" jobb "

foodbaby and other news

Hadde vi brukt en ekte modell ville vi ikke hatt en modell med foodbaby. Fordi når en ekte modell har lunsjpause spiser hun sitronskiver og avokado, mens en liksommodell spiser foccacia med hummus og bulgur som er større enn sitt eget hode.

Liksommodellens hode er rimelig stort.

Vi fikk tatt bilder som viser noen av de fantastiske nyhetene vi har fått inn hos Fjong med det gode gamle holde-inn-magen-trikset. Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å bli deleier i Fjong, og jeg er så utrolig stolt av det Fjong-teamet har fått til de siste seks månedene. Fjong er altså en nettbutikk, og en fysisk butikk, der du kan leie eksklusive plagg og tilbehør. Genialt om du skal på party, i bryllup eller på jobbintervju. Eller bare har lyst til å være ekstra fin en helt vanlig dag. Med Fjong har du muligheten til å gå med en drømmekjole fra Valentino som egentlig koster 16.000, til bare en 500-lapp.

Les gjerne denne saken jeg har skrevet om Fjong. Føler den forklarer hvor genialt konseptet er. Og ikke minst Tones Pris Per Bruk som gir en liten vekker på hvor unødvendig det er å kjøpe nye statementplagg.

Den fysiske butikken vi har i Drammensveien 72 er åpen for alle, men webløsningen er i beta-versjon og invite-only. Hvis du er keen på å være testbruker kan du sende mail til kontakt@fjong.co. Da får du tilgang til nettbutikken og kan scrolle deg nedover alle produktene. Snart er nettbutikken åpen for alle.

Om du er en fashionista med et klesskap fullt av skatter så vil vi veldig gjerne at du leier ut klærne dine hos oss! Du har sikkert en del plagg som ikke har vært i bruk på åresvis, og da er det bedre at du låner de ut til andre enn at de støver ned. Du tjener selvsagt penger på plaggene vi leier ut for deg!

Jeg skal ikke fremstille det som om jeg driver Fjong, for det gjør jeg ikke. Det er noen mye smartere og gøtsi folk enn meg. Jeg er bare en veldig engasjert heiegjeng som eier en bitteliten bit av store, fine Fjong. Å jobbe med kule, inspirerende mennesker på fritiden gir meg masse energi, og det er nesten (bare nesten) så jeg poster et inspirerende quote. Du vet sånne som noen legger ut på instagram? Hater de. Men som sagt, det er nesten så jeg legger det ut, bare fordi jeg blir så glad av Fjong og Fjong-folka.

sjukt sjuk

_DSC5299


Man setter ikke pris på kroppen før den er besudlet med bakterier og virus. Jeg savner tiden da øya ikke rant og nesen ikke sved. Jeg rakk å sitte på kontoret i 24 minutter før jeg kastet inn lommetørkle. Nå har jeg pakket meg inn i ullpledd, drukket fire kopper sweet chili-te (den beste!) og sett to epiosder av Keeping up with the Kardashians.

Men verst av alt, verre enn forkjølelse og feber, er at jeg hadde en god hårdag i dag. En av de beste.

Noe så bortkastet.


_DSC5305


Bildene i bakgrunnen er malt av Kunstner’n Espen Dalen

når man ikke er god nok

Jeg har hatt den tøffeste uka på mange år. Hvis jeg skal skrive en novelle om uken, vil den få tittelen: Uka jeg oppdaget at jeg ikke er god nok.

