" gravideoppdatering "

FØDSEL

10


Torsdag 30.april var vi på overtidskontroll på Ahus, fem dager over ultralydtermin og elleve dager over menstermin. Etter en full sjekk sa legen at jeg trolig ikke kom til å føde de neste dagene, og vi satt opp igangsettelse på søndag 03.mai. Jeg var veldig glad for at hun lyttet til meg og mine ønsker om å få igangsettelse så fort som mulig ettersom jeg aldri ble komfortabel med den korrigerte terminen. Da vi kom hjem fra sykehuset var jeg innstil på å gå frem til søndag, men utover kvelden ble jeg mer og mer gira på å få startet det selv. Jeg har alltid hatt et elsk/hat-forhold til dagene rundt fødsel fordi jeg er så lei, men samtidig er det spennende å tenke på at det kan skje når som helst. Ved en igangsettelse mister man den spenningen, og dette var jeg lei meg for. Derfor gikk jeg kraftig inn for å starte det selv. Alle kjerringråd i boka hadde jeg testa, og som dere vet funket ingen av dem. Det eneste jeg hadde merket en effekt av var å irritere brystvortene. Jeg hadde fått sterke kynnere av dette tidligere, så denne kvelden bestemte jeg meg for å bare ikke stoppe. Klyp klyp klyp klyp.


01


Jeg startet med dette i 22-tiden, og riene kom ganske raskt. De første timene ga riene seg så fort jeg stoppet å fremprovosere dem, men rundt midnatt kom de av seg selv. Etter å ha hatt regelmessige rier i én time ringte jeg storesøster og ba henne pakke fødebagen. Hennes fødebag altså, min var allerede pakka. Programmerer’n kjørte storefis til svigers og deretter kjørte han videre for å plukke opp søster. I mellomtiden trippet jeg hjemme og registrerte riene. De var ganske kraftige så jeg ringte Ahus for å melde vår ankomst. Om jeg hadde skypet med jordmoren på telefonen ville skjermen min blitt så lys at det hadde svidd i øya. Dama hørtes nemlig rimelig bleik ut. Hun kunne fortelle at de aldri hadde hatt så mange fødsler på én natt, og lurte derfor på om jeg kunne bli hjemme så lenge som mulig. Helst ikke, tenkte jeg.

Omsider kom de andre hjem, de hadde blant annet blitt stoppet av politiet på veien og jeg syntes det var fryktelig unødvendig å være så treige. Ingen unnskyldninger godtatt. Riene var på dette tidspunktet så vonde at det var litt sånn «okei da er rien over så nå må vi løpe til bilen før det kommer en til». Det var helt jævlig å sitte i bilen mens jeg hadde rier, og jeg skreik høyt hver gang «STOPP!». Så da gjorde han som en hver smart mann ville gjort: han hørte på den fødende. Midt på motorveien sto vi stille med nødblinkene på. Takk gud for at dette var på natta og ikke i rushen.


02


Da vi kom opp på fødeavdelingen ble vi møtt av en gjeng rimelig stressa jordmødre. Svetten sto ut av panna på dem, og de snakket om å rydde kantina siden alle føderommene var opptatt. Nei takk. Jeg ble lagt på en benk, og en som het Rine sjekket åpning. Det festlige er at jeg trodde hele tiden at hun het Rie, noe jeg tenkte var helt superlol og passende for en som jobber med rier hver eneste dag. Rie kunne fortelle meg at jeg hadde 4 cm åpning, og for første gang på lenge smilte jeg. «Men gi meg den jævla epiduralen!» sa jeg. Tonen likte Rie dårlig for hun sa «du skal snakke ordentlig til meg! Jeg skal hente den jævla epiduralen til deg, men  du er nødt til å være hyggelig».

Jeg ble flyttet over til et føderom. Og på føderommet var det lystgass. Lystgass<3 Jeg ble hyggeligere av lystgass. Lystgass til folket.


