" foto "

icons

angelina90ss

6b4e00232d09bbe5099939b42389c711

050814-clueless-3-567_0

Rachel-Green-friends-37539184-1920-1080

young-vanessa-paradis-195540-1466155570-promo.300x0c

Kate_Moss-pinstripe-blazer-90s-vintage-baby-moss-inspiration-baby-face-fashion-over-reason

035f7ad9288d0faf31cb7e39af6a9347

39de43d51f09ad934cb38d135254f158

Kobal

gallery-1462845936-rache

Most-Memorable-Carrie-Bradshaw-Outfits-Top-10-The-Tutu2

fashion-2016-03-reese-witherspoon-1994-main

d3cafa39ea401fb0e1a78475b223179d

GETTY_CameronDiaz_109177170

Carrie-Bradshaw-er-SJP-sported-white-jumpsuit

fashion-2015-10-drew-barrymore-90s-main

tumblr_npwzqpHXo71ru4yhbo1_1280

Jennifer Aniston At The NBC Stars Party

jxga06-l-610x610-cameron+diaz-black+white+shirt-offensive+shirt-statement-grunge-90s+grunge

c70aa85562cc1ffc5a7c6805f2d0f45e

angelina90s

b9841ee8b654f2e4c6518b46b68359bf

d337ecfa0dfcbc9736352e22728976e8

31st Annual GRAMMY Awards - After Party at Chasen's

tumblr_lq0e01fxur1qb5663o1_500

47011a87603cb7defa81e12a6bd2b095

wk1l4x

sarah-jessica-parker-ou-le-comble-de-la-classe

tumblr_nwpo2dVaqt1uv6fyho1_1280

90s-reese-witherspoon-looks-exactly-like-her-daughter-1664899-1455909711.640x0c

fashion-2013-07-cindy-crawford-house-of-style-main

kyyg780

anna-wintour-short-shorts-inline

4f620a8dc34a100b0a58b3f1ec106d80

1345650324_tori-spelling-lg


Jeg ligger fortsatt med feber og tett hode. Så mens jeg venter på at livet kan starte igjen har jeg rotet meg inn i 90-tallet og tiden før. Da jeg var tenåring var 90-tallsstilen noe av det styggeste jeg visste om, og jeg trodde aldri (aldri!) at vi skulle gå sånn kledd igjen. Men jeg tok feil. Det eneste jeg vil fylle garderoben min med nå er strikka crop-gensere, smale uvaskede jeans og fuskepels.

Neste gang kidsa klager på at gamlingene har «tatt fra dem Skam», så kan du rive av dem klærne og si «90-tallet ringte og vil ha tilbake klær’a».

rommet til kenza

_DSC3060


Kenza har sovet på eget rom i litt over èn uke, og det har gått mye bedre enn forventet. Den dårlig samvittigheten har like vel spist meg opp innenvendig hver gang jeg har lagt henne ned i den fine senga. Ikke fordi jeg syntes det er trist at hun sover alene, men fordi rommet hennes har blitt brukt som bod de siste 10 månedene. Det er jo så uinspirerende å sove under stusselige omgivelser. I dag tok vi endelig grep og ryddet bort alt mulig crap, og flyttet inn de få leke hun har. Som regel vil hun jo bare herje med det storebror holder på med, så utvalget blir forhåpentligvis bedre når hun utvikler interessene sine. Jeg spurte henne hva hun ønsker seg til ettårsdagen og hun sa «iphone, fjernkontroll, oppvaskmaskin, dobørste og nøkler».

Hun lekte på rommet sitt for første gang i dag, og det var nesten rørende å se på. Først åpnet hun samtlige skuffer og dro ut alt innhold. Så prøvde hun å ta livet sitt ved å stikke pølsefingra inn i stikkontakten. Minn meg på å sette på barnesikring.

(og ja pappa, jeg vet lys og farger ikke er 100% bra, men det er vanskelig med spotter i taket og blått lys ute)


_DSC3071


_DSC3072


_DSC3068


_DSC3009


_DSC2910


_DSC3017


_DSC3029


Gullprikkene på veggen er fra Ferm living og kjøpt på Ellos, lysboksen er kjøpt fra en australsk nettbutikk, og det følger med mange bokstaver og tall. Kommoden er fra IKEA, samme med et stor hvitt skap som står på den ene veggen jeg ikke har bilder av. Senga er fra Stokke, saueteppet er fra IKEA og duskepynten på veggen er fra Etsy. De sorte klærne til Kenza er fra American Apparel, og skoa er fra Nike.


interiør: jeg drømmer om

Jeg drømmer om…


home-styling-tips-we-learned-from-instagram-1527821.640x0c

messingmøbler


our-favorite-celebrity-rooms-of-all-time-1527898.640x0c

en velourstol


our-favorite-celebrity-rooms-of-all-time-1527897.640x0c

sort og hvit trapp


our-favorite-celebrity-rooms-of-all-time-1527884.640x0c

himmelseng


12-walk-in-closets-we-never-want-to-walk-out-of-1529683-1447984077.640x0c

walk in closet


tour-a-madrid-apartment-brimming-with-books-1529926-1447987983.640x0c

glassvegg


bilder fra www.mydomaine.com

pseudotvillinger – vår erfaring

_DSC1423


Pseudotvillinger er søsken født med mindre enn 18 måneders mellomrom. Det er 15 måneder mellom våre troll, og jeg hadde ikke byttet ut dét med noe i hele verden.

