" mat "

intuitive eating

img_6377


Intuitive eating, altså intuitiv spising, er ideen om å spise mat med både kropp og sinn. Det er en litt filosofisk måte å spise på, men helt enkelt forklart handler det om å spise når du er sulten og stoppe når du er mett

Å spise til man er behagelig mett, lytte til kroppen og spise det du har lyst på, høres enkelt ut, men det syntes ikke jeg det er. Ideen handler jo om at kroppen selv sier i fra hva den vil ha og hvor mye, men det er ikke alltid like lett å tolke signalene. Vane trumfer som regel alt, og det sitter langt inne å ikke spise opp selv om man egentlig er mett. Da jeg først begynte med dette var det nesten som å bli kvitt en avhengighet, men etter noen dager begynte jeg å merke den positive effekten. Fordøyelsen fungerer bedre, jeg føler meg lettere og sliter ikke med oppblåst mage etter måltider. Jeg går ikke på de store sultsmellene på vei til barnehagehenting, og jeg kan legge meg med god samvittighet.

Dette er altså ikke en diett, ikke misforstå. Målet er ikke å gå ned i vekt, men heller å tilfredstille kroppen med næringsrik mat i riktige mengder. Se på et måltid som noe fint og næringsrikt, ikke stresse eller haste i seg mat. Jeg har ingen ønsker om å gå ned i vekt, så jeg vil bare understreke flere ganger at dette ikke er en slankekur.


For mange mennesker er denne måten å spise på en selvfølge, men jeg tror faktisk at vi er enda fler som spiser uten å tenke over det. Jeg kan for eksempel forsyne meg en ekstra gang med middag selv om kroppen ikke trenger mat, bare fordi det er sosialt å spise. Det er jo hyggelig å ha noe å holde på med mens man sitter rundt bordet og prater? Men hvis kroppen ikke trenger mer mat, vil den reagere med ubehag. Dette ubehaget kommer gjerne ikke før 20 minutter, og da gjør det vondt, man føler seg dritt og mislykka.

Intuitive eating går som sagt ut på å spise det kroppen vil, men ha fokus på næring. Man kan ikke spise en hel kjekspakke til middag fordi man craver det, det handler om å ha en fornuftig tankegang. Men poenget er at man ikke skal takke nei til god mat og snacks fordi man anser det som, nei-mat. Om du ønsker å spise ett (eller to!) kakestykker etter middag, så gjør det. Nyt det, og tenk at dette var det kroppen din trengte akkurat nå. Man spiser ikke bare med magen, men med øyne og hjernen. Det kan få deg til å føle deg bra, og det er… bra. Men poenget er at jeg spiser dessert uten å reflektere om det er noe jeg har lyst på. Om jeg er i et selskap eller på en vegansk café spiser jeg dessert, i mengder, fordi det er en (u)vane. Det er så sjeldent jeg lager dessert selv så når det står foran meg, spiser jeg. Mye. Jeg holder meg aldri til ett lite kakestykke etter middag, jeg spiser 3-4 stykker, til jeg er kvalm og føler meg svært uvel. Det er her intuitive eating kommer inn. Det handler om å virkelig lytte til kroppen, stoppe når man er behagelig mett og gi slipp på søken etter fullstendig metthet man bare blir dårlig av.

Noen følger denne måten å spise på som om det er en religion. Det gjør ikke jeg. For å være helt ærlig tenker jeg ikke så  mye på det, men når jeg blir fysen på noe usunt, eller er på vei til å ta mer mat stopper jeg opp og reflekterer over hva kroppen trenger. Prøver å gjenkjenne om det er symbolsk sult, eller faktisk sult.  For som oftes er det ikke mat jeg trenger, det er vann, en kopp te eller en snus. Så istedenfor å gi umiddelbart etter cravings, leter jeg etter sultsignaler fra det indre. Er magen sulten, så spiser jeg.

Denne måten å spise på handler ikke bare om å begrense seg når det kommer til mengder, men også det motsatte. Å faktisk spise. Om magen rumler bør man spise ganske umiddelbart. Å undertrykke sult er som å avvise et behov. Kroppen din trenger potet mat.

Men for de som følger denne tankegangen 100% kan det fort oppstå problemer. For tanken er at man skal lytte til kroppen og gi den det den vil ha, men hva om kroppen bare vil ha usunne ting? Ofte craver vi usunn mat med lite nyttig næring. Om man kun skal stole på kroppens egne krav og signaler vil man ende opp med et lite fruktbart kosthold. Kritikk på den andre siden er at tankegangen kan få deg til å kategorisere mat som «ja-mat» og «nei-mat», og det er farlig. Selv om kroppen din ikke trenger bursdagskake, så kan det godt hende at hjernen din gjør det. Å kose seg med et balansert kosthold er helt nødvendig for å ha et fullverdig liv, mener jeg. Å være manisk opptatt av hva man kan spise, og ikke, gjør deg stressa og utenfor i sosiale sammenhenger. 

Mat er digg, og det gjør livet så utrolig mye bedre å leve. Kos deg med det du føler er best for deg, men lytt til kroppens signaler!


Processed with VSCO with m5 preset

couscoussalat med tranebær, rosiner, sopp og søtpotet + focaccia + brokkoli»salsa»

Nå er det kanskje noen som tenker at et plantebasert kosthold er begrensende og stappet med utfordringer, men det er det altså ikke. Ta gjerne en titt i arkivet mitt under «vegansk» og se på herlig mat jeg spiser til både hverdags og fest. 

auberginedipp

_DSC5278


For noen uker siden hadde jeg noen venninner på lunsj, og jeg tenkte jeg skulle imponere litt veldig helt sjukt mye på matfronten. Da jeg var yngre kunne jeg knapt steke en pizza, men etter at jeg ble veganer har jeg faktisk blitt ganske god til å lage mat. Jeg har gjort sport i å prøve ut nye oppskrifter, utnytte en grønnsak til det ytterste og teste spennende krydder. En god inspirasjonsside for oppskrifter er Jamie Oliver. Han har faktisk veldig mye vegetarmat, og det meste kan gjøres vegansk, så jeg elsker å scrolle nedover arkivet og notere de interessante oppskriftene. Da venninnene mine kom til lunsj, ble de møtt av et imponerende bord (om jeg kan si det selv uten å fremstå hoven), og stjerna var denne auberginedippen. Så fantastisk god, smaksrik og ikke minst rimelig å lage. Det meste av veganmat er faktisk billig, man må bare huske på grønnsakene man har kjøpt inn. Jeg er vel ikke den eneste som finner eldgamle brokkolibusker innerst i skuffen?

Uansett, oppskriften til Jamie Oliver er god i seg selv, men jeg har gjort noen ørsmå endringer. Blant annet har jeg tilsatt én spiseskje lettkokte havregryn, fordi jeg syntes den opprinnelige dippen blir litt rennende. Jeg liker at den kan brukes som pålegg også, og den trenger derfor litt ekstra struktur. Du skal altså ikke koke havregrynene først, bare tilsette det tørt (men det forsto du sikkert, med mindre du er en idiot).

Auberginedippen er veldig god som tilbehør til all slags mat, som grønnsaksdipp, i pitabrød med falafel eller som jeg spiste den i dag tidlig: på knekkebrød. Husk å smake til med salt og pepper, og ikke overdriv med sitronen.

Du trenger:

1 aubergine

noen klyper salt

1/2 – 1 fedd hvitløk

1 håndfull bladpersille

1-2 ss planteolje (bruk så lite som mulig, men nok til at mixeren din hakker alt, jeg har en dårlig mixer og må derfor bruke 2 ss)

1/2 sitron

1/2 ts smoked paprika (kan fint sløyfes)

1 ss næringsgjær (kan fint sløyfes)

1 ss små havregryn

salt & pepper etter smak


Tips:

– Smoked paprika kjøpes på noen store butikker som Meny, på importbutikker (eller innvandrersjapper som ikke er lov å si) og på TGR. Jeg har kjøpt masse krydder på TGR, og de kommer i store gjennomsiktige poser. Pleier å stå ved kassa.

– Bruk først halvparten av hvitløken og sitronen, det er bedre å tilsette mer etter smak (jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ødelagt en rett med for mye salt, sitron eller hvitløk.

– Næringsgjær er ikke vanlig å bruke i norsk mat, men du finner ikke en veganer som ikke har dette i kjøkkenskapet. De gule flakene må ikke forveksles med det vanlige gjæret vi baker med, dette er nemlig et innaktivt gjær med masse smak og næring. Smaken er osteaktig, og jeg lager blant annet en fantastisk ostesaus med næringsgjær, usøtet soyamelk, eddik og salt. Næringsgjær selges på helsekosten og koster 99kr for en pose som varer lenge. 


Auberginedipp går ned ca. sånn her:

Sett ovnen på 200 grader. Vask auberginen og kutt i fire like deler, og strø over noen klyper salt. La de saltede auberginebitene stå i 10-15 minutter, og tørk av vannet. Dette gjør auberginen litt tørrere, og fjerner den bitre smaken. Sett deretter auberginen inn ovnen, og la de steke i 20-30 minutter. Tiden er helt avhengig av ovnen, så det er lurt å følge med. Auberginen er ferdig stekt når de har kollapset, blitt gylne og kanskje til og med litt svidd-aktig på kantene. Sett bitene på en kald tallerken, og la de kjøle seg.


_DSC5244


Når auberginen er kald, mixer du den sammen med hvitløk, persille, planteolje, sitron, smoked paprika og næringsgjær. Mix godt, til alt er blandet og smooth. Deretter blander du inn havregryn og smaker til med salt og pepper. Før servering er det fint å pynte med en dæsj olje og paprikakrydde på toppen. Som pynt må du IKKE bruke smoked paprika, siden det er en veldig sterk og fremtredende smak og lukt. Bruk vanlig paprikakrydder eller chiliflak.


_DSC5263

Håper det smaker da!

veganske barn

En tidligere nesten-veganer har skrevet et blogginnlegg som fremstiller den veganske livsstilen som barnemishandling. Jeg hadde egentlig tenkt til å la hele saken ligge, da jeg stadig kommer over vegan-haters, men denne gangen vil jeg bare si noen få ord ettersom blogginnlegget har blitt hyppig delt i sosiale medier.

