med ammende baby på puppen. Men det var koselig, fantastisk og herlig. Fikk litt kjeft for at jeg er kynisk, kald og kverulerende, men om noen først skal fortelle deg hvem du egentlig er, så kan det like så godt komme fra dine beste venner.

Kvelden ble avsluttet med den klassiske «dette må vi gjøre oftere», og denne gangen tror jeg vi klarer å holde det. Vi er en TV-kjendis, en revisor, en eiendomsmegler, en advokat og en mamma. Sistnevnte er meg, om noen lurte. Alle er så opptatt, legger seg om kvelden med bare halvparten av to do-listen strøket over, så det sier seg selv at det er vanskelig å treffes hver uke. Men når man først klarer å samle hele gjengen skjønner man at det ikke er verre enn å bare bestemme seg for en dato og et klokkeslett.

Men er ikke hele livet sånn a?

God ny uke!

fremtiden

_DSC1335


I termingruppa har vi i dag snakket om fremtiden til barna våre. Vi er enige om at det er skummelt. Noen av oss er redde. Det føles alt for nært når uskyldige, unge mennesker blir drept på en vanlig fredagskveld i hjerte av Europa. I går var tre veldig nære venner av meg i Paris. To av dem like ved der alt skjedde. Det er uvirkelig å sende meldinger og høre om de lever, hvor ofte gjør man det? «Hvor er du? Har dere det bra?».

«Ja».


Barna mine tror verden handler om dem. Emmett er stjerna i livene våre. Det verste Kenza har opplevd er å bli bitt i kinnet (kanskje merket for livet som dere ser på bildet over). Jeg gruer meg til den dagen de forstår at verden ikke er like fin som de en gang trodde. At ikke alle vil oss godt, at det vi tror på, og lever for, fremprovoserer så mye hat og sinne at de er villig til å gjøre hva som helst for å ødelegge det. Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe at verden blir bedre.

Heldigvis finnes det fantastiske folk også. Jeg vet vi er flere gode, enn onde. Hvis man tenker på at man bare har ett liv, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Hver morgen bør starte med et smil om munnen. De små bagatellene som kan hisse meg opp skal jobbes med, og kanskje jeg kan bli den beste utgaven av meg selv. Siri og jeg har snakket litt om dette. Det å være den beste man kan. Bruke tiden sin med folk som heier på deg, vil at du skal ha det bra og som faktisk liker deg. Hadde jeg visst dette da jeg var 13 år gammel hadde jeg slutta å henge med de folka jeg hang med. Tenk så mange fler år jeg kunne fått med de vennene jeg har i dag?

Å få barn er det beste som finnes, men det er også en stor sorg. Sorgen man føler i hvert fiber i kroppen når man tenker på at noe forferdelig kan skje med dem. At man kan beskytte de så mye man vil, men til syvende og sist kan det hende det ikke holder. Det er helt grusomt å tenke på, og jeg kan få hysteriske gråteanfall om jeg virkelig setter meg inn i alt jeg ikke har kontroll over. Jeg ser folk skriver at vi ikke skal bli redde, og at livet skal gå videre som normalt. For å være helt ærlig vet jeg ikke om jeg klarer det. Om noen har oppskriften, så del da vel. Hvordan klarer du å ikke være redd?


_DSC1309


_DSC1317

ada og kenza


_DSC1280


_DSC1276

siri – jenta som gikk


_DSC1340


_DSC1294

ada og kenza er fremtiden

min dag i bilder

Noen dager er bedre enn andre. Dagen i dag var fantastisk. Du vet når alt bare klaffer? Sånn var det i dag.

Her hjemme kjører vi annen-hver-morgen, og på den måten får vi sovet ut flere dager i uka. Denne søndagen var det min tur, og barna var snille og sov til 07.20. Kan ha noe med at Emmett hylte til ett om natta, men mer om det i et senere innlegg (han har nemlig fått seg ny seng, og det har ført til fullstendig kaos).

Morgningen var fin, og så fort Kenza var klar for sin første lur stakk storefis og jeg til Sats. Vi prøvde miniSats for første gang, og jeg har bare ett ord: WOW! Det så ut som Leos lekeland jo! Han trengte ikke innkjøring engang, bare faceplantet i ballrommet med verdens største smil om munnen. Det eneste kjipe var at han duden som jobbet i barnepassen var litt dårlig i norsk, så jeg misforsto det han sa. Han sa nemlig at «du må komme innom hver halve time». Så jeg trodde jeg bare hadde 30 minutter på meg, og rakk ikke annet enn å løpe 2 km, og trene 15 min med styrke. Det han mest sannsynlig mente var at jeg må komme tilbake etter halvannen time… Vi får prøve oss på en litt lenger treningsøkt i morgen.


