" hverdag "

power through


IMG_2204

Jeg gir det et forsøk til. Setter meg ned med tre smertestillende innabors, drar pusten langt ned i magen og sier til meg selv «hold øya åpne, dette klarer du. Vær en strong independent women».

Men bokstavene på tastaturet smelter inn i hverandre.

På mandag begynte det å klø i halsen, og plutselig kom det et nys. Merkelig, tenkte jeg og stakk på spinning. Etter trening ble jeg svimmel, og da jeg kom hjem orket jeg ikke å dusje og måtte legge meg ned på sofaen. Æsj så ekkelt, sa jeg.

Så kicka influensa runde 2 inn, og jeg har ligget rett ut i fire dager. Den uka jeg har mest å gjøre til og med. Etter en helvetesjul med sykdom på rundgang i hele desember hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle bli syk i februar. Så forbanna urettfedig. Det hjelper jo ikke at jeg har tidenes laveste smerteterskel.

Jeg HATER smerte. Smerte er så unødvendig å påføre seg selv, og det tok meg mange måneder å skille ut trening som smerte, og heller putte det i båsen rævløfting. Rævløftingen er noe som får meg gjennom kjipe uker med pensumlesing, Trump, sure familiemedlemmer og trang økonomi. Så da blir det ekstra tungt å måtte avlyse planlagte treningstimer fordi kroppen har behov for å sove.


IMG_2212

Dette semesteret har jeg media effects, og det er det mest spennende faget jeg har hatt hittil. Shit, jeg kunne nesten hatt med meg boka på fjellet og drukket et glass rødvin til og hoiet høyt «dette folkens, dette er livet!». Men bare nesten. Ikke fordi det er noe galt med boka, men fordi jeg har da faen ikke hytte på fjellet.


Mitt største kompleks er rumpa mi som alltid har vært både stor og flat på samme tid (en kunst jeg bare har sett på min kropp så burde muligens være stolt av dét). Men med målretta styrketrening siden august 2016 har jeg endelig begynt å se en anelse oppløft av stussen.

Legger ved bevis.

IMG_2209

fant løpeformen

når man har kjøpt ny sminke og overdriver med brynspennen

når man har kjøpt ny sminke og overdriver med brynspennen

Denne uken har vært mer hektisk enn jeg så for meg at den skulle bli da jeg sto opp mandag morgen. Det har vært første uke på skolebenken på veldig, veldig lenge. Jeg studerer kriminologi som er et utrolig interessant studie, men noen obligatoriske fag er pent sagt kjedelige. Krevende. Vanskelig.

Jeg tror jeg er for dum.

Men i alt dette stresset mellom forelesninger, barnehagehenting og moderne sosiologiske teorier har jeg klart å melde meg inn i et treningssenter. Planen var at jeg skulle trene om morgningen 3-4 ganger i uka, sånn hjemme i stua og rundt i nabolaget, men jeg har innsett at det ikke funker for meg.

I dag hadde jeg første økt på senteret, og da slo jeg faktisk personlig rekord på 5 km! Jeg ble så fornøyd og stolt! I dag løp jeg 5 km på 29.31 min, og det er ganske mye bedre enn 32.08 som var forrige rekord. Dette er sikkert ikke en supertid for folk flest, men jeg har aldri løpt før så er kjempehappy med innsatsen denne høsten.

Utenom skole, trening og middagsmat skjer det ikke så mye, men jeg har fått et litt nytt syn på mat og spising, så tenkte å lappe sammen et innlegg om det i løpet av helgen. Jeg tror den nye tankegangen min kan være til god hjelp for andre som er like glad i mat, og mengder, som meg.

sjukt sjuk

_DSC5299


Man setter ikke pris på kroppen før den er besudlet med bakterier og virus. Jeg savner tiden da øya ikke rant og nesen ikke sved. Jeg rakk å sitte på kontoret i 24 minutter før jeg kastet inn lommetørkle. Nå har jeg pakket meg inn i ullpledd, drukket fire kopper sweet chili-te (den beste!) og sett to epiosder av Keeping up with the Kardashians.

Men verst av alt, verre enn forkjølelse og feber, er at jeg hadde en god hårdag i dag. En av de beste.

Noe så bortkastet.


_DSC5305


Bildene i bakgrunnen er malt av Kunstner’n Espen Dalen

i’m back

_DSC4942


Vet ikke med deg, men det er noe med august som gjør meg så ekstremt lykkelig. Mot slutten av juli blir jeg alltid drittlei sommerklær, solkrem og små sandkasser nederst i vesken. Jeg liker norsk sommer det er ikke det, men høst er min absolutte favorittårstid. Jeg får så mye inspirasjon på høsten, og jeg har en innebygd motivasjonklokke som kicker i gang på slaget kalenderen viser 1.august. Når august kommer klipper jeg håret, begynner å trene, spiser sunn mat og renser huden hver kveld. Jeg gjør alt som må til for at jeg skal være i balanse, og når jeg er i balanse er jeg lykkelig.

Siden dere hørte fra meg sist har jeg vært på jentetur i Budapest, lagt på meg 5 kg, vært på familieferie i Italia, lagt på meg 3 kg, putta begge barna i barnehage, begynt å trene og gått ned 5 kg.

(altså +3kg siden jeg sist viste fjeset mitt)

Høsten er nye, blanke ark og man starter et nytt semester som byr på hva enn du ønsker at det skal servere deg. For min del blir det studier i kriminologi, litt deltidsjobbing i firmaet til Programmerer’n og forhåpentligvis mer blogging. Jeg beklager for at den ikke har blitt oppdatert på mange måneder, men jeg jobber kun når jeg har inspirasjon og motivasjon, og den har ikke vært tilstede siden mars. Jeg har likevel kost meg masse, hatt noen utrolige fine måneder med Kenza, og ikke minst tilbragt masse tid med venninner. I de årene jeg har vært gravid, og hatt nyfødtbaby, har jeg trukket meg unna venner og jeg er lei meg for alt jeg har gått glipp av. Det siste året har jeg gjort mye for å komme tilbake på det sporet jeg var i før jeg fikk barn, og nå føler jeg endelig at jeg er i mål. Alle de «tapte» vennskapene er tilbake, og jeg er så utrolig takknemlig for alle de kule, edgy folka i livet mitt. Seriøst, jeg har de peneste, morsomste vennene i verden.

Sukk.


_DSC4965


_DSC4967


Planen for bloggen er å skrive om det jeg vil, uten restriksjoner. Jeg var lenge usikker på hvilke temaer jeg skulle holde meg til, om jeg skulle kun skrive om barn og familie, eller kun mat og trening. Men så blir det unaturlig å utelukke det ene eller det andre, så fra nå av blir det litt av hvert, og forhåpentligvis en brukbar blogg å titte innom. Jeg er utrolig takknemlig for alle kommentarer folk har lagt igjen, til tross for nada oppdateringer fra min side. Jeg håper dere fortsetter å gi meg tilbakemeldinger, og gjerne komme med spørsmål, tips til innlegg og sånn.


_DSC4924


I dag har jeg vært med Siri, og vi gikk rundt Bygdøy for første gang uten barnevogner. Hele tiden trodde jeg at vi hadde glemt noe, men det var bare uvant å ha armene fri. Vi fikk muligheten til å utforske sjøstien, smale veier opp i skogen og til slutt nøt vi medbrakt lunsj på en fantastisk topp med benker og lysthus. Å være i permisjon er diggest når babyen er i barnehage, har jeg i dag innsett. Så den neste uka skal jeg nyte tiden alene, og lade opp til et nytt semester på skolebenken.


_DSC4934


_DSC4937


Så velkommen tilbake til meg selv, og hei til deg som stikker innom! Setter skikkelig pris på om du legger igjen en kommentar med forslag til innlegg, spørsmål om det er noe du lurer på eller generelt et lite hello.

fotocredit: Siri Aleksandra/Girl Crush

24 timer i mitt liv

05.35: Emmett roper «mamma» fra rommet ved siden av. Jeg sjekker klokka og ber en stille bønn om at han sover videre.

05.44: Etter å ha sunget «old McDonald» tre ganger, roper han «mamma» en gang til, og jeg innser at dagen er i gang. Har et indre håp om at Kenza sover litt lenger.

05:45: Jeg løfter 2-åringen opp fra sprinkelsenga. I det samme de små føttene treffer parketten løper han bort til rommet til lillesøster og hamrer på døra. Vi går inn, og hun står oppreist i senga med verdens største glis.

06:00: Jeg lager frokost. En brødskive hver til barna, og en stor kopp kaffe til meg selv. Barna spiser bare pålegget, kaster brødskivene på gulvet. Smørsiden ned.

06.30: Jeg skrur av flymodus på mobilen, setter på barne-tv og nyter 10 minutter med kaffekopp nr.2, og en updates på siste nytt. Kourtney Kardashian har fått snap.

06.32: Det tikker inn en melding som ble sendt i natt fra søster’n som ber meg gi en tilbakemelding på den nye podden hennes. Svarer at jeg allerde har hørt den, og elsker den.

06.40: Barna er lei barne-tv, og krangler nå om en avrevet colaflaske-etikett. Jeg har sett gjennom alle snappene til Kourtney, og konkluderer med at jeg liker henne best av alle Kardashiansøstrene. Sender melding til Marthe for å tipse om at hun har joinet snap. Kommer på at jeg skylder Marthe 200 kr for gave til Nicoline, så vippser over penger. Sender i samme slengen et krav til mamma om at hun skylder meg 5000 kr. Får ler-så-jeg-griner emoji tilbake.

08.00: Barna er sultne igjen. De spiser frokost nr.2, denne gangen med litt mer matlyst.

08.30: Barna bader, får ny bleie, rene klær og pusser tenner. Kenza blir lagt for dagens første sovings.

08.40: Krangler med Emmett om hvilke sko han skal ha på. Jeg mener det fortsatt er vintersko-vær, mens han holder de kalde Adidas-skoa i ansiktet mitt og skriker «Emmett sko!».

09:00: Jeg prøver å få en kos av Emmett i barnehagen, men han ser bestekompisen sin og løper avsted. Lurer på om jeg skal bli lei meg eller glad, og konkluderer med at det beste er selvfølgelig at han digger barnehagen så mye at han glemmer å gi mammaen sin kos.

10:00: Kjøkkenet er ferdigrydda og jeg må dusje. Skal møte Henriette og Siri på Skøyen. Vurderer om jeg må vaske håret eller ikke.

10.01: Tar en selfie med restingface og innser at jeg ikke har et symetrisk ansikt og håret er fett med ettervekst.

10:05: Vasker håret.