Men jeg skal være helt ærlig. De første månedene var helt forferdelige. Vi hadde ikke barnehageplass til Emmett, mannen jobba, og jeg var alene med to hjelpesløse skapninger fra 08-16. Kenza ammet mye på natten, og det var gjerne flere bleieskift. Med andre ord var jeg ikke opplagt da storebror våknet for dagen klokken 05. Det var alltid en som var sulten, en som gråt, et glass med vann som gikk i gulvet, en skål som knuste, to bæsjebleier samtidig, en som sov, en som skrek og vekket den andre. Jeg var så svett at jeg sikkert gikk ned fem kilo vann takket være denne perioden.

Men det betyr ikke at vi ikke hadde det fint, for det hadde vi faktisk. Mesteparten av dagen var bra, men det ble bare så ufattelig kaotisk når det først gikk galt. Med mine to armer, og deres 13, var jeg ofte nødt til å skrike ned i sofaputen og håpe på et mirakel. Det var alltid rotete, jeg ble gal av å ikke ha rene klær til verken oss eller barna. Fyr’n jeg bor med bidro så mye han kunne, men han var jo på jobb da det var mest hektisk. Typisk nok kunne begge barna roe seg helt ned da han kom hjem, og han kunne si sånn «oi, her var det rotete ja»… Og  jeg bare «kom her så skal jeg slå deg i bakhue med dette balltreet».


Etter hvert som Kenza ble eldre, og Emmett fikk barnehageplass gikk hverdagen mye bedre. Jeg fikk tid til å nyte stillheten på dagen, sove litt, og hente meg inn til Emmett kom hjem. Så overleverte jeg den minste til pappaen og brukte all tiden min med Emmett. Det var veldig viktig for meg at han ikke skulle føle seg utenfor. Det førte faktisk til at jeg sleit mye med dårlig samvittighet overfor Kenza. Mange tror sikkert at det er den eldste som blir «glemt» når det kommer en ny baby, men i mitt tilfelle var det omvendt. Kenza ble alltid nedprioritert, men heldigvis var hun en utrolig enkel baby, og hun var stort sett fornøyd.

Nå er Kenza seks måneder gammel, og Emmett har fått seg sitt eget squad i barnehagen. De har like rutiner på søvn, sett bort fra at Kenza sover to-tre ganger fler enn han på dagtid, og spiser stort sett den samme maten. Søskensjalusi har vi sett lite av, men det har vært tøft de gangene Emmett har utagert. Men alt i alt, slapp vi billig unna den biten. Han har plukket ut fire leker som hun får lov til å leke med, mens alt annet er hans. Hun kan ikke engang røre en duplokloss uten at han biter henne i kinnet. 

De elsker hverandre, det er dét som er det aller beste. Baby, som Emmett kaller Kenza, er den første han spør etter om morgningen og den siste som får nattakos om kvelden.


Om jeg kunne skrudd tilbake tiden, er det et par ting jeg ville gjort annereldes. Du har kanskje to tette barn, skal få det, eller har planer om det, så her er min lille tips-liste:

  • Skaff deg en god tvillingvogn

Vi lot oss blende av et tilbud på en Mountain Buggy plus one. Om jeg skulle brent én ting i livet mitt ville det vært den vogna. Da Kenza bare var åtte uker gammel var bagdelen for liten, og hun er faktisk ikke spesielt lang!

  • Vurder barnehageplass eller dagmamma til den eldste

Selv om det er tøft å sende det ene barnet bort på dagtid, når man selv er hjemme, kan det være nødvendig. Jeg prøvde veldig lenge å få 50% barnehageplass til Emmett, men det var ingen som hadde ledig plass. Ting hadde vært mye lettere om jeg slapp å ha de alene den første tiden. På den andre siden slapp vi unna med ekstremt lite søskensjalusi, og det kan ha noe med at jeg fikk god tid med begge barna sammen. Det hadde vært bedre for meg å kun hatt ett barn hjemme, men det beste for Emmett var å være her sammen med oss.

  • Bruk mye tid med den eldste

Så ofte jeg kan drar jeg ut med Emmett alene. tre-fire ganger i uka drar vi rett fra barnehagen til butikken, og bruker lang tid på handlingen. Han får lov til å styre handlekurven, plukke ut frukt og bær, og legge varene på båndet. I helgene pleier vi å gå tur, besøke venner eller familie, dra på bondegård eller stikke på café. Kenza tar ikke flaske, men jeg har muligheten til å dra bort mellom ammingene, og dette benytter jeg meg ofte av.

  • Inkluder den eldste i bleieskift og bading av den minste

Jeg tipper de fleste ettåringer er som min. Han elsker å mestre noe. Han vil gjøre ALT selv! Selv om det tar kortere tid å skifte bleie på babyen alene, så inkluderer jeg Emmett i stellingen slik at han slipper å føle seg tilsidesatt. Han henter stolt frem bleier, og de digger å bade sammen. Han vasker babyen med såpe, heller vann på ryggen hennes og låner bort badebåten sin.