03


Etter en tøff time kom en ny jordmor inn og hun så pottesur ut. «Du får ikke epidural i kveld, det må du bare forberede deg på!». Begynte bare å grine, men takk Gud for Rie, for inn kom hun med en tralle av gull. Surprompen så på henne og sa «hun skal ikke ha det der» hvor Rie svarer kjapt tilbake «jo det skal hun». Så pågikk det en krangel mellom de to jordmødrene i et par minutter og jeg tenkte at denne tiden kunne de heller brukt på å gi meg epidural. Heldigvis vant jordmoren min.


04

05


Riene var nå så forbanna vonde at jeg tenkte, og sikker skreik, er det mulig? Er det kødd? Er dette virkelighet liksom? Er det slik at det skal gjøre SÅ vondt å føde? Da legen kom for å sette epiduralen ønsket jeg heller at han skulle ta livet mitt, for jeg ønsket ikke å oppleve en eneste rie til. Epiduralen ble satt da, og skuffende nok funket den bare på den ene siden.

Drittlege.

Klokka 04 hadde jeg 4 cm, og klokka 06 var det blitt hele 9! Jeg ble så glad da Rie foreslo at hun skulle ta vannet mitt, for da lovte hun å få enda mer fortgang på sakene. Etter at vannet ble tatt kom det svake pressrier med en gang. Hun ba meg presse om jeg følte for det, men jeg var mer opptatt av lystgassen. Etter en halvtime med småpressing ble jeg bedt om å gi litt mer så da gjorde jeg jo det. Var ikke keen på å gå i beaf med Rie etter å ha sett hvordan det endte med surpromp.

Press, press, press. FY FAEN SÅ VONDT. Og så intenst! Mange snakker om at den indre urkvinnen kommer frem i lyset når man presser, men helt ærlig, jeg følte meg bare som Marilyn Manson ass.


Plutselig poppa hodet frem og Rie vrei det helt rundt så programmerer’n var to sekunder under å klaske henne i bakhue, men da kom resten av babyen ut så han roet seg ned igjen. Kenza kom klokka 07.00, bare én time etter at vannet ble tatt og kun tre timer etter at vi kom på sykehuset. Rask unge. Hun ble lagt på brystet mitt med en gang, og det føltes som en varm, våt og litt klissete ål.


06


Jeg hadde fortsatt så vondt i kroppen at jeg bare lå og gråt og ba de gi meg smertestillende. Etter noen minutter med grining fikk jeg tatt meg sammen og satte fokuset ned på den lille skapningen som lå og ynket seg på brystet mitt. Hun var ekstremt pen, det var det første jeg tenkte på. Nyfødte ser jo så krønsja ut, men hun var jo helt perfekt! Mon tro om alle mødre føler det på samme måte? He he he.


07

08

09

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 42

uke42

termin: 25.april (menstermin 19.april)

dager til termin: er på overtid

kjønn: jente

navn: bestemt

neste kontroll: hemmelig

siste innkjøp: smokk i prematurstørrelse etter tips fra venninne

bevegelser: mindre bevegelser siden sist uke, men ikke bekymringsverdig

utålmodig: jeg orker ikke å svare på dette

vektøkning: har ikke veid meg denne uka

vann i kroppen: likt som før, en del vann i hender, føtter og ansikt

hodet festet: nei

kynnere: ja, men ikke vonde

cravings: jordbær

fødebagen: ligger i bilen


I dag var vi på overtidskontroll på Ahus, og jeg sitter igjen med litt blanda følelser. Utifra målingene som ble tatt på ultralyden har hun tilsynelatende ikke vokst på tre uker. Men dette bekymret ikke legen siden «målingene ikke er til å stole på». Hvorfor måle i det hele tatt om resultatene bare forkastes? Hun er estimert til 3,1kg, men vet om flere som har blitt estimert VELDIG feil, så får bare vente å se. Vi fikk time til igangsetting, men jeg ønsker å holde den datoen hemmelig. Det er i mai altså, men likevel ikke alt for lenge til (i følge andre).

