" trening "

3 konkrete tips for å opprettholde treningsmotivasjonen

_DSC5028


Hei til alle mine fellow alt-eller-ingenting-mennesker der ute. Å være oss er både morsomt og kjipt. Morsomt fordi det er fantastisk å få dilla på noe og kjøre på 100% med én greie, men også utrolig kjipt når dilla’n er over og vi ikke finner et fiber i kroppen som ønsker å fortsette. Å holde en god treningsflyt i hverdagen er for oss ganske vanskelig, og det krever mye å ikke legge fra seg hele prosjektet.

Altså; Prosjekt trening.

Jeg begynte å trene igjen august 2016. Da hadde jeg vært av og på siden tenårene, og innså at jeg ikke gidder enda en sommer med strandoutfit bestående av skjørt og badedrakt. Å sitte på stranda og ikke tørre å vise bakside lår og nedre rumpe er patetisk. Som om noen bryr seg liksom! Likevel føles det som om ingen tenker på noe annet enn meg og mine rumpeballer.

Jeg fikk heldigvis skikkelig dilla og trente fem dager i uken frem til eksamensperioden i slutten av november. Jeg var veldig bevisst på at jeg pleier å miste motivasjonen rundt denne tiden, og jeg konsa på å ikke falle fullstendig av. Det var vanskelig. Å trene fem dager i uken hadde gått utover skolen, og det merket jeg da jeg leste til eksamen. Jeg visste at vårsemesteret ikke kunne legges opp på samme måte, og da dalte motivasjonen enormt. Jeg tenkte at det ikke er noe poeng å trene i det hele tatt om jeg ikke får til fem dager i uka.

Tankegangen er selvfølgelig helt feil, og jeg ringte åtte venninner for å høre deres mening. Alle kunne si at tre dager i uka er mer enn bra nok så lenge jeg er effektiv og gønner på når jeg først er på treningssenteret. Som jeg alltid gjør stoler jeg på mine fine folk og slo meg til ro med at alt eller ingenting-tankegangen ikke alltid gir fruktbare resultater.

Her er mine tre tips som fikk motivasjonen til å bestå.

  1. Sett opp en plan. Tre dager med trening. Fast. Jeg vet at mandager er spinning kl.17, onsdager er styrke kl.17.40 og fredager er det abs og rumpe på morgningen.
  2. Finn en venn. Jeg har heldigvis en kjempegod venninne som jeg trener sammen med. Vi følger samme opplegg, og snakker mye om øktene våre i løpet av uken. Det er vår felles greie, og det er så fint!
  3. Gjør det du liker. Det hadde sikkert vært mer effektivt å legge opp øktene annerledes, men da forsvinner motivasjonen. Jeg elsker spinning og styrke så da holder jeg meg til det.

Dette er jo ikke akkurat hokuspokus, og mest sannsynlig lærte du ikke noe nytt. Det som gjorde den store forskjellen for meg var faktisk bare å innse at det ikke være alt eller ingenting. Å trene fem dager i uka får jeg uansett ikke til, så det er poengløst å strebe etter det idealet.

Det føles helt rått å ta helg med god samvittighet. Kan anbefales.


_DSC5016

fant løpeformen

når man har kjøpt ny sminke og overdriver med brynspennen

når man har kjøpt ny sminke og overdriver med brynspennen

Denne uken har vært mer hektisk enn jeg så for meg at den skulle bli da jeg sto opp mandag morgen. Det har vært første uke på skolebenken på veldig, veldig lenge. Jeg studerer kriminologi som er et utrolig interessant studie, men noen obligatoriske fag er pent sagt kjedelige. Krevende. Vanskelig.

Jeg tror jeg er for dum.

Men i alt dette stresset mellom forelesninger, barnehagehenting og moderne sosiologiske teorier har jeg klart å melde meg inn i et treningssenter. Planen var at jeg skulle trene om morgningen 3-4 ganger i uka, sånn hjemme i stua og rundt i nabolaget, men jeg har innsett at det ikke funker for meg.