IMG_2911


IMG_2913

15 min på bakside lår tok litt knekken på meg


Så dro vi hjem og ga babyen mat. Det var ikke tid til stort annet enn å pakke tursekken, og ta med minstemann på søndagstur med familien. Emmett ble hjemme med pappa’n sin. Som dere vet har vi ettbarnspolitikk, så jeg drar aldri ut med begge barna alene. Det må sies at jeg foreslo for søstern min å faktisk ta han med, men hun sa «jeg orker ikke at du skal bli helt psykopat».


IMG_2915


Vi gikk opp Vettakollen, og der er det absolutt ikke tilrettelagt for vogn. Ikke noe problem for en bærebaby! Hun satt på ryggen min på turen opp, og sov på magen på vei ned.


IMG_2925


IMG_2934


IMG_2941

Verdens beste tante og onkel, og et random fjes i bakgrunnen


IMG_2948


Så var det bare å hoppe i dusjen, skifte noen bleier, og dra til Henriette på middag. Hun bor sammen med mannen sin og sønnen deres Max, som bare er 9 uker yngre enn Kenza. Henriette påstår at hun ikke er god til å lage mat, men likevel hadde hun mekka sammen en fantastisk søtpotetsuppe med kokosmelk, og hjemmebakt olivenbrød. Wow! Det smakte kjempegodt! Som den dårlige bloggeren jeg er tok jeg verken bilder av maten, eller oss voksne. Men jeg klarte i det minste å knipse et fint bilde av de viktigste i selskapet.


FullSizeRender


Emmett ble helt gal av Max, og kysset og slikket han i ansiktet. Programmerer’n rakk ikke å spise så mye siden han måtte passe på at fyr’n ikke ødela absolutt alt i leiligheten. Først ble hunden deres plassert i garasjen, og etter tre drapsforsøk på fuglen ble den også ryddet vekk. Til slutt hadde vi fylt lekegrinden med alt Emmett ikke kunne ødelegge, og stuen sto tom tilbake. Det ble litt senere enn planlagt, så barna sovnet i bilen. Kenza tror tydeligvis at det var en dagslur, så hun ligger her og gurgler og leker, nekter å legge seg. Greit for meg det, jeg strikker på en sort lue til hennes nye sorte garderobe.

10 år siden

Jeg skal på reunion med ungdomsskolen. Tenk det, 10 år siden jeg var 15 år gammel, hadde en kjæreste som ikke visste hva entusiastisk betyr og festet i olabukse og «partytopp». Alltid partytopp. Mulig dere ikke ler av ordet «partytopp», men jeg dør av det. Vi sto sammen på badet, gjerne fem stykker samtidig, og spurte hverande hva vi skulle ha på. «En olabukse og en partytopp» var alltid svaret. Partytoppene var så stygge! Som regel i silke, grelle farger og med utsving under puppene.

Her representerer Flatland partytoppen rimelig greit. Pingla klarte aldri å shotte fra glass, så hun brukte bruskork. Ettersom abc-Henriette har spritkorken i munnen, regner jeg med at hun var ferdigshotta. Og hun shotta ikke fra bruskork. Foråsidetsånn.


11855413_10153542303013158_275254102_n


Det som er fint å tenke på, er at noen av mine aller nærmeste venninner, er de jeg ble kjent med på Landøya ungdomsskole. Jeg gikk der bare ett år, i 10.klasse, for jeg byttet skole etter å ha blitt fryst ut av jentegjengen jeg vokste opp med. Det var et kultursjokk.

Kultursjokk.

Se for deg Heksen Sabrina møter Blair Waldorf.

Jeg vokste opp med at Dieselbukse var det feteste du kunne gå med, og at skolesekken ikke var noe annet enn.. ja, en skolesekk. På Landøya var det noe helt annet. Der gikk de med Dior, Versace og Hugo Boss. Sminken var ikke fra H&M, men fra Yves Saint Laurent og Chanel. Ingen gikk med sekk, men små Louis Vuitton-vesker. Også bar de skolebøkene. For å ha en veske som fikk plass til bøkene var bare SÅ nørd.

Nørd hadde en helt annen betydning enn jeg var vant med. Nørd, der jeg kom fra, var de som var flinke på skolen, og de som ikke festet. Nørd på Landøya var de som var dårlige på skolen, de som bodde i rekkehus og de som hadde sekk.

Sekk. Har ikke klart å gå med sekk siden.