Jeg vet ikke om det er så mye mer for meg å gjøre nå. Føler jeg har forsøkt alt liksom, akupunktur, akupressur, lange turer, hoppe på trampoline… det eneste kjerringtipset jeg ikke har prøvd er kanel og avføringsmidler, men assa… spar meg. Nå er planen å bare slappe helt av og håpe på det beste. Undersøkelsene i dag viste en fortsatt desentrert og umoden livmorhals, og hodet er plutselig ikke festet engang. Min jordmor har jo sagt at det har vært festet de siste ukene, men nå lå det ikke ned i bekkenet engang. Er vist vanlig for andregangsfødene, så akkurat dét bekymrer meg ikke stort. Likevel blir man litt sånn «denne kroppen skjønner ikke at den skal føde».


For å snakke om noe helt annet enn graviditet, er det bare jeg som ser på Paradise Hotel Sverige? Hele sesongen ligger på Viaplay og jeg eeeeelsker det! Er fullstendig annerledes enn den norske, her er folka faktisk pene, morsomme og smarte. De spiller masse, ligger med alle og dolker bestevenner og kjærester i ryggen hver uke. Masse drama og kjærlighet, jeg er helt hekta. Den norske blir helt komisk dårlig i forhold. Så hvis du har like lite å gjøre i helgen som meg, sjekk det ut.

Ellers håper jeg som alltid at dere sender fødestøv min vei, det syntes jeg faktisk at jeg fortjener.

TERMIN

termin

Siden forrige fødsel startet på dagtid har jeg alltid tenkt at denne babyen også skulle starte sin ferd på den tiden. Derfor har jeg vært ganske gira og glad på dagen, men så fort det mørkner og kvelden kommer blir jeg veldig nedstemt og lei meg. Nok en dag uten fødsel. Søstern min hadde det omvendt, hun kom seg såvidt gjennom dagen mens all energien og kamplysten kom på kveldstid.

I går kveld rundt kl.22 la jeg meg til å sove, og jeg nådde drømmeland rimelig raskt. Brått våknet jeg 01.32 av rier! Jeg ble så glad, det gjorde jo kjempevondt og satt ordentlig i ryggen. Så jeg tok frem rietelleren og lå klar til å starte registreringen. Minuttene gikk. Plutselig var den 02 og ingenting mer hadde skjedd. Så begynte mensensmertene å komme. De hadde ingenting med kynnerne å gjøre, og sistnevnte merket jeg ikke noe til engang med mindre jeg holdt hånden på magen. Da klokken bikket 03 hadde det fortsatt ikke kommet flere rier, og menssmertene hadde avtatt. Så jeg har vel sovnet på et tidspunkt for da jeg sto opp klokka 08 var jeg verken i fødsel eller i særlig godt humør.

Termindatoen er her. Den ekte. Om jeg kunne gjort to ting annerledes dette svangerskapet så hadde det vært å kastet fra meg mensterminen med en gang jeg fikk utdelt en ny. Nummer to: aldri meldt meg inn i en termingruppe med folk som bare føder før tiden. Jeg har i tillegg termin sent i april så kombinasjonen blir at jeg sitter der med fem andre og surmuler mens babybilder postes og nye milepæler blir nådd.


I dag kommer mor og søster på oppmuntringsbesøk så har troa på at dagen går fort. Så har vi søndag, og plutselig er det mandag og jeg skal tilbake til jordmor.

Ha en fin dag videre, dere ugravide folk!

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 41

graviduke41

Jeg trodde aldri jeg skulle komme så langt, men nå er vi her og det er ny torsdag og inn i ny gravideuke.

Litt oppdatering om graviditeten kommer som vanlig:

termin: 25.april (menstermin 19.april)

dager til termin: tusen og en million ellerno

kjønn: jente

navn: bestemt, men hemmelig

neste kontroll: 30.april

siste innkjøp: en del drakter i str.50

bevegelser: mye bevegelser, tror det er en liten danser der inne

utålmodig: -_-

vektøkning: gått ned 1 kg denne uka

vann i kroppen: likt som før, en del vann i hender, føtter og ansikt

hodet festet: de påstår det ja, men hodet beveger seg fortsatt opp fra bekkenet

kynnere: ja, men ikke vonde

cravings: onico snus med peppermintesmak

fødebagen: hiver fortsatt oppi ting fordi jeg er redd for å ha for lite slik som sist gang