10.30: Søster’n ringer for å snakke om podden. Hun har angst for at den er kjedelig, men jeg sier den er dritbra og at jeg ble inspirert til å trene. Sier jeg er så feit at jeg ikke orker å se meg selv naken i speilet. Hun sier jeg er heldig som er feit, og at hun ikke har matlyst og prøver å gå opp i vekt.

10.50: Legger på med søster’n og tar en kjapp vurdering på om jeg skal fortsette å være venn med henne når hun klager på å være for tynn. Finner ut at jeg elsker henne, og ikke hadde klart meg uten de daglige telefonsamtalene. Setter på Treningspodden mens jeg sminker meg sånn at de får høyere lyttertall.

11.40: Sitter på toget til Skøyen. Kenza er urolig, og lager en scene. Hva skjer? Hun elsker jo tog.

11.50: Ammer Kenza og legger merke til at togdama ikke tør å komme bort for å sjekke billett. Puppens makt.

12.01: Går av toget og blir irritert over at jeg kjøpte billett når den likevel ikke ble kontrollert. Lurer på om jeg skal amme på alle togturene for å snike unna de sure 32 kr.

12:10: Møter de andre på Skøyen, og bestemmer oss for å ta en kaffe før vi går tur.

12:30: Kjøper soyalatte og sjokoladebolle. Sjokoladebollen inneholder ingen animalske ingredienser med unntak av litt d-vitamin utvinnet fra saueull. Så per def er den ikke 100% vegansk. Ser rundt meg, og håper ingen andre veganere ser meg og dømmer.

13.00: Vi går tur rundt Bygdøy mens barna sover i vognene. Siri forteller at hun skal på Farris Bad med kjæresten, helt uten barn, og jeg blir megasjalu. Kommer på at jeg snart skal tre dager til Budapest med 14 venninner, og at det faktisk ikke er synd på meg.

13.10: Skryter av buddaturen jeg skal på og håper Siri blir sjalu.

13.12: Siri sier hun er sjalu.

14:45: Vi er ferdig med tur, og jeg innser at jeg ikke har spist noe annet enn en sjokoladebolle på Espresso House. Bestemmer oss derfor for å spise på Joe & the juice.

14.46: Ringer programmerer’n og spør om jeg kan kjøpe en baderomsmatte fra Missoni. Han sier nei.

14.55: Kjøper baderomsmatte fra Missoni.

15:00: Diskuterer med fyr’n i kassa på Joe om jeg må betale 10 kr per ingrediens på sandwichen min. Jeg sier det ikke er logisk at jeg må betale ekstra for spinat og paprika når jeg allerede har tatt bort pesto og ost. Vi blir enige om at jeg kan betale bare «litt» ekstra og han sier «hadde det vært opp til meg så skulle du fått den billig, men det er sånn reglene er». Jeg gir han dødens blikk, men med et smil. Ser ut som en psykopat.


_DSC4050


16.00: Ringer programmerer’n og ber han hente oss, men han sier han skal hente storefis i barnehagen og at han kommer til å være klikk i bilen om vi havner i kø. Vi blir enige om at svigermor heller kan hente i barnehagen, og at han kan sove hos dem. Så slipper vi å stå opp klokka 05.30 i morgen. God plan.

16.15: Blir hentet på Skøyen, og ber meg villig til å klappe sammen vognen og legge den i bagasjerommet. Programmerer’n blir glad og setter babyen i barnesetet. Han vet ikke at jeg gjøre dette for å skjule baderomsmatta som ligger i kurven på vogna.

17.30: Sjekker kjøleskapet, og konkluderer med at vi ikke har nok mat. Gidder ikke å dra på butikken, så lager en random middag av glaserte gulrøtter, langstekt løk, oumph og maiskolber. Moser en avokado til Kenza, men hun vil kun ha druer.

17.40: Søster’n ringer for å si at Treningspodden er på 14.plass på Itunes.

18.00: Programmerer’n vil ikke ha middag så jeg spiser opp hans maiskolber.

19.00: Har sykt vondt i magen, og angrer på at jeg spiste fire maiskolber.

19.10: Legger Kenza.

20.00: Kenza våkner og er kjempeleiseg. Jeg mistenker ny tann, og får det bekreftet med hjelp av lys fra mobilen min. Det blør litt også, så vi gir henne en paracett.

20.10: Kenza er lys våken. Vi tar henne ut i stuen for å sparke av seg.

22.00: Kenza er endelig trøtt.

22.10: Setter på Paradise Hotel. Har ikke sett de siste tre episodene, men jeg kjeder meg. Dårlig sesong.

23.00: Gir programmerer’n tillatelse til å se de siste episodene uten meg.

23.01: Legger meg.

23.30: Kenza våkner, og jeg ammer henne sittende på gulvet inne på rommet hennes.

23.50: Programmerer’n legger seg, og vi krangler om hvem som skal få lov til å ligge i fosterstilling. Om begge gjør det kræsjer knærne våre. Jeg taper som vanlig, og legger meg på siden. Merker jeg sovner umiddelbart.

07.00: Kenza våkner. Blir forvirret og må sjekke klokka en gang til. Herregud, hun har aldri sovet så lenge før, og hun våknet ikke en eneste gang i natt. Kanskje vi skal fortsette å gi henne en paracett før leggetid? Hahaha kødda.

han første

_DSC3724


Barn blir bare kulere og kulere for hver dag de blir eldre. Hver periode er selvfølgelig morsom og spennende på sin egen måte, men ingenting kan måle seg med å ha en meningsfull samtale med sitt eget barn.

emmett: det er min mamma

jeg: ja, jeg er din mamma

emmett: ikke pappa sin

jeg: nei, bare emmett sin

emmett: det er min mamma

jeg: ja, og du er min emmett

emmett: eh nei, emmett er baby sin, baby er emmett sin, og pappa er emmett sin og emmett er emmett sin

… og det er min mamma


I dag tok jeg med 2-åringen ut i sola uten baby og pappa. Vi spiste lørdagslunsj (les: boller, kaffe og smoothie) med søster’n og hennes 4-åring, før vi lekte i Frognerparken. Vi matet gakk-gakk’er, løp rundt monolitten og til slutt avsluttet vi den perfekte dagen med en treretters vegansk middag på helveganske Loving Hut.

Med treretters mener jeg vårruller, pommes frites og kebab.


_DSC3717


_DSC3731


_DSC3769


_DSC3807


_DSC3808


Det er så utrolig viktig å ha kvalitets-alenetid med barna hver for seg. Det sier seg selv at Kenza får sin mammadose hver eneste dag, så da liker jeg å bruke helgene med kun førstefødte. Han er helt seriøst den kuleste personen jeg kjenner, og jeg sier ikke det bare fordi jeg er moren hans, han er den kuleste som finnes! Han er så blid, sier hei til absolutt alle, og er fylt til randen med kjærlighet til både barn, voksne, gamle, dyr og insekter. Han er så tøff og ballsy, bare kaster seg ut fra den største sklien og hopper ned fem trappetrinn uten å ta seg i mot. Tryner, gråter litt og løper videre. Blir kjempelei seg om noen ikke sier hei tilbake, og løper gjerne etter fremmede bare for å vinke og smile.

Om lillesøster blir like bra som han fyr’n her, er jeg helt sikker på at vi får verdens råeste liv. Nesten trist at jeg ikke skal lage flere barn, det blir så bra resultat.


Nå er det forresten lørdag, en dag jeg alltid ser frem til. Grunnen: Underholdningsavdelingen på NRK1. Seriøst, det er det beste programmet (ved siden av Datoen oc). Skuffelsen var derfor uutholdelig da jeg oppdaget at de heller sender MGP 🙁

Men det finnes folk som har det verre.


Skjermbilde 2016-02-27 kl. 21.21.33

først den ene, så den andre

_DSC3294


Fredag morgen fikk vi telefon fra barnehagen om at storebror hadde feber. Vi hentet han, leverte lillesøster til svigers, og storefis og jeg hadde en veldig hyggelig sykedag hjemme alene. Vi lagde boller (som ikke ble spist), presset appelsinjuice (som han malte bordet med «se mamma, maaaale!») og vi så på hjulene på bussen på youtube sånn ca. 649 ganger. En perfekt dag for en syk 2-åring.

Så kom helgen og storebror ble bedre. Men før vi visste ord av det var den minste også syk.

Kan ha noe med at hun slikker på absolutt alt.


_DSC3289


Syke barn er frustrerende. Man vil ikke at de skal ha det vondt, og jeg hadde selvfølgelig gitt alt for å ta deres smerte. I tillegg blir de veldig grinete, irriterte og de sover dårlig. Vi har flydd frem og tilbake fra det ene rommet til det andre, med vannflasker, stikkpiller og temperaturmåler. Ikke hjelper det å ha de i sengen vår heller, for nå som de er vant med egen seng på natta, tror de vår seng er for hoppeslott, tv-titting og app-spilling.

Så med et halvt øye åpent, og det andre på søkend etter kaffe, har vi hatt en litt slitsom dag. Emmett er frisk og tilbake i barnehagen, men Kenza har fortsatt feber. Hun vil helst bli bært eller ammet, som regel begge deler. Men det er greit, det er jo en del av konseptet barn.

rommet til kenza

_DSC3060


Kenza har sovet på eget rom i litt over èn uke, og det har gått mye bedre enn forventet. Den dårlig samvittigheten har like vel spist meg opp innenvendig hver gang jeg har lagt henne ned i den fine senga. Ikke fordi jeg syntes det er trist at hun sover alene, men fordi rommet hennes har blitt brukt som bod de siste 10 månedene. Det er jo så uinspirerende å sove under stusselige omgivelser. I dag tok vi endelig grep og ryddet bort alt mulig crap, og flyttet inn de få leke hun har. Som regel vil hun jo bare herje med det storebror holder på med, så utvalget blir forhåpentligvis bedre når hun utvikler interessene sine. Jeg spurte henne hva hun ønsker seg til ettårsdagen og hun sa «iphone, fjernkontroll, oppvaskmaskin, dobørste og nøkler».

Hun lekte på rommet sitt for første gang i dag, og det var nesten rørende å se på. Først åpnet hun samtlige skuffer og dro ut alt innhold. Så prøvde hun å ta livet sitt ved å stikke pølsefingra inn i stikkontakten. Minn meg på å sette på barnesikring.

(og ja pappa, jeg vet lys og farger ikke er 100% bra, men det er vanskelig med spotter i taket og blått lys ute)


_DSC3071


_DSC3072


_DSC3068


_DSC3009


_DSC2910


_DSC3017


_DSC3029


Gullprikkene på veggen er fra Ferm living og kjøpt på Ellos, lysboksen er kjøpt fra en australsk nettbutikk, og det følger med mange bokstaver og tall. Kommoden er fra IKEA, samme med et stor hvitt skap som står på den ene veggen jeg ikke har bilder av. Senga er fra Stokke, saueteppet er fra IKEA og duskepynten på veggen er fra Etsy. De sorte klærne til Kenza er fra American Apparel, og skoa er fra Nike.