I dag hadde jeg første økt på senteret, og da slo jeg faktisk personlig rekord på 5 km! Jeg ble så fornøyd og stolt! I dag løp jeg 5 km på 29.31 min, og det er ganske mye bedre enn 32.08 som var forrige rekord. Dette er sikkert ikke en supertid for folk flest, men jeg har aldri løpt før så er kjempehappy med innsatsen denne høsten.

Utenom skole, trening og middagsmat skjer det ikke så mye, men jeg har fått et litt nytt syn på mat og spising, så tenkte å lappe sammen et innlegg om det i løpet av helgen. Jeg tror den nye tankegangen min kan være til god hjelp for andre som er like glad i mat, og mengder, som meg.

i’m back

_DSC4942


Vet ikke med deg, men det er noe med august som gjør meg så ekstremt lykkelig. Mot slutten av juli blir jeg alltid drittlei sommerklær, solkrem og små sandkasser nederst i vesken. Jeg liker norsk sommer det er ikke det, men høst er min absolutte favorittårstid. Jeg får så mye inspirasjon på høsten, og jeg har en innebygd motivasjonklokke som kicker i gang på slaget kalenderen viser 1.august. Når august kommer klipper jeg håret, begynner å trene, spiser sunn mat og renser huden hver kveld. Jeg gjør alt som må til for at jeg skal være i balanse, og når jeg er i balanse er jeg lykkelig.

Siden dere hørte fra meg sist har jeg vært på jentetur i Budapest, lagt på meg 5 kg, vært på familieferie i Italia, lagt på meg 3 kg, putta begge barna i barnehage, begynt å trene og gått ned 5 kg.

(altså +3kg siden jeg sist viste fjeset mitt)

Høsten er nye, blanke ark og man starter et nytt semester som byr på hva enn du ønsker at det skal servere deg. For min del blir det studier i kriminologi, litt deltidsjobbing i firmaet til Programmerer’n og forhåpentligvis mer blogging. Jeg beklager for at den ikke har blitt oppdatert på mange måneder, men jeg jobber kun når jeg har inspirasjon og motivasjon, og den har ikke vært tilstede siden mars. Jeg har likevel kost meg masse, hatt noen utrolige fine måneder med Kenza, og ikke minst tilbragt masse tid med venninner. I de årene jeg har vært gravid, og hatt nyfødtbaby, har jeg trukket meg unna venner og jeg er lei meg for alt jeg har gått glipp av. Det siste året har jeg gjort mye for å komme tilbake på det sporet jeg var i før jeg fikk barn, og nå føler jeg endelig at jeg er i mål. Alle de «tapte» vennskapene er tilbake, og jeg er så utrolig takknemlig for alle de kule, edgy folka i livet mitt. Seriøst, jeg har de peneste, morsomste vennene i verden.

Sukk.


_DSC4965


_DSC4967


Planen for bloggen er å skrive om det jeg vil, uten restriksjoner. Jeg var lenge usikker på hvilke temaer jeg skulle holde meg til, om jeg skulle kun skrive om barn og familie, eller kun mat og trening. Men så blir det unaturlig å utelukke det ene eller det andre, så fra nå av blir det litt av hvert, og forhåpentligvis en brukbar blogg å titte innom. Jeg er utrolig takknemlig for alle kommentarer folk har lagt igjen, til tross for nada oppdateringer fra min side. Jeg håper dere fortsetter å gi meg tilbakemeldinger, og gjerne komme med spørsmål, tips til innlegg og sånn.


_DSC4924


I dag har jeg vært med Siri, og vi gikk rundt Bygdøy for første gang uten barnevogner. Hele tiden trodde jeg at vi hadde glemt noe, men det var bare uvant å ha armene fri. Vi fikk muligheten til å utforske sjøstien, smale veier opp i skogen og til slutt nøt vi medbrakt lunsj på en fantastisk topp med benker og lysthus. Å være i permisjon er diggest når babyen er i barnehage, har jeg i dag innsett. Så den neste uka skal jeg nyte tiden alene, og lade opp til et nytt semester på skolebenken.