I går kveld gikk resten av slimproppen og jeg la meg i god tro om at jeg kom til å føde innen få timer. Jeg sa til programmerer’n «ikke legg deg så seint i dag for jeg tror jeg skal føde». Jeg hadde ingen kynnere, men om jeg kjente ordentlig godt etter så kunne jeg føle et snev av murringer i lysken og korsryggen, så håpet gikk over i tro. Tro på fødsel. Men så våknet jeg i dag klokken 05.45 av en ettåring som prøvde å overbevise oss om at vi er en a-familie. Fisen vant, så vi sto opp, spiste frokost og danset til waka waka av Shakira.

Klokka 11 var jeg hos jordmor, og hun var faktisk overrasket over å se meg, trodde jo at jeg allerede hadde født og alt det der. Jeg er jo tross alt andregangs og myten sitter i dem alle «man føder før tia med barn nummer to». Fuck alle, faen ta dem. Inkludert deg mamma «jeg har aaaaaldri hørt om noen som har lengre svangerskap med nummer to Vilde».

Vi sjekka modning. Null modning. Ingen modning å sjekke med andre ord. Det er ikke en eneste forandring siden sjekken min på Ahus for 11 dager siden. Jordmor prøvde å røske litt til, men det var ikke så mye å ta tak i. «Så da blir det ikke fødsel i helgen, liksom?» spurte jeg med klump i halsen. «Ehm. Jeg tror nok det beste for deg er å innstille deg på at vi sees på ny kontroll neste torsdag også tar vi det derfra». Så oppløftende. «Nå vil jeg helst bare gråte» sa jeg og da syntes hun så synd på meg at hun ringte på jordmoren som setter akupunktur. Så da ble jeg lagt på en benk med papirlaken og fikk satt inn nåler på beina, i magen, i ryggen og i ansiktet. Jordmoren forsvant og jeg ble liggende alene og bare gråte. Gråt så mye at papirlakenet bare smuldret opp og klistret seg i små kladder til det hovne ansiktet mitt.

Etter en halvtime kom jordmor tilbake, og hun er så varm og koselig så det satte jo bare enda mere følelser i kroppen min. Når jeg er lei meg vil jeg helst ikke ha omsorg, vil bare at noen skal si «jeg skjønner deg så jævlig godt, dette er helt grusomt og man vil helst bare ligge under dyna og gråte for alltid». Hun gjorde et forsøk da, og sa at hun har vakt på Ahus hele helgen og håpte på å se meg på lørdag. «Hvis jeg ikke føder på lørdag så holder jeg deg personlig ansvarlig» sa jeg. Hun lo og klappet seg på låret som om jeg tullet. Jeg var jo seriøs? Jeg kjenner mange østkantfolk med balltre, jeg.


Jeg prøver å minne meg selv på at jeg er heldig. Jeg er gravid og manges største drøm er jo å være i nettopp denne situasjonen. Høygravid med en frisk baby, bare vente på at hun skal komme til verden mens man sitter i go’været i ro og fred. Det høres jo bare fint ut og jeg kunne virkelig ønske at jeg klarte å nyte tiden. Det er bare så håpløst å være så nære, men likevel så langt unna. Mange som leser dette tenker sikkert at jeg er en bortskjemt drittunge. At jeg ikke setter pris på det jeg har, og skal få. Jeg er enig med dere, bare vit det. Hadde jeg kunnet påvirke mine egne tanker ville jeg gjort det! Satt meg ned og meditert meg frem til godfølelsen andre gravide har, men jeg får det ikke til. Eneste jeg ser frem til med helgen er intervjuet med Bruce Jenner.