  • Rutiner

Uten rutiner får du ingen fritid. Den første tiden er det unødvendig å få babyen inn i en rutine, og jeg forsøkte heller ikke. Nå som hun er eldre er det lettere å styre henne, så vi har sørget for at hun er i samme rytme som broren sin.

  • Prioriter den eldste

Det er viktig for pappaen å få et nært forhold til de nye babyen, så fokuser heller på dét enn den dårlige samvittigheten når du tilbringer mest tid med den eldste. Det er den eldste som har det største behovet for bekreftelse.

  • Ikke få dårlig samvittighet

Helt seriøst, vi gjør så godt vi kan. Så lenge barna har rene bleier, spiser ordentlig mat, sover når de er trøtte og får kjærlighet og kyss ordner alt annet seg. Ikke få dårlig samvittighet om huset er rotete eller om du ikke ligger med mannen din. Gjør det enkelt for deg selv, og fokuser på at alle skal ha det så bra som mulig, men at det ikke krever mer av deg enn det du klarer.


Jeg kjenner ingen som ikke har hatt det tøft når baby nummer to kommer. Samma hvilken aldersforskjell det er på søsknene vil det være utfordringer og tøffe perioder. Men som alt annet i livet blir det bedre. For min del ble det bedre da babyen var rundt fire måneder, og det har kun gått oppover siden. Fordelene med å ha tette barn er mange fler enn de eventuelle ulempene. For eksempel:

  • de er alltid på samme stadie i livet
  • det er kun ett år man må levere/hente i både barnehage og på skole
  • har alltid en lekekamerat på ferie
  • de kan dele på sokker
  • arver klær av hverandre før man rekker å pakke det bort
  • får stor glede av hverandre i oppveksten
  • blir fortere ferdig med småbarnsperioden

Angående siste punkt så har jeg full forståelse for at ikke alle føler det på samme måte, og mange vil jo også få flere barn enn to. Enda så «morsomt» folk syntes det er å si at  jeg kommer til å bli gravid i 2016, så er jeg ferdig med graviditet og fødsel. Jeg gir alt jeg har for å være en god mamma, men når ungene har lagt seg og jeg kan slappe av, da henter jeg energi. Noen får energi av å gi omsorg, mens jeg er omvendt. Jeg tappes. Jeg gleder meg til barna kan ta litt mer ansvar for seg selv og ikke er avhengig av min oppmerksomhet for å leke. Det betyr ikke at jeg ikke trives som småbarnsmor, men det betyr bare at jeg kommer til å trives enda bedre om fem år.

Utfordringene med to tette barn er:

  • det kan bli kostbart. Man må ha dobbelt opp med spisestol, bilstol, sprinkelseng, bleier osv. Etter hvert blir det også to barnahagebarn.
  • det er lite hjelp i storebror da han fortsatt er en baby selv
  • det er utrolig tøft den første tiden

Til deg som havnet på denne posten via googlesøk: dette ordner seg! To tette barn er fantastisk. Kom deg gjennom de første månedene, og ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner.

Vurder vaskehjelp. Spis take away med god samvittighet.


1_DSC1422


2_DSC1421


3_DSC1420

tre dager i berlin på tre minutter

Her er en video fra reise vår! Håper du blir megaimponert, for jeg har jobbet i mange timer med den. Hehehehehehehe. Husk å se i høy kvalitet.


fargerike kreuzberg

_DSC1036


Som sagt bodde vi i Kreuzberg, på et hotell som heter die fabrik. Bydelen er røff og fargerik, og kan sammenlignes med Grünerløkka her i Oslo. Hvert kvartal består av hippe cafeer, vintagebutikker og veggisrestauranter. Til tider kan det bli litt for mye tagging og grafitti. Jeg har stor respekt for bygninger og arkitektur, og syntes det er trist å se fine fasader bli besudlet med meningsløse streker og tegninger.

Men så er man på utkikk etter et kult location til å ta bilder, og da kan en teit tag plutselig være dekorativt likevel.


_DSC1039


_DSC1044

en baby i sort

_DSC1058


Nå er vi hjemme igjen, krabber på norsk parkett og drikker kjedelig norsk kaffe. Den siste dagen i Berlin ble brukt på litt shopping, foto og mat. Jeg spiste to måltider mer enn nødvendig, jeg var ikke engang sulten, men jeg følte det var viktig ettersom jeg bare hadde få timer igjen i veganheaven. For eksempel var jeg innom en matbutikk som kun hadde veganske varer. Kjøpte en legendarisk pizzaost jeg ikka har prøvd før, sjokoladekalender til Emmett, acai-pulver, vitaminer og en haug av hvit sjokolade.

Nå skal Kenza og jeg på blw-kurs med Siri! Tilbake til hverdagen med et pang.