For å sitere Helsedirektoratet: «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte,- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Når man henger på internett vil man stadig komme over «artikler» skrevet av «fagpersoner». Man er nødt til å ha et kritisk syn og ikke sluke alt man leser. Sjekk ut hvem som står bak påstandene, husk at alle kan skrive hva de vil, det er derfor viktig at man ser hvor det kommer fra. Har personen kilder? Har personen en faglig utdannelse og lang erfaring innenfor feltet? Hvordan er forskningen tolket?


Generelt sett kan jeg si at jeg er drittlei folk som fremstiller det som om veganere promoterer veganisme for å omgjøre svake tenåringsjenter, og at de er en ussel gruppe som er lett å lure. Det at unge mennesker er opptatt av helse, miljø og dyrevelferd er helt fantastisk og noe vi ikke ser mye av i de eldre generasjonene. Jeg legger også merke til at veganere irriterer noen mennesker helt sinnsykt, og jeg undrer veldig på hvorfor de er så opptatt av hva andre spiser. Jeg mistenker at å trashe på en vegansk livsstil hjelper på samvittigheten til de som ikke gidder å redusere kjøttkonsumet. Det er nå en kjent sak at vi må redde miljøet, og at å redusere kjøttinntaket gir en direkte, positiv effekt. For mange vil dette være vanskelig, mat er jo tradisjon og alt det der, så hvor herlig er det ikke for dem å kunne søtte seg til skremmende artikler som fremstiller en grønn livsstil som livsfarlig?

Da jeg spiste lavkarbo I 2012-2013 hadde jeg B12-mangler, men det hadde jeg IKKE da jeg tok test i vinter og hadde vært veganer i 1,5 år. Grunnen til det er at som veganer er jeg bevisst, og det var jeg ikke da jeg spiste kjøtt. Å ha mangler på alt fra jern til D-vitamin er svært vanlig i befolkningen, uansett hva du spiser, men jeg har ikke hatt noen mangler som veganer. Generelt sett er jeg drittlei folk som ber meg «passe på» mens de sitter der å spiser bare dritt, og sikkert har flere mangler enn jeg hadde hatt selv om jeg ikke hadde tatt tilskudd.

Jeg kommer alltid til å svare på spørsmål om folk er nysgjerrig på livsstilen min, men jeg har aldri trøkka den ned halsen på folk. Om noen spør hvorfor jeg ble veganer svarer jeg, men jeg forteller ikke andre at de er grusomme mennesker hvis de spiser kjøtt. Jeg er opptatt av at alle skal være lykkelige, og fornøyde med sine egne valg. Å la seg irritere av hva andre spiser ser jeg ikke poenget med, hvert fall ikke når den dietten både er helse- og miljømessig positiv.


Jeg har to barn, og begge sluker avokado og hummus som det var godteri. Hadde det vært opp til meg hadde vi oppdratt dem vegansk, og jeg hadde vært helt sikker på at det ville vært både sunt og bra for dem. Jeg er sammen med en ikke-veganer, og han ønsker å gi barna det han selv spiser. Vi spiser kun vegetarisk hjemme, og er dessutten velsignet med familie på begge sider som nærmest spiser vegansk de også. Den dagen de selv vil spise kun vegansk skal vi legge tilrette for det, uansett om de er 3 år gamle.

En vegansk livsstil passer for alle mennesker, i alle livsfaser. Ikke la deg skremme av bloggere som irriterer seg over at andre er mer bevisste enn dem selv, og klarer å engasjere unge mennesker. Vi er en generasjon som er opptatt av jordkloden og helse, og ingen skal undergrave det bare fordi vi er unge. Det å være ung er en styrke, og det er vi som kan styre denne verden i riktig retning.


-1506_RoyDarvik_0004

min favorittveganer: lillesøster <3

fettfri stekt brokkoli

_DSC4346


I perioder spiser jeg en hel brokkoli om dagen. Brokkoli er faktisk en av mine favorittgrønnsaker, og jeg elsker den både rå og stekt. kokt eller dampet er jeg ikke like fan av, og det beste med å være voksen er at man kan lage maten sin akkurat som man vil. Ingen skal tvinge i meg grønnsaker jeg ikke liker, for når det finnes så vanvittig mye godt der ute, er det ikke vits å kaste bort tiden sin på vond mat.

Jeg er veldig glad i å lage mat, og kan beskjedent si at jeg er ganske god på det. Men for en som prøver å gå ned noen kilo kan maten min inneholde litt vel mye kalorier. Jeg er nemlig superfan av å steke i olje. Som du kanskje vet er olje ekstremt energitett. Du finner vel knapt noe annet med mer kalorier en ei litta skvett olje. Jeg har derfor begynt å utforske mulighetene man har for å tilberede grønnsaker på en fettfri, men digg måte. Det viktigste er jo at det smaker godt, men det er kanskje ikke nødvendig med all oljen?

Resultatet ved første forsøk ble megabra, så jeg tar meg den friheten å dele det med dere.


Du trenger:

  • en bukett brokkoli
  • 1 ts paprikapulver
  • 1/2 ts hvitløkssalt
  • en liten klype røkt paprikapulver (kan droppes)

Om du ikke har noe av dette krydderet foreslår jeg at du bare skaffer deg en bukett brokkoli og bruker det du har.

Med andre ord, det du ha, er:

  • en bukett brokkoli

Step 1: skru på ovnen på det aller varmeste du har, gjerne grillfunksjon

Step 2: kutt opp brokkoli i smale skiver

Step 3: skyll brokkolien godt

Step 4: tørk brokkolien med et kjøkkenhåndklede eller kjøkkenpapir

Step 5: ha brokkolien i en bolle og rør inn krydderet godt så det fordeler seg på alle bitene

Step 6: fordel brokkolien på et papirkledd stekebrett (med eller uten riller, hakke noe å si)

Step 7: stek på nest øverste hakk i ovnen i 7-8 minutter.

OBS: Min ovn er ganske rask, men kanskje din ovn er enda raskere, eller enda treigere. Mitt tips er derfor å følge godt med. Svidd brokkoli smaker dritt.

Slik ser det ut før det er stekt:


_DSC4343


Og etter steking:


_DSC4347


Jeg spiste brokkolien med potetmos av kun poteter og gulrøtter og litt salt, samt sorte bønner stekt i litt vann med buljong. Fettfritt og superdigg.

kenzas matdag

DSC08526


Hoveddelen av kostholdet til Kenza (9,5 mnd) er fortsatt morsmelk. Hun ammer åtte-ti ganger i døgnet. Neste på lista er helt klart korn og grønnsaker. Hun er utrolig glad i avokado, som ikke bare er næringsrik og mettende, det er så enkelt å ta med seg ut av huset. Jeg går aldri ut døra uten en avo i veska. Men hun elsket ikke favorittgrønnsaken min da jeg først innførte den. Siden jeg visste hvor praktisk det ville bli, fortsatte jeg å tilby avokado til hvert eneste måltid. De gangene hun var ordentlig sulten sluttet hun å knipe igjen munnen, og gapte etter avokadoen. Etter et par runder med dette ble hun ikke bare glad i den grønne moshy grønnsaken, hun begynte å elske det! Så dette er et hett tips om du ønsker å tilføre noe nytt i kostholdet, som babyen dessverre ikke liker. Det kan hende det ikke funker på alt, for eksempel hater Kenza fortsatt grøt og banan selv om jeg tilbyr det ofte.

Avokado har en veldig kremete konsistens, så det kan være at mange babyer og barn rett og slett syntes den føles ekkel i munnen. Derfor kan det være lurt å lure den inn i en smoothie eller servere most på en brødskive. Emmett likte ikke avokado før han så at Kenza spiste det, så det kan funke med litt søskensjalusi også. Hehe. Hehehe.

Brød har dama vært fan av siden vi innførte fast føde. Vi bytter på pålegg, alt fra grønnsakspostei til kokosolje til økologisk usukret eplemost. I går startet vi dagen med å amme kl.06.30 og så spiste Ken en grov brødskive med masse hele korn, med en halv most avokado som pålegg.


DSC08543


Hun sov fra kl.08-09.30, og vi ammet da hun våknet. På denne tiden pleier vi å spise frukt, og i går ble det appelsin og blåbær.

Appelsin og mandarin har vært favoritten siden vi begynte å innføre mat. Om jeg ikke husker feil, så var appelsin faktisk det første hun smakte på. For at det skal bli lettere for henne å tygge, skreller jeg appelsinen med kniv slik at vi blir kvitt det ytterste, seige «laget». Når hun spiser saftige frukter blir både hun, og alt rundt, søkkvått. Jeg tror vi skifter klær tre ganger om dagen, så det er på høy tid at vi skaffer oss noen stygge plastfrakker.

Blåbær «punkterer» jeg ved å mose de litt med fingrene slik at de ikke skal sette seg i halsen. Hun tygger veldig fint med de syv tenna hun har foran i munnen, så vi har aldri opplevd at mat smetter for langt bak *bank i bordet*. Hun spiser som regel en hel appelsin, men i går ble det bare en halv én + 10-15 blåbær.


DSC08640


DSC08672


DSC08563


Til lunsj spiste vi brokkoli, blomkål og hummus. Hun er ikke så glad i hvitløk tror jeg, for hun vil aldri ha «voksenversjonen», men hun digger den milde varianten jeg lager med kun kikerter, tahini, olje og sitron. Om hun får leke med maten, blir hun ekstremt lykkelig, og det ble så grisete at jeg faktisk glemte å ta bilder. Selv om dette innlegget så fint skulle være et bildedryss av matbilder. Men jeg er unnskyldt, er jeg ikke? Jeg mener, det er en grunn til at det ikke finnes noen bra mammabloggere, det er fordi vi er for stressa til å huske å ta bilder.

Etter lunsj ammet vi før hun sov sin andre lur, som egentlig skal være fra kl.13-15, men som i går ble fra 12.30-14.00. Da hun våknet ryddet vi, pusset tenner (dette rekker jeg aldri å gjøre før seint utpå dagen) og pakket oss klare til å gå tur og hente storebror i barnehagen. Kenza legger seg kl.19.00 og kan derfor ikke sove etter 15.00. Men hun er helt avhengig av å sove fra kl.13-15, så siden dagluren ble annerledes ble jeg nødt til å få hun til å sove en halvtime i vogna. Vi ammet før vi gikk ut, og hun sovnet umiddelbart da jeg la henne ned. Hun elsker Bugabooen, så det tar ikke lang tid før hun er i drømmeland.