Og henge med disse to da:

sover

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 40

week40

termin: 25.april

dager til termin: 9

kjønn: jente

navn: K og er arabisk

neste kontroll: 23.april

siste innkjøp: ingen innkjøp, men arvet en nydelig olakojole i skikkelig oldschool-stil

bevegelser: masse! Endelig, har vært så bekymret den siste tiden pga rolig baby

utålmodig: ja, og deprimert. Alle føder jo før meg!

vektøkning: 20 kg

vann i kroppen: masse

hodet festet: ja

kynnere: her og der

cravings: lukte på neglelakk

fødebagen: helt ferdig! I dag la jeg oppi to kjekspakker til

Da er vi i uke 40 gitt, og om legene hadde vært enige med min menstermin ville jeg vært 40+0 og bare hatt 3 dager igjen til termin! Jeg tror fortsatt at jeg føder på mandag eller tirsdag så helgen skal nytes i ryddig hjem med bare ett barn. Formen min er megagod nå, og det eneste jeg sliter med er det psykiske. Går veldig opp og ned, noen dager er jeg så lei meg at jeg helst vil legge meg under dyna og bli der for alltid, mens andre dager er gode – sånn som i dag. Jeg har ryddet og vasket hele huset og ordnet klart til ny baby. Verste marerittet må være å komme hjem fra sykehuset til et rotete hus, det er min største frykt om dagen. Så nå skal vi bli flinkere til å rydde hver kveld.

Jeg hadde gått opp 3 kg til på kontrollen på mandag, noe som bekymrer meg litt dessverre. Burde egentlig ikke ha noe å si det som skjer på slutten nå, er jo så kort tid igjen liksom, men det er bare så skremmende å se strekkmerkene på ryggen. De er supersmå og jeg burde egentlig ikke klage ettersom magen har fått fullstendig fritak også i dette svangerskapet, men er bare så kjipt at det kommer nå når man nesten er i mål. Hadde jeg bare født for to uker siden hadde jeg ikke hatt NOEN… Og apropo føde før tiden, i dag ligger to i termingruppa mi og føder selv om de har termin i slutten av måneden – NESTEN I MAI. Jeg må bare tenke at dette er fremmende mennesker jeg egentlig ikke kjenner og at de ikke har noe med mitt liv å gjøre, men det plager meg likevel.

Nå skal jeg lage en vegansk lasagne til middag, både min og programmerer’n sin favoritt. Jeg er så flink til å snikveganisere han.

uke40

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 39

gravidhuske

termin: 25.april

dager til termin: 16

kjønn: jente

navn: hemmelig frem til fødsel, men begynner på K og er arabisk

neste kontroll: mandag

siste innkjøp: bleier i nyfødtstørrelse (herre min hatt så små!)

bevegelser: litt mindre enn vanlig, men fortsatt ofte og gjennom hele dagen

utålmodig: ja, ut av en annen verden

vektøkning: 17 kg

vann i kroppen: enormt. Henda mine er så store nå, og det prikker i føttene

hodet festet: ja

kynnere: ja veldig ofte, men som regel helt smertefrie. Får vonde kynnere om kvelden om jeg klyper i brystvortene

cravings: lukte på neglelakk

fødebagen: pakket, endelig!

Formen min er relativt bra, jeg er faktisk ganske glad for at jeg fungerer såpass bra som jeg gjør sammenlignet med ganske mange andre gravide jeg kjenner. Mange sliter med bekkenet gjennom hele dagen, mens mine smerter er mest hemmende på kveldstid. Jeg har gått rundt i byen i timesvis i dag, og det funker uten problemer. Kommer det bittelitt bakke oppover så sliter jeg i hoftene og låra med en gang, og må ofte stoppe opp for å samle krefter, men utenom det går det greit å holde seg i aktivitet. Tunge løft er det som er mest kjipt nå, og det er jo noe jeg er nødt til å gjøre gjennom hele dagen. Emmett veier 13 kg så jeg kjenner hvert løft i magen og ryggen. Spesielt ryggen har den siste uka blitt ganske sliten.

Denne uka har jeg fått enda mer vann i kroppen, og jeg merker det spesielt godt på henda. De er så store nå, jeg blir helt flau! Også stikker det i fingertuppene, og jeg skriver masse feil på iphonen. Tommelen er så stor at den kommer borti all verdens knapper – slitsomt. Legga har også fått seg en rimelig bra størrelse, tror jeg hadde nåkka ut alle gutta jeg kjenner på leggstørrelse. Om kvelden kan man ikke lenger se den kulen på ankelen, herregud så dumt det ser ut!

