" fest "

24 timer uten barn

Jeg fikk ett døgn uten barn, dette var det jeg fant på. Håper du liker den rare filmen min.

Husk å se i høy kvalitet.


nei, da kan det være det samme!

Jeg kan fortelle dere én ting, og det er at et liv uten iphone, det er et liv med lite kommunikasjon. For en stund siden, kanskje flere måneder, eller kanskje bare noen dager… jeg vet ikke, det føles så fjernt nå. Uansett, for en stund siden falt mobilen min i do. Jeg trakk ned olabuksen og verdens verste lyd jallet fra toalettskålen. Jeg snudde meg i saktefilm, og skrek FAEN.

Programmerer’n skrudde den fra hverandre og la alle delene i ris. Dagen etter skrudde den seg på igjen, men kameraet fungerte ikke, skjermen blinket som om den var årets lysbuss på Tryvann, og den fant aldri dekning. Jeg gråt.

Gråtende, i Carrie-stil,  pakket jeg den inn i et missoni-skjerf og leverte den til en apple-dude. Han sa det ville koste med 3.000 kroner å få ny, men de måtte bare sjekke at den ikke var åpnet. «Åpnet? Eh, hva mener du?». «Nei altså, vi må bare sjekke at du ikke har skrudd den fra hverandre. For da gjelder ikke forsikringen». Jeg bare «hehehehehehehehehe, okei men jeg har ikke DET ALTSÅ!».

Noen dager senere ringte de og sa de fant både risstøv og fingeravstrykk på de indre delene.

Drittfolk.

Så nå har jeg skrapa sammen de myntene jeg har, og på et eller annet tidspunkt skal jeg få kjøpt meg ny telefon. Men jeg skal si deg én ting jeg, og det er at jeg gidder for helvete ikke å bruke noen annen telefon enn iphone. Så ikke kom her med den stygge Toshiba-dritten din og kall det en lånetelefon og «den funker jo denne da!». Nei, da kan det være det samme!

Jeg har nå overlevd tre julebord og en julaften uten telefon. Ikke noe instagram eller snapchat. Ingen kontakt med andre enn de som sitter foran meg. Men heldigvis har de folka vært fine de, da. Jeg har blant annet snakket masse med Kenza, og hun har fortalt meg at hun har fire tenner på vei, og at det er derfor hun oppfører seg som et rasshøl.


Bilde tatt 08.12.15 kl. 14.55 #2

bilde tatt med photo booth


Men jeg har jo et kamera. Så at jeg ikke skulle blogge på så lang tid, bare fordi mobilen min gikk i dass, henger vel ikke på greip? La oss skru tiden tilbake til alle de gangene jeg har fortalt dere at jeg er et alt-eller-ingenting-menneske. For det som skjedde den dagen jeg ble mobilløs, det var at jeg logget fullstendig av all teknologi. Jeg har så vidt sett på TV. Jeg tror det er min måte å reagere på, altså en sorgprosess. Om jeg ikke kan snappe, instagramme, scrolle eller ringe – nei, da kan det være det samma ass.


Jeg skrev tidligere om liggeskjørtet mitt, og jeg bar herligheten på årets største julebord. Jeg var så fin, synd ingen tok bilder. Jeg klarte forøvrig å spore opp dette her. Jeg er dusten bak dusten som tar bildet.


12398772_10153669237485709_28528446_o


På julebordet holdt jeg og en venninne herrenes tale. Om jeg skal si det selv, ble det rimelig morsomt. Folk lo hvert fall, og samtlige ble både fornærmet og såra. Men de tok det med fatning, som han ene fyr’n sa «det er greit å ofre æren sin for litt underholdning». Senere på kvelden skulle legende-pokalen deles ut. Det er en tradisjon vi har hatt i en årrekke, og den som har gjort noe uten om det vanlige får prisen. De siste åra har den gått til en eller annen grisegutt som har gjort noe grisete som den grisete juryen syntes er legendarisk. Overraskelsen var derfor stor da selveste MEG fikk prisen. Og grunnen var at jeg har født to barn, og fortsatt klart å presse meg inn i liggeskjørt OG magetopp! Haha, tenk det! Juryen, bestående av han ene fyr’n med mikrofon på bildet sa masse fint til meg som jeg ikke husker. Rett etter prisutdelingen tryna jeg og knuste vandrepokalen i tre biter. Jeg fant på en løgn om at noen ble sjalu og sparket meg i ryggen.


