" graviditet "

svangerskapsdepresjon

-1602_RoyDarvik_0805


Det er mange som havner på bloggen min etter å ha googlet noe med depresjon og svangerskap. Og det er ikke så rart ettersom samtlige av innleggene under graviditeten handlet om hvor jævlig jeg syntes det var. For min del følte jeg meg fanget. Jeg ble fylt av angst hver gang jeg så meg i speilet og ikke kjente igjen det som stirret tilbake. Det var deprimerende å ikke kunne leke aktivt med storebror på bare ett år, og det virket uutholdelig å vente så lenge på fødsel.

Min svangerskapsdepresjon var ikke alvorlig, og jeg trengte aldri å snakke med noen om det. Kanskje det heller ikke kan kalles en depresjon, men jeg var hvert fall lei meg store deler av dagen. Jeg følte meg nedstemt, utenfor og alene. Til tross for at jeg aldri var alene. Kanskje det var det som var problemet?

Jeg tror ikke jeg kunne gjort noe annerledes, jeg var jo ikke spesielt glad da jeg var gravid første gang heller. Og ingen av gangene handlet det om at barnet ikke var ønsket, eller at jeg ikke gledet meg til å få en ny baby. Det var bare triste følelser jeg ikke klarte å plassere, og det var kanskje noe av det mest frustrerende med hele opplegget. I mitt tilfelle var tristheten også sterkt forbundet med vekt. Jeg syntes det var beintøft å se forandringene i kroppen, og turte aldri å dra ut med venner. Jeg orket ikke at noen skulle se meg så… så feit.

Kanskje det betyr at jeg er overfladisk, jeg er i så fall ikke den første til å mistenke meg for å være det. Jeg har behov for å føle meg fin, og god selvtillit er en stor del av personligheten min. Det går ikke nødvendigvis på utseende, jeg er ikke noe mer enn en halvsøt norsk jente. Men jeg har selvtillit på at jeg er et bra menneske, at jeg er morsom og har sterke meninger som andre setter pris på. Jeg tror jeg er noe. Men gravide-vilde tror ikke hun er noe. Og slik skal jeg aldri ha det igjen.

Mitt råd til deg som er gravid, og hater det: hold ut. Skikkelig døft råd, men jeg har ingen andre å komme med. Prøv å tenk at dette bare er midlertidig, og at alt blir bedre etter fødsel. Ha likevel i bakhodet at kvinner med svangerskapsdepresjon er større utsatt for barseldepresjon, og det bør man absolutt ta alvorlig. Om du er en person som liker å prate om følelser, så anbefaler jeg å åpne deg for noen du er trygg på. Jeg hadde en megabra jordmor under graviditeten som jeg snakket mye med på slutten. Det hjalp ikke så mye da, jeg hadde mest lyst til å slå inn trynet hennes hver gang hun sa «jeg skjønner at du ikke har det bra akkurat nå, men du kommer til å føde snart. Kanskje du til og med føder før tiden!». Vi vet alle at det ikke skjedde.

En venninne av meg sa det så fint: «hvorfor sier folk at graviditeten er en fantastisk tid? Hva er fantastisk med å være SJUK i ni måneder?».

Ikke alle gløder.


-1602_RoyDarvik_0807

pseudotvillinger – vår erfaring

_DSC1423


Pseudotvillinger er søsken født med mindre enn 18 måneders mellomrom. Det er 15 måneder mellom våre troll, og jeg hadde ikke byttet ut dét med noe i hele verden.

Men jeg skal være helt ærlig. De første månedene var helt forferdelige. Vi hadde ikke barnehageplass til Emmett, mannen jobba, og jeg var alene med to hjelpesløse skapninger fra 08-16. Kenza ammet mye på natten, og det var gjerne flere bleieskift. Med andre ord var jeg ikke opplagt da storebror våknet for dagen klokken 05. Det var alltid en som var sulten, en som gråt, et glass med vann som gikk i gulvet, en skål som knuste, to bæsjebleier samtidig, en som sov, en som skrek og vekket den andre. Jeg var så svett at jeg sikkert gikk ned fem kilo vann takket være denne perioden.

Men det betyr ikke at vi ikke hadde det fint, for det hadde vi faktisk. Mesteparten av dagen var bra, men det ble bare så ufattelig kaotisk når det først gikk galt. Med mine to armer, og deres 13, var jeg ofte nødt til å skrike ned i sofaputen og håpe på et mirakel. Det var alltid rotete, jeg ble gal av å ikke ha rene klær til verken oss eller barna. Fyr’n jeg bor med bidro så mye han kunne, men han var jo på jobb da det var mest hektisk. Typisk nok kunne begge barna roe seg helt ned da han kom hjem, og han kunne si sånn «oi, her var det rotete ja»… Og  jeg bare «kom her så skal jeg slå deg i bakhue med dette balltreet».


Etter hvert som Kenza ble eldre, og Emmett fikk barnehageplass gikk hverdagen mye bedre. Jeg fikk tid til å nyte stillheten på dagen, sove litt, og hente meg inn til Emmett kom hjem. Så overleverte jeg den minste til pappaen og brukte all tiden min med Emmett. Det var veldig viktig for meg at han ikke skulle føle seg utenfor. Det førte faktisk til at jeg sleit mye med dårlig samvittighet overfor Kenza. Mange tror sikkert at det er den eldste som blir «glemt» når det kommer en ny baby, men i mitt tilfelle var det omvendt. Kenza ble alltid nedprioritert, men heldigvis var hun en utrolig enkel baby, og hun var stort sett fornøyd.

Nå er Kenza seks måneder gammel, og Emmett har fått seg sitt eget squad i barnehagen. De har like rutiner på søvn, sett bort fra at Kenza sover to-tre ganger fler enn han på dagtid, og spiser stort sett den samme maten. Søskensjalusi har vi sett lite av, men det har vært tøft de gangene Emmett har utagert. Men alt i alt, slapp vi billig unna den biten. Han har plukket ut fire leker som hun får lov til å leke med, mens alt annet er hans. Hun kan ikke engang røre en duplokloss uten at han biter henne i kinnet. 

De elsker hverandre, det er dét som er det aller beste. Baby, som Emmett kaller Kenza, er den første han spør etter om morgningen og den siste som får nattakos om kvelden.


Om jeg kunne skrudd tilbake tiden, er det et par ting jeg ville gjort annereldes. Du har kanskje to tette barn, skal få det, eller har planer om det, så her er min lille tips-liste:

  • Skaff deg en god tvillingvogn

Vi lot oss blende av et tilbud på en Mountain Buggy plus one. Om jeg skulle brent én ting i livet mitt ville det vært den vogna. Da Kenza bare var åtte uker gammel var bagdelen for liten, og hun er faktisk ikke spesielt lang!

  • Vurder barnehageplass eller dagmamma til den eldste

Selv om det er tøft å sende det ene barnet bort på dagtid, når man selv er hjemme, kan det være nødvendig. Jeg prøvde veldig lenge å få 50% barnehageplass til Emmett, men det var ingen som hadde ledig plass. Ting hadde vært mye lettere om jeg slapp å ha de alene den første tiden. På den andre siden slapp vi unna med ekstremt lite søskensjalusi, og det kan ha noe med at jeg fikk god tid med begge barna sammen. Det hadde vært bedre for meg å kun hatt ett barn hjemme, men det beste for Emmett var å være her sammen med oss.

  • Bruk mye tid med den eldste

Så ofte jeg kan drar jeg ut med Emmett alene. tre-fire ganger i uka drar vi rett fra barnehagen til butikken, og bruker lang tid på handlingen. Han får lov til å styre handlekurven, plukke ut frukt og bær, og legge varene på båndet. I helgene pleier vi å gå tur, besøke venner eller familie, dra på bondegård eller stikke på café. Kenza tar ikke flaske, men jeg har muligheten til å dra bort mellom ammingene, og dette benytter jeg meg ofte av.

  • Inkluder den eldste i bleieskift og bading av den minste

Jeg tipper de fleste ettåringer er som min. Han elsker å mestre noe. Han vil gjøre ALT selv! Selv om det tar kortere tid å skifte bleie på babyen alene, så inkluderer jeg Emmett i stellingen slik at han slipper å føle seg tilsidesatt. Han henter stolt frem bleier, og de digger å bade sammen. Han vasker babyen med såpe, heller vann på ryggen hennes og låner bort badebåten sin.

  • Rutiner

Uten rutiner får du ingen fritid. Den første tiden er det unødvendig å få babyen inn i en rutine, og jeg forsøkte heller ikke. Nå som hun er eldre er det lettere å styre henne, så vi har sørget for at hun er i samme rytme som broren sin.

  • Prioriter den eldste

Det er viktig for pappaen å få et nært forhold til de nye babyen, så fokuser heller på dét enn den dårlige samvittigheten når du tilbringer mest tid med den eldste. Det er den eldste som har det største behovet for bekreftelse.