_DSC4934


_DSC4937


Så velkommen tilbake til meg selv, og hei til deg som stikker innom! Setter skikkelig pris på om du legger igjen en kommentar med forslag til innlegg, spørsmål om det er noe du lurer på eller generelt et lite hello.

fotocredit: Siri Aleksandra/Girl Crush

trening for en latsabb

_DSC4041


Hele mitt voksne liv har jeg forsøkt å bli et sånt menneske som trener. Jeg er veldig flink i korte perioder, men faller fort ut av det og mister motivasjonen. I begge svangerskapene gikk jeg opp over 20 kg, og jeg var ikke en av dem som mistet alt dagen etter fødsel. Da Kenza var fire måneder gammel veide jeg fortsatt 15 kg for mye, og jeg ante virkelig ikke hvordan jeg skulle bli kvitt det. Jeg spiste jo allerede sunt, og følte selv jeg var relativt aktiv. Å kutte ned på kaloriene var uaktuelt ettersom jeg fullammet, og ikke var en overspiser fra før av. Løsningen ble å gå.

I termingruppa kicket vi i gang en kilometer-konkurranse som gikk ut på å gå flest kilometer i løpet av en måned. Vi brukte appen Endomondo for å tracke treningen, og på den måten var det ikke rom for juks. Da kunne vi følge med på hverandres trening, heie og like. I starten av august hang jeg sånn passe med, men de andre var så ivrige at jeg fort ble demotivert. Etter noen uker snudde jeg situasjonen helt rundt. Hvorfor ikke bli motivert av de andre, istedenfor å surmule over at jeg ikke klarer å gå like mye? De fleste kan jo gå liksom? Det eneste som stoppet meg var jo meg selv.

Så jeg begynte å gå, og fikk fullstendig dilla. I august kom jeg på tredjeplass i konkurransen og hadde lagt bak meg 174 km. Jeg har aldri hatt konkurranseinstinkt, men denne gangen følte jeg det kriblet i magen. Babyen sov jo likevel i vogna, i flere timer hver dag, så hvorfor ikke gå mens hun sover? Så jeg kjøpte nye joggesko og nytt treningstøy, og kvinnet meg opp til neste konkurranse.

I september gikk jeg 297 km, og kom med det på førsteplass. Den første, og eneste konkurransen jeg har vunnet noen gang.

Unntatt i kjærestelotteriet da, der vant jeg big time 😉 (prøver å smiske til meg litt ekstra lommepenger til Budapesttur i helgen)

I oktober begynte det å bli kaldt, og jeg flyttet meg inn på treningsstudio. Jeg kom ikke særlig langt i konkurransen, men gikk i det minste 131 km den måneden. Men det som er fantastisk er at jeg på denne tiden hadde klart å gå ned alle kiloene jeg slet med. Med andre ord gikk jeg ned 15 kg på grunn av all gåingen! Og dét er ganske rått, eller hva?


Nå som vinteren er over og alle i termingruppa er klare for å få sommerkroppen klar, har vi startet ny konkurranse. I dag er det 6.april og jeg har gått 30 km. Jeg henger hele 3 mil bak målet om jeg skal klare å holde meg til planen. Planen er nemlig å gå 300 km i løpet av april. Nå skal jeg snart til frisøren, og velger derfor å gå frem og tilbake. Det blir 10 fine kilometer.

Å gå kan jo være kjedelig, men med en festlig podkast på øret er det ingenting annet enn fantastisk! Og nå høres jeg sikkert veldig glad-kristen ut som glorifiserer det å gå tur, men hey, jeg mener det. Hvis man får med en søster eller venninne blir det jo megakoselig. I fjor høst pleide søster’n min og jeg å gå lange kveldsturer. Vi snakker jo alltid to timer på telefon på kveldene uansett, så hvorfor ikke snakke live samtidig som man går?