Fikk ingen kommentarer sist jeg stilte dette spørsmålet, så prøver igjen: når tror DU at jeg føder? Plis svar da. Jeg tror 20.april.

PS: På bilde over satt rumpa mi fast da jeg skulle ut av husken. Tenk på det.

graviduke39

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 38

uke38

Uke 38 dere, tenk det? Så da er det bare 39, 40 og 41 igjen! Shit, så lenge man er gravid.

Jeg har lest gjennom mine tidligere gravideoppdateringer og syntes de er ganske kjedelige. Så i dag har jeg googlet meg frem til en skikkelig rosablogger-mal som jeg tror er litt mer underholdende. Assa, så underholdende som en graviditet og dens oppdateringer kan være.

termin: 25.april

dager til termin: 24

kjønn: jente

navn: hemmelig frem til fødsel, men begynner på K og er arabisk

neste kontroll: akupunktur hos jordmor om en uke, og ny kontroll uka etter der

siste innkjøp: stellepute

bevegelser: hver time, men mindre etter at hodet festet seg

utålmodig: nja, begge deler. Jeg er veldig innstilt på å gå frem til termin, men kunne selvfølgelig ønske at jeg fødte denne uka

vektøkning: 17 kg

vann i kroppen: ja, masse. Var slik sist også, jeg går mye opp når jeg er gravid selvom jeg er relativt sunn, får ekstremt mye vann i ansiktet og henda

hodet festet: ja

kynnere: ja veldig ofte, men de er helt smertefrie

cravings: tør jeg å skrive det? Altså… neglelakk. Ikke spise det, men lukte godt nedi flasken! Åh, beste jeg vet <3

fødebagen: ikke pakket, men noe ligger fremme

DSC05047

week38

Det er mye mindre tungt å være gravid nå enn det var for bare noen uker siden. Kroppen min har det så utrolig mye bedre når barnet synker litt ned og ribbeina får puste igjen. Er mye friskere i bekkenet også, så lenge jeg tar hensyn. Jeg må unngå situasjoner der det blir for mye belastning, men så lenge jeg lytter til kroppen så går det veldig bra. Sover også greit om nettene, men skifter stilling ofte og klarer meg på INGEN måte uten en tykk pute mellom knærne.

I dag har jeg hatt en del stikninger – alle mammaer veit hva jeg sikter til her. Det kjennes altså ut som om noen stikker en nål opp i hu-ha, og det gjør sinnsykt vondt!! Eneste trøsten er at det er tegn på modning, og modning… DET vil vi ha masse av. Modning betyr fødsel.

I dag har gutta vært på flyshow… eller, jeg vet egentlig ikke hva det var, men de har sett på fly hvert fall. Jeg har hatt besøk, og nå ser vi alle på Pinocchio på NRK. Ikke tegnefilmen, men den med ekte folk og en animert tregutt. Emmett elsker å se på sånne filmer, faktisk mye mer enn tegnefilm. Men det må handle om barn da, han er ikke interissert i voksen-tv. Merkelig at de ser forskjell egentlig.

Ønsker alle en fin påske!

babytv

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 37

37weeks

Jeg utsatte bildene i dag så lenge jeg kunne, men det endte jo bare med å gå utover meg selv. Det var i dag tidlig jeg i det minste så litt fresh ut, mens nå er sminken dratt utover, og den ellers så fjonge sveisen har utviklet seg til å bli en russeknute. Greia er at jeg angrer litt på at jeg opprettet denne bloggen, ene og alene fordi jeg plutselig må ta masse bilder av meg selv i den mest sårbare tiden i livet. Jeg er ikke av de som får gravideglød akkurat, og føler meg faktisk rimelig shitty halvparten av svangerskapet. Jeg er av de heldige som får masse, masse vann i kroppen allerede fra uke 20, så jeg har egentlig ikke kjent meg selv igjen på en god stund nå. Jeg liker å føle meg fin, se meg i speilet og tenke at jeg ser kul ut, og derfor tar det litt ekstra på når man ikke finner den godfølelsen unsett hva man gjør.

graviduke37

Nå er jeg i det minste én uke nærmere termin, jeg går altså inn i uke 37 i dag. Om barnet blir født nå, er hun godt rustet for verden utenfor livmor. Jeg har ingen tegn på at en fødsel er rett rundt hjørnet da, så ikke hold pusten helt enda.