  • Ikke få dårlig samvittighet

Helt seriøst, vi gjør så godt vi kan. Så lenge barna har rene bleier, spiser ordentlig mat, sover når de er trøtte og får kjærlighet og kyss ordner alt annet seg. Ikke få dårlig samvittighet om huset er rotete eller om du ikke ligger med mannen din. Gjør det enkelt for deg selv, og fokuser på at alle skal ha det så bra som mulig, men at det ikke krever mer av deg enn det du klarer.


Jeg kjenner ingen som ikke har hatt det tøft når baby nummer to kommer. Samma hvilken aldersforskjell det er på søsknene vil det være utfordringer og tøffe perioder. Men som alt annet i livet blir det bedre. For min del ble det bedre da babyen var rundt fire måneder, og det har kun gått oppover siden. Fordelene med å ha tette barn er mange fler enn de eventuelle ulempene. For eksempel:

  • de er alltid på samme stadie i livet
  • det er kun ett år man må levere/hente i både barnehage og på skole
  • har alltid en lekekamerat på ferie
  • de kan dele på sokker
  • arver klær av hverandre før man rekker å pakke det bort
  • får stor glede av hverandre i oppveksten
  • blir fortere ferdig med småbarnsperioden

Angående siste punkt så har jeg full forståelse for at ikke alle føler det på samme måte, og mange vil jo også få flere barn enn to. Enda så «morsomt» folk syntes det er å si at  jeg kommer til å bli gravid i 2016, så er jeg ferdig med graviditet og fødsel. Jeg gir alt jeg har for å være en god mamma, men når ungene har lagt seg og jeg kan slappe av, da henter jeg energi. Noen får energi av å gi omsorg, mens jeg er omvendt. Jeg tappes. Jeg gleder meg til barna kan ta litt mer ansvar for seg selv og ikke er avhengig av min oppmerksomhet for å leke. Det betyr ikke at jeg ikke trives som småbarnsmor, men det betyr bare at jeg kommer til å trives enda bedre om fem år.

Utfordringene med to tette barn er:

  • det kan bli kostbart. Man må ha dobbelt opp med spisestol, bilstol, sprinkelseng, bleier osv. Etter hvert blir det også to barnahagebarn.
  • det er lite hjelp i storebror da han fortsatt er en baby selv
  • det er utrolig tøft den første tiden

Til deg som havnet på denne posten via googlesøk: dette ordner seg! To tette barn er fantastisk. Kom deg gjennom de første månedene, og ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner.

Vurder vaskehjelp. Spis take away med god samvittighet.


1_DSC1422


2_DSC1421


3_DSC1420

barnehagestart

DSC07713


I slutten av august rullet vi opp foran barnehagen, Emmett i favoritt t-skjorten, og jeg med de største solbrillene jeg kunne oppspore. Jeg bare visste at det kom til å bli mye grining. Allerede to meter innenfor porten begynte tårene å trille. Ikke fordi jeg var lei meg, men jeg ble så utrolig rørt. Han trippet bortover med den lille skolesekken på ryggen og smilte til de andre barna. Han var så søt at jeg tenkte at det nesten var pinlig overfor de andre foreldrene som ikke hadde like fine barn som meg.


Den første uken var vi der sammen med han en liten stund, før vi snek oss unna for et par timer. Han storkoste seg, og la nok ikke merke til at vi ble borte. Den uken han startet med fulle dager ble det mye tull med søvnmønsteret hans. Fra den ene dagen til den andre gikk han fra to soveøkter på dagtid til bare én. Hans fine 19 til 07-rytme gikk over til våkne-hele-natten-og-til-slutt-stå-opp-klokka-fem. Vi var så slitne at vi holdt på å droppe hele barnehagekonseptet. Fine folk kunne fortelle at det ville bli bedre, og at det bare var å holde ut. Så det gjorde vi. Og det ordnet seg.

Han virkelig elsker barnehagen. De som jobber der er utrolig dyktige, varme og fine folk. Han gråter ikke lenger når vi går fra han, men vinker hjertlig og roper «ha det!». Barnehagen er helt spesiell, og har fokus på kreative barn. Mye lek og moro, men også læring og konsentrasjon. Jeg krysser alt jeg har for at lille k også får plass.


DSC07711

må alltid sjekke om lillesøster har det bra


Da jeg satt høygravid med bekkenløsning og skrantende psyke, tenkte jeg at barnehageplass fra ett år ville bli redningen. Å ta vare på en vilter liten gutt i den tilstanden var ikke behagelig, eller lett. Vi fikk mye hjelp av svigermor den første tiden etter fødselen, men så reiste de bort, og jeg var alene igjen. En nyfødt amme/bære-barn og en mammadalt ettåring var en hektisk kombo. Vi sjekket alle barnehagene i bydelen. Til og med utenfor bydelen, men det var fullt overalt. Jeg undersøkte kristne privatbarnehager på andre siden av Oslo, søkte etter dagmammaer og tenåringer med mye fritid. Ha i bakhodet at vi overhode ikke er religiøse, jeg er generelt svært skeptisk til dagmammaer og jeg haaaater tenåringer. Men vi var desperate.

Til slutt var det bare å innse at jeg hadde blitt tobarnsmamma, og at ungene var mitt eget ansvar. Kaffe, dronningsjokolade og snus fikk meg gjennom dagen fra 07 til 17. Så var det bare å lempe både dama og Emmett over til programmerer’n, og se på Kardashians resten av kvelden.

Det gikk jo bra.

Når jeg ser tilbake er jeg så inderlig glad for at vi ikke fikk napp i barnehagesøket. Jeg er så glad for at Emmett ble kjent med den nye babyen sammen med meg, og at han ikke ble sendt bort for tidlig. Jeg er så glad for at jeg slipper å ha dårlig samvittighet, at jeg var tøff og at det ikke klikka for meg. Jeg mener, selvfølgelig har jeg skreket høyt ned i sofaputene og hatt lange samtaler med mamma om at jeg bare vil stikke av, men over all, det gikk jo bra! Jeg trøstet meg med at dette har millioner av kvinner gjort før meg, og at to barn faktisk ikke er  mange.

Man klarer jo alt. Til syvende og sist, MÅ man jo dét. Tror det liksom er greia med å få barn, at man har blitt ordentlig voksen og ikke kan sette seg ned og grine og få andre til å ordne opp.

Selv om jeg ofte gjør det da. Griner og får andre til å ordne opp altså.

BABYSHOWER

Marthe, hun som snuser to snus og spiser cheeseburger med dobbel-dobbel ost, spurte meg om jeg ville ha babyshower. Da jeg var gravid altså, ikke nå. Jeg sa nei. Jeg orket ikke tanken på at tyve snappere skulle sitte rundt meg og ta bilder og gi meg gaver. Sosiale medier kan skremme livshiten ut av en overvektig gravid kvinne.

Men en som verken er overvektig, eller kamerasky, er min venninne Henriette. Hun som er gravid. Nå hadde hun ikke akkurat noe valg da, for vi overrasket dama med full fest midt i sentrum.


DSC06594


DSC06604


Programmerer’n og Emmett var på et annet party, og ryktene skal ha det til at han sistnevnte var helt bajas. Boksa en femåring i rumpa og spente bein på en toåring.


Jeg har forresten fått meg snap chat/snapchat (usikker på skrivemåten). Trodde det bare skulle være et blaff jeg, men jammen sitter ikke alle jeg kjenner og snapper hele tia. Blir irrtert. Sitter og prater med et menneske også hører ikke personen etter fordi en snap av et par joggesko dukker opp på skjermen, med sånn schtøgg tekst PÅ VEI TIL TRENING! Så nå skal jeg også bli en sånn en, som ikke følger med på hva som skjer rundt meg, men er fullstendig oppdatert på hva venner spiser til middag.

Matbilder er SÅ 2010. Bare så du veit det.

vildesaid heter jeg på snap. Add or die.


DSC06608

FØDSEL

10


Torsdag 30.april var vi på overtidskontroll på Ahus, fem dager over ultralydtermin og elleve dager over menstermin. Etter en full sjekk sa legen at jeg trolig ikke kom til å føde de neste dagene, og vi satt opp igangsettelse på søndag 03.mai. Jeg var veldig glad for at hun lyttet til meg og mine ønsker om å få igangsettelse så fort som mulig ettersom jeg aldri ble komfortabel med den korrigerte terminen. Da vi kom hjem fra sykehuset var jeg innstil på å gå frem til søndag, men utover kvelden ble jeg mer og mer gira på å få startet det selv. Jeg har alltid hatt et elsk/hat-forhold til dagene rundt fødsel fordi jeg er så lei, men samtidig er det spennende å tenke på at det kan skje når som helst. Ved en igangsettelse mister man den spenningen, og dette var jeg lei meg for. Derfor gikk jeg kraftig inn for å starte det selv. Alle kjerringråd i boka hadde jeg testa, og som dere vet funket ingen av dem. Det eneste jeg hadde merket en effekt av var å irritere brystvortene. Jeg hadde fått sterke kynnere av dette tidligere, så denne kvelden bestemte jeg meg for å bare ikke stoppe. Klyp klyp klyp klyp.