I dette innlegget anbefaler jeg 8 podkaster du bør høre på.

Treningsstudio for meg var veldig gøy i starten, men ble etter hvert et evig gnag på samvittigheten. Det er jo ganske kostbart, og ettersom studioet ikke ligger i umiddelbar nærhet var det ikke ofte jeg fikk dratt ditt. Til slutt meldte jeg meg ut, og trener nå hjemme istedenfor. Det passer meg og min livsstil mye bedre, og jeg slipper å betale 600 kr til et selskap jeg ikke får nytte av.

Om du er som meg, en latsabb by heart, anbefaler jeg deg å begynne å gå tur. Se det som alenetid, terapi og trening i ett. Etter hvert som formen blir bedre kan du prøve deg frem med å løpe i korte perioder, eller gå raskere opp den bratte bakken så pulsen stiger. Om du vil løpe intervaller kan jeg anbefale appen Gymboss. Da kan du lage ditt eget opplegg, eller bruke de som allerede ligger inne. Da piper den lavt i øret ditt når du skal løpe, og når du skal gå. Jeg liker for eksempel å løpe i 2 minutter og gå i 1 minutt, og holde på slik i én time. Etter hvert som jeg holder ut mer løper jeg i 10 minutter, før jeg kanskje går i 5 minutter osv. Jeg er virkelig helt ræva på å løpe, men å veksle farten hjelper meg veldig. Målet er jo å løpe KK-mila i september, så på et eller annet tidspunkt er jeg nødt til å få bedre kondis.

Til dags dato har jeg fortsatt ikke løpt mer enn 5 km hehehehehe.

I balanse

Processed with VSCO with f2 preset


For å være lykkelig må jeg være i balanse.

Balanse for meg er å spise sunn og god mat, trene jevnlig, være så aktiv at jeg går minst 10.000 skritt hver dag, drikke mye vann og rense huden på kvelden. Og ikke minst få nok søvn, som betyr at jeg må legge meg relativt tidlig. Sistnevnte er det vanskeligste å følge opp, for timene etter klokka 19 er magiske. Fra barna legger seg, og frem til vi voksne legger oss, går tiden så fort at man skulle tro noen kødder med oss. Det er ikke det at vi ikke digger å henge med de små folka våre, men det er ingenting som kan måle seg med litt voksentid. Det slår til og med kvalitetstid med barna.

Der. Jeg sa det. Jeg vet du også tenker det!

Den perfekte balansen hadde jeg fra 1.august til 16.desember. Grunnen til at jeg husker de eksakte datoene er fordi vi startet gå-konkurransen 1.august, og julebordsesongen kicket i gang 17.desember.

Jeg er jo en alt-eller-ingenting-person. Så hvis jeg kommer i ulabanse én dag, tar det gjerne flere uker før jeg kommer på rett spor igjen. Eller fire måneder som det tok denne gangen… Det skulle ikke mer til enn tre julebord for å vippe meg av pinnen.

Det er slitsomt å ha det sånn. Ikke krise-slitsomt, bare sånn i-landsproblemer-slitsomt. For eksempel drikker jeg nesten aldri vann når jeg er i ubalanse. For jeg tenker «hva er poenget med å drikke ett glass vann, når jeg ikke drikker to liter?».

For noen dager siden gikk jeg forbi en Elixiastand på Fornebusenteret. Fyr’n spurte om jeg var medlem. Jeg løy, og sa «ja». «Vær så god», sa han, og ga meg en rosa drikkeflaske med dnb-logo.

Og der var det gjort.

Jeg er i balanse.

Tydeligvis lå all min personlige lykke i hendene på en slitsom Elixiaselger. For i det sekundet jeg fikk drikkeflasken visste jeg at den ville guide meg inn en ny og god periode.

Masse vann.

Rense huden.

Trene.

Spise sunt.

Legge meg klokka 22.