I dag var jeg innom helsestasjonen for å få akupunktur. Hun satte ikke så mange nåler i meg, kun en på hver fot, en på magen, en i pannen og en på hver hånd. Fikk samme sist jeg var gravid også, men da fikk jeg en del kraftigere kynnere etter timen, denne gangen har jeg ikke merket noen ting! Haha forundrer meg ikke om jeg ble mindre moden av akupunkturen. Min flaks og alt det der.

Lillefisen har vært hos svigermor i dag, og da han kom hjem holdt jeg armene ut for å få en kos, men han løp rett forbi meg og tok tak i Frøken Kanin istedenfor. Vet det er en tullete greie, men jeg ble faktisk veldig lei meg. Han syntes sikkert det er morsommere å være med andre, litt mer aktive folk en, tjukkemor. Buhu, gleder meg til å være ferdig nå ass!!! Herregud, jeg har helt glemt hvordan det er å ikke være gravid.

Okei nok dårlig stemning fra min side, programmerer’n har i dag satt opp praktiske bokhyller på barnerommet så tenkte å vise senere. Så ha en fin kveld så lenge dere ugravide folk!

uke37

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 36

soverom

Begynner å lure på om denne babyen er en smule ond. I går la hun seg inn i ribbeina, i den gropen liksom, og sparket fra seg i alle retninger. Vi hørte til og med flere smekk og brekk, så det var jo ganske spennende å følge med på om hele ribbeinsrekka skulle falle sammen. Det gikk heldigvis bra, men det ble ikke noen gravideshoot. Formen var for dårlig, og håret for fett.

I går spurte søster’n om hvilken uke jeg er i, men jeg husket ikke. Hun ble veldig overrasket ettersom de fleste gravide vet nøyaktig hvilken uke + dag man er på vei. Grunnen til at jeg ikke orker å ha helt oversikt er fordi jeg alltid blir så skuffa over hvor KORT jeg er på vei i forhold til det jeg trodde. Jeg irriterer meg veldig over at man sier uke 35 fra uke 34+0, for da tenker man at man er 35 fullgåtte, men så er man JO IKKE DET!!!!!!!

I dag går jeg altså inn i uke 36 og er derfor 35+0 uker gravid. Appen sier at barnet snart er 3kg og at man må kontakte føden om man ikke kjenner liv på en dag. Forløpig har det ikke vært en eneste time jeg har tvilt om at barnet er i frisk form ettersom hun er veldig aktiv der inne. Med storebror hadde vi innen uke 36 vært innom føden fire ganger fordi vi kjente lite liv. Jeg får stadig mer vann i kroppen og går opp 500-1000g hver uke. Det er så irriterende!!!!! Vet at det blir borte etter fødselen, men det er ikke så fett å ha celluitter i ansiktet og føtter så store som melkekartonger. Og folk bare ÅH DU MÅ BARE NYYYYYYTE DET!! Mhmmm, det var bra du sa.

Jeg er alene i dag så gravidebildene er tatt i speilet. Føler meg skikkelig «blogger 2009» med disse bildene, men det er jo bedre enn ingenting.

uke36

gravidselfi

graviduke36

Liker at jeg har utnyttet location så godt som mulig ved å ta bilder fra forskjellige vinkler.

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 35

graviduke35

Okei, så har jeg blitt hun blogger’n som bare tar bilder i sin egen hage. Flaut. Problemet er at jeg som regel må tvinge en stressa, utålmodig tredveåring på vei ut døra til å ta bildene, og da blir det litt sånn «ehhh ja skal vi ta det i hagen eller foran garasjen».