Vi hentet storebror, og trillet hjemover med store glis i fjeset. Vi har kjøpt ståbrett til vogna, så nå elsker de å trille mens minstemann sitter i vogna, og storefis står på brettet (minn meg på å blogge om det). Når vi kommer hjem fra barnehagen er begge barna sultne, og det kan bli litt stress. De siste ukene har jeg begynt å gi de en halv brødskive hver, samt litt frukt. Dermed får jeg tid til å lage en ordentlig god middag fra bunnen av, fremfor å bare slenge sammen en enkel pastarett mens to sultne krapyl drar meg i buksebeinet.


Skjermbilde 2016-02-16 kl. 08.32.33


DSC08691


Til middag lagde jeg en fantastisk linsesuppe av svigermors oppskrift. Første gang jeg møtte henne lagde hun en stor gryte med denne suppa, og jeg ble så gal etter den at jeg spurte om mer. Og det er ikke ofte jeg ber folk lage ting til meg, men herregud, dette var ville greier. Oppskrift på svigermors suppe kommer om noen dager, jeg holder på med et 3-dagers matprosjekt jeg skal få dere med på. Jeg skal diktere hva dere skal spise i tre fulle dager. Bra, eller hva?

Uansett. Linsesuppe er utfordrende med barn. Ikke fordi det ikke er godt, men fordi det er flytende og de er ikke stødige nok til å holde en skje med vann. Derfor moste jeg en brødskive i barneskålene slik at suppen ble som tykk grøt. Da klarte begge trollene å spise helt selv.


DSC08694


Etter middag ammet vi igjen, før barna lekte en times tid på gulvet før de tok sitt faste bad.

Barnas leggerutiner er helt like, utenom at jeg ammer Kenza rett før jeg legger henne ned i senga. Dette gjør vi kl.19, og noen minutter senere sover hun.

Som regel ammer jeg rundt kl.23, men i natt våknet hun ikke før kl.01, og da ammet vi. Hun våknet flere ganger i løpet av natten (snork), men jeg går bare inn og legger henne ned igjen, og da sover hun videre. Det er utfordrende å få så oppstykket søvn, og utlsettet i ansiktet har nådd nye høyder. Jeg har alltid hatt det sånn, at lite søvn fører til store utslett i ansiktet (spesielt rundt øynene). Og nå har jeg hatt det kronisk i flere uker.

Kl. 06.30 våknet Kenza, og vi ammet på sprengte bryst, før vi startet dagen.


I tillegg til morsmelk og fast føde, gir vi Kenza b12-spray, d-vitamin og flytende DHA algeolje. Jeg tar et multivitamin tilpasset et vegansk kosthold og amming/graviditet.

veganske brownie-cookies

I helgen lagde jeg sjokolade-cookies med havsalt fra Veganmisjonen. Da brettet allerede var satt i ovnen oppdaget jeg, til min store fortvilelse, at jeg hadde glemt bakepulver i røra. Etter et par jafs innså jeg at det hele overhode ikke var kritisk, for jeg endte opp med verdens beste brownie-lignende kjeks! Nam!

I kveld er jeg alene hjemme med barna, og etter å ha scannet hver eneste hylle etter noe digg å spise, ble jeg nødt til å lage en ny runde med disse fantastiske sakene. Heldigvis trenger man ingen rare ingredienser, så alt var allerede i hus.

Jeg har endret oppskriften litt, og ikke minst halvert den. Jeg vet av erfaring at jeg lett spiser opp 16 cookies, så denne gangen ble det «bare» åtte. Jeg har allerede spist fire stykker, og ligger kvalm og mett på sofaen med macen på gravide-magen.

(jeg er ikke gravid altså, men jeg ser sånn ut)

(æsj, ble faktisk enda mer kvalm av tanken på å være gravid)

(sikkert hyggelig for folk som vil være gravide, å være gravid altså, men jeg er glad jeg er ferdig med det greiene der)


Sett ovnen på 175 grader.

For å lage åtte cookies trenger du:

  • 2 dl hvetemel
  • 1 dl sukker
  • 1/2 dl kakaopulver
  • 1 ts vaniljepulver
  • en liten klype salt (en veldig liten klype salt)
  • 1/2 dl soya sjokolademelk (eller annen vegetabilsk melk, men gjerne mer sukker i røra om du velger usøtet variant)
  • 1/2 dl nøytral olje
  • en skvett lønnesirup (en halv av en halv dl)
  • maldonsalt til topping

Bland alt sammen, og kna til slutt godt med henda. Deigen skal bli ganske fast og enkel å jobbe med.

IMG_3405

Rull ut åtte like store kuler og form de til kjeks.

IMG_3409

 

IMG_3411

Legg de på et bakepapirkledd brett (jeg valgte riller, sikkert samma hva slags brett du tar, but who knows).

Dryss salt på toppen. Hørt rykter om at folk liker å drysse peanøtter på toppen istedenfor salt, men jeg syntes det høres veldig mettende ut.

IMG_3412

Stek i 15 min, og la de hvile 5-10 min på benken når de er ferdige.

Ta gjerne en selfie mens du nyter.

IMG_3413

Kos deg da!

fra pupp til avokado

Kenza er nå ni måneder gammel, og har spist litt mer enn bare pupp i tre måneder. Vi startet med den klassiske grøten, men etter to uker med grøtnekt pådro hun seg spisevegring, og nektet å ta til seg det som kom mot henne via skje. Etter mye googling og prat med mammarådet kom vi frem til at blw er løsningen for oss. Om du ikke vet hva blw er så er det, kort fortalt, at man lar babyen spise selv. Man tilbyr en bred matmeny og lar barnet selv plukke ut det hun vil smake på. Mye havner på gulvet, mye havner i håret og bittelitt havner i munnen. Etter hvert sitter grepet bedre, og hun klarer å føre det hun vil til munnen (blir mye søl uansett, men det blir det vel med grøtings også).

Den første måneden gikk det veldig fint å introdusere nye matvarer. Hun likte det meste, ville alltid smake på andres mat, og viste stor iver hver gang vi satte henne i stolen. Så kom desember, og fire nye tenner meldte sin ankomst. Tannfrembrudd førte til mye sykdom, og Kenza nektet å spise noe som helst. Utenom pupp. Jeg hadde lært av mine feil, og presset ikke på med noe som helst. Jeg fortsatte å tilby annen mat flere ganger om dagen, men om hun knep munnen igjen gadd jeg ikke å pushe det.

Etter nyttår kom matgleden tilbake, og den lille fisen har blitt utrolig glad i mat. Hun ammer fortsatt mye, omtrent 10-15 ganger i døgnet, men spiser annen mat fem ganger om dagen. Hun er ekstremt glad i avokado, og spiser en hel hver eneste dag. Hun får en brødskive til frokost, sammen med litt frukt eller bær, og drikker gjerne flere slurker av min grønne smoothie eller juice. Til lunsj spiser hun det samme som meg, og får derfor i seg alt fra poteter, grønnsaker og belgfrukter. Gjerne alt sammen på en gang. Til middag spiser hun også det samme som meg, og der er menyen så variert og tilfeldig at jeg ikke har noe konkret å nevne. Vi spiser vegansk, og Kenza gjør selvsagt også det. Hun har til dags dato aldri spist noe som helst animalsk.

Jeg håper vi klarer å opprettholde ammingen så lenge som mulig. Jeg syntes det er helt fantastisk å kunne tilby morsmelk når hun for eksempel er syk og ikke har matlyst. Det er også utrolig digg å kunne roe henne om natten, og få hun til å sove lengre om morgningen. Siden hun spiser mye annen mat i tillegg til morsmelk, har jeg muligheten til å dra bort som jeg vil. På fredag var hun hos svigemor fra 08-16. Og det gikk helt fint. Dagen etter var jeg borte fra 12-04 (om natten ja), og det gikk også veldig bra. Hun er trygg på de hun kjenner, men syntes like vel det er ekstra hyggelig å se meg igjen når jeg har vært borte lenge. Og det gir jo en selvtillitsboost lite kan måle seg med.

Å være mamma er faktisk som å ha sin egen fanklubb. Jeg kan anbefale det.


Vi kjører fortsatt blw, men ikke 100%. Den siste tiden har hun godtatt skjeen, så jeg gir avokado, suppe, ris og annet bløtt med skje. Det at hun ikke lenger krever å holde alt selv har gjort matmenyen litt bredere. Hun vil fortsatt ikke ha grøt, men jeg passer på at kostholdet hennes er balansert og næringsrikt, så grøten er overhode ikke nødvendig.

Om du opplever problemer i forbindelse med innføring av fast føde kan jeg virkelig anbefale blw. Det er en fantastisk metode for å lære barnet å smake, føle og lukte på annen mat enn bare most smaksløs grøt og puréer. Det gir deg som mamma mye frihet. Man skal selvfølelig aldri (aldri!) forlate et barn som spiser, men du har muligheten til å spise sammen med barna dine eller gjøre andre ting på mac eller telefon (om man er en sånn mamma) (hehehehe neida, jeg er helt klart en sånn mamma selv) (ingen dømming her altså).


unnamed

tjukk, blid og frisk avobaby

full pupp

FullSizeRender


I mange uker har jeg ventet på 12. desember. Dagen vi skulle feire bursdagen til den utskjelte storesøsteren min. Lillesøster og jeg kjøpte billetter til Tusvik & Tønne Skammer seg-show på Latter. Vi er alle tre store fans av podcasten, så forventningene var høye.

Det må forresten nevnes at vi lurte Karine først til å tro at vi skulle på show med Ørjan Burøe. Jeg hadde manipulert den ene billetten med et gammelt showbilde av han skjeggete dusten, så i 12 sekunder trodde hun at vi skulle bruke bursdagsfeiringen på vitser funnet på i 2003.

Men det ble altså blotting av jentetiss og muslimjukking. Showet er bra, men litt skuffende at 80% av vitsene allerede er sagt på podcasten. Så for oss som har hørt episodene flere ganger, hadde stoneface mens resten av publikum lo.

Terningskast 4.


LatterLive_695x369_hjemmeside1-695x369


Svigermor hadde laget bulgurboller til oss. Disse spiste vi med avokado, pesto og oliven. Etter middag hadde vi sminke til dessert. Jeg tror jeg endte med fire lag highlighter til slutt.


IMG_3775


12347980_10156551921465144_1311967223458064648_n


IMG_3764


Etter Tusvik og Tønne-show møtte jeg favoritthomsene fra Sofa – verdens beste program! Jeg rakk også å baksnakke Lisa Tønne med eksen hennes Christer Torjusen. Husker ikke hva han sa, men fyr’n virka bitter.