Med andre ord skal det ikke så mye til å få tilbake motivasjonen. Min motivasjon er, og har alltid vært, å få en digg kropp.

syv måneder

DSC08272


Kenza Olivia. Syv måneder gammel. Står, krabber, kryper, ruller, sitter. Dama har dårlig tid. Det er veldig gøy hver gang hun lærer seg nye triks, men samtidig er det litt skummelt. De små føttene har ikke balansen som trengs for å stå stødig, så hun går på trynet sikkert ti ganger om dagen. På bildet over er hun midt i en sutrerunde etter å ha flaceplanta i den nye bæ-bu leken til storebror.


DSC08279


Hun spiser kun én ting fra skje, og det er favoritten avokado. Ellers kjører vi blw, altså at hun spiser selv med sine egne hender. Hun liker brødskive med økologisk eplemost fra Helios, et tynt lag Tartex (vegansk grønnsakspostei) og kokosolje. Hun elsker tacolefse med ris, grønnsaker og litt stekt løk, og juice på glass. Hun forstår ikke greia med flaske, så det blir jo interessant for programmerer’n å mate henne de kvelden jeg skal ut i desember. HEHEHEHEHEHEHE.


DSC08270


DSC08274


Hun er veldig ulik broren sin slik han var på samme alder. Hun er mer forsiktig og skeptisk til nye mennesker, og mer pinglete. Emmett elsket å bli kastet opp i været, men om vi hopper forsiktig opp og ned med Kenza blir hun veldig lei seg. I matveien er de også helt forskjellige, Emmett spiste mye grøt og fruktmos, mens hun her nekter å få noe annet enn biter eller store stykker. De siste dagene har jeg gitt henne smoothie via sugerør, og det funker veldig bra. I dag lagde jeg en med eplejuice, frossen mango, frossen grønnkål og en halv banan, og den ble helt sinnsykt god.

Vi var på en veldig sen seksmånederskontroll forrige uke, og da veide hun 8,1 kg og var 66 cm lang. Fortsatt 500 gram lettere enn det storebror var da han var tre måneder! Haha! Han var så tjukk.

Den siste uka har hun hatt veldig høy feber, grått mye på natten og sovet lite på dagen. Jeg var på vippen til å klikke i går, men heldigvis oppførte hun seg relativt greit i natt, så hun er tilbake i varmen. Hun sovnet i sjalet så da klarte jeg å vippe hodet litt bakover for å se på tannkjøttet, og der lyste det frem en liten tann. Så da har vi fått en forklaring på den ekstremt bitchy oppførselen. Om hun skal være såpass dramatisk hver gang hun får en tann er vi nødt til å hente opp svigermor så hun kan ta nattvakt. Neida 🙂

joda.


DSC08268


Etter en treningspause på et par uker er jeg endelig tilbake på sats. Det er inspirerende å se utviklingen kroppen har hatt de siste månedene, og jeg håper jeg klarer å nå målene mine innen våren 2016. De er som følger:

  • løpe 10 km
  • bli kvitt alle cellulitter
  • få six-pack

Magemusklene har fortsatt ikke vokst helt sammen, og rumpa er like lavt som knærne. Heldigvis er det lenge til bikinisesongen.

Om du lurer på hvorfor dette innlegget var veldig rart og rotete, så vil jeg bare si at jeg nesten ikke har sovet på seks dager.

Hilsen tobarnsmor med lite tålmodighet og lang rumpe

min dag i bilder

Noen dager er bedre enn andre. Dagen i dag var fantastisk. Du vet når alt bare klaffer? Sånn var det i dag.

Her hjemme kjører vi annen-hver-morgen, og på den måten får vi sovet ut flere dager i uka. Denne søndagen var det min tur, og barna var snille og sov til 07.20. Kan ha noe med at Emmett hylte til ett om natta, men mer om det i et senere innlegg (han har nemlig fått seg ny seng, og det har ført til fullstendig kaos).