Jeg er hvertfall i uke 35 i dag, og har 45 dager igjen av svangerskapet. Bekkensmertene er nesten uutholdelige på kvelden og natten, og jeg sliter med å finne behagelige stillinger. Det er faktisk verst å ligge, men har enda ikke fått til å sove stående, så da blir det heller å våkne hver halvtime for å flytte på hvalrossen.

Barnet er fortsatt veldig aktiv, virker som hun har god plass og at hun er sterk – for sparkene er kraftige. Jeg har morkaken foran så det demper en del, har til nå ikke fått vondt av bevegelsene, men kjenner mange som sliter med det. Det jeg faktisk sliter med er ribbeina, og husker veldig godt at det var slik sist også. Det gjør så vondt!!! Skikkelig ille blir det når jeg får kynnere så livmoren blir hard som en stein og smadrer ribbeina oppover. Uff, glad jeg snart er ferdig.

uke35

I dag har jeg vært på gravidetreff med tre superkoselige damer som også bor i Osloområdet. Vi er egentlig 15 stykker, men de fleste ligger hjemme med enten bihulebetennelse eller bekkenløsning. Hun ene fødte for en uke siden så vi fikk hilse på verdens minste person på 3 kg. Herregud så søt!!!! Og så liten!!!!

Etter lunsjen på Südøst var jeg på jordmorsamtale på helsestasjonen for å «planlegge» fødselen. Det er grenser på hvor mye man kan planlegge, men vi fikk hvertfall skrevet ned hva jeg ønsker og hvordan jeg ser for meg at det skal bli. Hun forklarte også hva slags alternativer de har på Ahus, og hva jeg kan forvente av utstyr og oppfølging av jordmor underveis. Jeg hadde en veldig tøff og dramatisk fødsel med Emmett, så var godt å få luftet tankene mine. Herregud, tenk at jeg må føde en gang til? Hjelp.

Jeg hadde egentlig ikke planlagt å spise en lunsj nummer to, men da jeg tilfeldigvis gikk forbi legendariske deluxe sushi ved Bjørvika måtte jeg bestille 18 maki. De har masse vegansushi, så her ble det sterk tofu, frityrstekt søtpotet og klassiske med avokado. Superdigg! Og superfortjent.

Ble litt mye med 18 biter, skal innrømme det, men hallo jeg er gravid og det er lov. Dessuten var det en som havnet inne på bloggen min etter å ha googlet «gravid fedme» så føler jeg må leve litt opp til forventningene.

deluxesushi

vegansksushi

 

GRAVIDEOPPDATERING: UKE 34

DSC03351

Jaja. Han kan mye, men å ta fine bloggete bilder er han ikke så god på. Kanskje jeg skal sende han på kurs hos John Arne Riise? HAHAHAHAHAHA. Fet bursdagsgave.

I dag er jeg 33+0 uker gravid, så da påstår appen min at jeg er i uke 34. 52 dager igjen!

DSC03353

Ungen ligger med hodet ned, hun veier rundt 2kg og jeg føler meg ganske dårlig. Er veldig sliten og slapp, har megavondt i bekkenet og ser virkelig ikke godt ut. Det var en dame på toget som sa at kvinner som bærer på jentebabyer mister all sin skjønnhet siden datter’n suger det ut av moren… Så ja, din frekke asiater, du hadde rett. Hjelper heller ikke at jeg har orange hår.

DSC03355

DSC03356

Ellers så kan jeg melde om null cravings, bare generelt opptatt av mat. Mye vann i kroppen, tørre lepper og fett hår. Kjenner spark absolutt hele tiden, hun flytter seg fra den ene siden til den andre flere ganger om dagen. Denne babyen er myyyye mer aktiv enn storebroren sin.

Apropos han, jeg prøvde å ta bilde av han istad, men han var veldig urolig. Dårlig bloggebarn.

DSC03330

Det var nemlig noe som skjedde på terrassen som han var mer opptatt av. Pappa’n skrudde opp utelykter.

DSC03336

DSC03342

Må igjen bare beklage for dårlige bilder i dag, men vi prøvde så hardt vi kunne.