01


Jeg startet med dette i 22-tiden, og riene kom ganske raskt. De første timene ga riene seg så fort jeg stoppet å fremprovosere dem, men rundt midnatt kom de av seg selv. Etter å ha hatt regelmessige rier i én time ringte jeg storesøster og ba henne pakke fødebagen. Hennes fødebag altså, min var allerede pakka. Programmerer’n kjørte storefis til svigers og deretter kjørte han videre for å plukke opp søster. I mellomtiden trippet jeg hjemme og registrerte riene. De var ganske kraftige så jeg ringte Ahus for å melde vår ankomst. Om jeg hadde skypet med jordmoren på telefonen ville skjermen min blitt så lys at det hadde svidd i øya. Dama hørtes nemlig rimelig bleik ut. Hun kunne fortelle at de aldri hadde hatt så mange fødsler på én natt, og lurte derfor på om jeg kunne bli hjemme så lenge som mulig. Helst ikke, tenkte jeg.

Omsider kom de andre hjem, de hadde blant annet blitt stoppet av politiet på veien og jeg syntes det var fryktelig unødvendig å være så treige. Ingen unnskyldninger godtatt. Riene var på dette tidspunktet så vonde at det var litt sånn «okei da er rien over så nå må vi løpe til bilen før det kommer en til». Det var helt jævlig å sitte i bilen mens jeg hadde rier, og jeg skreik høyt hver gang «STOPP!». Så da gjorde han som en hver smart mann ville gjort: han hørte på den fødende. Midt på motorveien sto vi stille med nødblinkene på. Takk gud for at dette var på natta og ikke i rushen.


02


Da vi kom opp på fødeavdelingen ble vi møtt av en gjeng rimelig stressa jordmødre. Svetten sto ut av panna på dem, og de snakket om å rydde kantina siden alle føderommene var opptatt. Nei takk. Jeg ble lagt på en benk, og en som het Rine sjekket åpning. Det festlige er at jeg trodde hele tiden at hun het Rie, noe jeg tenkte var helt superlol og passende for en som jobber med rier hver eneste dag. Rie kunne fortelle meg at jeg hadde 4 cm åpning, og for første gang på lenge smilte jeg. «Men gi meg den jævla epiduralen!» sa jeg. Tonen likte Rie dårlig for hun sa «du skal snakke ordentlig til meg! Jeg skal hente den jævla epiduralen til deg, men  du er nødt til å være hyggelig».

Jeg ble flyttet over til et føderom. Og på føderommet var det lystgass. Lystgass<3 Jeg ble hyggeligere av lystgass. Lystgass til folket.


03


Etter en tøff time kom en ny jordmor inn og hun så pottesur ut. «Du får ikke epidural i kveld, det må du bare forberede deg på!». Begynte bare å grine, men takk Gud for Rie, for inn kom hun med en tralle av gull. Surprompen så på henne og sa «hun skal ikke ha det der» hvor Rie svarer kjapt tilbake «jo det skal hun». Så pågikk det en krangel mellom de to jordmødrene i et par minutter og jeg tenkte at denne tiden kunne de heller brukt på å gi meg epidural. Heldigvis vant jordmoren min.


04

05


Riene var nå så forbanna vonde at jeg tenkte, og sikker skreik, er det mulig? Er det kødd? Er dette virkelighet liksom? Er det slik at det skal gjøre SÅ vondt å føde? Da legen kom for å sette epiduralen ønsket jeg heller at han skulle ta livet mitt, for jeg ønsket ikke å oppleve en eneste rie til. Epiduralen ble satt da, og skuffende nok funket den bare på den ene siden.

Drittlege.

Klokka 04 hadde jeg 4 cm, og klokka 06 var det blitt hele 9! Jeg ble så glad da Rie foreslo at hun skulle ta vannet mitt, for da lovte hun å få enda mer fortgang på sakene. Etter at vannet ble tatt kom det svake pressrier med en gang. Hun ba meg presse om jeg følte for det, men jeg var mer opptatt av lystgassen. Etter en halvtime med småpressing ble jeg bedt om å gi litt mer så da gjorde jeg jo det. Var ikke keen på å gå i beaf med Rie etter å ha sett hvordan det endte med surpromp.

Press, press, press. FY FAEN SÅ VONDT. Og så intenst! Mange snakker om at den indre urkvinnen kommer frem i lyset når man presser, men helt ærlig, jeg følte meg bare som Marilyn Manson ass.


Plutselig poppa hodet frem og Rie vrei det helt rundt så programmerer’n var to sekunder under å klaske henne i bakhue, men da kom resten av babyen ut så han roet seg ned igjen. Kenza kom klokka 07.00, bare én time etter at vannet ble tatt og kun tre timer etter at vi kom på sykehuset. Rask unge. Hun ble lagt på brystet mitt med en gang, og det føltes som en varm, våt og litt klissete ål.


06


Jeg hadde fortsatt så vondt i kroppen at jeg bare lå og gråt og ba de gi meg smertestillende. Etter noen minutter med grining fikk jeg tatt meg sammen og satte fokuset ned på den lille skapningen som lå og ynket seg på brystet mitt. Hun var ekstremt pen, det var det første jeg tenkte på. Nyfødte ser jo så krønsja ut, men hun var jo helt perfekt! Mon tro om alle mødre føler det på samme måte? He he he.


07

08

09

«JEG SAVNER GRAVIDEMAGEN»

graviduke42

Eh, nei! Syntes det er så mange som sier at de savner gravidemagen etter at de har født, og det klarer jeg på ingen måte å relatere meg til. Hva er det å savne? Klart er det hyggelig med spark og bevegelse fra frøken ailien, men hallo, det er jo mye koseligere å ha henne UTENFOR – liggende på brystet?! Jeg merker jeg blir litt hissig av dette, så beklager om du blir fornærmet, men det er så stort press på at man skal eeeeeeeelske gravidemagen og nyyyyyyyyyte den siste tiden. Jeg sier: BS.

Så hvis noen har lyst til å opprette en støttegruppe for oss som ikke savner gravidemagen er jeg medlem på dagen!


sovepåbryst

Mye koseligere å ha de utenfor magen

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 42

uke42

termin: 25.april (menstermin 19.april)

dager til termin: er på overtid

kjønn: jente

navn: bestemt

neste kontroll: hemmelig

siste innkjøp: smokk i prematurstørrelse etter tips fra venninne

bevegelser: mindre bevegelser siden sist uke, men ikke bekymringsverdig

utålmodig: jeg orker ikke å svare på dette

vektøkning: har ikke veid meg denne uka

vann i kroppen: likt som før, en del vann i hender, føtter og ansikt

hodet festet: nei

kynnere: ja, men ikke vonde

cravings: jordbær

fødebagen: ligger i bilen


I dag var vi på overtidskontroll på Ahus, og jeg sitter igjen med litt blanda følelser. Utifra målingene som ble tatt på ultralyden har hun tilsynelatende ikke vokst på tre uker. Men dette bekymret ikke legen siden «målingene ikke er til å stole på». Hvorfor måle i det hele tatt om resultatene bare forkastes? Hun er estimert til 3,1kg, men vet om flere som har blitt estimert VELDIG feil, så får bare vente å se. Vi fikk time til igangsetting, men jeg ønsker å holde den datoen hemmelig. Det er i mai altså, men likevel ikke alt for lenge til (i følge andre).

Jeg vet ikke om det er så mye mer for meg å gjøre nå. Føler jeg har forsøkt alt liksom, akupunktur, akupressur, lange turer, hoppe på trampoline… det eneste kjerringtipset jeg ikke har prøvd er kanel og avføringsmidler, men assa… spar meg. Nå er planen å bare slappe helt av og håpe på det beste. Undersøkelsene i dag viste en fortsatt desentrert og umoden livmorhals, og hodet er plutselig ikke festet engang. Min jordmor har jo sagt at det har vært festet de siste ukene, men nå lå det ikke ned i bekkenet engang. Er vist vanlig for andregangsfødene, så akkurat dét bekymrer meg ikke stort. Likevel blir man litt sånn «denne kroppen skjønner ikke at den skal føde».


For å snakke om noe helt annet enn graviditet, er det bare jeg som ser på Paradise Hotel Sverige? Hele sesongen ligger på Viaplay og jeg eeeeelsker det! Er fullstendig annerledes enn den norske, her er folka faktisk pene, morsomme og smarte. De spiller masse, ligger med alle og dolker bestevenner og kjærester i ryggen hver uke. Masse drama og kjærlighet, jeg er helt hekta. Den norske blir helt komisk dårlig i forhold. Så hvis du har like lite å gjøre i helgen som meg, sjekk det ut.

Ellers håper jeg som alltid at dere sender fødestøv min vei, det syntes jeg faktisk at jeg fortjener.

579 DAGER

Bilde tatt 29.04.15 kl. 11.10

Ingen forandringer her altså. Dagen var ganske bra frem til sånn klokka 19, da kom den store angsten igjen. Jeg har ingen god følelse rett og slett. Kjenner masse liv og formen min er på mange måter helt grei. Tror jeg har blitt så vant til alle smertene at det bare har blitt sånn.