Morgningen var fin, og så fort Kenza var klar for sin første lur stakk storefis og jeg til Sats. Vi prøvde miniSats for første gang, og jeg har bare ett ord: WOW! Det så ut som Leos lekeland jo! Han trengte ikke innkjøring engang, bare faceplantet i ballrommet med verdens største smil om munnen. Det eneste kjipe var at han duden som jobbet i barnepassen var litt dårlig i norsk, så jeg misforsto det han sa. Han sa nemlig at «du må komme innom hver halve time». Så jeg trodde jeg bare hadde 30 minutter på meg, og rakk ikke annet enn å løpe 2 km, og trene 15 min med styrke. Det han mest sannsynlig mente var at jeg må komme tilbake etter halvannen time… Vi får prøve oss på en litt lenger treningsøkt i morgen.


IMG_2911


IMG_2913

15 min på bakside lår tok litt knekken på meg


Så dro vi hjem og ga babyen mat. Det var ikke tid til stort annet enn å pakke tursekken, og ta med minstemann på søndagstur med familien. Emmett ble hjemme med pappa’n sin. Som dere vet har vi ettbarnspolitikk, så jeg drar aldri ut med begge barna alene. Det må sies at jeg foreslo for søstern min å faktisk ta han med, men hun sa «jeg orker ikke at du skal bli helt psykopat».


IMG_2915


Vi gikk opp Vettakollen, og der er det absolutt ikke tilrettelagt for vogn. Ikke noe problem for en bærebaby! Hun satt på ryggen min på turen opp, og sov på magen på vei ned.


IMG_2925


IMG_2934


IMG_2941

Verdens beste tante og onkel, og et random fjes i bakgrunnen


IMG_2948


Så var det bare å hoppe i dusjen, skifte noen bleier, og dra til Henriette på middag. Hun bor sammen med mannen sin og sønnen deres Max, som bare er 9 uker yngre enn Kenza. Henriette påstår at hun ikke er god til å lage mat, men likevel hadde hun mekka sammen en fantastisk søtpotetsuppe med kokosmelk, og hjemmebakt olivenbrød. Wow! Det smakte kjempegodt! Som den dårlige bloggeren jeg er tok jeg verken bilder av maten, eller oss voksne. Men jeg klarte i det minste å knipse et fint bilde av de viktigste i selskapet.


FullSizeRender


Emmett ble helt gal av Max, og kysset og slikket han i ansiktet. Programmerer’n rakk ikke å spise så mye siden han måtte passe på at fyr’n ikke ødela absolutt alt i leiligheten. Først ble hunden deres plassert i garasjen, og etter tre drapsforsøk på fuglen ble den også ryddet vekk. Til slutt hadde vi fylt lekegrinden med alt Emmett ikke kunne ødelegge, og stuen sto tom tilbake. Det ble litt senere enn planlagt, så barna sovnet i bilen. Kenza tror tydeligvis at det var en dagslur, så hun ligger her og gurgler og leker, nekter å legge seg. Greit for meg det, jeg strikker på en sort lue til hennes nye sorte garderobe.

mammatrening

IMG_2197


I går meldte jeg meg inn i Sats. Hovedgrunnen er at jeg for fjerde gang denne høsten fikk vognhjulene innsmurt med hundedritt, så jeg fant ut at det er på tide å flytte treningen inn. Der dyr ikke har adgang. Det er ikke det at jeg hater dyr, men jeg misliker dem. Jeg vil at de skal ha det bra, herregud det er jo derfor jeg ikke spiser dyr, men jeg kunne ønske de levde utenfor min radius. Det jeg misliker mer enn hunder, er for eksempel eierne deres. De folka som ikke plukker opp hundeshit. De folka som tvang meg inn på treningssenter.