IMG_3783


Det er hvert fall ikke noen tvil om at julebordsesongen er i gang. Jeg ble liiiitt sliten av å drikke alkohol i går, så det blir en rolig jentemiddag for min del på torsdag. Da skal jeg holde meg til en symbolsk øl, og ta toget tidlig hjem. På lørdag braker det uansett løs med vennejulebord, og jeg må holde meg i tøylene for å ikke fornærme halvparten av gjestene. Mange av de har jeg ikke sett på to-tre år, og da blir jeg lett overgira. 2015 er året folk blir lett fornærmet, hvis du ikke har oppdaga det sjæl altså.

vegansk nybegynnerguide

I går fortalte en venninne at hun etter nyttår skal bli vegetarianer. Jeg ble både rørt og gira. I all min iver sendte jeg henne femten meldinger på rad med tips om restauranter, oppskrifter og produkter, og til slutt kom jeg frem til at jeg like så godt kan lage et innlegg her på bloggen.

Du trenger ikke å bli veganer, men bare du gjør et par endringer i rutinene kan du bidra til en finere jordklode. Vi er nødt til å spise mindre kjøtt for at barnebarna våre i det hele tatt skal kunne leve i dette rotet vi har stelt i stand. Så hvorfor ikke starte i dag?


I tillegg til de åpenbare varene, som grønnsaker, frukt, brød, ris, pasta, bønner, linser og bær, finnes det en haug av veganske produkter på vanlige butikker. Alt dette er for eksempel accidentally vegan:


Skjermbilde 2015-12-11 kl. 23.39.49

vegansk pålegg, og ting du kan ha på brødskiva


Skjermbilde 2015-12-10 kl. 23.10.29

om du er keen på søtt eller salt


Videre er flere av Toro sine posesupper- og gryter veganske. Som grønnasakssuppe, peppersaus, meksikansk gryte, italiensk gryte og kaldrørt bearnaisesaus.

Rema 1000 sin pepperkakedeig, Eldorado sine kyllingnudler (ja til og med krydderet), Santa Maria sin BBQ posemarinade, Bamas fyldig dijondressing, Kims french fries, Freias sjokoladepudding i pose, Rema 1000 fullkornsnudler, Ballerina blåbær- og bringebærutgave, Delikat bygggryn- og bulgursalat, Dream sorbet i smakene mango og bringebær, Bixit, Raske retter blomkålsuppe, Mere suppe tomatsuppe, Saritas tikka wrap kit og Rema 1000 sin børek med potet. Og et titals fler varer som jeg ikke kommer på i farta.


Min favorittblogg for oppskrifter er Veganmisjonen. Janes beste oppskrifter, etter min mening, er flyttesuppe, gulrotkake og vegisterkaker. Sistnevnte er perfekt til julemiddagen, og høyt elsket av hele vår familie. Både de som er veggiser, og de som spiser kjøtt. Det jeg liker aller best med Veganmisjonen er at hun alltid bruker enkle ingredienser som er lett å få tak i. Kan også anbefale den nye kokeboka hennes Veganmat på sitt beste.

Andre blogger jeg liker godt er:

Veganeren – hver søndag spiser vi Cathrines amerikanske pannekaker

Vegetarbloggenmed de beste bolleoppskriftene

og

Deliciously Ella med de sykeste frokostoppskriftene


I Oslo finnes det mange gode restauranter for vegetarmat, og de aller fleste kan uansett lage en vegansk rett til deg (om de ikke allerede har det på menyen). Min favoritt for et uhøytidelig hummusmåltid er The Kasbah. For en finere treretters Südøst og for en fullverdig baguette drar jeg alltid på Bit. Ber om pesto, grønnsaker, nøtter og bulgur. For full oversikt over veganske restauranttilbud bør du sjekke ut appen Vegan Oslo.

På Facebook henter jeg mye inspirasjon til mat. Gruppa «hva slags veganmat lager du i dag?» er best på det.


Ellers er mitt beste råd å ikke gjøre det så komplisert. Lag den maten du er vant med, men bytt ut det animalske med noe fra planteriket. En pizza er like god uten ost, bare med ekstra grønnsaker. En suppe med kikerter er like mettende uten kylling.

kast mindre mat

Dette innlegget er sponset av jordkloden <3


DSC07775


I går så jeg dokumentaren Spis – ikke kast, og det fikk øya opp for hvor mye mat en familie faktisk hiver i søpla. Dokumentaren kan ses gratis på NRK nett-tv, og jeg anbefaler den på det sterkeste.

Vår familie kaster alt for mye. I butikken rasker jeg med meg for mange bananer, en pakke pastinakk fordi jeg tror vi en gang skal teste pastinakkstappe og tre buketter med brokkoli fordi jeg glemmer at jeg ikke lenger har dilla på det. Så går det en uke, også havner både det ene og det andre, og det tredje i søpla. I dag har jeg gått gjennom matvanene våre, og satt meg som mål å bruke det vi allerede har før jeg planlegger nye matinnkjøp. Selv om en pizza frister mer enn chili sin carne akkurat den dagen, så er det mye bedre for miljøet, og økonomien, at jeg lager en gryterett jeg allerede har ingrediensene til.

Før tenkte jeg at klima og miljø er noe politikere og verdensledere må ta seg av. Jeg har tenkt at lille meg ikke har noe å si i den store bøtta med fly, trafikk og anlegg. Men vet du, det har noe å si! Alt vi gjør har en effekt på kloden barna våre skal vokse opp på. Det går sikkert fint med dem, men hva med barna deres igjen? Når jeg om tredve år sitte med barnebarn på fanget, vil jeg ha dårlig samvittighet for at jeg ødela kloden deres?

Nei.

Eller jo, det vil jeg. Men jeg vil hvertfall vite at jeg gjorde det jeg kunne for å begrense ødeleggelsene. Jeg håper mine fotspor ikke har ødelagt deres fremtid.


_DSC0975


Så nå har jeg startet prosjekt «spis det du har», og håper flere kan la seg inspirere. Selvfølgelig vil det ikke bli fullstendig innkjøpsnekt, men jeg skal prøve – så langt det lar seg gjøre – å bruke de varene vi allerede har. Skapene er fulle av kikerter, bønner og linser. Pasta, ris og poteter. Fryseren er stappet med veganske «kjøtt»produker, og skuffene fulle med sauser og andre kjappe løsninger. Hvorfor ikke utfordre seg selv litt, hive alt i en kjele og håpe på det beste? Alle retter trenger ikke å være basert på en oppskrift eller en idé. Lag litt av hvert, og sammen blir det bra.


Jeg har flere ganger skrevet om den store sorgen som følger med det å bli mamma. Sorgen jeg bærer er alt det fæle som kan skje de menneske som betyr mest for meg. Jeg hadde gjort hva som helst for barna mine, og det vet jeg at alle andre mammaer og pappaer ville gjort for sine barn. Vi var heldige som vokste opp i en trygg verden, men den fremtiden som venter barna våre er mer usikker og skummel. Vi leser daglig om terror og miljøkriser, og det er mildt sagt skremmende å tenke på at vår, og tideligere generasjoner, har besudlet dette stedet for menneskene som kommer etter oss. Hvem tror vi at vi er? Sånn helt seriøst? Mennesker tror de er konger, at de kan gjøre hva de vil så lenge man har teknologien til det. Jeg blir stressa av å tenke på det.

Så hva kan vi gjøre?

Jo, vi kan ta bevisste valg. Ikke kjøpe nye klær hele tiden, gå gjennom det man allerede har og reflektere over hva man egentlig trenger. Selv har jeg hatt fokus på å gjøre smarte kjøp, fremfor spontane bommerter. Plaggene jeg har hengende i skapet er kvalitetsplagg, som jeg vet vil vare lenge, og som ikke vil være utrendy neste år. Jeg orker ikke flere Gina Tricot-gensere henge igjen ubrukt. Da vil jeg heller bruke 1500 kr på en klassisk genser som holder meg varm, og som jeg blir glad i.

VG publiserte i dag en liste over ti ting som kan redde klimaet. Det er én konkret ting du som enkeltmenneske kan gjøre, og det er å redusere kjøttinntaket. Jeg mener ikke at du skal bli veganer, men du trenger heller ikke å spise kjøtt hver eneste dag. De siste månedene har det vært stort fokus på dette, og jeg blir utrolig glad hver gang venner og familie spør om råd til hvordan de kan redusere kjøttinntaket. Mange syntes det virker vanskelig. Hva skal man spise til frokost? Havregrynsgrøt med frukt og bær. Hva med lunsj? Toast med most avokado. Pastasalat med linser, bønner eller kikerter, og oliven og tomater. Hva med en mettende middag? Suppe, taco, pizza, gryteretter, pasta, pølser, lasagne… u name it. Google favorittretten din + vegan, og jeg kan love deg at du finner et alternativ som er sunnere, bedre og morsommere. Det er ikke så vanskelig om man bare kikker litt rundt. Kjøp gjerne en kokebok, jeg kan anbefale veganmisjonen sin nye bok «Veganmat på sitt beste».


Når det er sagt vil jeg bare si at dette ikke er meg som snakker over deg. Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre, og jeg kunne sikkert gjort mye mer enn jeg allerede gjør. Jeg kunne droppa Berlinturen, lagt sydenplanene våre på hylla og tatt tog til Køben. Men det handler ikke om å bli så grønn at man må flytte inn i skogen og ikke berøre annet enn jorda man står på. Det handler om å se på hvilke små endringer man selv kan gjøre for å redde verden, uten at livet blir ulevelig.

Og det klarer vi.

vegansk pizza

_DSC1788


Det har vært en del matinnlegg den siste tiden, men fotografpappa har kidnappet kameraet mitt sitt, så jeg må ty til litt gamle bilder.

Forrige uke var søster’n på besøk, og vi lagde to veganske pizzaer med den veganske osten jeg kjøpte i Berlin. Osten heter Daiya, og er helt fantastisk god. Hadde hørt en del rykter om den, så hoppet av glede da jeg fant den. Dette er cheddar style, og minner skremmende mye om originalen med kumelk. Sticky og deilig.

Det er faktisk ikke så ofte vi har ost på pizza. Vegansk ost i Norge er ganske dyrt, og jeg har enda ikke funnet en type som tilfredstiller ostesavnet. For ja, jeg savner ekte ost. Det er faktisk det eneste jeg savner. Alt annet kan erstattes med noe bedre og sunnere, men når det kommer til en skikkelig god kuost, så er det nærmest umulig å finne i vegansk utgave. Jeg syntes derfor det er bedre å toppe pizzaen med en haug av grønnsaker, oliven, artisjokker og soltørka tomater. Det blir minst like godt, og veldig mye sunnere.