Ahus i morgen tidlig, så kanskje mer spennende å melde om da. Lover mer inspirerende blogging når jeg er helbredet fra denne kroniske sykdommen.

Så når du fnyser og tenker at jeg klager litt vel mye så kan du jo tenke på at jeg har vært gravid i 579 dager, med bare en pause på fem måneder i mellom. Jeg syntes hvert fall veldig synd på meg selv når jeg ser det tallet.


Om noen kan en god vits, send den til meg på sms!

VÅRBARN

Onsdag – torsdag – 1.mai! HAHA, dette blir garra en maiunge, men det er jo fint på sin måte det også da. Det negative er at jeg må gå sånn 11 måneder gravid ellerno, men det positive er at mai er en av årets beste måneder. Alle liker mai. Det er relativt varmt, gresset begynner å bli grønt og man kan drikke alkohol midt på dagen uten å bli baksnakket.

its-gonna-be-may


Jeg skal ikke legge skjul på at jeg fortsatt går på veggen av utålmodighet og er bekymret for hvordan de neste dagene blir, men likevel har jeg funnet en rar ro over det hele. Jeg trodde virkelig at jeg skulle føde forrige uke, men nå som jeg snart går inn i uke 42 har det hele bikket over til å bli komisk. Det er sånn at vi faktisk har innsett at ungen ikke vil ut, og at kroppen min ikke husker hva den gjorde for bare ett år siden. I stad ringte programmerer’n og lurte på om han skulle oppdatere programmvaren på Teslan og jeg bare «ja, hvorfor skulle du ikke det?» og han bare «fordi da blir bilen ubrukelig i én time» og da lo vi godt. Haha, ja for HVOR usaklig er det ikke at jeg plutselig skal føde? #lol #UpdateThatShit

Jeg skal tilbake til jordmor i dag for å sjekke frøken desentrert, men regner med å få samme beskjed som alle de andre gangene. Men hvis vi mot formoding plutselig er heldige så kan hun prøve å irritere det litt slik at jeg i det minste er litt moden til vurderingen på Ahus i morgen. Vi innbiller oss at det er lettere for Ahus å sette meg i gang før mandag 04.mai om kroppen min viser tegn på at den snart føder. Om jeg kommer ditt med lukket og sjenert livmorhals kan de bruke dette mot meg og si at det er et tegn på at ultralydterminen stemmer. I dag er jeg forresten 10 dager over menstermin, og 4 dager over den korrigerte.


Jeg er så schtøgg i dag så dere skal slippe å se bilder av meg, men deler gjerne søtfisen.

søtfisen

DU VET DU HAR GITT OPP HÅPET OM Å FØDE NÅR

…du tar ting ut av fødebagen

…du ikke vet hvor helsekortet er

…du handler inn middag for flere dager om gangen

…du legger planer frem i tid

…du sier «da sees vi neste uke» på kontroll hos jordmor

DU VET VENNER OG FAMILIE HAR GITT OPP HÅPET OM AT DU FØDER NÅR

…ingen ringer og spør om «noe er på gang»

…folk spør om dere skal finne på noe til helgen

…kjæresten din bruker lang tid på å respondere på ubesvart anrop

babykos

Siden min baby aldri kommer var det veldig koselig å få besøk av lille Meleah. Håper hun har lyst til å være venn med min baby-k selv om det blir stor aldersforskjell.

FROKOSTTYVEN

Wræl, vi blir gale! Emmett har begynt å stå opp klokka 06 på slaget hver morgen. Det hadde vært så perfekt om han bare sov en liten time til, for 06 blir bare alt for tidlig. Det som er positivt er at jeg får en ekstra hyggelig time med han før han drar til dagmamma da, så kanskje jeg ikke skal klage. Prosjektet nå blir hvert fall at dagmamma’n skal legge han en ekstra liten lur i 14-15 tiden, så blir spennende å se om det funker.


I dag tidlig, altså klokka 06, sto jeg opp med han. Han fant seg en bok og begynte å bla i den så jeg benyttet friheten til å sette på en kopp kaffe. I dét jeg snur meg, står han bak meg med tre kanelgiflar i henda og en i munnen. Hvordan i all verden har han fått tak i de? Haha, han så så lykkelig ut at jeg ikke klarte å ta de fra han, tenkte at et barn sikkert ikke tar skade av en litt usunn frokost en gang i blant. Og det som var digg for meg selv, var at da trengte jeg ikke å bli flau over mine to brødskiver med sjokade.

vegansksjokade

kanelgiflar


Som dere nå forstår har jeg ikke født i natt heller. Jeg begynner å bli veldig pessimistisk og bekymret, og vi ble sittende våkne i et par timer på natta for å google. Måtte også sende en bekymret melding til mamma, så hun satt vel oppe halve natta sjæl og googlet både det å sette i gang fødsel og farer på overtid. Problemet mitt er at jeg ikke blir helt klok på dette med de to terminene mine. Jeg har lest mye om ovetid, og at kvinnen ikke skal gå mer enn 11-14 dager over på grunn av fare for morkakesvikt og annet. Men hva hvis mensterminen min stemmer? Da er jeg på overtid dag 8 i dag. Jeg vet at jeg babler om dette hele tiden, og dere er sikkert drittlei av å høre om de forskjellige terminen, for fakta er at 90% av dere ikke engang er gravide, så dette er uansett gresk for dere. Men likevel… Det bekymrer meg enormt. Vi var på tidlig ultralyd i uke 12 og en 3D-ultralyd i uke 32, og begge disse målingene stemte med menstermin – altså 19.april. Den eneste som har sagt 25.april er jordmor på ordinær ultralyd i uke 18.

Så hva skjer om jeg ikke har født om enda en uke? Da er jeg 15 dager over 🙁 Jeg har så dårlig følelse på dette her, og jeg blir heller ikke hørt når jeg lufter bekymringene mine overfor helsevesenet. Verken min egen jordmor eller de på Ahus ønsker å forholde seg til noe annet enn 25.april. Hjelper ikke akkurat sånn megamye at det er stappfult på alle fødeavdelingene, ingen har tid til å lytte til en de ikke MÅ lytte til. Etter loven trenger de ikke å lytte til meg før 6.mai.

Så nå håper jeg bare at den klokka her kan gå litt fortere så jeg kan ringe til jordmoren min og komme innom for stripping. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å drite i det ettersom jeg blir så utrolig lei meg når hun sier at jeg fortsatt ikke er moden. For ja, jeg er fortstatt ikke moden, det er jeg helt sikker på. Men på den andre siden er jeg så desperat etter å føde før 1.mai at jeg tar i mot alt som kan hjelpe. Og stripping KAN hjelpe.


Nok klaging og bekymring fra min side, håper alle med ekstra fødestøv i baklomma sender det min vei.

HAKKE FØDT

UKE41

Wuhu, hakke født i dag heller! Prøver å holde humøret oppe ved å ha en ironisk distanse til hele opplegget. Er offisielt 1 dag på overtid og føler virkelig at det kommer til å være slik for a.l.l.t.i.d. Har to nye GOT-episoder å så på i kveld, så da har vi i det minste noe å se frem til. Ellers går mye av tiden vår til å vente, ta i mot telefoner fra nysgjerrige folk og spise mat. Leverte ungen til ene tanten sin i dag tidlig så vi voksene fikk i oss en fantastisk lunsj på Mucho Mas. Jeg bestilte burritos med aubergine – og den var SÅ god! Jeg elsker aubergine, men får det aldri til her hjemme. Noen som har tips til hvordan man tilbereder den like god som på restaurant? Syntes aubergine er den aller beste kjøtterstatningen siden den tar til seg mye smak og konsistensen er ganske lik mør biff.

muchomas

Bildet er fra instagram, glemte kamera i dag

graviduke41

Mine kilder sier at det er rimelig stappings på Ahus i dag, og sikkert utover kvelden også, så da vet jeg nesten ikke om jeg er så keen på å føde før i morgen tidlig. Jeg har SÅ lyst på fødestue med badekar og det tror jeg ikke de har på Riksen. Hvis det er fult på Ahus er det altså dit jeg mest sannsynlig blir sendt. Men ikke vits å bekymre seg over ting helt enda, som sagt… mulig jeg aldri føder. Kronisk graviditet er en sjelden sykdom.

TERMIN

termin

Siden forrige fødsel startet på dagtid har jeg alltid tenkt at denne babyen også skulle starte sin ferd på den tiden. Derfor har jeg vært ganske gira og glad på dagen, men så fort det mørkner og kvelden kommer blir jeg veldig nedstemt og lei meg. Nok en dag uten fødsel. Søstern min hadde det omvendt, hun kom seg såvidt gjennom dagen mens all energien og kamplysten kom på kveldstid.