24 timer uten barn

Jeg fikk ett døgn uten barn, dette var det jeg fant på. Håper du liker den rare filmen min.

Husk å se i høy kvalitet.


10 ting som gjør livet mitt enklere

Untitled


1. Poppeloppane

Magisk barne-tv for de minste med ringetoner, prompelyder og rare figurer som sier «huuuu hiii haaaa hoooo hiiii». En episode varer i 10 minutter, så da setter jeg på en sånn hvis jeg trenger å lage mat, blogge eller bare ønsker litt fred og ro.

2. Red curry paste og kokosmelk

Med disse to tingene i skapet har du alltid en superdigg middag du kan slenge sammen på 10 minutter. Jeg lager suppe av kokosmelk, kikerter, løk, gulrot, ingefær, tomater og noen dæsjer red curry paste.

3. Sminkeservietter

Om jeg måtte rense huden hver kveld med masse produkter, skrubber og kremer hadde jeg aldri giddet å bruke sminke. Serviettene redder livet mitt.

4. Innehuske fra ikea

Om du følger meg på snap har du sikkert fått med deg den stygge husken vår. Men selv om den drar ned interiørstandarden i huset, er den absolutt verdt det. Barna elsker å sitte i den, og jeg kan slappe av med en kopp kaffe mens jeg halvhjerta dytter de frem og tilbake.

5. Podcast

Uten podcast hadde jeg aldri giddet å gå så mye tur som jeg gjør, og jeg hadde aldri klart å gå ned 15 kg. Storfavoritten er selvfølgelig Tusvik&Tønne, men jeg har flere podder jeg hører på hver uke. Jeg liker Alt du sier er feil, Espen – Mystery Show – #girlboss – Serial og Uløst.

6. En avis nederst i søppelposen

Vi som spiser så mye grønnsaker og frukt sliter med rennende søppelposer. Og det er faktisk ikke noe eklere enn akkurat dét. Løsningen har blitt å stappe en avis nederst i søppelposen. Genialt.

7. Appen ShopShop

Superenkel handleliste på mobilen. Jeg skriver inn varer og produkter vi trenger gjennom hele dagen/uka så jeg vet hva vi skal ha når jeg først er på butikken.

8. Ryddig kjøleskap

Utrolig hvor mye et kjøleskap kan skjule. Hvor ofte finner man vel ikke en inntørket gulrot, oliven fra i fjor eller juice du ikke husker å ha kjøpt? Løsningen er å hele tiden rydde, kaste og bruke opp det som er på vei til å bli dårlig. Ikke bare er det økonomisk, det sparer også miljøet og samvittigheten.

9. Lader telefonen raskt på flymodus

Min venninne Hilde lærte meg dette trikset! Skru på flymodus neste gang du må lade og har dårlig tid. Mobilen lader dobbelt så raskt!

10. Vaskemaskin med 12 kg kapasitet

…og tørketrommel. Vi har Samsung vaskemaskin WW12H8400EW og Samsung tørketrommel DV90H8000HW. Beste invisteringen vi har gjort som småbarnsforeldre.

24 timer barnefri

-1602_RoyDarvik_0002


Ekstremmangel på søvn har ført til en-natts-booking på hotell. Jeg gleder meg så SYKT til å sove uavbrutt en hel natt. Det har jeg ikke gjort siden… ehhhhh… sånn 2013 ellerno!!! Programmerer’n er plassert i huset alene med to unger, lykke til sier jeg bare, mens jeg skåler med rosé. Det blir ingen partynatt altså, det blir en sovenatt, men først skal jeg ta noen glass med gode venner. Øya er halvveis igjen allerede, merker kroppen min er innstilt på søvn.

Tidligere i dag hadde Ken og jeg en superkoselig dag med pappa på Funky Fresh Foods. Helvegansk restaurant-café i sentrum. Anbefales! Jeg rakk å gi dama en ekstra kos, og hyperamming på hvert bryst. Tipper uansett det blir litt håndmelking i dusjen senere i kveld. Sexy.

Jeg har fått låne kamera av pappa for anledningen, og det er ikke for å ta stillbilder, men for å lage film! Jeg fikk så mye skryt for Berlinfilmen min så jeg skal prøve å lage en 2-minutters filmsnutt av mitt døgn som urban barnløs oslojente.


-1602_RoyDarvik_0001

kenzas matdag

DSC08526


Hoveddelen av kostholdet til Kenza (9,5 mnd) er fortsatt morsmelk. Hun ammer åtte-ti ganger i døgnet. Neste på lista er helt klart korn og grønnsaker. Hun er utrolig glad i avokado, som ikke bare er næringsrik og mettende, det er så enkelt å ta med seg ut av huset. Jeg går aldri ut døra uten en avo i veska. Men hun elsket ikke favorittgrønnsaken min da jeg først innførte den. Siden jeg visste hvor praktisk det ville bli, fortsatte jeg å tilby avokado til hvert eneste måltid. De gangene hun var ordentlig sulten sluttet hun å knipe igjen munnen, og gapte etter avokadoen. Etter et par runder med dette ble hun ikke bare glad i den grønne moshy grønnsaken, hun begynte å elske det! Så dette er et hett tips om du ønsker å tilføre noe nytt i kostholdet, som babyen dessverre ikke liker. Det kan hende det ikke funker på alt, for eksempel hater Kenza fortsatt grøt og banan selv om jeg tilbyr det ofte.

Avokado har en veldig kremete konsistens, så det kan være at mange babyer og barn rett og slett syntes den føles ekkel i munnen. Derfor kan det være lurt å lure den inn i en smoothie eller servere most på en brødskive. Emmett likte ikke avokado før han så at Kenza spiste det, så det kan funke med litt søskensjalusi også. Hehe. Hehehe.

Brød har dama vært fan av siden vi innførte fast føde. Vi bytter på pålegg, alt fra grønnsakspostei til kokosolje til økologisk usukret eplemost. I går startet vi dagen med å amme kl.06.30 og så spiste Ken en grov brødskive med masse hele korn, med en halv most avokado som pålegg.


DSC08543


Hun sov fra kl.08-09.30, og vi ammet da hun våknet. På denne tiden pleier vi å spise frukt, og i går ble det appelsin og blåbær.

Appelsin og mandarin har vært favoritten siden vi begynte å innføre mat. Om jeg ikke husker feil, så var appelsin faktisk det første hun smakte på. For at det skal bli lettere for henne å tygge, skreller jeg appelsinen med kniv slik at vi blir kvitt det ytterste, seige «laget». Når hun spiser saftige frukter blir både hun, og alt rundt, søkkvått. Jeg tror vi skifter klær tre ganger om dagen, så det er på høy tid at vi skaffer oss noen stygge plastfrakker.

Blåbær «punkterer» jeg ved å mose de litt med fingrene slik at de ikke skal sette seg i halsen. Hun tygger veldig fint med de syv tenna hun har foran i munnen, så vi har aldri opplevd at mat smetter for langt bak *bank i bordet*. Hun spiser som regel en hel appelsin, men i går ble det bare en halv én + 10-15 blåbær.


DSC08640


DSC08672


DSC08563


Til lunsj spiste vi brokkoli, blomkål og hummus. Hun er ikke så glad i hvitløk tror jeg, for hun vil aldri ha «voksenversjonen», men hun digger den milde varianten jeg lager med kun kikerter, tahini, olje og sitron. Om hun får leke med maten, blir hun ekstremt lykkelig, og det ble så grisete at jeg faktisk glemte å ta bilder. Selv om dette innlegget så fint skulle være et bildedryss av matbilder. Men jeg er unnskyldt, er jeg ikke? Jeg mener, det er en grunn til at det ikke finnes noen bra mammabloggere, det er fordi vi er for stressa til å huske å ta bilder.

Etter lunsj ammet vi før hun sov sin andre lur, som egentlig skal være fra kl.13-15, men som i går ble fra 12.30-14.00. Da hun våknet ryddet vi, pusset tenner (dette rekker jeg aldri å gjøre før seint utpå dagen) og pakket oss klare til å gå tur og hente storebror i barnehagen. Kenza legger seg kl.19.00 og kan derfor ikke sove etter 15.00. Men hun er helt avhengig av å sove fra kl.13-15, så siden dagluren ble annerledes ble jeg nødt til å få hun til å sove en halvtime i vogna. Vi ammet før vi gikk ut, og hun sovnet umiddelbart da jeg la henne ned. Hun elsker Bugabooen, så det tar ikke lang tid før hun er i drømmeland.

Vi hentet storebror, og trillet hjemover med store glis i fjeset. Vi har kjøpt ståbrett til vogna, så nå elsker de å trille mens minstemann sitter i vogna, og storefis står på brettet (minn meg på å blogge om det). Når vi kommer hjem fra barnehagen er begge barna sultne, og det kan bli litt stress. De siste ukene har jeg begynt å gi de en halv brødskive hver, samt litt frukt. Dermed får jeg tid til å lage en ordentlig god middag fra bunnen av, fremfor å bare slenge sammen en enkel pastarett mens to sultne krapyl drar meg i buksebeinet.


Skjermbilde 2016-02-16 kl. 08.32.33


DSC08691


Til middag lagde jeg en fantastisk linsesuppe av svigermors oppskrift. Første gang jeg møtte henne lagde hun en stor gryte med denne suppa, og jeg ble så gal etter den at jeg spurte om mer. Og det er ikke ofte jeg ber folk lage ting til meg, men herregud, dette var ville greier. Oppskrift på svigermors suppe kommer om noen dager, jeg holder på med et 3-dagers matprosjekt jeg skal få dere med på. Jeg skal diktere hva dere skal spise i tre fulle dager. Bra, eller hva?

Uansett. Linsesuppe er utfordrende med barn. Ikke fordi det ikke er godt, men fordi det er flytende og de er ikke stødige nok til å holde en skje med vann. Derfor moste jeg en brødskive i barneskålene slik at suppen ble som tykk grøt. Da klarte begge trollene å spise helt selv.


DSC08694


Etter middag ammet vi igjen, før barna lekte en times tid på gulvet før de tok sitt faste bad.

Barnas leggerutiner er helt like, utenom at jeg ammer Kenza rett før jeg legger henne ned i senga. Dette gjør vi kl.19, og noen minutter senere sover hun.