Jeg prøvde meg på en strong mama-time i dag, og må si jeg er imponert! Imponert over hvor vanvittig svak jeg er. Bakside lår og armer fikk kjørt seg skikkelig, og man skulle tro at jeg ikke har brukt muskler på flere år. Jeg skal prøve å dra hver torsdag, slik at dette blir min faste greie. Kanskje jeg etter hvert kan klare å holde ut hele timen uten pauser? Det må være målet. Et annet mål jeg har er å ikke se gravid ut.

Hovedproblemet med kroppen min er at jeg har så svake magemuskler. Jeg kan se normal ut om morgningen, men det skal ikke mer enn en kaffe og en yoghurt til før jeg ser gravid ut. Så om noen har tips til hvilke timer jeg kan gå på som er skikkelig hard trening for magen, skrik ut!


IMG_2200


Etter trening stakk programmerer’n og jeg på butikken. Da vi skulle kjøre ut av parkeringsplassen var det en idiot som rygga på oss. Tror jeg aldri har sett han så forbanna før.

Mens den skyldige og fyr’n min skrev skadeskjema prøvde jeg meg på selfies i bilen. Syntes jeg begynner å få dreisen på «fiskegapet«.


IMG_2219

konkurranseinstinkt

DSC07783


For litt over to måneder siden skulle et lite innlegg på en privat gruppe på Facebook forandre livet mitt. Det var Marita, en i termingruppa mi, som foreslo at vi skulle ha en gå-konkurranse. Jeg satt der med klumpete kropp og tenkte at dette kunne få motivasjonen min opp. Vi lastet ned appen Endomondo, og begynte å gå. I starten var jeg ganske beskjeden, men så dukket det opp noe i kroppen min som jeg aldri har kjent før. Konkurranseinstinkt.

Mitt forhold til konkurranseinstinkt er ganske betent. Jeg minnes tilbake til fyllatur i Hemsedal der alle vorsene skulle tilbringes i ring med et eller annet teit kortspill. Noen av jentene ble så gale etter å vinne at det ble elendig stemning allerede før første drink, og vi tasset inn til byen med frossne tær og dårlig humør. Jeg hata folk med konkurranseinstinkt. Hva skjedde med å bare ha det gøy liksom?

Uansett. Da dette urinstinktet kicket inn i kroppen min begynte jeg å gå. Mye. Sånn 10-20 km om dagen. Den første måneden kom jeg på tredje plass. Måned nummer to vant jeg. Det er det eneste jeg har vunnet i hele mitt liv, sett bort i fra noen patetiske skraplodd. Lykkerusen av å vinne er fantastisk, og jeg skal ikke se bort i fra at jeg skal snuse på førsteplassen denne måneden også.


DSC07785


Men konkurranse til siden, det kuleste med at kroppen min har gått så mye, er at den har blitt sterkere. Det er veldig gøy å løpe, svette og følge med på progresjonen. Noe jeg aldri har vært opptatt av før. Om et år skal barselgruppa løpe KK-mila. Det blir gøy.

En konsekvens av all denne gåingen, og til tider løpingen, er at jeg har hørt mye på podcast. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke lenger har noe å høre på. Jeg er sikker på at jeg har hørt hundrevis av podcastsendinger med Tusvik & Tønne, Radioresepsjonen og krimserien Sword and scale. Jeg vet det finnes andre serier der ute, men det frister ikke. Jeg ble tipset om en app som har et helt bibliotek av lydbøker, så nå er jeg halvveis inn en bok som hele verden har lest før meg. Jeg tør ikke å si hvilken, i frykt for at et nettroll skal sende meg slutten på mail.

Konsekvensen av lydboklytting er at jeg har begynt å tenke med stemmen til hun dama som leser.

Vilde våknet brått av barnerop fra rommet ved siden av. «Mamma» sa stemmen. Hun reiste seg opp, bannet litt over at klokken ikke var mer enn seks om morgningen. Føttene føltes kalde mot parketten, og på vei bort til døren slo hun lilletåen mot en skittentøyskurv med rene, ubrettede klær. Den hadde stått der i ukesvis. Det lille barnet satt i sengen med utstrekte armer og et stort glis. «Mam», sa han. Det betyr mat. Gutten snakket både norsk og tunisisk, og blandet derfor de to språkene. Vilde tenkte at mannen hennes kunne vært flinkere til å inkludere henne i de arabiske samtalene han hadde med barna deres. Hun fryktet at de om noen år kom til å sitte ved middagsbordet og baksnakke henne på et språk hun ikke forsto.