_DSC1025


_DSC1026


De sorte babyklærne fant jeg på American Apparel. Så dum som jeg var kjøpte jeg bare ett sett, og nå angrer jeg veldig. Sinnsykt små i størrelsen da, Kenza er en liten baby, men likevel har hun på seg 18-24 i bukse. Bodyen er 6-12.

neue moschino mütze

_DSC0952


Det ble litt valutakrøll i hodet mitt, så jeg endte opp med en lue til 600 kroner. Jeg tenkte norske priser, som jeg alltid gjør i utlandet, så da ble det litt dyrere enn jeg trodde. Men samma det vel, fin lue var’n.

Vi gikk på en kjempesmell på Jüdisches Museum. Det er noe av det kjedeligste vi har vært med på, og det var umulig å komme seg ut derfra. Etter å ha gått i ring rundt samme shiten i tyve minutter fikk vi hjelp, og kom oss omsider ut. Så gikk vi i noe som føltes som tretti timer, for så å bestemme oss for å skippe det som lå på planen og heller spise nærmere hotellet. Blæ, jeg mistet all livslyst den siste timen der.

Men så kom vi oss til en veggisrestaurant. Jeg bestilte pad thai med peanøtter og tofu. Superdigg! Kenza har sovet nesten hele dagen, men hun fikk litt mat og ananas før hun tok kvelden igjen.


_DSC0958


_DSC0961


_DSC0983

tofu pad thai


_DSC1001

fritert ananas til dessert


Vi har forresten filmet masse! Håper jeg klarer å lage en liten snutt når jeg kommer hjem. En kortdokumentar om Berlin. Den skal hete 30 000 skritt i Tyskland.

keine helmut newton

_DSC0950


Vi skulle egentlig på fotoutstillingen til Helmut Newton, men jeg fikk så kjeft av den ene vakten at jeg ikke turte å gå inn. Jeg sto i den lille merch-butikken og filmet selfishboka til Kim Kardashian, og så kom tjukkasen opp i ansiktet mitt med pekefinger’n og nedovermunn. Jeg begynte faktisk å gråte. Jeg tåler kritikk og motgang svært dårlig.


_DSC0925

frokost: soyalatte, banankake og grilla grønnsaker pakket inn i rundstykke


_DSC0930


_DSC0933


_DSC0932


Nå regner det, så vi har søkt ly på et lite kjøpesenter. Har hittil kun shoppet litt til barna, så håper jeg snart ramler over  noe fantastisk til meg selv!

Vi snakkes (pakkis)

BERLIN

_DSC0913


Fy flate, jeg er så imponert over hvor enkelt det er å reise med barn! For det første var det bare å gi vognen til en dude på flyplassen, også fiksa han resten. Hvorfor folk har med små, teite reisevogner på tur er for meg en gåte. Jeg er så vanvittig glad for at vi har med den robuste bugabooen som Kenza sover så godt i.

For det andre fikk vi snike i køen i sikkerhetskontrollen, og for det tredje fikk vi låne vogn mens vi ventet på flyet. Jeg tenker at jeg bare skal fortsette å reise verden rundt med babyer, for dette var jo helt rått!


Det ble litt surring da vi først kom til Berlin, vi tok et par baner i feil retning, men omsider kom vi oss til hotellet. Vi hadde ikke bestilt på forhånd, jeg reiser tross alt med en fyr som bare hopper på et fly til India og tar det derfra. Pappa har vært i Berlin mange ganger før, og hver gang bor han på Die Fabrik, så her bor vi nå også. Hotellet er en gammel telefonfabrikk, og rommene er dødskule! Høyt under taket, og rustik stil.

Etter at vi la fra oss bagasjen spiste vi suppe på et random sted nedi gata. Og drakk vin.


_DSC0823


_DSC0825


Suppe holdt ikke, vi hadde faktisk ikke spist siden frokost, så da ruslet vi bort til en italiensk restaurant. Jeg bestilte en pastarett med chili, tomater og hvitløk. Veldig godt, men litt kjedelig. Syntes de kunne gjort det litt mer avansert.


_DSC0837


_DSC0831


_DSC0829


Vi bor i Kreuzberg, og her er det gallerier på hvert eneste hjørne. Vi fant et fantastisk bilde, men det skulle kunstneren ha 58.000 kr for så da droppet jeg å kjøpe det. Jeg kunne strukket meg til 2.000 kr.


_DSC0881


_DSC0883


_DSC0877

fikk utslett av tomat


_DSC0853


Kenza smakte is for første gang. En vegansk kokosis med mørke sjokoladebiter. Alt er vegansk her, det er helt fantastisk!


_DSC0854


_DSC0849


_DSC0864


_DSC0923


Nå har vi spist frokost, og skal dra til Mitte for å shoppe. Håper dere følger med i løpet av dagen, for jeg satser på å få oppdatert litt 🙂 Følg meg gjerne på snapchat også, der heter jeg vildesaid.

seks år eldre

På denne dagen for seks år siden ble en veldig spesiell person født. Han fikk navnet Luka, og har siden da vært den råeste personen i våre liv. Den første sønnen, det første barnebarnet og mitt første tantebarn.

Fineste Luka.