Som regel ammer jeg rundt kl.23, men i natt våknet hun ikke før kl.01, og da ammet vi. Hun våknet flere ganger i løpet av natten (snork), men jeg går bare inn og legger henne ned igjen, og da sover hun videre. Det er utfordrende å få så oppstykket søvn, og utlsettet i ansiktet har nådd nye høyder. Jeg har alltid hatt det sånn, at lite søvn fører til store utslett i ansiktet (spesielt rundt øynene). Og nå har jeg hatt det kronisk i flere uker.

Kl. 06.30 våknet Kenza, og vi ammet på sprengte bryst, før vi startet dagen.


I tillegg til morsmelk og fast føde, gir vi Kenza b12-spray, d-vitamin og flytende DHA algeolje. Jeg tar et multivitamin tilpasset et vegansk kosthold og amming/graviditet.

valentines day & morsdag

DSC08503


Drammen. Veganbyen. Om det er helt tilfeldig vet jeg ikke, men nå har det hvert fall blitt slik at den lille eksosbyen har noe av det deiligste å tilby av plantebasert comfort food. Fristelse café er stappet med veganske, deilige kaker. Og like utenfor sentrum, i Lier, ligger Max med sin helt nye grønne meny. Etter å ha kjeftet på fyr’n jeg bor med for manglende engasjement på denne viktige merkedagen vendte hele familien snuten mot pistasjkake og bbq-burger.

Valentines day er ikke så viktig for meg, men det er noe med morsdagen. Jeg syntes 40% av tiden som mamma er ekstremt slitsom og lite givende, så da er det hyggelig at folk du gjør alt for setter ekstra stor pris på deg denne ene dagen.

Ble ikke noen bilder av maten med kamera, bare på mobil, så det får jeg legge ut i andre sosiale medier. Men vi rakk å knipse litt på lekeland. Jeg liker så godt skjørtet mitt, så jeg ba om en liten fotoshoot i sklia. Dessverre er ikke fyr’n særlig god til å ta bilder, så absolutt alle var ute av fokus. Utenom dette.


DSC08415


(både skjørt og genser er fra h&m, for de som er opptatt av sånt)

Jeg vil gratulerer alle badass mammaer der ute med dagen! Om du ikke ble satt ekstra pris på i dag er både mannen og barna dine for dårlige. Du gjør mest sannsynlig alt for mye for familien din, og du fortjener både kaker, diamanter og duftlys! Om du er like sliten som meg, trøst deg med at det ikke er lenge til barna er store nok til at de faktisk vil sove, og kanskje vi til og med må vekke dem for å få noe ut av dagen.

Enn så lenge nyter jeg at dama fortsatt ammer, og at jeg kan spise masse junky mat og fortsatt gå ned i vekt.

Ser du det, livet har faktisk mange små gleder!


DSC08377

en fantastisk flott 2-åring som har vært hos frisøren for første gang


DSC08516

håper ikke barna arver mitt sure resting face


DSC08486

fine ken som sover på eget rom i egen seng (mer om det til uka)

ettårskontrakten

Dere vet den fødselsattesten man får i posten noen uker etter at babyen er født? Det som står mellom linjene, mellom navn og fødested, er: «gratulerer med barnet, du skal herved ikke sove på ett år».

Jeg skrøt mye av at lillesøster var en drømmebaby. Hun sov jo hele tiden, gråt aldri, var blid og fornøyd og spiste mye. Lite visste jeg at det bodde en liten to-hornet djevel i henne som snart skulle poppe ut av esken. De siste to månedene har hun vært våken mellom tre og syv timer midt på natten. Vi har samsovet siden fødselen, så i våkentimene fløy hun mellom oss og ville leke. Midt på natten. Midt på natten! Til slutt fikk vi nok og flyttet dama over i egen seng, på eget rom. Vi hadde i forkant forsøkt alt mulig, både øke og minke dagsovingen. Ingenting fungerte.

Siden jeg fortsatt ammer på natten sover jeg på en smal madrass ved siden av sprinkelsenga. Vi startet med dette før helgen, om jeg husker riktig, men det er jammen ikke lett å huske tilbake når man har sovet så lite og så dårlig. De første nettene gikk det greit. Etter amming glemte jeg å legge henne tilbake i senga, noe som førte til tidenes vonde rygg etter å ha sovet på 16 cm med en baby i stjernestilling på den resterende plassen. Det er lite poeng i å få babyen over i egen seng hvis hun like vel ender opp på madrassen sammen med meg, så i går kjørte jeg hard core. Etter hver amming la jeg hun tilbake i senga si. Det gikk IKKE bra.

Hun var våken fra 00 til 05.30. Hun gråt, jeg gråt. Det var helt forferdelig. Det holder faktisk på å klikke for meg. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å sove så lite som det jeg gjør, og kroppen min gir tydelige tegn på at den ikke liker det. Kviseutbrudd, vannavsamling og hovne øyne. Jeg har også fått utslett på kroppen. Kroppen sier: hvorfor i helvete sover du ikke?!

Jeg spør Kenza, hvorfor i helvete sover du ikke? Hun ser dumt på meg og sier «det var du som skrev under på kontrakten».


DSC08345


Når jeg treffer venner vil de gjerne snakke om barn, og når de selv bør på få barn. Det virker som mange har sommerfugler i eggstokkene, og noen av kompisene mine gleder seg til å få inn både stellebord og ammepute. «Jeg er liksom ferdig med dette partylivet uten dypere mening». Ja vel. Er du ferdig med å sove? Jeg bare spør jeg. For når du får barn må du samtidig skrive under på ettårskontrakten ingen forteller deg om før du sitter med bindet i postkassa. I kontrakten står det at du ikke skal sove de neste 12 månedene, og det er ingen ting du kan gjøre med det.

Lykke til.

fra pupp til avokado

Kenza er nå ni måneder gammel, og har spist litt mer enn bare pupp i tre måneder. Vi startet med den klassiske grøten, men etter to uker med grøtnekt pådro hun seg spisevegring, og nektet å ta til seg det som kom mot henne via skje. Etter mye googling og prat med mammarådet kom vi frem til at blw er løsningen for oss. Om du ikke vet hva blw er så er det, kort fortalt, at man lar babyen spise selv. Man tilbyr en bred matmeny og lar barnet selv plukke ut det hun vil smake på. Mye havner på gulvet, mye havner i håret og bittelitt havner i munnen. Etter hvert sitter grepet bedre, og hun klarer å føre det hun vil til munnen (blir mye søl uansett, men det blir det vel med grøtings også).

Den første måneden gikk det veldig fint å introdusere nye matvarer. Hun likte det meste, ville alltid smake på andres mat, og viste stor iver hver gang vi satte henne i stolen. Så kom desember, og fire nye tenner meldte sin ankomst. Tannfrembrudd førte til mye sykdom, og Kenza nektet å spise noe som helst. Utenom pupp. Jeg hadde lært av mine feil, og presset ikke på med noe som helst. Jeg fortsatte å tilby annen mat flere ganger om dagen, men om hun knep munnen igjen gadd jeg ikke å pushe det.

Etter nyttår kom matgleden tilbake, og den lille fisen har blitt utrolig glad i mat. Hun ammer fortsatt mye, omtrent 10-15 ganger i døgnet, men spiser annen mat fem ganger om dagen. Hun er ekstremt glad i avokado, og spiser en hel hver eneste dag. Hun får en brødskive til frokost, sammen med litt frukt eller bær, og drikker gjerne flere slurker av min grønne smoothie eller juice. Til lunsj spiser hun det samme som meg, og får derfor i seg alt fra poteter, grønnsaker og belgfrukter. Gjerne alt sammen på en gang. Til middag spiser hun også det samme som meg, og der er menyen så variert og tilfeldig at jeg ikke har noe konkret å nevne. Vi spiser vegansk, og Kenza gjør selvsagt også det. Hun har til dags dato aldri spist noe som helst animalsk.

Jeg håper vi klarer å opprettholde ammingen så lenge som mulig. Jeg syntes det er helt fantastisk å kunne tilby morsmelk når hun for eksempel er syk og ikke har matlyst. Det er også utrolig digg å kunne roe henne om natten, og få hun til å sove lengre om morgningen. Siden hun spiser mye annen mat i tillegg til morsmelk, har jeg muligheten til å dra bort som jeg vil. På fredag var hun hos svigemor fra 08-16. Og det gikk helt fint. Dagen etter var jeg borte fra 12-04 (om natten ja), og det gikk også veldig bra. Hun er trygg på de hun kjenner, men syntes like vel det er ekstra hyggelig å se meg igjen når jeg har vært borte lenge. Og det gir jo en selvtillitsboost lite kan måle seg med.

Å være mamma er faktisk som å ha sin egen fanklubb. Jeg kan anbefale det.


Vi kjører fortsatt blw, men ikke 100%. Den siste tiden har hun godtatt skjeen, så jeg gir avokado, suppe, ris og annet bløtt med skje. Det at hun ikke lenger krever å holde alt selv har gjort matmenyen litt bredere. Hun vil fortsatt ikke ha grøt, men jeg passer på at kostholdet hennes er balansert og næringsrikt, så grøten er overhode ikke nødvendig.

Om du opplever problemer i forbindelse med innføring av fast føde kan jeg virkelig anbefale blw. Det er en fantastisk metode for å lære barnet å smake, føle og lukte på annen mat enn bare most smaksløs grøt og puréer. Det gir deg som mamma mye frihet. Man skal selvfølelig aldri (aldri!) forlate et barn som spiser, men du har muligheten til å spise sammen med barna dine eller gjøre andre ting på mac eller telefon (om man er en sånn mamma) (hehehehe neida, jeg er helt klart en sånn mamma selv) (ingen dømming her altså).


unnamed

tjukk, blid og frisk avobaby

når man ikke er god nok

Jeg har hatt den tøffeste uka på mange år. Hvis jeg skal skrive en novelle om uken, vil den få tittelen: Uka jeg oppdaget at jeg ikke er god nok.

  1. I hele høst og vinter har jeg planlagt en ny podcast. Vi har til og med satt opp dyrt, og ekte, podcast-utstyr i kjellerstuen. Med stoler, popp-filter og alt du kan tenke deg. Vi hadde første innspillingdag på mandag, og vet du hva jeg fant ut? At jeg ikke er god nok. Jeg er faktisk ikke god i det hele tatt. Og ikke på en sånn «buhu, jeg er ikke noe fliiink»-men så er jeg egentlig veldig talentfull, men på utkikk etter skryt. Nei, jeg er faktisk IKKE flink på radio. Selvinnsikt kalles det. Jeg er ikke god nok til å lage podcast.
  2. De siste ukene har jeg jobbet med et prosjekt sammen med to venninner. Etter hvert oppdaget jeg at motivasjonen min ikke er like god som deres, og at det blir urettferdig å fortsette som en like involvert partner som de andre, ettersom de er flinkere, mer dedikerte og mer målbevisste. Derfor trakk jeg meg ut av prosjektet.
  3. Nevnte jeg at Kenza ikke sover om natten? Hver eneste natt er hun våken i minst tre timer. Den verste natten var da hun våknet 02.31 og la seg ikke før dagen etter, klokka 09. Den beste natten var i natt, da var hun «bare» våken fra 02-05.
  4. I går var jeg på jobbintervju til drømmestillingen som virkeig kunne ha kicka i gang en ikke-eksisterende karriere. Det var skikkelig heavy shit, med audition, timesvis med venting og tøffe spørsmål. Til slutt kom de inn i rommet og leste opp navnene til de som kom videre. Det var flere runder med eliminering. Jeg kom, som du sikkert skjønte ut i fra tittelen på innlegget, ikke videre.