Det skal likevel nevnes at jeg for en stund siden fikk feil pannekaker på Crêperie de Mari, og den ekte osten som vokste i munnen var alt annet enn god. Når man ikke har spist kumelk på en stund forandres smaksløkene og jeg kjente ikke noe til den deilige smaken jeg hadde savnet. Så det er ikke selve smaken jeg savner, heller konsistensen.

Men selv om ostefri pizza tilfredstiller alle mine pizzabehov, er det digg å slå til med en skikkelig ostete variant en gang i blant! Den ene var med tomat og oliven, og den andre med pesto og rødløk.


_DSC1789

favorittveganer’n


_DSC1796


_DSC1798

den yngste av oss måtte ta til takke med hjertesalat og grovbrød med aprikospålegg


_DSC1792


Og om du er en fotoentusiast med respekt for god lyssetting, må jeg bare beklage for spottene i taket som ga et relativt utfordrende utgangspunkt.

_DSC1794

goodies berlin

_DSC1041

ansiktsutrykket mitt da det gikk opp for meg hvor bra berlin er på veganmat


Jeg trenger vel ikke å gå nærmere inn på hvor heldig jeg følte meg da vi landet i vegan heaven – Berlin, for noen uker siden. Jeg mener, det har jeg sagt mange nok ganger. Et av stedene vi spiste frokost var Goodies, en helvegansk café som ligger i Friedrichshain. Det er ikke ofte jeg vurderer å kaste opp bare for å få plass til mer mat, men da jeg god og mett innså at de hadde veganske croissanter, var det like før.

Goodies har en varierende meny med alt fra wraps, smoothies, kaker og burgere. Maten er sunn og fresh, og folka som jobber der er effektive og hyggelig. Akkurat slik det skal være!


_DSC1006


_DSC1007


_DSC1008


Å være veganer er en enkel sak hjemme hos seg selv, men det er ikke alltid like kult å dra ut på restaurant og café. Heldigvis har Oslo blitt bedre de siste årene, og jeg kan ramse opp minst 15 steder man kan få seg et skikkelig bra måltid i hovedstaden. Likevel syntes jeg det er litt kjedelig å ikke kunne ramle inn på et random sted og vite at det er noe for meg å spise. Sånn er det nemlig i Berlin. På hvert gatehjørne finnes det et vegansk spisested, og absolutt alle restauranter har minst én veggisrett.

Jeg skal definitivt tilbake til Berlin i 2016, kanskje til og med i første halvdel.

Jeg gleder meg.

Det var i Berlin at mathjertet til Kenza virkelig ble vekket til live. Hun strakk seg etter alt vi spiste, og fikk smake på det meste. Spesielt wraps likte hun å utforske på fanget mitt, og det var en enkel og kul måte for oss å spise på sammen. Samtidig fikk hun i seg mye grønnsaker, som alltid er bra for små bebiser.


_DSC1015


_DSC1016


_DSC1034


Om du enda ikke har sett filmen jeg lagde om reisen vår til Berlin, se den her.


Jeg har de siste dagene jobbet med å legge alle innlegg på bloggen i kategorier, så hvis du tar deg en titt på menyen øverst, under logoen, er det lettere å navigere seg frem om man vil lese mer om et spesifikt tema. Jeg har forsøkt å få teknisk leder på huset til å få til en søke-boks her inne, men fyr’n har fått dilla på et dataspill, så arbeidsmoralen er ikke helt på topp. Har allerede sendt skriftlig advarsel til vedkommende, så håper det kan komme på plass i nærmeste fremtid.

grønnkålchips

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Grønnkål… det er helt ok. Grønnkålchips er noe rosabloggere på lavkarbo har funnet opp, fremstilt som om det er likestilt med potetgull, kun for å vise verden at «hey, jeg koooooser meg jeg også!». Stekt grønnkål var en av de første oppskriftene jeg la ut på bloggen, og det er dét innlegget flest kommer inn på via google. Folk googler grønnkål. Ofte.

Så jeg har vært så kynisk at jeg nok en gang har lagd en grønnkåloppskrift. Nå skal det sies at jeg verken har funnet den opp eller vært særlig kreativ, men den er her. Noen kler av seg for klikk, jeg selger grønnkål.

Men jeg skal være ærlig, grønnkålchips er godt altså. Det er veldig digg på toppen av en salat for eksempel. Men å gå rundt og si at «dette koser vi oss med på lørdagen», det er bare bullshit.


grønnkål

grønnkål

grønnkål

(tipper det gir meg noen ekstra googlesøk-klikk)


For å lage grønnkplchips trenger du en pose med grønnkål, en spiseskje olje og litt krydder. Jeg klemmer oljen skikkelig godt inn i bladene så de blir myke. Denne gangen gikk jeg for oregano og basilikum, samt en dæsj sitron. Vet ikke helt planen med sitronen, men etter å ha sett kanskje en million episoder Master Chef har Gregory Paul lært meg at man alltid må balansere smakene. Fyr’n virker jo helt besatt av «balance». Jeg tror sitron er løsningen.

Etter at bladene er klemt og krydret, fordeler du grønnkålen utover et stekebrett. Stek på varmluft, midt i ovnen, på 180 grader. Etter fem minutter sjekker du ståa’n, snur litt rundt, og følger godt med i et par minutter til. Det blir overhode ikke godt om det blir brent, så ja, følg med.


_DSC1567


_DSC1576


_DSC1596


I helgen har jeg levd livet. Det vil si at jeg har sett andre folk enn nærmeste familie. Ikke ta det feil, selve livet handler om dem, men når en mamma virkelig skal føle på livet, så stikker hun ut med noen venninner. Men jeg skal ikke fyre det opp helt, og få dere til å tro at jeg har vært helt crazy, vi snakker alkoholfri taco med ammende baby på puppen. Men det var koselig, fantastisk og herlig. Fikk litt kjeft for at jeg er kynisk, kald og kverulerende, men om noen først skal fortelle deg hvem du egentlig er, så kan det like så godt komme fra dine beste venner.

Kvelden ble avsluttet med den klassiske «dette må vi gjøre oftere», og denne gangen tror jeg vi klarer å holde det. Vi er en TV-kjendis, en revisor, en eiendomsmegler, en advokat og en mamma. Sistnevnte er meg, om noen lurte. Alle er så opptatt, legger seg om kvelden med bare halvparten av to do-listen strøket over, så det sier seg selv at det er vanskelig å treffes hver uke. Men når man først klarer å samle hele gjengen skjønner man at det ikke er verre enn å bare bestemme seg for en dato og et klokkeslett.

Men er ikke hele livet sånn a?

God ny uke!

vegansk taco

_DSC1177


Hva med å bytte ut den tradisjonelle tacoen med kjøttfri taco?

Programmerer’n liker 85% av den veganske maten jeg lager, men er det én ting som står høyest på favorittlisten hans, så er det soyafarse. Han har ikke spist kjøttdeig siden jeg gikk over til den grønne siden. Vegansk «kjøttdeig» finner du i frysedisken, som regel sammen med vanlig frossenmat, men i større butikker har de egne veggisfryseskap.


For noen år siden var jeg i New York med kusinen min, og da fikk vi ris i tortillalefsen på den mexikanske restauranten. Siden den gang har jeg alltid hatt ris i min taco. Fy flate så godt det er. Jeg tilsetter en teskje med gurkemeje for å få den freshe gulfargen. Søster’n sier forresten at det gule krydderet er noe av det sunneste man kan spise. Vi stoler på henne.


_DSC1170

Farsen steker jeg sammen med vanlig tacokrydder


Denne gangen hadde vi langstekt løk og paprika til. Fy flate, det var helt fantastisk godt. Jeg bruker den lange paprikaen (gudene vet hva den heter), rødløk, hvitløk og ingefær. Har fått fullstendig dilla på sistnevnte, bruker det i alt om dagen.

Steker alt på svak varme så lenge som mulig, og tilsetter litt forskjellig krydder ut i fra humøret.

Bra og ryddig oppskrift dette her da! Ha ha ha ha ha ha.


_DSC1173


_DSC1174


Så er det bare å varme en lefse med litt vegansk ost i ovnen, slenge på farse, ris og paprika!

Men la oss ikke glemme koriander på toppen da. Koriander er digg.


_DSC1176

dampede grønnsaker til baby

_DSC1136


I går dampet jeg søtpotet, vanlig potet og brokkoli i en bambussteamer. Tror det er det det heter? Kjøpte den på Clas Ohlson i sommer, og den kostet 250 kr. Jeg skrelte potetene og vasket brokkolibuketten, før jeg la de i etasjer i steameren. Jeg tok ikke tiden, men det kan ikke ha tatt mer enn 4-5 minutter før alt var bløtt og deilig for en babymunn med bare to tenner. Før servering blandet jeg inn en god skje med kokosolje.


_DSC1105


_DSC1142

Brokkoli er mer populær når det er rått


_DSC1152


_DSC1165


I dag har vi vært med Siri og Ada. De andre gangene vi har hengt har ingen av oss klart å ta så mye som ett bilde, men denne gangen hadde jeg med bloggkamera så to bloggere har noe å blogge om.

Men det får bli senere.

neue moschino mütze

_DSC0952


Det ble litt valutakrøll i hodet mitt, så jeg endte opp med en lue til 600 kroner. Jeg tenkte norske priser, som jeg alltid gjør i utlandet, så da ble det litt dyrere enn jeg trodde. Men samma det vel, fin lue var’n.

Vi gikk på en kjempesmell på Jüdisches Museum. Det er noe av det kjedeligste vi har vært med på, og det var umulig å komme seg ut derfra. Etter å ha gått i ring rundt samme shiten i tyve minutter fikk vi hjelp, og kom oss omsider ut. Så gikk vi i noe som føltes som tretti timer, for så å bestemme oss for å skippe det som lå på planen og heller spise nærmere hotellet. Blæ, jeg mistet all livslyst den siste timen der.

Men så kom vi oss til en veggisrestaurant. Jeg bestilte pad thai med peanøtter og tofu. Superdigg! Kenza har sovet nesten hele dagen, men hun fikk litt mat og ananas før hun tok kvelden igjen.