DSC07466


Det er nesten litt frekt av barn å vokse opp så fort, for da blir det veldig sånn «hæ, er det seks år siden han ble født? Er JEG seks år eldre????». For seks år siden kom jeg hjem fra seilveckan, og hadde enten fått svneinfluensa, eller så var jeg skikkelig fyllesyk. Hvem vet. Dro på legevakten og sa «jeg tror jeg har svineinfluensa, kunne dere sjekka det?», og dama bare «men hva faen gjør du her nede? Prøver du å smitte hele Oslo, eller?». Så slang hun en boks med svineinfluensamedisin i fjeset mitt og ba meg dra ditt pepper’n gror. Jeg dro dit. Og ble frisk. Og så kom Luka. Mamma fikk svineinfluensa noen dager senere og måtte derfor møte sitt første barnebarn i en glassboks.


DSC07532


DSC07461


Nami nami nami nami, som Emmett sier når noe er godt. Nydelig pastasalat med soltørka tomat-saus, kål-dings og fersk loff. Elsker maten til søster’n.


DSC07515


DSC07462


DSC07551


DSC07489


DSC07477


DSC07506


DSC07503


DSC07550

egenkärlek

Søster’n min tok så fine bilder av Kenza og meg i dag, så istedenfor å plukke ut to-tre, legger jeg ut alle sammen. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hvilke jeg skulle velge. Etter å ha tenkt litt over om dette ble kleint eller ikke, googlet jeg ordet selvdigger. Synonymer med ordet er egoist, egosentriker, egotripper, narsissist og sjøldigger. Jeg klarer ikke å relatere meg til noe av det, så jeg går for det svenske ordet egenkärlek som er mye finere.


_MG_9123


_MG_9125


_MG_9130


Jeg lempet av den eldste ungen hos søster’n i dag tidlig, så tok den minste og meg selv turen innom en sjalentusiast for å teste ut det som finnes der ute. Hun visste ikke helt hvor mange hun hadde, men tippa rundt 36. Det var helt vilt! Ett av dem skrek VILDE og da jeg prøvde det på følte jeg meg lykkelig. Det var så vakkert, nett og luftig. Samtidig som det satt fast og godt på kroppen min. Jeg var forelsket. Den sjalgale damen var så snill å selge det til meg 🙂 En gang i fremtiden skal jeg vise dere det. Oh, det var det med lovord igjen ja, men denne gangen sverger jeg på morra til programmerer’n at jeg skal vise det frem. De som følger meg på snap har allerede sett det. Der heter jeg vildesaid, så bare legg meg til om du føler du ser for lite av livet mitt her inne. HEHEHEHE.

ps: jeg følger alle tilbake, så ikke legg meg til om du er stygg eller fattig. Hahaha tulla. Jeg er fattig selv, så det går greit.

Skjønte du hva jeg gjorde der?

Egenkärlek.

Men nok prat, mere bilder.


_MG_9153


_MG_9159


_MG_9162


_MG_9173


_MG_9176


Kjolen min er fra H&M, men kjøpt for flere år siden. Det er den ultimate feiteræv-kjolen, så etter to tette svangerskap er den rimelig slitt ut. Om noen har en lik en i skapet vil jeg gjerne kjøpe den for 500kr selv om den kosta 299 i butikk.

Den flotte gutten kommer fra Karine Thyness.

FØDSEL

10


Torsdag 30.april var vi på overtidskontroll på Ahus, fem dager over ultralydtermin og elleve dager over menstermin. Etter en full sjekk sa legen at jeg trolig ikke kom til å føde de neste dagene, og vi satt opp igangsettelse på søndag 03.mai. Jeg var veldig glad for at hun lyttet til meg og mine ønsker om å få igangsettelse så fort som mulig ettersom jeg aldri ble komfortabel med den korrigerte terminen. Da vi kom hjem fra sykehuset var jeg innstil på å gå frem til søndag, men utover kvelden ble jeg mer og mer gira på å få startet det selv. Jeg har alltid hatt et elsk/hat-forhold til dagene rundt fødsel fordi jeg er så lei, men samtidig er det spennende å tenke på at det kan skje når som helst. Ved en igangsettelse mister man den spenningen, og dette var jeg lei meg for. Derfor gikk jeg kraftig inn for å starte det selv. Alle kjerringråd i boka hadde jeg testa, og som dere vet funket ingen av dem. Det eneste jeg hadde merket en effekt av var å irritere brystvortene. Jeg hadde fått sterke kynnere av dette tidligere, så denne kvelden bestemte jeg meg for å bare ikke stoppe. Klyp klyp klyp klyp.


01


Jeg startet med dette i 22-tiden, og riene kom ganske raskt. De første timene ga riene seg så fort jeg stoppet å fremprovosere dem, men rundt midnatt kom de av seg selv. Etter å ha hatt regelmessige rier i én time ringte jeg storesøster og ba henne pakke fødebagen. Hennes fødebag altså, min var allerede pakka. Programmerer’n kjørte storefis til svigers og deretter kjørte han videre for å plukke opp søster. I mellomtiden trippet jeg hjemme og registrerte riene. De var ganske kraftige så jeg ringte Ahus for å melde vår ankomst. Om jeg hadde skypet med jordmoren på telefonen ville skjermen min blitt så lys at det hadde svidd i øya. Dama hørtes nemlig rimelig bleik ut. Hun kunne fortelle at de aldri hadde hatt så mange fødsler på én natt, og lurte derfor på om jeg kunne bli hjemme så lenge som mulig. Helst ikke, tenkte jeg.