Da jeg våknet i natt følt jeg meg sånn her. At kroppen var ett sted, mens hodet et annet.


_DSC0967


I jobbintervju sier man alltid at man er flink til å lære av sine feil, og at det er viktig å ikke dvele ved ting som gikk galt. «Jeg er veldig flink til å se fremover, og faktisk få noe godt ut av selv de tøffeste situasjoner». Okei, da skal jeg gjøre det. Hva lærte jeg denne uka?

Jeg har lært at dagens unge ikke ligger på latsiden, og faktisk har mye utdannelse. Det nytter ikke å ha bra personlighet for å skille seg ut. Hvert fall ikke når konkurrentene dine har flydd inn fra en moteskole i Køben. Jeg studerer kriminologi, et emne som står ganske langt unna fashion, trender og innkjøp. Som var det stillingen gikk ut på.

Om man skal ha en sjanse på jobbmarkedet må man faktisk ta en bachelor, kanskje master. Jeg valgte litt feil retning, jeg burde egentlig tatt journalistikk. Men neste uke skal jeg snakke med veilederen min og høre om det går an å ta master i journalistikk på UiO. Så neste gang jeg sitter i jobbintervju og de spør «hva har du gjort for å følge drømmen din?», så har jeg faktisk et overbevisende svar.


Jeg er jo egentlig ikke på utkikk etter jobb. Planen er å få ferdig utdannelsen, og studere 100% fra Kenza begynner i barnehage. Det er bare viktig å ta de sjansene som ramler i fanget, for de er der ikke i morgen. Og selv om man ikke får alle jobbene man søker på, så lærer man i det minste noe nytt hver gang,

Denne gangen lærte jeg at om du skal fortelle om dine tre beste egenskaper sier du ikke:

Jeg er hyggelig

Jeg er et JA-menneske

Jeg er snill

For det første er jeg ingen av disse tingene. Det var løgn.

For det andre er det en ganske ræve løgn, for det er ikke spesielt imponerende med et menneske som beskriver seg selv som hyggelig og snil. Så jævlig døllt liksom. Om jeg skal beskrive meg selv med tre ord, tre GODE ord, er jeg:

Smart

Ærlig

Jeg har guts


-1601_RoyDarvik_0974

Det er jo ikke så ille å få mer tid med denne dama


Men uka er jo ikke over enda. Til tross for at mandag til fredag var en helvetesuke, er vi nå midt i helgen, og kvelden skal tilbringes med de folka som får meg i best humør. Og i morgen skal vi feire bursdagen til storefis. Tenk at han blir to år gammel! Han fyller på ekte på tirsdag altså, så han skal få lov til å være babyen min noen dager til.

Med andre ord kan denne uken snus til å bli en fin uke. Det stilles i så fall høye krav til både venninner og familie. For det må mye kjærlighet og humor til å snu de dagene jeg har vært gjennom nå til noe positivt.

Men som jeg sa i jobbintervjuet «jeg er snill og hyggelig», og det ordner seg for snille piker har folk lært meg.

nei, da kan det være det samme!

Jeg kan fortelle dere én ting, og det er at et liv uten iphone, det er et liv med lite kommunikasjon. For en stund siden, kanskje flere måneder, eller kanskje bare noen dager… jeg vet ikke, det føles så fjernt nå. Uansett, for en stund siden falt mobilen min i do. Jeg trakk ned olabuksen og verdens verste lyd jallet fra toalettskålen. Jeg snudde meg i saktefilm, og skrek FAEN.

Programmerer’n skrudde den fra hverandre og la alle delene i ris. Dagen etter skrudde den seg på igjen, men kameraet fungerte ikke, skjermen blinket som om den var årets lysbuss på Tryvann, og den fant aldri dekning. Jeg gråt.

Gråtende, i Carrie-stil,  pakket jeg den inn i et missoni-skjerf og leverte den til en apple-dude. Han sa det ville koste med 3.000 kroner å få ny, men de måtte bare sjekke at den ikke var åpnet. «Åpnet? Eh, hva mener du?». «Nei altså, vi må bare sjekke at du ikke har skrudd den fra hverandre. For da gjelder ikke forsikringen». Jeg bare «hehehehehehehehehe, okei men jeg har ikke DET ALTSÅ!».

Noen dager senere ringte de og sa de fant både risstøv og fingeravstrykk på de indre delene.

Drittfolk.

Så nå har jeg skrapa sammen de myntene jeg har, og på et eller annet tidspunkt skal jeg få kjøpt meg ny telefon. Men jeg skal si deg én ting jeg, og det er at jeg gidder for helvete ikke å bruke noen annen telefon enn iphone. Så ikke kom her med den stygge Toshiba-dritten din og kall det en lånetelefon og «den funker jo denne da!». Nei, da kan det være det samme!

Jeg har nå overlevd tre julebord og en julaften uten telefon. Ikke noe instagram eller snapchat. Ingen kontakt med andre enn de som sitter foran meg. Men heldigvis har de folka vært fine de, da. Jeg har blant annet snakket masse med Kenza, og hun har fortalt meg at hun har fire tenner på vei, og at det er derfor hun oppfører seg som et rasshøl.


Bilde tatt 08.12.15 kl. 14.55 #2

bilde tatt med photo booth


Men jeg har jo et kamera. Så at jeg ikke skulle blogge på så lang tid, bare fordi mobilen min gikk i dass, henger vel ikke på greip? La oss skru tiden tilbake til alle de gangene jeg har fortalt dere at jeg er et alt-eller-ingenting-menneske. For det som skjedde den dagen jeg ble mobilløs, det var at jeg logget fullstendig av all teknologi. Jeg har så vidt sett på TV. Jeg tror det er min måte å reagere på, altså en sorgprosess. Om jeg ikke kan snappe, instagramme, scrolle eller ringe – nei, da kan det være det samma ass.


Jeg skrev tidligere om liggeskjørtet mitt, og jeg bar herligheten på årets største julebord. Jeg var så fin, synd ingen tok bilder. Jeg klarte forøvrig å spore opp dette her. Jeg er dusten bak dusten som tar bildet.


12398772_10153669237485709_28528446_o


På julebordet holdt jeg og en venninne herrenes tale. Om jeg skal si det selv, ble det rimelig morsomt. Folk lo hvert fall, og samtlige ble både fornærmet og såra. Men de tok det med fatning, som han ene fyr’n sa «det er greit å ofre æren sin for litt underholdning». Senere på kvelden skulle legende-pokalen deles ut. Det er en tradisjon vi har hatt i en årrekke, og den som har gjort noe uten om det vanlige får prisen. De siste åra har den gått til en eller annen grisegutt som har gjort noe grisete som den grisete juryen syntes er legendarisk. Overraskelsen var derfor stor da selveste MEG fikk prisen. Og grunnen var at jeg har født to barn, og fortsatt klart å presse meg inn i liggeskjørt OG magetopp! Haha, tenk det! Juryen, bestående av han ene fyr’n med mikrofon på bildet sa masse fint til meg som jeg ikke husker. Rett etter prisutdelingen tryna jeg og knuste vandrepokalen i tre biter. Jeg fant på en løgn om at noen ble sjalu og sparket meg i ryggen.


Om du trodde innlegget var over nå, får du bare lene deg tilbake. Jeg har mye på hjertet, men få bilder å vise til, så denne teksten får du bare snorke deg gjennom. Bruk det som en unnskyldning til å holde deg unna godteriskålen i et par minutter, for jeg er vel ikke den eneste som har lagt på meg tre kilo denne jula.

Uansett, julaften ble feiret hjemme hos oss. Jeg har faktisk et bilde fra dagen. Det er undervinklet, og viser godt hvor tjukke fjes vi har i denne familien.


Bilde tatt 24.12.15 kl. 16.43 #2

bilde tatt med photo booth


Vi pakket opp så utrolig fine gaver, og jeg er så takknemlig for alle de kule folka jeg har i livet mitt. På lille julaften hadde både jeg og storesøster masse gaver igjen å handle inn, så vi stakk til Storo. Mens vi tok en matpause spurte hun om hva jeg trodde jeg kom til å få av programmerer’n. «Han la en smykkeeske under treet», sa jeg. «Men jeg er redd det er stygt, så håper han har kjøpt det i en butikk som selger smykkene til Jenny Skavlan, så jeg kan bytte det».

Jeg følte meg rimelig slem da jeg kvelden etter pakket opp dette halskjedet.


Bilde tatt 25.12.15 kl. 22.22

bilde tatt med photo booth


Altså, et Jenny Skavlan-smykke. Til og med det fineste hun har laget. Han fyr’n jeg bor med er best på gaver. For noen år siden kjøpte han for eksempel denne jakken.


FotorCreated


Tilbake til julaften.

Emmett har hatt stor respekt for at gavene skal ligge urørt under treet, så han ble rimelig stressa da vi ga han grønt lys. Etter noen sekunder betenkningstid reiv han opp papiret og ble møtt av et råtøft verktøysett i tre. Etter hvert ble det flere og flere gaver, og og han sovnet med et stort smil om munnen klokka åtte. Lillesøster’n hans holdt det gående noen timer lenger, og sovnet i vippestolen rundt elleve på kvelden.


Nå er det på tide å ringe det nye året inn, og jeg har både store og små mål for 2016. Jeg har blant annet satt på lista mi at jeg skal bli finkere til å blogge, ta bedre bilder og legge inn en liten effort for å få flere lesere. Ikke at jeg ikke er fornøyd med dere 50 folka her inne, men det hadde vært kult om flere klikket seg inn. Jeg har lagt merke til at bloggere har veldig få lesere i juletiden, så jeg tenker at dette er min sjanse til å klarte oppover på lista. Så om dere som leser dette tvinger 13 venner til å lese bloggen min, tror jeg at jeg kommer meg opp på topp 5 mammabloggere.

God jul da folkens!