  1. I hele høst og vinter har jeg planlagt en ny podcast. Vi har til og med satt opp dyrt, og ekte, podcast-utstyr i kjellerstuen. Med stoler, popp-filter og alt du kan tenke deg. Vi hadde første innspillingdag på mandag, og vet du hva jeg fant ut? At jeg ikke er god nok. Jeg er faktisk ikke god i det hele tatt. Og ikke på en sånn «buhu, jeg er ikke noe fliiink»-men så er jeg egentlig veldig talentfull, men på utkikk etter skryt. Nei, jeg er faktisk IKKE flink på radio. Selvinnsikt kalles det. Jeg er ikke god nok til å lage podcast.
  2. De siste ukene har jeg jobbet med et prosjekt sammen med to venninner. Etter hvert oppdaget jeg at motivasjonen min ikke er like god som deres, og at det blir urettferdig å fortsette som en like involvert partner som de andre, ettersom de er flinkere, mer dedikerte og mer målbevisste. Derfor trakk jeg meg ut av prosjektet.
  3. Nevnte jeg at Kenza ikke sover om natten? Hver eneste natt er hun våken i minst tre timer. Den verste natten var da hun våknet 02.31 og la seg ikke før dagen etter, klokka 09. Den beste natten var i natt, da var hun «bare» våken fra 02-05.
  4. I går var jeg på jobbintervju til drømmestillingen som virkeig kunne ha kicka i gang en ikke-eksisterende karriere. Det var skikkelig heavy shit, med audition, timesvis med venting og tøffe spørsmål. Til slutt kom de inn i rommet og leste opp navnene til de som kom videre. Det var flere runder med eliminering. Jeg kom, som du sikkert skjønte ut i fra tittelen på innlegget, ikke videre.

Da jeg våknet i natt følt jeg meg sånn her. At kroppen var ett sted, mens hodet et annet.


_DSC0967


I jobbintervju sier man alltid at man er flink til å lære av sine feil, og at det er viktig å ikke dvele ved ting som gikk galt. «Jeg er veldig flink til å se fremover, og faktisk få noe godt ut av selv de tøffeste situasjoner». Okei, da skal jeg gjøre det. Hva lærte jeg denne uka?

Jeg har lært at dagens unge ikke ligger på latsiden, og faktisk har mye utdannelse. Det nytter ikke å ha bra personlighet for å skille seg ut. Hvert fall ikke når konkurrentene dine har flydd inn fra en moteskole i Køben. Jeg studerer kriminologi, et emne som står ganske langt unna fashion, trender og innkjøp. Som var det stillingen gikk ut på.

Om man skal ha en sjanse på jobbmarkedet må man faktisk ta en bachelor, kanskje master. Jeg valgte litt feil retning, jeg burde egentlig tatt journalistikk. Men neste uke skal jeg snakke med veilederen min og høre om det går an å ta master i journalistikk på UiO. Så neste gang jeg sitter i jobbintervju og de spør «hva har du gjort for å følge drømmen din?», så har jeg faktisk et overbevisende svar.


Jeg er jo egentlig ikke på utkikk etter jobb. Planen er å få ferdig utdannelsen, og studere 100% fra Kenza begynner i barnehage. Det er bare viktig å ta de sjansene som ramler i fanget, for de er der ikke i morgen. Og selv om man ikke får alle jobbene man søker på, så lærer man i det minste noe nytt hver gang,

Denne gangen lærte jeg at om du skal fortelle om dine tre beste egenskaper sier du ikke:

Jeg er hyggelig

Jeg er et JA-menneske

Jeg er snill

For det første er jeg ingen av disse tingene. Det var løgn.

For det andre er det en ganske ræve løgn, for det er ikke spesielt imponerende med et menneske som beskriver seg selv som hyggelig og snil. Så jævlig døllt liksom. Om jeg skal beskrive meg selv med tre ord, tre GODE ord, er jeg:

Smart

Ærlig

Jeg har guts


-1601_RoyDarvik_0974

Det er jo ikke så ille å få mer tid med denne dama


Men uka er jo ikke over enda. Til tross for at mandag til fredag var en helvetesuke, er vi nå midt i helgen, og kvelden skal tilbringes med de folka som får meg i best humør. Og i morgen skal vi feire bursdagen til storefis. Tenk at han blir to år gammel! Han fyller på ekte på tirsdag altså, så han skal få lov til å være babyen min noen dager til.

Med andre ord kan denne uken snus til å bli en fin uke. Det stilles i så fall høye krav til både venninner og familie. For det må mye kjærlighet og humor til å snu de dagene jeg har vært gjennom nå til noe positivt.