Omsider kom de andre hjem, de hadde blant annet blitt stoppet av politiet på veien og jeg syntes det var fryktelig unødvendig å være så treige. Ingen unnskyldninger godtatt. Riene var på dette tidspunktet så vonde at det var litt sånn «okei da er rien over så nå må vi løpe til bilen før det kommer en til». Det var helt jævlig å sitte i bilen mens jeg hadde rier, og jeg skreik høyt hver gang «STOPP!». Så da gjorde han som en hver smart mann ville gjort: han hørte på den fødende. Midt på motorveien sto vi stille med nødblinkene på. Takk gud for at dette var på natta og ikke i rushen.


02


Da vi kom opp på fødeavdelingen ble vi møtt av en gjeng rimelig stressa jordmødre. Svetten sto ut av panna på dem, og de snakket om å rydde kantina siden alle føderommene var opptatt. Nei takk. Jeg ble lagt på en benk, og en som het Rine sjekket åpning. Det festlige er at jeg trodde hele tiden at hun het Rie, noe jeg tenkte var helt superlol og passende for en som jobber med rier hver eneste dag. Rie kunne fortelle meg at jeg hadde 4 cm åpning, og for første gang på lenge smilte jeg. «Men gi meg den jævla epiduralen!» sa jeg. Tonen likte Rie dårlig for hun sa «du skal snakke ordentlig til meg! Jeg skal hente den jævla epiduralen til deg, men  du er nødt til å være hyggelig».

Jeg ble flyttet over til et føderom. Og på føderommet var det lystgass. Lystgass<3 Jeg ble hyggeligere av lystgass. Lystgass til folket.


03


Etter en tøff time kom en ny jordmor inn og hun så pottesur ut. «Du får ikke epidural i kveld, det må du bare forberede deg på!». Begynte bare å grine, men takk Gud for Rie, for inn kom hun med en tralle av gull. Surprompen så på henne og sa «hun skal ikke ha det der» hvor Rie svarer kjapt tilbake «jo det skal hun». Så pågikk det en krangel mellom de to jordmødrene i et par minutter og jeg tenkte at denne tiden kunne de heller brukt på å gi meg epidural. Heldigvis vant jordmoren min.


04

05


Riene var nå så forbanna vonde at jeg tenkte, og sikker skreik, er det mulig? Er det kødd? Er dette virkelighet liksom? Er det slik at det skal gjøre SÅ vondt å føde? Da legen kom for å sette epiduralen ønsket jeg heller at han skulle ta livet mitt, for jeg ønsket ikke å oppleve en eneste rie til. Epiduralen ble satt da, og skuffende nok funket den bare på den ene siden.

Drittlege.

Klokka 04 hadde jeg 4 cm, og klokka 06 var det blitt hele 9! Jeg ble så glad da Rie foreslo at hun skulle ta vannet mitt, for da lovte hun å få enda mer fortgang på sakene. Etter at vannet ble tatt kom det svake pressrier med en gang. Hun ba meg presse om jeg følte for det, men jeg var mer opptatt av lystgassen. Etter en halvtime med småpressing ble jeg bedt om å gi litt mer så da gjorde jeg jo det. Var ikke keen på å gå i beaf med Rie etter å ha sett hvordan det endte med surpromp.

Press, press, press. FY FAEN SÅ VONDT. Og så intenst! Mange snakker om at den indre urkvinnen kommer frem i lyset når man presser, men helt ærlig, jeg følte meg bare som Marilyn Manson ass.


Plutselig poppa hodet frem og Rie vrei det helt rundt så programmerer’n var to sekunder under å klaske henne i bakhue, men da kom resten av babyen ut så han roet seg ned igjen. Kenza kom klokka 07.00, bare én time etter at vannet ble tatt og kun tre timer etter at vi kom på sykehuset. Rask unge. Hun ble lagt på brystet mitt med en gang, og det føltes som en varm, våt og litt klissete ål.


06


Jeg hadde fortsatt så vondt i kroppen at jeg bare lå og gråt og ba de gi meg smertestillende. Etter noen minutter med grining fikk jeg tatt meg sammen og satte fokuset ned på den lille skapningen som lå og ynket seg på brystet mitt. Hun var ekstremt pen, det var det første jeg tenkte på. Nyfødte ser jo så krønsja ut, men hun var jo helt perfekt! Mon tro om alle mødre føler det på samme måte? He he he.


07

08

09

BØR JEG TA DETTE PERSONLIG?

Vi satt og spiste frokost i går, lyset var så fint og vi hadde det virkelig helt idyllisk! Jeg tok frem kameraet og plutselig satte Kenza øya sine rett i linsa

DSC06298

Så jeg ropte «heeeeeeeeiiiiiiiii!!!!!», og hun bare

DSC06302

DSC06303

Så sier programmerer’n fra andre siden av bordet «heeeeeeiiii!!», og hun bare

DSC06315

Bitch.