Bilde tatt 08.12.15 kl. 14.55

bilde tatt med photo booth

uka som gikk

Ukas nye venn: møtte søteste Ragnhild IRL for første gang. Vi spiste lunsj på funky fresh foods, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å bli gode venner. Deilig å snakke med noen som er i samme situasjon som en selv, både mamma, veganer og livsnyter

IMG_3525


Ukas trening: strong mama på sats. Kenza banka to andre babyer, og jeg fikk trent rumpa én centimeter høyere

IMG_3568


Ukas nedtur: for feit for knestrømper

IMG_3625


Ukas beste TV: Skam. Jeg kan anbefale serien på det sterkeste! Ligger på NRK nett-TV. Skuespillerne er kjempegode, plottet treffer midt i hjertet og man kjenner seg igjen i mange situasjoner fra da man selv var ungdom

Ukas TV-bonus: iskrigerne! Han fyr’n her er til og med en kompis av meg

IMG_3637


Ukas mest rørende: santa lucia (sorry for barnesnørr)

IMG_3653


Ukas selfie: den eneste jeg tok (bortsett fra alle fylla-snappene som heldigvis er borte for alltid)

IMG_3671


Ukas fineste: Ken

IMG_3676


Ukas throwback: dobbeldobbel-marthe og jeg på vei til Harry Potter-fest

IMG_3688


Det har vært litt roligere her inne de siste ukene, og den eneste grunnen til det er julestress, julebord og mangel på kamera. Mobilen funker jo fint, men er litt umotiverende å lage innlegg med dårlig bilder når man ellers er vant til en høy standar på den fronten. Regner uansett at mine 67 faste lesere har mye å gjøre de også, og at livet faktisk går videre selv om vildesaid.no ikke alltid er oppdatert. Følg meg gjerne på snap om savnet blir for stort. Der heter jeg vildesaid.

den største feilen man gjør i livet

Bilde tatt 07.12.15 kl. 19.52


Om det er én ting jeg skal lære datteren min, så er det dette:

Aldri si til frisøren at hun skal klippe «det som er slitt».

Faen heller!

Endelig hadde jeg fått litt lengde på håret, også gir jeg frissa’n frie tøyler. I tillegg klarte hun å overtale meg til å få meg pannelugg. Jeg ser grusom ut.

For å drukne luggsorgen kjøpte jeg meg et nytt skjørt i dag. Det har masse frynser, og jeg er helt sikker på at alle vil ligge med meg nå. Jeg tror faktisk skjørtet er så kult at panneluggen vil forsvinne i alle frynsene.

Så da er det bare å finne seg noen venner så man kan vise liggeskjørtet til noen.

undervurdert

Det er ikke lenge siden jeg omtalte Kenza som «en treigere utgave av Emmett». Storebror både krøp, krabbet, satt og reiste seg i en alder av syv måneder, og derfor var jeg ikke overveiende imponert over de motoriske ferdighetene til Kenza. Hun lærte å rulle veldig tidlig, men så stoppa det liksom der. Hun lærte seg ikke noen nye triks.

Men plutselig.

Noen dager før hun fylte seks måneder knakk hun krypekoden. Etter en uke lærte hun seg facing dog pose, og så viste hun oss nye triks hver dag. Så dette er en offentlig beklagelse til datteren min. Jeg beklager for at jeg undervurderte deg. Du er mye raskere enn broren din, faktisk hele to uker. Du kan krype, sitte og reise deg. Hittil har du bare klarte to krabbeskritt med påfølgende faceplanting, så vi avventer skryten på det området.


Skjermbilde 2015-11-25 kl. 11.05.50

emmett dagen han ble syv måneder, og lærte å reise seg


12295453_1158765030805124_2959906499736730105_n

kenza dagen hun reiste seg, seks og en halv måned gammel


Det er deilig når babyene begynner å komme seg rundt, syntes jeg. Vet mange ikke er like på det punktet, og griner over både tapt babyid og at feiteræv må opp fra sofaen og berge krystallvaser. Jeg elsker at hun endelig kan komme seg fra den ene siden av rommet til den andre. At hun ikke sutrer over ting hun ikke får til, at hun kan utforske selv. Hun er en moderne kvinne som vet hva hun vil, gjør det, og ikke lager noe mer fuzz.

vegansk pizza

_DSC1788


Det har vært en del matinnlegg den siste tiden, men fotografpappa har kidnappet kameraet mitt sitt, så jeg må ty til litt gamle bilder.

Forrige uke var søster’n på besøk, og vi lagde to veganske pizzaer med den veganske osten jeg kjøpte i Berlin. Osten heter Daiya, og er helt fantastisk god. Hadde hørt en del rykter om den, så hoppet av glede da jeg fant den. Dette er cheddar style, og minner skremmende mye om originalen med kumelk. Sticky og deilig.

Det er faktisk ikke så ofte vi har ost på pizza. Vegansk ost i Norge er ganske dyrt, og jeg har enda ikke funnet en type som tilfredstiller ostesavnet. For ja, jeg savner ekte ost. Det er faktisk det eneste jeg savner. Alt annet kan erstattes med noe bedre og sunnere, men når det kommer til en skikkelig god kuost, så er det nærmest umulig å finne i vegansk utgave. Jeg syntes derfor det er bedre å toppe pizzaen med en haug av grønnsaker, oliven, artisjokker og soltørka tomater. Det blir minst like godt, og veldig mye sunnere.

Det skal likevel nevnes at jeg for en stund siden fikk feil pannekaker på Crêperie de Mari, og den ekte osten som vokste i munnen var alt annet enn god. Når man ikke har spist kumelk på en stund forandres smaksløkene og jeg kjente ikke noe til den deilige smaken jeg hadde savnet. Så det er ikke selve smaken jeg savner, heller konsistensen.

Men selv om ostefri pizza tilfredstiller alle mine pizzabehov, er det digg å slå til med en skikkelig ostete variant en gang i blant! Den ene var med tomat og oliven, og den andre med pesto og rødløk.


_DSC1789

favorittveganer’n


_DSC1796


_DSC1798

den yngste av oss måtte ta til takke med hjertesalat og grovbrød med aprikospålegg


_DSC1792


Og om du er en fotoentusiast med respekt for god lyssetting, må jeg bare beklage for spottene i taket som ga et relativt utfordrende utgangspunkt.

_DSC1794

grønnkålchips

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Grønnkål… det er helt ok. Grønnkålchips er noe rosabloggere på lavkarbo har funnet opp, fremstilt som om det er likestilt med potetgull, kun for å vise verden at «hey, jeg koooooser meg jeg også!». Stekt grønnkål var en av de første oppskriftene jeg la ut på bloggen, og det er dét innlegget flest kommer inn på via google. Folk googler grønnkål. Ofte.

Så jeg har vært så kynisk at jeg nok en gang har lagd en grønnkåloppskrift. Nå skal det sies at jeg verken har funnet den opp eller vært særlig kreativ, men den er her. Noen kler av seg for klikk, jeg selger grønnkål.

Men jeg skal være ærlig, grønnkålchips er godt altså. Det er veldig digg på toppen av en salat for eksempel. Men å gå rundt og si at «dette koser vi oss med på lørdagen», det er bare bullshit.


grønnkål

grønnkål

grønnkål

(tipper det gir meg noen ekstra googlesøk-klikk)


For å lage grønnkplchips trenger du en pose med grønnkål, en spiseskje olje og litt krydder. Jeg klemmer oljen skikkelig godt inn i bladene så de blir myke. Denne gangen gikk jeg for oregano og basilikum, samt en dæsj sitron. Vet ikke helt planen med sitronen, men etter å ha sett kanskje en million episoder Master Chef har Gregory Paul lært meg at man alltid må balansere smakene. Fyr’n virker jo helt besatt av «balance». Jeg tror sitron er løsningen.

Etter at bladene er klemt og krydret, fordeler du grønnkålen utover et stekebrett. Stek på varmluft, midt i ovnen, på 180 grader. Etter fem minutter sjekker du ståa’n, snur litt rundt, og følger godt med i et par minutter til. Det blir overhode ikke godt om det blir brent, så ja, følg med.


_DSC1567


_DSC1576


_DSC1596


I helgen har jeg levd livet. Det vil si at jeg har sett andre folk enn nærmeste familie. Ikke ta det feil, selve livet handler om dem, men når en mamma virkelig skal føle på livet, så stikker hun ut med noen venninner. Men jeg skal ikke fyre det opp helt, og få dere til å tro at jeg har vært helt crazy, vi snakker alkoholfri taco med ammende baby på puppen. Men det var koselig, fantastisk og herlig. Fikk litt kjeft for at jeg er kynisk, kald og kverulerende, men om noen først skal fortelle deg hvem du egentlig er, så kan det like så godt komme fra dine beste venner.

Kvelden ble avsluttet med den klassiske «dette må vi gjøre oftere», og denne gangen tror jeg vi klarer å holde det. Vi er en TV-kjendis, en revisor, en eiendomsmegler, en advokat og en mamma. Sistnevnte er meg, om noen lurte. Alle er så opptatt, legger seg om kvelden med bare halvparten av to do-listen strøket over, så det sier seg selv at det er vanskelig å treffes hver uke. Men når man først klarer å samle hele gjengen skjønner man at det ikke er verre enn å bare bestemme seg for en dato og et klokkeslett.

Men er ikke hele livet sånn a?

God ny uke!

pseudotvillinger – vår erfaring

_DSC1423


Pseudotvillinger er søsken født med mindre enn 18 måneders mellomrom. Det er 15 måneder mellom våre troll, og jeg hadde ikke byttet ut dét med noe i hele verden.

Men jeg skal være helt ærlig. De første månedene var helt forferdelige. Vi hadde ikke barnehageplass til Emmett, mannen jobba, og jeg var alene med to hjelpesløse skapninger fra 08-16. Kenza ammet mye på natten, og det var gjerne flere bleieskift. Med andre ord var jeg ikke opplagt da storebror våknet for dagen klokken 05. Det var alltid en som var sulten, en som gråt, et glass med vann som gikk i gulvet, en skål som knuste, to bæsjebleier samtidig, en som sov, en som skrek og vekket den andre. Jeg var så svett at jeg sikkert gikk ned fem kilo vann takket være denne perioden.

Men det betyr ikke at vi ikke hadde det fint, for det hadde vi faktisk. Mesteparten av dagen var bra, men det ble bare så ufattelig kaotisk når det først gikk galt. Med mine to armer, og deres 13, var jeg ofte nødt til å skrike ned i sofaputen og håpe på et mirakel. Det var alltid rotete, jeg ble gal av å ikke ha rene klær til verken oss eller barna. Fyr’n jeg bor med bidro så mye han kunne, men han var jo på jobb da det var mest hektisk. Typisk nok kunne begge barna roe seg helt ned da han kom hjem, og han kunne si sånn «oi, her var det rotete ja»… Og  jeg bare «kom her så skal jeg slå deg i bakhue med dette balltreet».