_DSC0958


_DSC0961


_DSC0983

tofu pad thai


_DSC1001

fritert ananas til dessert


Vi har forresten filmet masse! Håper jeg klarer å lage en liten snutt når jeg kommer hjem. En kortdokumentar om Berlin. Den skal hete 30 000 skritt i Tyskland.

keine helmut newton

_DSC0950


Vi skulle egentlig på fotoutstillingen til Helmut Newton, men jeg fikk så kjeft av den ene vakten at jeg ikke turte å gå inn. Jeg sto i den lille merch-butikken og filmet selfishboka til Kim Kardashian, og så kom tjukkasen opp i ansiktet mitt med pekefinger’n og nedovermunn. Jeg begynte faktisk å gråte. Jeg tåler kritikk og motgang svært dårlig.


_DSC0925

frokost: soyalatte, banankake og grilla grønnsaker pakket inn i rundstykke


_DSC0930


_DSC0933


_DSC0932


Nå regner det, så vi har søkt ly på et lite kjøpesenter. Har hittil kun shoppet litt til barna, så håper jeg snart ramler over  noe fantastisk til meg selv!

Vi snakkes (pakkis)

BERLIN

_DSC0913


Fy flate, jeg er så imponert over hvor enkelt det er å reise med barn! For det første var det bare å gi vognen til en dude på flyplassen, også fiksa han resten. Hvorfor folk har med små, teite reisevogner på tur er for meg en gåte. Jeg er så vanvittig glad for at vi har med den robuste bugabooen som Kenza sover så godt i.

For det andre fikk vi snike i køen i sikkerhetskontrollen, og for det tredje fikk vi låne vogn mens vi ventet på flyet. Jeg tenker at jeg bare skal fortsette å reise verden rundt med babyer, for dette var jo helt rått!


Det ble litt surring da vi først kom til Berlin, vi tok et par baner i feil retning, men omsider kom vi oss til hotellet. Vi hadde ikke bestilt på forhånd, jeg reiser tross alt med en fyr som bare hopper på et fly til India og tar det derfra. Pappa har vært i Berlin mange ganger før, og hver gang bor han på Die Fabrik, så her bor vi nå også. Hotellet er en gammel telefonfabrikk, og rommene er dødskule! Høyt under taket, og rustik stil.

Etter at vi la fra oss bagasjen spiste vi suppe på et random sted nedi gata. Og drakk vin.


_DSC0823


_DSC0825


Suppe holdt ikke, vi hadde faktisk ikke spist siden frokost, så da ruslet vi bort til en italiensk restaurant. Jeg bestilte en pastarett med chili, tomater og hvitløk. Veldig godt, men litt kjedelig. Syntes de kunne gjort det litt mer avansert.


_DSC0837


_DSC0831


_DSC0829


Vi bor i Kreuzberg, og her er det gallerier på hvert eneste hjørne. Vi fant et fantastisk bilde, men det skulle kunstneren ha 58.000 kr for så da droppet jeg å kjøpe det. Jeg kunne strukket meg til 2.000 kr.


_DSC0881


_DSC0883


_DSC0877

fikk utslett av tomat


_DSC0853


Kenza smakte is for første gang. En vegansk kokosis med mørke sjokoladebiter. Alt er vegansk her, det er helt fantastisk!


_DSC0854


_DSC0849


_DSC0864


_DSC0923


Nå har vi spist frokost, og skal dra til Mitte for å shoppe. Håper dere følger med i løpet av dagen, for jeg satser på å få oppdatert litt 🙂 Følg meg gjerne på snapchat også, der heter jeg vildesaid.

to tårer på bondegården

DSC08012


I dag stakk jeg ut med storefis alene, og vi hadde en veldig hyggelig dag sammen. Jeg elsker å henge med den lille fyr’n, bare oss to. Han er så snill og enkel å ha med å gjøre. Vi dro først til en bondegård like ved der vi bor, og etterpå spiste vi grønn burger på Max med søster’n. Hun yngste, ikke hun utskjelte.


DSC08029


DSC08039


Jeg strikket nettopp denne luen til Kenza. Oppskriften er fra den nye Klompelompe-boka, og jeg tror luen heter «duskelue». Jeg hadde et annet garn og feil pinner, så da måtte jeg gjøre noen endringer. Dessuten er dusken en nøkkelring fra Gina Tricot.

Kenza hater den, og Emmett elsker den. Så da får han det som han vil, blir riktignok kalt jente på gata, men samma det vel.


DSC08050


DSC08045


For å være helt ærlig har jeg et stort problem med bondegårder. Det er veldig viktig for meg at barna våre får et forhold til dyr, og at de blir glad i dem. Å stikke innom en bondegård er morsomt for de små, og det er der disse fine dyra er tilgjenglig for oss. Likevel syntes jeg det er helt forferdelig å se de stå på betong, i sin egen avføring og spise gammelt, nedtråkka høy. Folk som kjenner meg vet at jeg ikke har et nært forhold til dyr, jeg har faktisk aldri likt dem, men i dag begynte jeg å gråte. Vi sto inne i fjøset og Emmett hylte av glede da kua Astrid så på oss. Da felte jeg to tårer. Astrid burde ikke stå på betong.

Jeg vil gjerne fortsette å besøke dyr med Emmett, men jeg må finne på noe annet. Neste gang blir det på Bygdøy der dyrene står ute.

Det verste er at dette er bra standard. Gården er faktisk ganske kjent, veldig mye besøkt og folka som jobber der er dritkoselige. Så da slår det meg, hvis disse dyrene har det slik, hvordan er det på gårder som ikke er åpne for besøkende?!

Jeg vet dyresnakk og veganpreik ikke fenger, folk blir faktisk ganske forbanna av å lese sånt. Man vil at verden skal forandre seg så lenge man slipper å forandre seg sjæl.

Ok, nok nå.


DSC08054


DSC08063


DSC08070


DSC08079


I morgen reiser Kenza og jeg til Berlin med bestefar! Oh shit, jeg gleder meg. Først skrev jeg verdens lengste pakkeliste med alle favorittklærne, men så måtte jeg minne meg selv på at vi bare blir borte i tre dager. Tre herlige dager! Håper jeg ruller hjem! Vi skal spise masse digg mat, deilige kaker og ikke minst shoppe. Det er egentlig ikke noe spesielt jeg trenger, men jeg er faktisk nødt til å få med meg noe vintage hjem. Berlin skal visstnok være vintageheaven, så da er det vel en plikt. For å være helt ærlig hater jeg vintageklær. Jeg syntes det som regel er stygt, og det lukter forjævlig. Hmm, vet du, jeg trekker tilbake alt jeg skrev om vintage. Jeg ble faktisk litt småkvalm av tanken på den bestemorlukta. Så da blir det vel noen nye jeans fra Pepe.

Snakkes pakkis!

første dag med baby led weaning

IMG_2702


Baby led weaning (blw) er en metode for å gradvis venne barnet til fast føde. I motsetning til den vanlige tradisjonen med grøt og purre, gir man barnet en variert meny med biter av vanlig mat. Maten legges foran barnet slik at hun selv kan velge hva hun vil spise. I starten blir det mye søl og gris, og det meste havner på gulvet. Men hun vil likevel bli kjent med konsistens og struktur, og smak og lukt.

Hentet fra mammanett:

«Babystyrt mattilvenning hjelper babyen med å utvikle motoriske ferdigheter som hånd-øye-koordinering og tygging. Det oppmuntrer barnet til å bli selvstendig og er ofte et stressfritt alternativ til måltider for både liten og stor. Noen babyer nekter å spise fast føde når det tilbys med en skje, men vil spise ivrig hvis de tilbys fingermat

Siste setning stemmer utrolig godt for Kenza. Hun vil ikke bli matet med skje, men griper stadig vekk tak i maten vi andre spiser. Tanken om å føre blw slo meg bare for noen dager siden, så jeg er fortsatt i startfasen, og leser meg opp så godt jeg kan. Jeg har deltatt på noen bæretreff her i Oslo, og hun som arrangerer disse treffene holder også kurs i blw. Så nå håper jeg at jeg får plass på et av disse kursene slik at jeg kan bli helt rå på metoden. Jeg føler virkelig at dette er riktig for oss, og for Kenza.

Hun har i flere dager fått brød, frukt og grønnsaker i små biter. Hun elsker det! Hun er også utrolig flink til å tygge med gommene. I dag har jeg satt henne i den litt store stokkestolen og lagt mat på bordet i hennes rekkevidde. I starten fløy det frukt og brød veggimellom, men etter hvert fikk hun mer teket og maten havnet der den skulle. Hun har også fått smake på kavring, noe hun digga. Utrolig praktisk greie å ta med i veska om man skal ut.

Siden vi stadig vekk er på jakt etter jernkilder har hun også fått druer uten skall, delt i to. Brødet vi gir henne er grovt, for hele korn er også rike på jern. Andre jernkilder vi gir er tørket aprikos (helst økologisk, men det er så dyrt!), brokkoli og belgfrukter (bønner, linser). Sistnevnte har vi ikke gitt henne enda, men det skal hun få smake snart. Det er viktig å gi noe med C-vitamin sammen med jernet slik at det tas opp lettere. Derfor fikk hun verdens minste kopp med grønnsaksjuice til brødmåltidet, og det gikk ned på høykant! Tror nesten hun ønsket at puppa var med juice og ikke melk. Tomater og rød paprika er rike på både jern OG C-vitamin, med andre ord den perfekte kombo. Så det gleder meg til å teste.


IMG_2705


Så nå er jeg veldig spent på hva helsesøster sier om matplanen vår på neste kontroll. Fnis.

alle barna gråt, mens kenza bare sov

IMG_2686


K og jeg var på strong mama i dag. Endelig begynner jeg å få tilbake litt muskler, men jeg merker fortsatt at mange øvelser tar på korsryggen, og at magen fortsatt er alt for svak. Etter to tette svangerskap er det ikke mye kjernemuskulatur igjen, så da jobber ryggen på istedenfor.

Mens mammaene trener ligger babyene våre på tepper i midten. De andre barna gråt og var urolige, mens dama mi bare la seg ned for å sove. Hahahahahaha. Hun ene bare «håper hun der blir skikkelig jævlig i tenårene». Hun påstå at hun tulla, men jeg så i øya hennes at hun mente det. Dessverre tror jeg hun har rett. Flaks for meg hadde hun selv en jente, så da kan jeg garantere at hun også får en jævlig tenåring om 15 år. For hvem prøver vi å lure, tenåringsjenter er jævlige.