Men det som var fantastisk med Landøya, var at jentene var inkluderende, snille og morsomme. Herregud så morsomme de var. Og det var en girl power-stemning som jeg ikke hadde opplevd før. Man heia hverandre opp og frem. Man ga hverandre komplimenter. Det var aldri en konkurranse om å være best alene, men best sammen.

Var du inn i gjengen, så var du der for å bli. Man frøs hverandre ikke ut, lagde interne intriger eller baksnakket den som gikk ut av rommet. Var du venn, var du elsket.


Så ja, nå skal jeg altså bort fra lille k for første gang. Hun er 14 uker gammel, så det blir vanvittig tøft. NEIDA, det blir det ikke! Jeg gleder meg skikkelig mye faktisk. Har pumpet masse den siste uka så fryseren er full av fersk morsmelk, og rosa flaske er kjøpt inn. Jeg tror programmerer’n fikser dette helt fint. Jeg er så sulten på å treffe venninnene mine, at både mann og barn blir lagt igjen hjemme med god samvittighet.

Så da skal finstasen på, rødvinen kjøpes inn og brystpumpen plassert godt i baklomma. For brystspreng skal IKKE få lov til å ødelegge min frikveld.

på tur med en svær vogn

DSC07454


Nei, jeg er ikke gravid. Bare tjukk. Og en veldig uheldig t-skjorte.

I dag hadde jeg med meg vogna. Har ikke brukt den på en stund og følte meg ekstremt rar. Jeg tenkte at alle så på meg og bare «hva i all verden er det hun dytter foran seg?». Det er ikke det at jeg har brukt sjal så ekstremt mye at jeg bare «herreguuuuuud, vogn er så teit», men jeg har stort sett brukt bilen på grunn av pøseregn denne sommeren. Både sjal og vogn har vært ubrukt i mange uker nå. Jeg husket Bugabooen som en nett og fin vogn, men nå føltes den stor og rar ut.

Apropos vogn. Vel, først: apropos APROPOS. Det irriterer meg så sinnsykt at man må ha den stumme s’en på slutten av ordet. Jeg orker ikke å bruke den s’en.

Apropo vogn. Vi har en konkurranse i termingruppa som går ut på å gå lengst i august. Jeg startet selvfølgelig med å knuse Iphonen min, så den er hos Apple for å fikses. Jeg som hadde planer om å vinne og sånn. Får etterregistrere øktene mine, men merker at motivasjoen ble litt borte. Om noen lurer på hvorfor jeg ikke snapper, så er det altså fordi jeg går rundt med en Blackberry fra 2007. Uansett, jeg gleder meg veldig til å begynne å gå turer med vognen. Jeg gikk hver dag i mange timer da Emmett var liten baby, men Kenza har knapt ligget i vogn. Siden jeg har hatt begge barna hjemme alene har det ikke vært mulighet til å gå på lang tur ettersom Emmett helst vil løpe og gå selv.

Og du, hvis jeg var deg ville jeg sett ned på Iphonen min og gitt den et ektefølt slengkyss. Ikke ta den for gitt. Plutselig er den borte, og da sitter du der og tvinner tommeltotter, og lurer på hva man gjorde med tia si før i tia.


Dobbel-dobbel Marthe bjuda på herlig vegansk lunsj i dag. Jeg er ikke i bloggmodus for tiden så det slo meg ikke ett sekund å ta bilder av det, men det var herlig. Og så så jeg at hun hadde kjøpt kjeks som er accidental vegan, så jeg la de på et fat og serverte til kaffen. Da sa kjæresten til dobbel-dobbel «har du spurt Marthe om det er greit at vi spiser de?», og jeg bare «ehhh vet ikke, kan vi ikke spise de ellerno?». Og han bare «ehm nei altså, dette er søndagskjeksene hennes» og jeg bare «hva faen betyr det?» og han bare «hennes søndagsritual er å spise disse før hun står opp. I sengen med lukka øyer».

Så det viser seg at før hun legger seg på lørdager så legger hun disse kjeksene på nattbordet så hun kan spise de MED EN GANG HUN VÅKNER. HAHAHAHAHAHAHAHAHAHA.

Ser det for meg:


homer_sleeping1-e1299513508673


Dobbel-dobbel er et av de flotteste menneskene jeg vet om.

Feil.

Hun er DET flotteste menneske jeg vet om.


DSC07437

venninnebæring

IMG_9566


Fordelen med å være den første med barn, er alle de verpesjuke tantene som frivillig holder babyen på café og bærer i sjal på shopping. Hvem trenger vogn når man har 16 armer som sloss om å holde?

Her bærer dobbel-dobbel Marthe i Vatanai Maruyama som er et vevd sjal i 100% bomull. Kjøpte brukt for 700kr.