Etter hvert som Kenza ble eldre, og Emmett fikk barnehageplass gikk hverdagen mye bedre. Jeg fikk tid til å nyte stillheten på dagen, sove litt, og hente meg inn til Emmett kom hjem. Så overleverte jeg den minste til pappaen og brukte all tiden min med Emmett. Det var veldig viktig for meg at han ikke skulle føle seg utenfor. Det førte faktisk til at jeg sleit mye med dårlig samvittighet overfor Kenza. Mange tror sikkert at det er den eldste som blir «glemt» når det kommer en ny baby, men i mitt tilfelle var det omvendt. Kenza ble alltid nedprioritert, men heldigvis var hun en utrolig enkel baby, og hun var stort sett fornøyd.

Nå er Kenza seks måneder gammel, og Emmett har fått seg sitt eget squad i barnehagen. De har like rutiner på søvn, sett bort fra at Kenza sover to-tre ganger fler enn han på dagtid, og spiser stort sett den samme maten. Søskensjalusi har vi sett lite av, men det har vært tøft de gangene Emmett har utagert. Men alt i alt, slapp vi billig unna den biten. Han har plukket ut fire leker som hun får lov til å leke med, mens alt annet er hans. Hun kan ikke engang røre en duplokloss uten at han biter henne i kinnet. 

De elsker hverandre, det er dét som er det aller beste. Baby, som Emmett kaller Kenza, er den første han spør etter om morgningen og den siste som får nattakos om kvelden.


Om jeg kunne skrudd tilbake tiden, er det et par ting jeg ville gjort annereldes. Du har kanskje to tette barn, skal få det, eller har planer om det, så her er min lille tips-liste:

  • Skaff deg en god tvillingvogn

Vi lot oss blende av et tilbud på en Mountain Buggy plus one. Om jeg skulle brent én ting i livet mitt ville det vært den vogna. Da Kenza bare var åtte uker gammel var bagdelen for liten, og hun er faktisk ikke spesielt lang!

  • Vurder barnehageplass eller dagmamma til den eldste

Selv om det er tøft å sende det ene barnet bort på dagtid, når man selv er hjemme, kan det være nødvendig. Jeg prøvde veldig lenge å få 50% barnehageplass til Emmett, men det var ingen som hadde ledig plass. Ting hadde vært mye lettere om jeg slapp å ha de alene den første tiden. På den andre siden slapp vi unna med ekstremt lite søskensjalusi, og det kan ha noe med at jeg fikk god tid med begge barna sammen. Det hadde vært bedre for meg å kun hatt ett barn hjemme, men det beste for Emmett var å være her sammen med oss.

  • Bruk mye tid med den eldste

Så ofte jeg kan drar jeg ut med Emmett alene. tre-fire ganger i uka drar vi rett fra barnehagen til butikken, og bruker lang tid på handlingen. Han får lov til å styre handlekurven, plukke ut frukt og bær, og legge varene på båndet. I helgene pleier vi å gå tur, besøke venner eller familie, dra på bondegård eller stikke på café. Kenza tar ikke flaske, men jeg har muligheten til å dra bort mellom ammingene, og dette benytter jeg meg ofte av.

  • Inkluder den eldste i bleieskift og bading av den minste

Jeg tipper de fleste ettåringer er som min. Han elsker å mestre noe. Han vil gjøre ALT selv! Selv om det tar kortere tid å skifte bleie på babyen alene, så inkluderer jeg Emmett i stellingen slik at han slipper å føle seg tilsidesatt. Han henter stolt frem bleier, og de digger å bade sammen. Han vasker babyen med såpe, heller vann på ryggen hennes og låner bort badebåten sin.

  • Rutiner

Uten rutiner får du ingen fritid. Den første tiden er det unødvendig å få babyen inn i en rutine, og jeg forsøkte heller ikke. Nå som hun er eldre er det lettere å styre henne, så vi har sørget for at hun er i samme rytme som broren sin.

  • Prioriter den eldste

Det er viktig for pappaen å få et nært forhold til de nye babyen, så fokuser heller på dét enn den dårlige samvittigheten når du tilbringer mest tid med den eldste. Det er den eldste som har det største behovet for bekreftelse.

  • Ikke få dårlig samvittighet

Helt seriøst, vi gjør så godt vi kan. Så lenge barna har rene bleier, spiser ordentlig mat, sover når de er trøtte og får kjærlighet og kyss ordner alt annet seg. Ikke få dårlig samvittighet om huset er rotete eller om du ikke ligger med mannen din. Gjør det enkelt for deg selv, og fokuser på at alle skal ha det så bra som mulig, men at det ikke krever mer av deg enn det du klarer.


Jeg kjenner ingen som ikke har hatt det tøft når baby nummer to kommer. Samma hvilken aldersforskjell det er på søsknene vil det være utfordringer og tøffe perioder. Men som alt annet i livet blir det bedre. For min del ble det bedre da babyen var rundt fire måneder, og det har kun gått oppover siden. Fordelene med å ha tette barn er mange fler enn de eventuelle ulempene. For eksempel:

  • de er alltid på samme stadie i livet
  • det er kun ett år man må levere/hente i både barnehage og på skole
  • har alltid en lekekamerat på ferie
  • de kan dele på sokker
  • arver klær av hverandre før man rekker å pakke det bort
  • får stor glede av hverandre i oppveksten
  • blir fortere ferdig med småbarnsperioden

Angående siste punkt så har jeg full forståelse for at ikke alle føler det på samme måte, og mange vil jo også få flere barn enn to. Enda så «morsomt» folk syntes det er å si at  jeg kommer til å bli gravid i 2016, så er jeg ferdig med graviditet og fødsel. Jeg gir alt jeg har for å være en god mamma, men når ungene har lagt seg og jeg kan slappe av, da henter jeg energi. Noen får energi av å gi omsorg, mens jeg er omvendt. Jeg tappes. Jeg gleder meg til barna kan ta litt mer ansvar for seg selv og ikke er avhengig av min oppmerksomhet for å leke. Det betyr ikke at jeg ikke trives som småbarnsmor, men det betyr bare at jeg kommer til å trives enda bedre om fem år.

Utfordringene med to tette barn er:

  • det kan bli kostbart. Man må ha dobbelt opp med spisestol, bilstol, sprinkelseng, bleier osv. Etter hvert blir det også to barnahagebarn.
  • det er lite hjelp i storebror da han fortsatt er en baby selv
  • det er utrolig tøft den første tiden

Til deg som havnet på denne posten via googlesøk: dette ordner seg! To tette barn er fantastisk. Kom deg gjennom de første månedene, og ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner.

Vurder vaskehjelp. Spis take away med god samvittighet.


1_DSC1422


2_DSC1421


3_DSC1420

fremtiden

_DSC1335


I termingruppa har vi i dag snakket om fremtiden til barna våre. Vi er enige om at det er skummelt. Noen av oss er redde. Det føles alt for nært når uskyldige, unge mennesker blir drept på en vanlig fredagskveld i hjerte av Europa. I går var tre veldig nære venner av meg i Paris. To av dem like ved der alt skjedde. Det er uvirkelig å sende meldinger og høre om de lever, hvor ofte gjør man det? «Hvor er du? Har dere det bra?».

«Ja».


Barna mine tror verden handler om dem. Emmett er stjerna i livene våre. Det verste Kenza har opplevd er å bli bitt i kinnet (kanskje merket for livet som dere ser på bildet over). Jeg gruer meg til den dagen de forstår at verden ikke er like fin som de en gang trodde. At ikke alle vil oss godt, at det vi tror på, og lever for, fremprovoserer så mye hat og sinne at de er villig til å gjøre hva som helst for å ødelegge det. Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe at verden blir bedre.

Heldigvis finnes det fantastiske folk også. Jeg vet vi er flere gode, enn onde. Hvis man tenker på at man bare har ett liv, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Hver morgen bør starte med et smil om munnen. De små bagatellene som kan hisse meg opp skal jobbes med, og kanskje jeg kan bli den beste utgaven av meg selv. Siri og jeg har snakket litt om dette. Det å være den beste man kan. Bruke tiden sin med folk som heier på deg, vil at du skal ha det bra og som faktisk liker deg. Hadde jeg visst dette da jeg var 13 år gammel hadde jeg slutta å henge med de folka jeg hang med. Tenk så mange fler år jeg kunne fått med de vennene jeg har i dag?

Å få barn er det beste som finnes, men det er også en stor sorg. Sorgen man føler i hvert fiber i kroppen når man tenker på at noe forferdelig kan skje med dem. At man kan beskytte de så mye man vil, men til syvende og sist kan det hende det ikke holder. Det er helt grusomt å tenke på, og jeg kan få hysteriske gråteanfall om jeg virkelig setter meg inn i alt jeg ikke har kontroll over. Jeg ser folk skriver at vi ikke skal bli redde, og at livet skal gå videre som normalt. For å være helt ærlig vet jeg ikke om jeg klarer det. Om noen har oppskriften, så del da vel. Hvordan klarer du å ikke være redd?


_DSC1309


_DSC1317

ada og kenza


_DSC1280


_DSC1276

siri – jenta som gikk


_DSC1340


_DSC1294

ada og kenza er fremtiden

dampede grønnsaker til baby

_DSC1136


I går dampet jeg søtpotet, vanlig potet og brokkoli i en bambussteamer. Tror det er det det heter? Kjøpte den på Clas Ohlson i sommer, og den kostet 250 kr. Jeg skrelte potetene og vasket brokkolibuketten, før jeg la de i etasjer i steameren. Jeg tok ikke tiden, men det kan ikke ha tatt mer enn 4-5 minutter før alt var bløtt og deilig for en babymunn med bare to tenner. Før servering blandet jeg inn en god skje med kokosolje.


_DSC1105


_DSC1142

Brokkoli er mer populær når det er rått


_DSC1152


_DSC1165


I dag har vi vært med Siri og Ada. De andre gangene vi har hengt har ingen av oss klart å ta så mye som ett bilde, men denne gangen hadde jeg med bloggkamera så to bloggere har noe å blogge om.

Men det får bli senere.

litt større

_DSC1182


Det er rart å tenke på at storefis fyller to år om bare to og en halv måned. Ettårsdagen hans var jo i går ellerno! Jeg må kanskje slutte å kalle han baby?

Da han kom hjem fra barnehagen i går hadde jeg ikke sett han på tre dager. Jeg så for meg gjensynsglede og lykketårer, men han løp rett forbi meg for å klemme på Kenza. Så satt han ved siden av henne i én time før jeg fikk min første kos. Jeg tror han er mest glad i lillesøsteren sin av alle i hele familien. Men det er greit. Jeg kan være på en god andreplass.