IMG_2693


Da vi kom hjem lagde jeg en fantastisk digg lunsj. Hummus som vi dipper grønnsaker i, og en salat med quinoa. Veldig lenge siden jeg har lagd quinoa, så det var på tide å få de magiske frøene tilbake på tallerken. I tillegg er det utrolig bra å spise quinoa etter trening, ettersom lysin frigjør veksthormoner og stimulerer muskelvekst. Det er også en bra proteinkilder, og inneholder masse næringsstoffer. Det beste av alt er at det er enkelt å lage, og man kan tilsette hva slags krydder man vil. Jeg har ikke noen rutine på hva jeg putter i kjelen, jeg bare kaster oppi en dæsj av random ting jeg finner. I dag ble det tilfeldigvis et indisk preg.


IMG_2697


Om noen uker har pappa, Kenza og jeg tenkt oss en tur til Berlin. Siden det har vært flaut dårlig bilder på bloggen de siste ukene skal jeg gjøre opp for det med en heidundranes bloggtur med proff fotograf. Hovedmålet for reisen er veganske kaker og vintageshopping, men jeg lover lover lover å legge ut magiske bilder i løpet av turen. Det blir veldig hyggelig å reise alene med pappa igjen, det er mange år siden sist. Da jeg var liten, og foreldrene mine nettopp hadde skilt seg, lagde vi en tradisjon som gikk ut på at pappa tok med ett barn på reise. Vi er tre søstre, og fikk derfor kvalitetstid med pappan vår. Den første reisen vi dro på var til Egypt, og jeg har så mange kule minner fra den turen. Vi hadde det så gøy sammen at jeg siste natt våknet av at jeg hadde latterkrampe.

Sist gang jeg var på ferie med pappa var vi i Amsterdam, da reiste vi også med lillesøster’n.


37982_150338344981136_6090690_n


40677_150338364981134_5375726_n

Det er meg i blå skjorte. Har hørt at folk ikke ser forskjell på oss.

spisevegring

IMG_2640


Søsken, men likevel så forskjellige. Emmett spiste grøt, og most frukt og grønnsaker, fra han var fire måneder. Fra han var seks måneder gikk det meste ned på høykant. Lillesøster kunne ikke vært mer ulik. Helsesøster ropte GRØT GRØT GRØT i trynet mitt da vi var på femmånederskontroll. Etter å ha tørket spyttklaser av ansiktet mitt spurte jeg forsiktig «hvorfor skal hun ha så mye grøt?». JERN JERN JERN, ropte hun tilbake. «Hva med grønnsaker, kan jeg ikke heller gi det?». Nei. Grønnsaker er bare for moroskyld, her i Norge er det grøt som gjelder.

Så vi prøvde med grøt. Kenza hata det. Etter noen uker, og flere hundre kroner fattigere, hadde vi gått gjennom hele sortimentet med melkefri grøt landet har å tilby. Vi stakk til Sverige og kjøpte flere typer. Hun hatet dem alle. Jeg begynte å undersøke, og kom i kontakt med damer som har levd i andre land. Steder utenfor Norge. «Det er bare i Norge man gir barna grøt», sa de og sendte meg en liste på frukt, korn og grønt som inneholder masse jern. Men på grunn av alle forsøkene med grøt på skje utviklet Kenza frykt for skjeen, og siden har hun knepet munnen igjen hver gang vi prøver å mate henne.

Så i dag testet jeg små brødbiter med tartex, og det elsket hun. Litt senere ga jeg henne små biter av tørket aprikos, og det gikk ned like fint. Jeg er så glad! Endelig.


IMG_2644


Jeg syntes det er viktig at man stiller litt kritiske spørsmål til rådene man får fra helsestasjonen. Jeg forstår at de har deres greie, og at de følger et system de har fulgt i mange år, men det er likevel viktig å vise dem at ikke alle barn er like. Ikke alle barn vil ha most mat. Mange vil føle smak og konsistens i munnen. Bli kjent med biter, tygge med gommene og føle med fingrene. Jeg har blitt mer og mer nysgjerrige på BLW, og jeg tror det kan være veien for oss å gå når det gjelder minstemann. Det blir litt vanskelig å følge opplegget 100% siden hun ikke sitter selv enda, men så fort hun får rumpa på plass skal vi begynne.

Her sitter hun mest for pynt i stokkestolen, den er fortsatt for stor.

min favorittrett

«Hvis du skulle bli henrettet, og fikk velge ditt siste måltid, hva hadde du valgt?»

«Sundried tomato pasta salad»


IMG_2559


For en stund siden var vi i selskap hos søster’n min, og hun serverte blant annet en helt fantastisk pastasalat som var så god at samtlige gjester stønnet mens de spiste. Oppskriften er fra den amerikanske bloggeren  The pioneer women, og oppskriften finner du her. Retten er veldig enkel å lage, og helt perfekt å mekke sammen om du får mange gjester. Vi dropper osten, og vips er den vegansk. Den består ikke av så mange ingredienser heller, og er du ekstra smart lager du sausen dagen før så blir det enda mindre stress på selve dagen.


IMG_2540


Hjemme hos oss er dette en favoritt. Emmett elsker pasta, og spesielt med soltørka tomater. Det er en del hvitløk i oppskriften, så du kan eventuelt ta litt til siden uten hvitløk om barna dine ikke er så glad i det. Vår ettåring er veldig glad i mye smak, og har spist både hvitløk og sterke krydder siden han var liten.


IMG_2562

Han ville ikke spise av barnetallerken i dag


Et annet tips i farten, om du ikke spiser kjøtt, så er soltørkede tomater en ypperlig erstatter for kjøtt i mange retter. Det er jo salt, noe kjøtt også som regel er. Passer veldig godt på pizza, i pastaretter, i salater og som tilbehør til supper. Jeg digger soltøkede tomater på brødskiva, og i taco.


IMG_2575


IMG_2580


I dag ble jeg endelig ferdig med selebuksen til Kenza. Jeg har ikke brukt så lang tid på den, men jeg blir ekstremt utålmodig når jeg strikker, og vil helst bli ferdig etter to pinner. Problemet mitt er at når det begynner å bli vanskelig i oppskriften, legger jeg fra meg arbeidet og begynner på noe nytt. Denne gangen lovte jeg meg selv å ikke gjøre det, og sto i det. Det ble litt hull her og der, plutselig rett når det skal være vrang, og omvendt, men resultatet ble kjempefint likevel. Jeg liker at hjemmestrikka er hullete og merkelig, det blir så koselig.


IMG_2546


IMG_2555


Det blir bedre bilder på bloggen, slik det var før, men kameraet mitt ligger i bilen som er på verksted. Inntil videre fungere iphone sånn helt greit.

ettbarnspolitikk

DSC07895


Søster’n og jeg pleier å ta med hver vårt barn og treffes på café, gå tur, dra på lekeland eller stranda. Vi har begge to barn, men syntes det er enklere å la to av de bli igjen hjemme med pappaene sine. I går hadde jeg med meg Kenza, og søster’n tok med sin minste, Scott på snart fire år. Vi gikk tur i Nydalen, sjekket tempen på skal vi danse, og til slutt avsluttet vi kvelden med en episk vegansk burger.


For noen uker siden tok jeg med barna alene til Mathallen, og så for meg urbane unger som satt pent på stolen og i vogna. Det tok ikke lang tid før Kenza begynte å gråte, Emmett ville sitte i vognen, sjalet var glemt igjen i bilen og lommeboken gikk i gulvet så kortene sprutet ut av den som om det var et trylletriks. Da jeg omsider klarte å plassere begge barna i hver sin bilstol, og vi lå trygt på motorveien med snuta rettet hjemover, lovte jeg meg selv å aldri igjen dra ut med begge barna alene. Så nå opererer vi som regel med hver vår unge, og ofte tar jeg med Emmett mens k sover. Hun kan gjerne sove i opptil tre timer sammenhengende på dagtid, men tar dessverre ikke flaske eller annen mat. I går regnet jeg med å bli ute litt lenger så da ble han største igjen på fotballbanen med programmerer’n, og hun ammende med meg på bytur.


DSC07912


DSC07941


Som sagt lagde vi en fantastisk god veganburger, og oppskrifter er latterlig enkel. Det er Veganmisjonens superenkle middagskaker av kikerter, og du finner oppskrift her. Tilbehøret søster’n slang sammen var guacamole, soltørket tomat-pesto, kålsalat, stekt sopp og grønnkål og langstekt rødløk. Nam!


DSC07946

vegansk harrytur

IMG_2104


Å leve vegansk er egentlig ganske billig. Linser, bønner, ris, pasta, grønnsaker, frukt, poteter, urter, krydder og plantemelk er ikke spesielt kostbart i Norge. Gidder man å handle på innvandrerbutikkene er det så og si gratis. Nesten hvert fall. Men om du ikke har ork til å lage kikertburgere fra bunnen av, eller mann og barn vil ha vegetarkjøttdeig til pastaen, kan det blir dritdyrt. I Norge koster 300 gram vegansk «kjøttdeig» 50kr. I Sverige koster 1 kg med samme produkt 59 kr. I Norge koster åtte veganske pølser 70 kr, mens samme pakken bare koster 35 kr over grensen. Har du i tillegg superbilen Tesla kommer du deg dit gratis. Jippi!

Så som du sikkert har forstått var vi i Sverige i går. Søster’n, hun yngste (også veganer), k og meg tok turen tidlig om morgningen. Vi stolte på gps-dama som ledet oss gjennom skogen. Plutselig ropte søster’n «MEN HERREGUD SE PÅ DET DER! HVA SLAGS STED ER DETTE?». Det hun pekte på… var en hest. Jeg tuller ikke. Jeg trodde jeg skulle dø. Hun bor på Torshov, med trikkekabelen bolta rett inn i hjernen, og har vel ikke sett et dyr på sånn nesten tre år. Med unntak av de slappe, feite Oslokattene altså.

Vi rakk så vidt å baksnakke foreldrene våre før vi var fremme. Vips sa det, så var vi i Charlottenberg. Det er der de har best utvalg, hvert fall når det kommer til maten vi var ute etter.