I går kveld rundt kl.22 la jeg meg til å sove, og jeg nådde drømmeland rimelig raskt. Brått våknet jeg 01.32 av rier! Jeg ble så glad, det gjorde jo kjempevondt og satt ordentlig i ryggen. Så jeg tok frem rietelleren og lå klar til å starte registreringen. Minuttene gikk. Plutselig var den 02 og ingenting mer hadde skjedd. Så begynte mensensmertene å komme. De hadde ingenting med kynnerne å gjøre, og sistnevnte merket jeg ikke noe til engang med mindre jeg holdt hånden på magen. Da klokken bikket 03 hadde det fortsatt ikke kommet flere rier, og menssmertene hadde avtatt. Så jeg har vel sovnet på et tidspunkt for da jeg sto opp klokka 08 var jeg verken i fødsel eller i særlig godt humør.

Termindatoen er her. Den ekte. Om jeg kunne gjort to ting annerledes dette svangerskapet så hadde det vært å kastet fra meg mensterminen med en gang jeg fikk utdelt en ny. Nummer to: aldri meldt meg inn i en termingruppe med folk som bare føder før tiden. Jeg har i tillegg termin sent i april så kombinasjonen blir at jeg sitter der med fem andre og surmuler mens babybilder postes og nye milepæler blir nådd.


I dag kommer mor og søster på oppmuntringsbesøk så har troa på at dagen går fort. Så har vi søndag, og plutselig er det mandag og jeg skal tilbake til jordmor.

Ha en fin dag videre, dere ugravide folk!

BØR JORDMØDRE SJEKKE MODNING OG ÅPNING?

I går kveld gikk jeg skikkelig i tenkeboksen. Nærmest i en intens meditasjonslignende tilstand hvor jeg satt med lukkede øyne og tenkte HARDT. Jeg prøvde nemlig å tenke meg til modning. Det høres galskap ut, jeg vet, men ideen bare dukket opp i hodet mitt og jeg hadde tross alt ingenting å tape. For å løfte en arm må man jo bruke hjernen sin, ikke sant? Jeg fikk det dermed for meg at jeg kunne bruke hjernen min til å modne livmorhalsen. Så jeg konsentrerte meg om livmoren. Den er stor og omringer hele barnet i magen, beskytter samtidig som den gjør kroppen klar for fødsel. Strammer seg i heftige kynnere for å presse barnet ned i bekkenet som en dag skal gå over i rier for å åpne livmorhalsen og vise vei for babyen. Konse konse konse. Tenke tenke tenke.

Opp i all denne tenkingen begynte jeg å reflektere litt over dette med at jordmødrene sjekker modning og åpning før fødsel. Hvorfor gjør de det? Og hva får kvinnen ut av å vite ståa’n der nede? Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man bør gjøre dette.

Ta meg for eksempel. Jeg sto opp i går med godt mot, hadde trodd at jeg skulle føde den natten så litt skuffa var jeg jo. Men jeg hadde vel kjent noe murringer? Og slimproppen hadde jo gått? Så kommer jeg til jordmor og ber henne sjekke modning. Jeg var fullstendig uforbredt på beskjeden jeg fikk, og det gjorde at det relativt gode humøret mitt gikk fra topp til bunn på sekundet. Jeg ble forferdelig nedstemt og gråt i mange timer over at alle kynnerne, stikningene og andre tegn på modning hadde vært nytteløse. For en rævva kropp jeg har! Jeg har slitt veldig med tankene om at jeg tror jeg aldri kommer til å føde denne ungen, og dette ble jo virkelig forsterket etter gårsdagens jordmortime. En fødsel… det kan jeg se l.a.n.g.t etter.

La oss ta et annet eksempel. En venninne fikk for mange, mange uker siden beskjed om at hun var godt moden og allerede hadde 2-3 cm åpning. Dama begynte å forberede seg til fødsel, men så gikk tiden, og ingen baby kom. Dagene begynte å snegle seg forbi allerede ved prematurgrensen og det ble fort uutholdelig for henne å være gravid. «Hvorfor føder jeg ikke når jeg både er moden og har åpning? Jeg er praktisk talt i fødsel» tenkte hun.

Ja, det er større sannsynlighet for at en med 4 cm åpning føder før en med bakovervendt livmorhals, men det er absolutt ikke fasiten. Noen går ukesvis med åpning uten å føde, mens andre føder dagen etter de får samme beskjed som meg. Så er det ikke da bedre å IKKE vite? Er det ikke bedre å bare stole på kroppen, tenke at dette klarer den på egenhånd? Ingen lege eller jordmor i verden kan med sikkerhet fortelle den gravide når babyen kommer (med mindre det er planlagt igangsetting/keisersnitt). Så hvorfor komme med en gjetting som i bunn og grunn er verdiløs?

På mandag skal jeg ringe jordmor for å avtale en ny sjekk og tøying. Etter gårsdagen, som var veldig tung, men også sterk og full av refleksjon, er jeg faktisk usikker på om jeg bør dra tilbake. Om jordmor igjen har dårlig nytt hva angår modning så vil jeg helt garantert gå i kjeller’n. Og om hun kan melde om både modning og åpning så vil jeg vil sitte og tvinne tommeltotter til fødselen starter. Men på den andre siden kan såkalt «stripping» av livmorhalsen fremskynde og sette i gang fødsel. Vanskelig valg.

Jeg får vel bare ta helgen som den kommer, ta en dag av gangen og ikke se så mye fremover. I dag skal jeg prøve meg på et diy-prosjekt for å få litt godstemning på bloggen. Akkurat nå kan jeg ikke skjønne at det er noe hyggelig å komme innom her med alle disse depressive innleggene. MEN SNART DERE, så kommer det vel en baby.

ikeaomar

stokkeseng

cloudpillow

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 41

graviduke41

Jeg trodde aldri jeg skulle komme så langt, men nå er vi her og det er ny torsdag og inn i ny gravideuke.

Litt oppdatering om graviditeten kommer som vanlig:

termin: 25.april (menstermin 19.april)

dager til termin: tusen og en million ellerno

kjønn: jente

navn: bestemt, men hemmelig

neste kontroll: 30.april

siste innkjøp: en del drakter i str.50

bevegelser: mye bevegelser, tror det er en liten danser der inne

utålmodig: -_-

vektøkning: gått ned 1 kg denne uka

vann i kroppen: likt som før, en del vann i hender, føtter og ansikt

hodet festet: de påstår det ja, men hodet beveger seg fortsatt opp fra bekkenet

kynnere: ja, men ikke vonde

cravings: onico snus med peppermintesmak

fødebagen: hiver fortsatt oppi ting fordi jeg er redd for å ha for lite slik som sist gang


I går kveld gikk resten av slimproppen og jeg la meg i god tro om at jeg kom til å føde innen få timer. Jeg sa til programmerer’n «ikke legg deg så seint i dag for jeg tror jeg skal føde». Jeg hadde ingen kynnere, men om jeg kjente ordentlig godt etter så kunne jeg føle et snev av murringer i lysken og korsryggen, så håpet gikk over i tro. Tro på fødsel. Men så våknet jeg i dag klokken 05.45 av en ettåring som prøvde å overbevise oss om at vi er en a-familie. Fisen vant, så vi sto opp, spiste frokost og danset til waka waka av Shakira.

Klokka 11 var jeg hos jordmor, og hun var faktisk overrasket over å se meg, trodde jo at jeg allerede hadde født og alt det der. Jeg er jo tross alt andregangs og myten sitter i dem alle «man føder før tia med barn nummer to». Fuck alle, faen ta dem. Inkludert deg mamma «jeg har aaaaaldri hørt om noen som har lengre svangerskap med nummer to Vilde».

Vi sjekka modning. Null modning. Ingen modning å sjekke med andre ord. Det er ikke en eneste forandring siden sjekken min på Ahus for 11 dager siden. Jordmor prøvde å røske litt til, men det var ikke så mye å ta tak i. «Så da blir det ikke fødsel i helgen, liksom?» spurte jeg med klump i halsen. «Ehm. Jeg tror nok det beste for deg er å innstille deg på at vi sees på ny kontroll neste torsdag også tar vi det derfra». Så oppløftende. «Nå vil jeg helst bare gråte» sa jeg og da syntes hun så synd på meg at hun ringte på jordmoren som setter akupunktur. Så da ble jeg lagt på en benk med papirlaken og fikk satt inn nåler på beina, i magen, i ryggen og i ansiktet. Jordmoren forsvant og jeg ble liggende alene og bare gråte. Gråt så mye at papirlakenet bare smuldret opp og klistret seg i små kladder til det hovne ansiktet mitt.

Etter en halvtime kom jordmor tilbake, og hun er så varm og koselig så det satte jo bare enda mere følelser i kroppen min. Når jeg er lei meg vil jeg helst ikke ha omsorg, vil bare at noen skal si «jeg skjønner deg så jævlig godt, dette er helt grusomt og man vil helst bare ligge under dyna og gråte for alltid». Hun gjorde et forsøk da, og sa at hun har vakt på Ahus hele helgen og håpte på å se meg på lørdag. «Hvis jeg ikke føder på lørdag så holder jeg deg personlig ansvarlig» sa jeg. Hun lo og klappet seg på låret som om jeg tullet. Jeg var jo seriøs? Jeg kjenner mange østkantfolk med balltre, jeg.