_DSC1205


_DSC1216


_DSC1188


Siri og jeg dro ikke på BLW-kurs i går. Hennes baby, Ada, hadde oppført seg skikkelig rampete hele natten, og jeg hang uansett langt etter skjema. Håper vi kommer oss på kurset om ikke lenge, for jeg trenger selvsagt så mye lærdom som mulig om babystyrt mattilvenning.

Om du titter innom senere i dag kan du lese om hvordan det gikk da Kenza fikk servert dampede grønnsaker i går. Sånn er det når man har mammablogg, da er det slike ting som fenger.

to tårer på bondegården

DSC08012


I dag stakk jeg ut med storefis alene, og vi hadde en veldig hyggelig dag sammen. Jeg elsker å henge med den lille fyr’n, bare oss to. Han er så snill og enkel å ha med å gjøre. Vi dro først til en bondegård like ved der vi bor, og etterpå spiste vi grønn burger på Max med søster’n. Hun yngste, ikke hun utskjelte.


DSC08029


DSC08039


Jeg strikket nettopp denne luen til Kenza. Oppskriften er fra den nye Klompelompe-boka, og jeg tror luen heter «duskelue». Jeg hadde et annet garn og feil pinner, så da måtte jeg gjøre noen endringer. Dessuten er dusken en nøkkelring fra Gina Tricot.

Kenza hater den, og Emmett elsker den. Så da får han det som han vil, blir riktignok kalt jente på gata, men samma det vel.


DSC08050


DSC08045


For å være helt ærlig har jeg et stort problem med bondegårder. Det er veldig viktig for meg at barna våre får et forhold til dyr, og at de blir glad i dem. Å stikke innom en bondegård er morsomt for de små, og det er der disse fine dyra er tilgjenglig for oss. Likevel syntes jeg det er helt forferdelig å se de stå på betong, i sin egen avføring og spise gammelt, nedtråkka høy. Folk som kjenner meg vet at jeg ikke har et nært forhold til dyr, jeg har faktisk aldri likt dem, men i dag begynte jeg å gråte. Vi sto inne i fjøset og Emmett hylte av glede da kua Astrid så på oss. Da felte jeg to tårer. Astrid burde ikke stå på betong.

Jeg vil gjerne fortsette å besøke dyr med Emmett, men jeg må finne på noe annet. Neste gang blir det på Bygdøy der dyrene står ute.

Det verste er at dette er bra standard. Gården er faktisk ganske kjent, veldig mye besøkt og folka som jobber der er dritkoselige. Så da slår det meg, hvis disse dyrene har det slik, hvordan er det på gårder som ikke er åpne for besøkende?!

Jeg vet dyresnakk og veganpreik ikke fenger, folk blir faktisk ganske forbanna av å lese sånt. Man vil at verden skal forandre seg så lenge man slipper å forandre seg sjæl.

Ok, nok nå.


DSC08054


DSC08063


DSC08070


DSC08079


I morgen reiser Kenza og jeg til Berlin med bestefar! Oh shit, jeg gleder meg. Først skrev jeg verdens lengste pakkeliste med alle favorittklærne, men så måtte jeg minne meg selv på at vi bare blir borte i tre dager. Tre herlige dager! Håper jeg ruller hjem! Vi skal spise masse digg mat, deilige kaker og ikke minst shoppe. Det er egentlig ikke noe spesielt jeg trenger, men jeg er faktisk nødt til å få med meg noe vintage hjem. Berlin skal visstnok være vintageheaven, så da er det vel en plikt. For å være helt ærlig hater jeg vintageklær. Jeg syntes det som regel er stygt, og det lukter forjævlig. Hmm, vet du, jeg trekker tilbake alt jeg skrev om vintage. Jeg ble faktisk litt småkvalm av tanken på den bestemorlukta. Så da blir det vel noen nye jeans fra Pepe.

Snakkes pakkis!

dårlig timing

IMG_3144


På mandag stikker vi til Berlin, babyen, bestefar og meg. Selvfølgelig begynner jeg å bli syk! Ahhhh, jeg kan ikke forstå at dette kan skje meg IGJEN. Husker jeg satt på julaften, etter å ha lagd mat i åtte timer, med snufsenese og ingen fungerende smaksløker. Frykter at smaksløkene skal forsvinne nå også, og da begynner jeg helt seriøst å grine. Berlinturen er lagt opp til å bli en vegansk matreise, og hvis jeg må sitte i veggis-heaven med tett nese og handikappet tunge, klikker det. Jeg har drukket tre glass med c-vitamin, tatt bakteriedrepende munnskyld, og pakket meg inn i skjerf og ullsokker. På menyen står sterk suppe med ingefær, hvitløk og chili.

Et suppetriks i farta, om du har en del grønnsaker som holder på å bli dårlige kan du slenge alt sammen i en stor gryte, tilsette en boks med kokosmelk, en boks med hermetiske tomater og en boks kikerter. 1 ts spisskummen,  1 ts gurkemeje, salt og pepper og 1 ts paprikapulver. Blir aller best om du har et par ts fersk ingefær og 2-3 fedd hvitløk. Nam nam nam. Blir suksess uansett hva slags grønnsaker du har. Eller krydder. Gjør hva du vil, blir bra uansett.


IMG_3128


Har dere forresten hørt Demi Lovato med stone cold på SNL? Fantastisk stemme på den dama! Syntes musikken hennes som regel er litt kjedelig, men wow. Hør da.

min dag i bilder

Noen dager er bedre enn andre. Dagen i dag var fantastisk. Du vet når alt bare klaffer? Sånn var det i dag.

Her hjemme kjører vi annen-hver-morgen, og på den måten får vi sovet ut flere dager i uka. Denne søndagen var det min tur, og barna var snille og sov til 07.20. Kan ha noe med at Emmett hylte til ett om natta, men mer om det i et senere innlegg (han har nemlig fått seg ny seng, og det har ført til fullstendig kaos).

Morgningen var fin, og så fort Kenza var klar for sin første lur stakk storefis og jeg til Sats. Vi prøvde miniSats for første gang, og jeg har bare ett ord: WOW! Det så ut som Leos lekeland jo! Han trengte ikke innkjøring engang, bare faceplantet i ballrommet med verdens største smil om munnen. Det eneste kjipe var at han duden som jobbet i barnepassen var litt dårlig i norsk, så jeg misforsto det han sa. Han sa nemlig at «du må komme innom hver halve time». Så jeg trodde jeg bare hadde 30 minutter på meg, og rakk ikke annet enn å løpe 2 km, og trene 15 min med styrke. Det han mest sannsynlig mente var at jeg må komme tilbake etter halvannen time… Vi får prøve oss på en litt lenger treningsøkt i morgen.


IMG_2911


IMG_2913

15 min på bakside lår tok litt knekken på meg


Så dro vi hjem og ga babyen mat. Det var ikke tid til stort annet enn å pakke tursekken, og ta med minstemann på søndagstur med familien. Emmett ble hjemme med pappa’n sin. Som dere vet har vi ettbarnspolitikk, så jeg drar aldri ut med begge barna alene. Det må sies at jeg foreslo for søstern min å faktisk ta han med, men hun sa «jeg orker ikke at du skal bli helt psykopat».


IMG_2915


Vi gikk opp Vettakollen, og der er det absolutt ikke tilrettelagt for vogn. Ikke noe problem for en bærebaby! Hun satt på ryggen min på turen opp, og sov på magen på vei ned.


IMG_2925


IMG_2934


IMG_2941

Verdens beste tante og onkel, og et random fjes i bakgrunnen


IMG_2948


Så var det bare å hoppe i dusjen, skifte noen bleier, og dra til Henriette på middag. Hun bor sammen med mannen sin og sønnen deres Max, som bare er 9 uker yngre enn Kenza. Henriette påstår at hun ikke er god til å lage mat, men likevel hadde hun mekka sammen en fantastisk søtpotetsuppe med kokosmelk, og hjemmebakt olivenbrød. Wow! Det smakte kjempegodt! Som den dårlige bloggeren jeg er tok jeg verken bilder av maten, eller oss voksne. Men jeg klarte i det minste å knipse et fint bilde av de viktigste i selskapet.


FullSizeRender


Emmett ble helt gal av Max, og kysset og slikket han i ansiktet. Programmerer’n rakk ikke å spise så mye siden han måtte passe på at fyr’n ikke ødela absolutt alt i leiligheten. Først ble hunden deres plassert i garasjen, og etter tre drapsforsøk på fuglen ble den også ryddet vekk. Til slutt hadde vi fylt lekegrinden med alt Emmett ikke kunne ødelegge, og stuen sto tom tilbake. Det ble litt senere enn planlagt, så barna sovnet i bilen. Kenza tror tydeligvis at det var en dagslur, så hun ligger her og gurgler og leker, nekter å legge seg. Greit for meg det, jeg strikker på en sort lue til hennes nye sorte garderobe.

skal vi danse

IMG_2890


Barna mine har verdens beste bestefar, og han jobber som fotograf. Hver lørdag sitter han i en liten hule under publikum og filmer danserne på parketten i Nydalen. I årets sesong er en veldig god venn av meg med, nemlig Katarina Flatland. Siden jeg har tidenes kveldsamme-baby får jeg ikke sett live i studio, så da var vi innom prøvene i dag. Hvis noen ser denne posten i kveld, håper jeg virkelig dere har lyst til å stemme på henne om hun havner i duell! Det er i så fall 1 til 26400.

Innen dette blogginnlegget ble ferdigstilt gikk kjære katta ut, så det var veldig trist 🙁


I fjor var Emmett og jeg ofte innom bestefar på jobb, og han elsket det. I dag ble han faktisk skikkelig redd og usikker av den høye musikken, og alt som skjedde rundt oss. Vi kunne derfor ikke være særlig lenge i studio, men hang i sminkerommet og i rekvisitten. Vi sto i kanskje 22 minutter og så på en kran.


IMG_2874


IMG_2875


Programmerer’n var hjemme med babyen, og denne gangen fikk vi være ute i hele tre timer før dama klikka, og puppen måtte vende vorta hjemover. Hehehehe.


IMG_2889


IMG_2903


Jeg elsker å være ute alene med Emmett. Det er så hyggelig å få tid sammen bare vi to, akkurat som i gamledager. Han elsker å henge med Kenza, og spør etter henne hele tiden mens vi er ute. Likevel tror jeg det er bra for han å få litt kvalitetstid.

I morgen skal jeg forresten prøve ut barnevaktene på Sats! Stikk innom og hør hvordan det gikk.