KRONIKK FOR Å FÅ KLIKK

LinneaMyhre

Det har skjedd noe det siste året, og det irriterer meg.

Jeg husker fortsatt glitteret i øya på norsklæreren da han leste kronikken min om moderne feminister. Den var skrevet med følelser, engasjement og sårhet. Det var den første kronikken jeg skrev, og siden har jeg elsket uttrykksmåten. Samspillet mellom det saklige og det personlige er så viktig, og så fantastisk. Kronikker er rett og slett magiske.

Men noe har altså skjedd. I takt med at sosiale medier har vokst, har smaken av klikk gått til hue på folk. Det er plutselig viktigere å skrive om noe som får mange treff fremfor å skrive om noe du faktisk engasjerer deg for. Kritiske kronikker, og blogginnlegg, skrives over en lav sko – samma hva du hater så lenge den blir delt på Facebook, ikke sant? Før var det creds å få noe på trykk, det var ekte og det var ærlig. Nå føler jeg at kronikker skrives kun for å være kritiske, ikke fordi man brenner for temaet eller virkelig har noe å komme med. Siste poppis-sak å hate er Det Nyes sminke- og retusjeringsfrie utgave med Jenny Skavlan på coveret. Kronikkene er mange, og kronikkene er rævva.

Da jeg så bildene for første gang tenkte jeg «fy faen, Jenny Skavlan har like strekkmerker som meg!». Det var nesten så jeg fikk lyst til å ta på meg en bikini og hashtagge #loveyourlines på Instagram. Jeg var så heldig at jeg fikk se bildene før bladet kom i butikk siden søstern min er redaktør i bladet. Jeg trodde prosjektet kom til å få feministene landet over til å gråte av glede. At vi alle kom til å klappe i takt og synge kumbaya my lord.

Det som fascinerer meg er at de som har denne påtatte kritiske røsten ikke engang har giddet å åpne bladet. Det er helt sant! Jeg tror faen meg de ikke har tatt seg bryet med å se på coveret engang, for ikke ett sted ser jeg at noen nevner strekkmerkene til Jenny. Og jeg føler at strekkmerkene til Jenny er viktig.

jenny

For det er vel ikke bare jeg som husker rumpa til Jenny på coveret til Costume for nøyaktig ett år siden? Tipper den rumpa var både sminka og retusjert, for bildeserien var fri for strekkmerker. Og som vi nå vet har Jenny strekkmerker – som alle oss andre. Så hvordan er det mulig at alt fra feminister til seriøse journalister har gått hardt ut mot Det Nye og den sminkefrie utgaven? Nøyaktig hva er det de kritiserer? Jo, de mener jentene i bladet er for pene til å fronte «naturlig skjønnhet». Hvor banalt er ikke det? Og ikke nok med det påstår kritikerne at bladet ikke representerer den normale jenta, at alle de sminkefrie fjesene er superkjendiser med unaturlig vakkert utseende som vi vanlige folk ikke kan relatere oss til.

ChiomaAnugweje

MalinPettersen

MarianneTheodorsen_10

Alle jentene i bladet er vakre uten sminke, men dette er fortsatt normale jenter med normal hud, normalt hår og normale fasonger. Ja, selv Jenny Skavlan er normal. Og jeg er normal. Og du er normal. Jeg orker faktisk ikke å være en del av et samfunn som skal kritisere kun for å kritisere. Det blir så veldig sånn «ikke kom her og tro du er noen!», og sånn kan vi ikke ha det. Det Nye vet at de ikke kan forandre verden med én utgave, men de kan bidra til en positiv utvikling. For den umanipulerte utgaven er gjennomgående positiv! Ikke ett sted står det at sminke ikke er bra. Budskapet er at du er god nok som du er, at sminke ikke er nødvendig, men noe vi jenter kan bruke fordi vi syntes det er gøy. Istedenfor å sitte bak macen og skrive ned negative ord som undervurderer norske jenter, syntes jeg kronikkskribentene heller kan lese bladet og reflektere over hva redaksjonen og modellene forsøker å fortelle oss.

idafladen


Foto: Oda Berby

GRATIS REDIGERINGSPROGRAMMER

Ingen fødsel i natt heller, så da er det ikke så stort å melde om verken graviditet eller annet babyrelatert. Har derfor snekret sammen noen tips om gratis redigeringsprogrammer du får på nett.

Jeg er ingen proff blogger med photoshop og lightroom, så mine bilder får kun behandling i iPhoto der jeg redigerer på lys, varme og kontrast. Det du ser, er slik det er. Noen ganger har jeg behov for å lage collage, legge på tekst eller blur, og da bruker jeg disse programmene:

FOTOR – BLUR

DSC03261

Det er ikke alltid lyset tilater liten dybdeskarphet, så da liker jeg å legge på litt blur i dette programmet. Det eneste du gjør er å laste opp bildet ditt og trykke på TILT-SHIFT på menyen til venstre. Her kan du velge intensitet og hvilke områder du vil blur’e. Programmet har masse andre effekter du kan legge på bildene dine, her er det bare å finne frem til det man liker egentlig.