KENZAS FØRSTE VENN

meleah

Hils på Meleah! 20 dager eldre enn Kenza, men jeg er sikker på at de blir gode venner likevel. Morsomt å se hvor mye større de blir på den korte tiden, og hvor babyete de ser ut. Nå er Kenza liksom litt mer Gollum enn menneske. Meleah er lillesøstern til Emira, vennen til Emmett.

venner

Jeg har hatt en nesten helt riefri dag, og kunne ikke vært mer lykkelig. Det er egentlig sånn at jeg ikke tør å si det høyt i frykt for at riegudene skal tenke «hu dama der har det for godt til å ha født for bare seks dager siden!». Eneste plagen jeg har er et åpent sår på den ene brystvorten. Ble fornærmet da såret dukket opp for jeg ammet jo Emmett helt knirkefritt i 10 måneder. Jeg KAN amming! Det gjør hvert fall shitavondt så jeg pumper det brystet og ammer kun på det andre. Planen er å holde på sånn frem til såret har grodd, og så får jeg ta problemene med overproduksjon når den tid kommer.


Forresten, når det kommer til fødehistorie så er dette in the making. Storesøstern min var med på fødselen og tok masse bilder, så jeg venter bare på at hun skal komme med minnekortet. Hun er fortiden bortreist med jobben, så ting tar litt tid. Ikke at jeg skal legge ut masse bilder altså, men et par stemningsglimt kan jeg by på.

stokkedyne

STADIG FÆRRE VENNER

Jeg har bestemt meg for å kutte ut alle dere som gjetta feil dato. Dette vil altså si at jeg ikke lenger kan være venn med søster’n min Karine som tippa lørdag 18, samme med Marte som også satte femmer’n sin på denne datoen. Videre har vi Øksnes som gjetta på gårsdagen, men må ærlig innrømme at jeg her er litt i tvil ettersom hun er advokat så jeg må nok beholde henne. Må jo ha en forsvarer når jeg skal saksøke alle dere andre. Ina tippet 22.april og Anne Grethe er på 25, så disse består enn så lenge. Martine tror også jeg føder i dag, så hun har drøye 15 timer igjen i stallen. Henriette spådde fødsel i natt, men som dere sikkert skjønner stemte ikke det heller. Ut med hun!

Mann og barn tippa 17. april, men det blir så stress å unngå dem så vi får si at de får fritak.


rake

hagearbeid

høybråten


Stikk gjerne nesetippen innom senere i dag for å se et ikke-graviderelatert innlegg om en festlig dekorting vi lagde på rommet til Emmett i går. Veldig enkelt, og veldig kult!

BUBBLES

marthe

I dag har vi vært på besøk hos Marthe og sett på den nye leiligheten på Fornebu. Alt fra bikkjas matskål til blandebatteriet på kjøkkenet var i de mest trendy materialer. For et inspirerende sted å være.

Tidligere på dagen hadde jeg jordmortime, og der så alt bra ut. Hodet er til og med festet, noe jeg ble veldig positivt overrasket over ettersom hodet til storebror ikke festet seg før etter termin. Jeg skal tilbake allerede neste uke for modningsakupunktur runde to. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om akupunktur, én side av meg rister litt på hodet mens en annen tror litt på det. Mamma er hvert fall overbevist om at det hjelper, og mye har vel med hvilken innstilling man har. Vet ikke jeg, men jeg gir det et forsøk. Er ikke så viktig for meg å føde før termin, har jo masse igjen å fixe før fødsel, men jeg hadde virkelig gitt mye for å slippe overtid igjen! Ultralydterminen er én uke etter menstermin så jeg er generelt VELDIG skeptisk til overtid. Krysser alt jeg har for at det ikke blir det.

I dag har jeg hatt en del kynnere faktisk, men som vanlig er de helt smertefrie – så det betyr liksom ikke fødsel akkurat. Ellers kan jeg melde om vegansk taco til middag så mulig jeg tar noen bilder så dere kan se hva det er for noe. Mange lurer jo på om veganere spiser vanlige ting som pizza, spagetti og taco – og svaret er selvsagt JA. Nå har jeg tidenes anticraving på taco da, så dette blir uten det ekle krydderet og en ny salasa med ananas som Marthe kunne anbefale.

martheemmett

såpebobler

HVORDAN SJEKKE OPP EN DIVA

DSC03002

– så fint hår du har!

DSC03012

– ey, ikke ta på meg!

DSC02974

– vil du ha litt bolle?

DSC03013

– nei!

DSC02958

– joda, ta litt bolle du

DSC02995

– kan jeg få en kos?

DSC02996

– ok

Konklusjon: boller årner dame.