Jeg prøver å minne meg selv på at jeg er heldig. Jeg er gravid og manges største drøm er jo å være i nettopp denne situasjonen. Høygravid med en frisk baby, bare vente på at hun skal komme til verden mens man sitter i go’været i ro og fred. Det høres jo bare fint ut og jeg kunne virkelig ønske at jeg klarte å nyte tiden. Det er bare så håpløst å være så nære, men likevel så langt unna. Mange som leser dette tenker sikkert at jeg er en bortskjemt drittunge. At jeg ikke setter pris på det jeg har, og skal få. Jeg er enig med dere, bare vit det. Hadde jeg kunnet påvirke mine egne tanker ville jeg gjort det! Satt meg ned og meditert meg frem til godfølelsen andre gravide har, men jeg får det ikke til. Eneste jeg ser frem til med helgen er intervjuet med Bruce Jenner.

Og henge med disse to da:

sover

STADIG FÆRRE VENNER

Jeg har bestemt meg for å kutte ut alle dere som gjetta feil dato. Dette vil altså si at jeg ikke lenger kan være venn med søster’n min Karine som tippa lørdag 18, samme med Marte som også satte femmer’n sin på denne datoen. Videre har vi Øksnes som gjetta på gårsdagen, men må ærlig innrømme at jeg her er litt i tvil ettersom hun er advokat så jeg må nok beholde henne. Må jo ha en forsvarer når jeg skal saksøke alle dere andre. Ina tippet 22.april og Anne Grethe er på 25, så disse består enn så lenge. Martine tror også jeg føder i dag, så hun har drøye 15 timer igjen i stallen. Henriette spådde fødsel i natt, men som dere sikkert skjønner stemte ikke det heller. Ut med hun!

Mann og barn tippa 17. april, men det blir så stress å unngå dem så vi får si at de får fritak.


rake

hagearbeid

høybråten


Stikk gjerne nesetippen innom senere i dag for å se et ikke-graviderelatert innlegg om en festlig dekorting vi lagde på rommet til Emmett i går. Veldig enkelt, og veldig kult!

LØGNER FOLK FORTELLER GRAVIDE

  • man har kortere svangerskap andre gangen
  • hun kommer snart, jeg føler det på meg
  • så fin du er!

graviduke40

Dette er mitt jeg-er-så-lei-av-å-være-gravid-ansikt, ikke jeg-tror-jeg-er-sexy-når-jeg-pouter

Stillheten betyr på ingen måte at jeg har født. I natt våknet jeg flere ganger av at jeg drømte at jeg hadde rier, så forvirret og i ørska trodde jeg at det var på ekte. Skikkelig skuffende å våkne klokka 07 like gravid som alltid. Mamma ringte meg i går og som et lite barn med skrubbsår på knærne begynte jeg å hylgråte. Hva er greia med at man, uansett alder, blir så sårbar av trøst fra foreldre? Det som er fint med mamma er at hun bærer vår smerte tyngre enn vi gjør selv, så da hun innså hvor forferdelig jeg har det avlyste hun alle dagens planer og skal ta meg med ut av husets fire vegger. Vi skal til Funky Fresh Foods som er en vegansk restaurant i Oslo, og jeg skal bestille både milkshake og kake.

De siste dagene har vært tunge, jeg har slitt veldig med bekkenlåsning i ryggen og et veldig nedstemt sinn. Jeg tror ikke jeg er skapt til å gå gravid med tanke på hvor ille det påvirker med psykisk. Jeg føler, uten å tulle, at jeg aldri skal føde. Også sier programmerer’n «men seriøst Vilde, du vet jo at du skal føde en eller annen gang», men helt ærlig, jeg gjør ikke det. Det føles som om jeg kommer til å ha det sånn her for alltid. Det hadde sikkert vært bedre for meg å ikke forholdt meg til den dumme mensterminen, det er den som har fucka opp hodet mitt. Jeg har alltid tenkt at jeg kom til å være gravid i like mange dager som jeg var med Emmett, men da skulle jo denne babyen bli FØDT I NATT!!! NATTEN SOM VAR!!!!

Det som er mest uutholdelig å tenke på er at terminen min ikke er før 25.april og at jeg like så godt kan gå overtid. Jeg er SÅ JÆVLIG på overtid allerede så tanken på at jeg kan gå sånn her i nesten tre uker til er så spinnvill at jeg nesten ikke klarer å stå oppreist. Om noen vet om et hemmelig triks som setter i gang fødsel så vær så snill fortell meg det da. Har googlet og lest meg gjennom alle mulige forumstråder, men alt folk kommer med er BS.

DSC05619

HAHAHAHA DET ER SÅ GØY Å VÆRE GRAVID!

FRA JENTEAVDELINGEN

animalset

I dag er det menstermin folkens! Jeg kommer til å bli fullstendig gal denne uka, bare så dere er forberedt, for i hodet mitt er det I DAG jeg har termin. Jeg kommer med andre ord til å gå kraftig «overtid» og miste mer og mer av vettet for hver dag som går. Håper dere ønsker å følge med likevel 🙂 På den andre siden: om dette svangerskapet skal vare i like mange dager som det forrige føder jeg i morgen eller på tirsdag. Satser på det ass. Fuck ultralydterminen.

I går tok jeg en siste shopping spree for å fylle opp i str.50. Vi har veldig lite igjen fra forrige gang i denne størrelsen, og jeg husker godt hvor frustrerende det var å ha for store klær i lang tid. Heldigvis er det lille vi har nøytralt, og kan lett jentes opp med rosa sokker. Ganske ofte handler jeg faktisk klær til Emmett som butikken egentlig mener er til jenter. Jeg er personlig ikke så fan av Cars- og Spidermantrykk, men elsker masse farger og figurer. Det må bare gjøres på den riktige måten! Dette settet er fra jenteavdelingen til Kappahl, og passer perfekt til en dyreelsker som Emmett. Hadde de bare hatt i str.50 også… Så da ble det en del små drakter til lillesøster og dyresett til storebror. Buksen kostet 99kr og t-skjorten 79kr.

dyresett

Etter å ha sett gjennom gamle bilder er jeg megamotivert for en sunnere hverdag etter fødsel, men tenkte å utnytte «unntakstilstanden» til det ytterste de siste dagene jeg kan. Vet bare ikke hva jeg har lyst på…

UTÅLMODIGHETENS OPPHAV

Jeg fikk en mail i natt fra en leser som hadde havnet inn på bloggen ved en tilfeldighet og scrollet seg gjennom noen sider. Hun sa at jeg virket for utålmodig, og at tiden frem mot fødsel blir bedre om jeg bare slapper av og er inneforstått med at dette er noe kvinnen ikke kan styre selv.

Helt enig. Jeg ønsker likevel å forklare hvorfor jeg er så vanvittig utålmodig.

Jeg fødte Emmett i begynnelsen av februar 2014. Også i dét svangerskapet gikk jeg opp mye, tror det endte med 23 kg til slutt, og selv om jeg gikk ned alt innen fire måneder var det en god stund jeg «bodde» i en annens kropp. Han ble fullammet, og ammet mye, gjennom hele dagen og flere ganger om natten. Jeg ble gravid da Emmett bare var fem måneder gammel. Jeg hadde ikke engang rukket å ta et glass vin med venninner og jeg hadde akkurat fått tilbake den gamle kroppen. I tillegg hadde han på denne tiden begynt å spise mer grøt og frukt så jeg kunne reise bort i flere timer. De første tre månedene av graviditeten var jeg mye kvalm og dårlig, og så fort det ga seg kom andre plager som hemmet meg i hverdagen. Jeg pinte meg gjennom hver eneste amming siden brystene var så ømme, og til slutt ga jeg meg da han ble 10 måneder.

Jeg har vært gravid i nesten 20 måneder de siste to årene. Har ikke brukt det fine favorittskjørtet mitt siden New York med kusinen min. Har ikke vært på en eneste fest og mistet kontakt med mange venner. Har ikke deltatt på innflytningsfester, blitt invitert på halloweenparty eller vært med på det tradisjonelle julebordet med gjengen.

Barn er en gave, og jeg elsker å være mamma. Jeg er så glad for det livet jeg har fått, hvem skulle tro det da jeg lå bakfull på dekk i Sverige i 2009? Jeg angrer ikke på noen ting og jeg gleder meg til å ta i mot enda en mini Said. Men når det er sagt skal jeg ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å bli Vilde igjen. Jeg gleder meg til å ikke være gravid rett og slett. Jeg gleder meg til å kunne bli med på sommerfester, bursdager, utdrikningslag og venninnekvelder. Vil få på meg de gamle klærne mine, trene og føle meg fin.