FOTOR – COLLAGE

FotorCreated

Collage Maker gir deg mange muligheter, ikke bare innenfor collager, men du kan leke deg med alt fra magasinforsider til stickers også.

PICMONKEY

_DSC1777

I PicMonkey kan du gjøre alt mulig. Legge på tekst, forandre lys og kontrast, gjøre deg tynnere, mindre kvisete og legge på figurer og rammer. Jeg brukte dette programmet mye i starten av bloggingen før jeg skjønte at det er lettere og bedre i iPhoto, med tanke på de funksjonene jeg ønsker å bruke. Jeg bruker det fortsatt til tekst da, og det fungerer helt supert på de andre områdene også. Men som dere kanskje ser fikk jeg ikke til å redigere dobbelthaka.


Om noen lurer på hvilket kamera jeg bruker så er det altså et Sony rx 100. Legger også ut bilder som pappa tar og han har Leica m-p 240. Det er ikke så vanskelig å ta bra bilder så lenge man kan innstillingene. Pappa brukte ikke mer enn 5 minutter på å lære meg det, og etter bare litt øving satt det. Han tar selvsagt myyyye bedre bilder enn meg, ut av en annen verden liksom, men syntes likevel at mange av de jeg tar er brukbare.

Bilde tatt av pappa, fotograf Roy Darvik:

roydarvik

Bildet tatt av meg, ikke-fotograf Vilde Darvik Said:

_DSC2771_2

TO UKER TIL TERMIN

oslotag

14 dager – det høres plutselig så lite ut. Men så begynner man å tenke på hvor mange timer det er og da blir det med det samme ganske lenge til likevel. Jeg er i en termingruppe på ca.90 stykker, og veldig mange har allerede født. De fleste før tiden faktisk, og alle har fått fantastisk søte og velskapte barn. Tanken slo meg for noen dager siden at det statistisk sett ikke kan gå bra med alle sammen, eller? Dette skremmer meg litt, men jeg har slått meg til ro med at det er ingenting jeg kan gjøre og man må heller bare konsentrere seg om seg selv. Jeg er frisk, jeg har hatt et problemfritt svangerskap og alle ultralyder og sjekker hos jordmor har vist et friskt barn. Jeg følger ekstra med på bevegelsesmønsteret til jenta nå på slutten. Det har endret seg fra å være helt crazy-bananas til å bli mer rolig og slapt. Jeg teller og teller, hun er i aktivitet hele tiden… men det er jo så annerledes? Prøvde å ringe Ahus istad, men jeg kommer ikke gjennom, har de feil nummer på nettsiden sin? Skjønner ikke. Sulten slo akutt til, så nå sitter jeg med en halvslukt skål med frokostblanding og skal snart forsøke å ringe igjen. Alt er bra altså, det er jeg helt sikker på, men jeg tenker det er bedre å ringe og høre med noen som har litt mer peiling enn meg.

apekatt

ÅRETS FØRSTE GLASS I SOLA

eplemost

gladbaby

Jeg tror han aldri har smattet så høylytt som da han fikk sitt første glass hvitvin i solveggen langs Akerselva. Neida, det var bare eplemost, men så glad han ble av den så skulle man nesten tro det var ei litta chablis. Vi har hatt en fantastisk dag i oslosola med bestefar. Var innom Funky Fresh Foods på DogA og spiste digg burger + en kaffemilkshake (all vegan OC). Om jeg ikke trillet fra før av, gjorde jeg det hvert fall i dag. Har faktisk hatt en merkelig følelse i magen, som om noe skal til å poppe når som helst. Tanken om vannavgang slo meg et kort sekund, men tror ikke fødselen starter slik. Føler at jeg ikke er en vannavgangperson liksom.

Har forresten hørt rykter om at Ahus er stappet med fødende og at folk blir sendt til andre sykehus, så i dag er en dag jeg IKKE vil føde på. Hadde det ikke vært typisk at det derfor skjedde i natt? En venninne av meg ligger i dette sekund og føder på Ullevål så hadde egentlig vært litt koselig å føde der samtidig som henne. Åh, nå fikk jeg lyst til å føde på Ullevål i natt. Mulig jeg får hoppe litt på naboens trampoline i kveld.

Stikk gjerne innom senere for en gravideoppdatering. Uke 39!

LEICA M-P 240

-1503_RoyDarvik_0003

Pappa har kjøpt nytt kamera, og det tar helt rå bilder! Man kan bare knipse en random murstein og motivet ser ut som et kunstverk. I går tok han disse bildene, som jeg selvfølgelig kunne tatt credden for selv, men noe sier meg at folk ville fattet mistanke. Kameraet heter Leica m-p 240 og ser skikkelig retro, og kult ut. Nå er pappa allerede fotograf, og en megagod en da, men det er noe med den Leica’n.

-1503_RoyDarvik_0002

-1503_RoyDarvik_0005

-1503_RoyDarvik_0007

-1503_RoyDarvik_0008

Denne grønne greia smakte helt utrolig digg. Det er en slags topping laget av sitronskall, rå hvitløk og persille. Kan brukes til alt!