Nå er det vegan-heaven på Hypermat i Charlottenberg, og jeg kjøpte vel hele sortimentet, men om jeg bare kunne ha kjøpt fem ting, ville det blitt dette her:


IMG_2111


Meat free biffstrimler (34 kr), vegansk rømme (14 kr), hasselnøttmelk (22 kr) (nam!), verdens beste ajvar (husker ikke pris) og nydelige falafler (ca. 30 kr). Om du er kjøttis, og ikke interissert i veganske produkter, kan du i det minste sjekke ut ajvar. Det er ikke så mange steder som har akkurat denne, men jeg vet de selger den på innvandrerbutikken på Grønland. Den store som ligger ved t-banestasjonen. Den er fantastisk god!!! Ingen annen ajvar er bedre enn Natura sin <3 Du kan bruke det til absolutt alt, i pasta, på brødskiven eller som tilbehør til egentlig hva som helst. Det er en skvis av grønnsaker, så supersunt. Barn elsker det. Voksne elsker det. Alle elsker ajvar. Ajvar til folket.

Jeg kjøpte også en hel haug med vegansk barnegrøt, smoothieposer og noen mangoglass. Sistnevnte spiste Emmett opp da, så k så ikke no til det. Det skal sies at dama nekter å spise noe som helst, enten det er grøt, frukt eller grønnsaker. Krype, krabbe eller stå kan hun ikke, men å knipe munnen sammen er hun ekspert på. Bare hun ser en barneskje former hun munnen som en stram strek. Og det eneste jeg hører i hodet mitt er den stressa helsesøstern som maser om to grøtmåltider hver dag.


IMG_2096


Det ble ikke noe godteri på oss, men vi måtte gå innom den store sjappa bare for å titte på alt vi ikke lenger kan spise. Det meste av smågodt er enten proppa med gelatin eller lus (karmin). Det finnes en eske med dritgode myke sjokoladebiter som er accidentally vegan, men vi fant ut at vi bare kom til å bli feite. Så vi droppa det. Godt var det.


Håper noen bemerker seg at ryggbæringen ser bedre ut. Fikk hun høyere opp, så var nesten litt trist å knyte henne ned da vi skulle kjøre hjem. Øving gjør mester, så til slutt blir det perfekt.

Sjalet jeg bærer i heter forresten vatanai maruyama, og er en kort sekser. Bra sjal. Faktisk helt sinnsykt.

seks år eldre

På denne dagen for seks år siden ble en veldig spesiell person født. Han fikk navnet Luka, og har siden da vært den råeste personen i våre liv. Den første sønnen, det første barnebarnet og mitt første tantebarn.

Fineste Luka.


DSC07466


Det er nesten litt frekt av barn å vokse opp så fort, for da blir det veldig sånn «hæ, er det seks år siden han ble født? Er JEG seks år eldre????». For seks år siden kom jeg hjem fra seilveckan, og hadde enten fått svneinfluensa, eller så var jeg skikkelig fyllesyk. Hvem vet. Dro på legevakten og sa «jeg tror jeg har svineinfluensa, kunne dere sjekka det?», og dama bare «men hva faen gjør du her nede? Prøver du å smitte hele Oslo, eller?». Så slang hun en boks med svineinfluensamedisin i fjeset mitt og ba meg dra ditt pepper’n gror. Jeg dro dit. Og ble frisk. Og så kom Luka. Mamma fikk svineinfluensa noen dager senere og måtte derfor møte sitt første barnebarn i en glassboks.


DSC07532


DSC07461


Nami nami nami nami, som Emmett sier når noe er godt. Nydelig pastasalat med soltørka tomat-saus, kål-dings og fersk loff. Elsker maten til søster’n.


DSC07515


DSC07462


DSC07551


DSC07489


DSC07477


DSC07506


DSC07503


DSC07550

sunn snacks

IMG_9446


Det er ingen hemmelighet at jeg prøver å bli kvitt en del gravidekilo, så da er det ekstra digg at jeg har fått dilla på rå brokkoli. Det finnes ikke noe sunnere enn en busk med deilig, norsk grønn glede. Å dippe den i sweet chilisaus gjør alt perfekt, og det går lett en brokkoli om dagen. Om du ikke liker den rå smaken er det veldig godt å steke på høy varme et par minutter.

Nå er det en del sukker i sweet chilisaus, så finn gjerne litt sunnere alternativer. Selv elsker jeg balsamico med en dæsj dijonsennep eller soyasaus. Hvis jeg skal være ekstra usunn og gæren lager jeg en vegansk dipp med holidaymixen.

Ikke nevn det siste der for søster’n min, da tror jeg hun sletter hele minnet om at jeg lever. Hun hater holidaydipp, og syntes det er det mest harry som finnes. Hun kan si ting som «det at det finnes mennesker der ute som anser holidaydipp som noe okå å spise, er for meg helt uforståelig og jeg klarer ikke å forholde meg til at det skjer».

skikkelig fail oppskrift

DSC07343


Snakk om å være i ammetåka a. Jeg planla å legge ut oppskirft på en veldig god mangosalsa, som blant annet består av koriander, tomat og avokado… og mango så klart. Så jeg lagde klart alt sammen, danderte fint og tok bilder. Så bra ut. Eller… det så litt feil ut, så jeg slang opp i oliven. Ble det riktig nå da?

Nei.

Da jeg begynte å spise var det noe som ikke stemte. Jeg prøvde med litt salt og pepper, men smaken satt fortsatt ikke. Etter 5-6 biter ble jeg rett og slett litt dårlig, for smaken var så ubalansert. Det ble for mye avokado og for lite sitrus. Jeg skvisa over litt sitron, og det ble bedre, men absolutt ikke perfekt. Plutselig kommer jeg på at jeg har glemt å ha i mangoen! Herregud at det er mulig å være så surrete. Det som skulle bli en supergod middag, ble bare helt superfail. Innen jeg fikk fylt på med mango var jeg kvalm, så det ble bare tidenes dyreste og dårligste mangosalsa.

For de av dere som IKKE er i ammetåka, og har litt flere hjerneceller enn meg, kan jo prøve dere på salsaen slik den egentlig skal være. Du trenger:

  • 3 store tomater (ta bort frøene og den «geléen»)
  • 1 stor avokado
  • 1/2 rødløk
  • 2-3 cm finhakket chili
  • 1 stor mango
  • 1 neve fersk koriander
  • salt og pepper
  • gjerne litt sitron eller lime til slutt

Hakk alt sammen og bland. Funker supert til taco eller i hjertesalat.


DSC07342


Vi fylte på fruktlageret vårt i dag, så lunsjen vi spiste var tusen hakk bedre enn middagen. Vi spiste verdens største vannmelon toppet med masse pasjonsfrukt. De to fruktene harmonerer veldig. Anbefales!


DSC07334

hva spiser en veganer?

Det første du får høre når du forteller noen at du er veganer er «hva spiser du egentlig?». På tross av at vegetarmat blir mer og mer vanlig å servere på de fleste restauranter og cafeer, tror mesteparten at en veganer spiser kjedelig grønn mat. Og ja, vi spiser mye grønt, men maten er absolutt ikke kjedelig. Når man luker bort alt animalskt er det klart at en veganer får i seg mer grønnsaker og frukt enn den vanlige nordmannen, men stort sett ser maten vår helt normal ut. Vi spiser både pizza og burgere, pannekaker og sjokolade. All maten jeg spiser kjøper jeg på vanlige butikker som Kiwi og Coop.

Den siste uka har jeg tatt bilder av maten vår, og her er noe av det som har gått ned hos oss 🙂


vegansushi

– maki –


banangrøt

– havegrynsgrøt kokt med banan –


jordbær

– norske jordbær –


veganskikea

– grønnsaksboller hos IKEA –


veganskost

– brødskiver: en med hjemmelaget hvitløkssmør og en med vegansk ost –


veganskepølser

– pestopasta med vegansk pølse og tapenade –


veganskepannekaker

amerikanske pannekaker


vannmelon

– vannmelon –


pastaskruer

– fullkornspasta med vegansk «kjøttdeig» og ost –


brødskive

– brødskive med syltetøy –


pasta

– squashpasta og tomatsaus med «kjøttdeig» –


riskaker

– riskaker med vegansk smør, hvitløkssalt og chiliflakes –


tofu

– avokadoklemt salat og stekt tofu med bønner, løk og fersk mais –


bønnepostei

– brødskiver med moste kidneybønner, hvitløkspulver, sitron og salt –


potetsalat

– potetsalat med soltørka tomater, grønnsaker og urter. Toppet med avokado/pesto-skvis –


sjokoladebanan

– grilla banan med dronningsjokolade –


tapenade

– pastasalat, tapenadetoast, pesto/avokado-skvis og middelhavssalat fra Delikat


veganburger

– burger med søt sennep –


veganskdipp

– «ostedipp» laget av gulrot og potet, samt guacamole og salsa –


Gi meg gjerne en heads up om dette er noe som er interessant og morsomt, så kan jeg lage flere slike «dette spiser jeg»-innlegg.

sommeren 2015

DSC07109


Sommeren er i gang, og vi har fortsatt mange uker igjen, men denne dagen vil helt klart stå frem som en av de fineste. Sett bort i fra de to flåttene som krøp opp over leggen til pappa, har dagen vært bort i mot perfekt. Vi fikk besøk av søster’n og barna hennes, og har hatt helt blå himmel nede på stranda. Oppe på hytta har vi sett på bestefar styrt et lite fly, grilla bananer med sjokolade og plukket markjordbær. Jeg har blitt veldig glad i hytta vår disse ukene, og jeg gleder meg allerede til neste år. Tenk, da er Emmett 2 år og lille k hele 1 år gammel! Da er det nok enda mer hektisk en det allerede er. Hahaha.


DSC07135


DSC07096


DSC07194


DSC07220


DSC07234


DSC07090


I morgen drar vi hjem igjen, og da har vi ikke flere planer for sommeren. Det blir egentlig litt deilig, for jeg er nødt til å begynne å trene, og som alle vet, er ikke det særlig lett på ferie. Har lastet ned 30 day shred, og allerede prøvd programmet én gang. Det var på fredag og jeg er så sinnsykt støl fortsatt. Når vi kommer hjem skal jeg gjøre det på ordentlig og trene hver dag i 30 dager. Har sett på mange before/after-bilder av folk som har fullført programmet, så jeg tror allerede at jeg er super fit. Flere som er sånn? At man ser på bilder av andre som har trent, planlegger å gjøre det samme, og derfor føler seg som dem før man i det hele tatt har starta?

Klart er det å føle seg fin en viktig motivasjon, men den største motivasjonen min nå er faktisk å få bedre kondis og bli sterkere. Er så latterlig å ikke klare de enkleste ting bare fordi armene er som gelé.