Så selv om det sikkert for alle andre virker kort tid til fødsel, så er det for meg en evighet. Det er én uke til termin, og jeg kan like så godt gå overtid. Hver time føles som en uke. En uke jeg ikke får tilbake.

newyork

 Blast from the past

SNART NY BABY

amme1

I natt da jeg la meg i ett-tiden trodde jeg helt ærlig at fødselen skulle starte. Babyen var usedvanlig aktiv, og hodet skrudde nedover i bekkenet mens armer og bein flakset. Jeg tenkte «nå sparker hun høl på den fosterposen». Omsider så sovnet jeg, og jammen våknet jeg ikke i dag helt uten ny baby.

Mann og barn har dratt på jobb og til dagmamma, mens jeg sitter her og vurderer om jeg skal bake boller. Er en greie gravide folk har nemlig, at man skal «fylle frysen», men helt ærlig trodde jeg at de som kommer på besøk skal ta med boller? Kommer sikkert til å ende opp med at jeg spiser alle sjæl uansett, og nå tror jeg faktisk ikke at jeg orker flere kilo på hofta og underhaka. Nei vet du, tommel ned på boller ass. Dagen skal enten brukes på mer husarbeid, en tur til butikken eller Paradise Hotel Sverige. Har ikke bestemt meg for hvem av de det blir, men det blir hvert fall ikke alle tre. Makan til hva man skal forvente av en overgravid person.

AMME3

Som noen kanskje forsto etter å ha lest dette innlegget har denne dama litt mangel på inspirasjon om dagen.

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 40

week40

termin: 25.april

dager til termin: 9

kjønn: jente

navn: K og er arabisk

neste kontroll: 23.april

siste innkjøp: ingen innkjøp, men arvet en nydelig olakojole i skikkelig oldschool-stil

bevegelser: masse! Endelig, har vært så bekymret den siste tiden pga rolig baby

utålmodig: ja, og deprimert. Alle føder jo før meg!

vektøkning: 20 kg

vann i kroppen: masse

hodet festet: ja

kynnere: her og der

cravings: lukte på neglelakk

fødebagen: helt ferdig! I dag la jeg oppi to kjekspakker til

Da er vi i uke 40 gitt, og om legene hadde vært enige med min menstermin ville jeg vært 40+0 og bare hatt 3 dager igjen til termin! Jeg tror fortsatt at jeg føder på mandag eller tirsdag så helgen skal nytes i ryddig hjem med bare ett barn. Formen min er megagod nå, og det eneste jeg sliter med er det psykiske. Går veldig opp og ned, noen dager er jeg så lei meg at jeg helst vil legge meg under dyna og bli der for alltid, mens andre dager er gode – sånn som i dag. Jeg har ryddet og vasket hele huset og ordnet klart til ny baby. Verste marerittet må være å komme hjem fra sykehuset til et rotete hus, det er min største frykt om dagen. Så nå skal vi bli flinkere til å rydde hver kveld.

Jeg hadde gått opp 3 kg til på kontrollen på mandag, noe som bekymrer meg litt dessverre. Burde egentlig ikke ha noe å si det som skjer på slutten nå, er jo så kort tid igjen liksom, men det er bare så skremmende å se strekkmerkene på ryggen. De er supersmå og jeg burde egentlig ikke klage ettersom magen har fått fullstendig fritak også i dette svangerskapet, men er bare så kjipt at det kommer nå når man nesten er i mål. Hadde jeg bare født for to uker siden hadde jeg ikke hatt NOEN… Og apropo føde før tiden, i dag ligger to i termingruppa mi og føder selv om de har termin i slutten av måneden – NESTEN I MAI. Jeg må bare tenke at dette er fremmende mennesker jeg egentlig ikke kjenner og at de ikke har noe med mitt liv å gjøre, men det plager meg likevel.

Nå skal jeg lage en vegansk lasagne til middag, både min og programmerer’n sin favoritt. Jeg er så flink til å snikveganisere han.

uke40

UMODEN

umoden

Etter litt research har jeg nå forstått at jeg ikke er moden. Å ikke være moden betyr for eksempel at du ikke skal føde. På lenge. Noen sier «joda, kona til postmannen til Kari som bodde nedi gata for hu mormor fødte selv om legen sa hun ikke var moden» – men disse er unntakene. Hater unntakene! Også blir jeg ekstra irritert når folk skal spørre meg om hvor langt over termin jeg er SELV OM de vet at jeg ikke har kommet til termin enda BARE for å gjøre et poeng ut av at jeg er alt for utålmodig til å IKKE VÆRE over tiden.

Jeg skal uansett trosse snøværet og gå en tur, muligens snike til meg ei litta hoppetur på naboens trampoline.

selfietesla

ULTRALYD PÅ AHUS

IMG_1678

Da jeg var på jordmorkontroll i dag fortalte jeg henne om endringene i bevegelsesmønsteret til babyen, og at jeg hadde vært innom på ctg-registrering på søndag. Jeg sa at jeg i dag heller ikke har kjent særlig med liv, og at de få tegnene jeg får fra babyen er daffe og svake. Vi sjekket som vanlig hjertelyden til babyen, og den var fin, men siden symfysemålet har flatet ut siden sist kontroll ville jordmor at jeg skulle ta en ultralyd hos Ahus. Så da bar veien videre ditt i dag også. Ny ctg – som var helt fin, og så to timer på verdens hardeste stol for å vente på ultralyd. Jeg holdt på å begynne å grine på slutten fordi det verket sånn i kroppen. Å være høygravid er så vanvittig mye tyngre enn det ser ut som. Du ser kanskje en gravid som ser oppgående og frisk ut, men bare vit at kroppen skriker innenvendig. Så tilby gjerne plassen din om bussen er full, nordmenn er overraskende RÆVVA på det der.  Uansett. Omsider var det min tur, og heldigvis var det verdt ventetiden. Alt er bra med babyen, morkaken, fostervannet og navlestrengen. Hun er estimert til 3100g, noe jeg ikke har helt troa på ettersom storebror var 3930g. Blir spennende å se!

Jeg spurte legen om hva jeg skulle gjøre de neste dagene om babyen fortsetter å være så rolig. Hun sa at jeg må følge med på bevegelser og ringe dem om hun er helt stille. Jeg skal ikke IKKE kontakte dem bare fordi jeg allerede har vært der to dager på rad, da får jeg heller være innom på kontroll hver dag om det er det som må til. Hun sjekket forresten åpning, 1 cm, men «greia» er vist langt bak. Ryktene sier at greia skal være sentrert, så med andre ord er jeg ikke rett ved fødsel helt enda.

CTG-REGISTRERING

ctgregistrering

Etter en telefonsamtale med føden på Ahus tok vi turen innom for en sjekk. Bevegelsene til babyen har forandret seg det siste døgnet, hun er rett og slett mye roligere og reagerer ikke noe særlig på maten jeg spiser. Jeg kjenner fortsatt spark, men man skal jo forsikre seg om at alt er bra når de forandrer bevegelsesmønsteret sånn på slutten. Vi tok ctg-registrering i 30 min, målte blodtrykk og tok en urinprøve. Alt sto bra til, så ikke lenger grunn til å bekymre seg.

I stad hoppet jeg rolig på trampolinen hos søstern min og nå kjenner jeg skikkelig at det skjer noe *down there*, det er faktisk så mye at jeg for første gang tenker at jeg kanskje føder snart.

TO UKER TIL TERMIN

oslotag

14 dager – det høres plutselig så lite ut. Men så begynner man å tenke på hvor mange timer det er og da blir det med det samme ganske lenge til likevel. Jeg er i en termingruppe på ca.90 stykker, og veldig mange har allerede født. De fleste før tiden faktisk, og alle har fått fantastisk søte og velskapte barn. Tanken slo meg for noen dager siden at det statistisk sett ikke kan gå bra med alle sammen, eller? Dette skremmer meg litt, men jeg har slått meg til ro med at det er ingenting jeg kan gjøre og man må heller bare konsentrere seg om seg selv. Jeg er frisk, jeg har hatt et problemfritt svangerskap og alle ultralyder og sjekker hos jordmor har vist et friskt barn. Jeg følger ekstra med på bevegelsesmønsteret til jenta nå på slutten. Det har endret seg fra å være helt crazy-bananas til å bli mer rolig og slapt. Jeg teller og teller, hun er i aktivitet hele tiden… men det er jo så annerledes? Prøvde å ringe Ahus istad, men jeg kommer ikke gjennom, har de feil nummer på nettsiden sin? Skjønner ikke. Sulten slo akutt til, så nå sitter jeg med en halvslukt skål med frokostblanding og skal snart forsøke å ringe igjen. Alt er bra altså, det er jeg helt sikker på, men jeg tenker det er bedre å ringe og høre med noen som har litt mer peiling enn meg.

apekatt

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 39

gravidhuske

termin: 25.april

dager til termin: 16

kjønn: jente

navn: hemmelig frem til fødsel, men begynner på K og er arabisk

neste kontroll: mandag

siste innkjøp: bleier i nyfødtstørrelse (herre min hatt så små!)

bevegelser: litt mindre enn vanlig, men fortsatt ofte og gjennom hele dagen

utålmodig: ja, ut av en annen verden

vektøkning: 17 kg

vann i kroppen: enormt. Henda mine er så store nå, og det prikker i føttene

hodet festet: ja

kynnere: ja veldig ofte, men som regel helt smertefrie. Får vonde kynnere om kvelden om jeg klyper i brystvortene

cravings: lukte på neglelakk

fødebagen: pakket, endelig!