Men som jeg sa i jobbintervjuet «jeg er snill og hyggelig», og det ordner seg for snille piker har folk lært meg.

mestring

Unge jenter sliter med angst og depresjon, fyller mestringskvota allerede før fylte femogtyve. Når jeg leser om slike jenter, eller snakker med dem for den saks skyld (de fleste venninne mine er mestringshorer) så misunner jeg dem. Jeg tenker de er heldige som har guts og motivasjon til å prestere. Prestere på trening, prestere på skolen, prestere på jobb. Så står de der med master’n i lomma på den tighte jeansen som strammer over den perfekte rumpa de har trent siden ungdomsskolen. Så står jeg der med to barn under to år, fullammer fra flate bryster som minner om sprukne ballonger.

Kenza er over åtte måneder nå, og etter hvert er tiden som hjemmemamma over. Jeg gleder meg. Jeg føler hele hodet klør av hjerneceller som lengter etter å utfolde seg. Derfor har jeg bestemt meg for å finne på noe. Jeg vet ikke helt hva, men jeg starter med podkasten #girlboss, og håper inspirasjonen strømmer på i takt med Sophias «cool»-fraser. Jeg kan jo også være badass girlboss-cool om jeg vil.

Mens jeg hører på podkast og driver research, har programmerer’n tatt over amminga.


IMG_2815


Siden høst, eller når det var jeg blogget sist, så har det blitt ett helt nytt år. 2016 kunne egentlig ikke startet bedre for min del. Ikke at det har skjedd noe spesielt, men jeg våknet rett og slett opp i et nytt år med masse ny selvtillit! Jeg føler 2015 var et år der livet mitt ble satt på vent, og at 2016 skal bli mitt år. Selv om jeg ikke lenger er like flink til å oppdatere bloggen, så håper jeg noen av dere fortsatt vil titte innom en gang i blant.

I mellomtiden kan dere følge meg på Instagram, der heter jeg nå vildekris, og på Snap heter jeg vildesaid. Jeg bytter ofte brukernavn på Instagram, blir så utrolig lei rett og slett. Så ingen stor grunn for navnskiftet altså. Første gang jeg fikk meg bruker het jeg Viggen. Det er faktisk det de fleste kaller meg. Både venninner og kjæreste. Husker ikke sist Programmerer’n kalte meg Vilde. Vilde høres nesten rart ut.

Historien om hvorfor jeg blir kalt Viggen kan jeg fortelle en annen gang. Men historien om da en venninne fikk seg insta for første gang, kan jeg fortelle nå.

Det er mange år siden, og hun lastet ned appen fordi hun trodde det var et redigeringsprogram. Hun tok masse nakenbilder av seg selv som hun slang på et filter på før hun sendte det til kjæresten sin. Etter hvert ble appen populær, og venninnen min ble oppringt av en i familien som sa at hun burde stenge den åpne profilen sin, for det lå jo en haug av uanstendige bilder der.

Hahahahaha!

Favoritthistorien min.

ny babystil

IMG_2434


I takt med min egen stilendring har Kenza gitt utrykk for at hun heller ikke vil gå så mye i rosa. Jeg prøver å fortelle henne at hun nesten bare har rosa klær, og at det vil bli ganske omfattende å skifte ut hele garderoben. Men, vi får ta det step by step. Klikket meg innom H&M, og de har fått utrolig mye fint! Endelig, sier jeg. H&M har vært shitdårlig på barneklær tidligere.

Ønskelisten til Kenza:


Skjermbilde 2015-10-22 kl. 17.57.28

Alt fra H&M


Vi er ikke sponset av H&M.

Viktig å poengtere det, eller så får man for eksempel hun her på nakken.


Ellers har dagen gått til cv-skriving og egenbeundring. Sistnevnte må man jo gjøre når man plutselig skal skrive en jobbsøknad. Man må dykke ned i sin egen personlighet, og dra frem alt positivt. En prosess som er vanskeligere enn man tror. Ikke fordi jeg ikke har troa på meg selv, men det er noe med å si rett ut «jeg er kreativ». Jeg har en trang til å heller si «i den rette setting kan jeg være kreativ». Men man må jo bare ta seg sammen, og være ærlig. Jeg er kreativ. Jeg er kreativ. Jeg er kreativ.

Sånn, nå tror jeg til og med på det selv.


IMG_2438