DSC07784


Jeg har de siste to månedene løpt en del intervaller, og jeg er ganske sikker på at kondisen min har blitt veldig bra. Problemet mitt er at jeg ikke pusher meg selv. Det er vanskelig å forklare, men etter å ha løpt en stund bare gidder jeg ikke mer. Noen som kjenner seg igjen? Det er ikke det at jeg er sliten, jeg er bare lei. Syntes det er morsommere å gå. Så hvis noen har tips til hvordan jeg kan gidde å løpe i mer enn 3 minutter av gangen, skrik ut! Jeg har fortsatt et år på meg til å lære å holde ut i 10 km, men på et eller annet tispunkt er jeg vel nødt til å begynne å øve.

STARTLINJA

IMG_2722

Snart er Kenza seks uker, og vet du hva det betyr? Det betyr at mor kan begynne å trene. Det forventes at mor begynner å trene etter seks uker. Mor trene etter seks uker. Hvert fall om mor har rumpa mi. Og jeg er en alt-eller-ingenting person, så dette har jeg planlagt og lagt til rette for. Min nye livsstil. Bort med dronningsjokolade og kaffe-frokosten, og inn med smoothie. Ah, det er så kjedelig og klassisk med smoothie til frokost. Ikke sånn rent smaksmessig, smoothie er knall, men bare det å være en sånn en liksom. Du vet, sånne folk som eeeeeelsker å starte dagen med en stor smoothie. Hater sånne folk.

Problemet mitt er at både blenderen, kjøkkenmaskinen og stavmixeren ble ødelagt på èn og samme dag. Jeg vet! Er det mulig? Er dette noe jeg finner på for å gjøre fortellingen min mer dramatisk? Faktisk ikke. De var tapre alle tre, men ingen klarte å defeate de frossne bananene. Så jeg trenger en ny stavmixer, en som kan lage bananis og smoothie. Og suppe! For jeg skal også bli en sånn person som lager nydelige supper. Når folk kommer på besøk skal jeg alltid servere suppe, og den skal være så god at de spør om oppskrift. Til nå har bare én person spurt meg om oppskrift, og det var farmor som ville ha oppskrift på hummus.

Det som stresser meg er at jeg ikke kan noe om trening, og jeg er for feig til å få meg pt. Det var løgn. Jeg er for fattig til å få meg pt. Kanskje jeg kan få en pt til å sponse meg? Jeg har tross alt 150 lesere, og om alle de 150 menneskene begynte å bruke denne pt’en etter anbefaling her på bloggen så vil jo denne pt’en bli kjemperik! Lover dere å bruke pt’en min? Pt’s oppgave vil i så fall bli å løfte all huden og fettet 5 cm. Ikke bare på rumpa, men legga, maga, arma og haka. Men før jeg kommer dit føler jeg at det er behov for å få trent opp litt muskler på egenhånd. Så jeg googlet litt da, og kom over de mest grusomme forumstrådene om alt det forferdelige som kan skje med kroppen din om du trener for hardt og brått etter en fødsel. Alt fra livmorfremfall til kronisk delte magemuskler. Så vi får starte rolig. Nå er det meldt fint vær de neste dagene så jeg får ta med de små på turer. Gå masse i oppoverbakker og løpe litt når ingen ser oss. Jeg håper derfor at det fine været kan holde seg, for hvis det kommer regn kan jeg ikke gå ut. Den regnjakka jeg snakket om at jeg ikke hadde?

Den har jeg fortsatt ikke kjøpt.

Hilsen hun som var ute i strikkejakke istad.

I regn.