Formen min er relativt bra, jeg er faktisk ganske glad for at jeg fungerer såpass bra som jeg gjør sammenlignet med ganske mange andre gravide jeg kjenner. Mange sliter med bekkenet gjennom hele dagen, mens mine smerter er mest hemmende på kveldstid. Jeg har gått rundt i byen i timesvis i dag, og det funker uten problemer. Kommer det bittelitt bakke oppover så sliter jeg i hoftene og låra med en gang, og må ofte stoppe opp for å samle krefter, men utenom det går det greit å holde seg i aktivitet. Tunge løft er det som er mest kjipt nå, og det er jo noe jeg er nødt til å gjøre gjennom hele dagen. Emmett veier 13 kg så jeg kjenner hvert løft i magen og ryggen. Spesielt ryggen har den siste uka blitt ganske sliten.

Denne uka har jeg fått enda mer vann i kroppen, og jeg merker det spesielt godt på henda. De er så store nå, jeg blir helt flau! Også stikker det i fingertuppene, og jeg skriver masse feil på iphonen. Tommelen er så stor at den kommer borti all verdens knapper – slitsomt. Legga har også fått seg en rimelig bra størrelse, tror jeg hadde nåkka ut alle gutta jeg kjenner på leggstørrelse. Om kvelden kan man ikke lenger se den kulen på ankelen, herregud så dumt det ser ut!

Fikk ingen kommentarer sist jeg stilte dette spørsmålet, så prøver igjen: når tror DU at jeg føder? Plis svar da. Jeg tror 20.april.

PS: På bilde over satt rumpa mi fast da jeg skulle ut av husken. Tenk på det.

graviduke39

ÅRETS FØRSTE GLASS I SOLA

eplemost

gladbaby

Jeg tror han aldri har smattet så høylytt som da han fikk sitt første glass hvitvin i solveggen langs Akerselva. Neida, det var bare eplemost, men så glad han ble av den så skulle man nesten tro det var ei litta chablis. Vi har hatt en fantastisk dag i oslosola med bestefar. Var innom Funky Fresh Foods på DogA og spiste digg burger + en kaffemilkshake (all vegan OC). Om jeg ikke trillet fra før av, gjorde jeg det hvert fall i dag. Har faktisk hatt en merkelig følelse i magen, som om noe skal til å poppe når som helst. Tanken om vannavgang slo meg et kort sekund, men tror ikke fødselen starter slik. Føler at jeg ikke er en vannavgangperson liksom.

Har forresten hørt rykter om at Ahus er stappet med fødende og at folk blir sendt til andre sykehus, så i dag er en dag jeg IKKE vil føde på. Hadde det ikke vært typisk at det derfor skjedde i natt? En venninne av meg ligger i dette sekund og føder på Ullevål så hadde egentlig vært litt koselig å føde der samtidig som henne. Åh, nå fikk jeg lyst til å føde på Ullevål i natt. Mulig jeg får hoppe litt på naboens trampoline i kveld.

Stikk gjerne innom senere for en gravideoppdatering. Uke 39!

PAKISTANSK MANGO

pakistanskmango

Endelig er de pakistanske mangoene in season, og jeg kan omsider trøkke trynet mitt fult av det beste jeg vet. Mangoene er gule, små og smale, og ser dermed ganske annerledes ut enn de vanlige megastore du får kjøpt på Rema 1000. Smaken er veldig søt, men på en frisk måte og de kan gjerne spises som et monomeal. Jeg ble litt for ivrig i dag og kuttet opp sånn 6-7 stykker, og ikke alle var like modne så det ble et ganske surt innslag her og der. Men så verdt det. SÅ verdt det. Du får tak i dem på grønnsaksbutikker.

Ellers er humøret mitt ganske bra i dag. Vi sliter litt med å huske på å rydde huset før vi legger oss, og det er alltid så sinnsykt kjipt å våkne til en kjøkkenbenk full av oppvask og et stuegulv dekket med leker. I dag var det faktisk ikke så ille, og i løpet av 10 min var det helt strøkent her. Sitter nå nydusjet i rent hjem og skal snart møte pappa på lunsj på DogA. Føler dette kan bli en fin dag.

Jeg glemte helt å lage en gravideoppdatering i går så får spørre pappa om han kan ta noen biler av meg så innlegget kommer opp i kveld. Gikk inn i uke 39 i går nemlig! Wuhu!

rødshorts

Legger til et bilde av søtfisen som jeg tok i påsken. Bare fordi han er søt, og jeg tror dere er enig.

HUN KOMMER NÅR HUN KOMMER

Ja? Går det egentlig an å komme før man har kommet? Skjønner ikke.

I går gikk mann, barn og den gravide på en langtur rundt nabolaget. Det vil si, vi gikk i 30-40 minutter og innemellom løp jeg og hoppet opp og ned fra fortauskanten. Følte meg ganske fin i formen og kjente stikninger for hvert hopp jeg hoppet. Fikk programmerer’n til å filme meg litt tilfelle vannet skulle gå, det måtte jo ha blitt tidenes mest sette youtubefilm!? Og tenk så mange blogglesere jeg hadde fått? <3<3<3 Men vannet gikk altså ikke, og selv om formen føltes kvikk ut på selve turen gikk det hele ganske til helvete da vi kom hjem. AU. Bekkent mitt var så dårlig at jeg måtte bare kaste meg ned på sofaen og bli liggende i den stillingen jeg landa. Føltes litt bedre ut da jeg våknet i dag morges, men det er mye verre enn det var før denne treningsøkten. Så det ligger nok noe i det der med at man ikke skal pushe grensene på slutten. For tross alt: hun kommer når hun kommer.

støvsuger

Flaks for meg har ungen fått dilla på å støvsuge! Hahahahaha genialt, håper han fortsette å ha denne hobbyen til han flytter ut om tyve år.

barnearbeid

babystøvsuger

FAEN TA ALLE SAMMEN

Jeg våknet i dag og merket at dagen kom til å bli mørk. Jeg hadde et så stort sinne i kroppen allerede klokka åtte. Snudde meg rundt og så på fyr’n som har utsatt meg for dette og tenkte «der ligger du ja, du som slipper å være høygravid. SÅ JÆVLIG DIGG FOR DEG DA!». Jeg knurret min vei inn på badet og registrerte at jeg har fått ganske pløsete ansikt, det bidro jo sitt på humøret det også.

Omsider var jeg klar for akupunkturtime hos jordmor, men da jeg skulle få start på Teslan funket den ikke. Så her kjøper man en bil verdt mer enn unga til naboen også skal den liksom ikke funke????!!!!! Klokka tikket, men omsider fikk vi liv i faenskapet, men ingen av lysene funket og heller ikke den greia som forteller deg hvor fort du kjører. Eneste flaksen jeg har hatt hittil er at det var ledig parkering rett uttafor hos jordmor.

Jeg måtte vente 40 minutter på akupunkturtimen, men heldigvis reagerte jeg ikke noe voldsomt på det. Det var faktisk litt deilig å bare sitte der og stirre tomt ut i lufta og observere nybakte mødre med de små byltene på stellebordene. Til slutt kom jordmor og hun satte flere nåler på meg. Mange av de gjorde skikkelig vondt i dag, noe jeg nøt veldig ettersom jeg tenker at jo mer smertefulle de er jo mer virker de på modning. Etter timen spurte jeg henne om det var noe jeg kunne gjøre for å føde litt tidligere, og hun bare «ehm, nei det er ingenting som hjelper sånn nevneverdig». Da fikk jeg lyst til å skrike MEN FAEN HELLER DA KAN DU IKKE JOBBEN DIN ELLER???? DU SKAL LIKSOM HJELPE MEG HER!!!!

Jeg syntes så synd på meg selv at det ble lunsj på Max. Veggieburger’n deres er  vegansk om man bytter den vanlige dressingen med sennepsvarianten og bestiller uten ost.

maxvegansk

Humøret ble litt bedre etter lunsjen, men det skulle vise seg å gå rett til bunnpunktet da jeg la meg ut på motorveien. Som nevnt så virket ingen av lysene på bilen, ei heller blinklyset, så jeg klarte jo selvsagt å havne bak en stor lastebil med nødblinkene på, og han kjørte i 30! Fyr’n hadde tydeligvis problemer, men det hadde jo jeg også for jeg kunne jo ikke bare kaste meg ut i et annet felt uten blinklys. Det begynte å nærme seg rushen og veien var full av nerds som egentlig burde vært på jobb en time til. Argh, så jeg måtte ligge bak treigedusten i sikkert 10 minutter før jeg klarte å smette meg inn i taxifeltet og ta av til Høybråten. Helvetes Tesla.

HELVETES TESLA!

Humøret fikk en liten oppsving da søster’n min fortalte at det kommer en ny podcast om Adnan Syed.