Om du trodde innlegget var over nå, får du bare lene deg tilbake. Jeg har mye på hjertet, men få bilder å vise til, så denne teksten får du bare snorke deg gjennom. Bruk det som en unnskyldning til å holde deg unna godteriskålen i et par minutter, for jeg er vel ikke den eneste som har lagt på meg tre kilo denne jula.

Uansett, julaften ble feiret hjemme hos oss. Jeg har faktisk et bilde fra dagen. Det er undervinklet, og viser godt hvor tjukke fjes vi har i denne familien.


Bilde tatt 24.12.15 kl. 16.43 #2

bilde tatt med photo booth


Vi pakket opp så utrolig fine gaver, og jeg er så takknemlig for alle de kule folka jeg har i livet mitt. På lille julaften hadde både jeg og storesøster masse gaver igjen å handle inn, så vi stakk til Storo. Mens vi tok en matpause spurte hun om hva jeg trodde jeg kom til å få av programmerer’n. «Han la en smykkeeske under treet», sa jeg. «Men jeg er redd det er stygt, så håper han har kjøpt det i en butikk som selger smykkene til Jenny Skavlan, så jeg kan bytte det».

Jeg følte meg rimelig slem da jeg kvelden etter pakket opp dette halskjedet.


Bilde tatt 25.12.15 kl. 22.22

bilde tatt med photo booth


Altså, et Jenny Skavlan-smykke. Til og med det fineste hun har laget. Han fyr’n jeg bor med er best på gaver. For noen år siden kjøpte han for eksempel denne jakken.


FotorCreated


Tilbake til julaften.

Emmett har hatt stor respekt for at gavene skal ligge urørt under treet, så han ble rimelig stressa da vi ga han grønt lys. Etter noen sekunder betenkningstid reiv han opp papiret og ble møtt av et råtøft verktøysett i tre. Etter hvert ble det flere og flere gaver, og og han sovnet med et stort smil om munnen klokka åtte. Lillesøster’n hans holdt det gående noen timer lenger, og sovnet i vippestolen rundt elleve på kvelden.


Nå er det på tide å ringe det nye året inn, og jeg har både store og små mål for 2016. Jeg har blant annet satt på lista mi at jeg skal bli finkere til å blogge, ta bedre bilder og legge inn en liten effort for å få flere lesere. Ikke at jeg ikke er fornøyd med dere 50 folka her inne, men det hadde vært kult om flere klikket seg inn. Jeg har lagt merke til at bloggere har veldig få lesere i juletiden, så jeg tenker at dette er min sjanse til å klarte oppover på lista. Så om dere som leser dette tvinger 13 venner til å lese bloggen min, tror jeg at jeg kommer meg opp på topp 5 mammabloggere.

God jul da folkens!


Bilde tatt 08.12.15 kl. 14.55

bilde tatt med photo booth

full pupp

FullSizeRender


I mange uker har jeg ventet på 12. desember. Dagen vi skulle feire bursdagen til den utskjelte storesøsteren min. Lillesøster og jeg kjøpte billetter til Tusvik & Tønne Skammer seg-show på Latter. Vi er alle tre store fans av podcasten, så forventningene var høye.

Det må forresten nevnes at vi lurte Karine først til å tro at vi skulle på show med Ørjan Burøe. Jeg hadde manipulert den ene billetten med et gammelt showbilde av han skjeggete dusten, så i 12 sekunder trodde hun at vi skulle bruke bursdagsfeiringen på vitser funnet på i 2003.

Men det ble altså blotting av jentetiss og muslimjukking. Showet er bra, men litt skuffende at 80% av vitsene allerede er sagt på podcasten. Så for oss som har hørt episodene flere ganger, hadde stoneface mens resten av publikum lo.

Terningskast 4.


LatterLive_695x369_hjemmeside1-695x369


Svigermor hadde laget bulgurboller til oss. Disse spiste vi med avokado, pesto og oliven. Etter middag hadde vi sminke til dessert. Jeg tror jeg endte med fire lag highlighter til slutt.


IMG_3775


12347980_10156551921465144_1311967223458064648_n


IMG_3764


Etter Tusvik og Tønne-show møtte jeg favoritthomsene fra Sofa – verdens beste program! Jeg rakk også å baksnakke Lisa Tønne med eksen hennes Christer Torjusen. Husker ikke hva han sa, men fyr’n virka bitter.


IMG_3783


Det er hvert fall ikke noen tvil om at julebordsesongen er i gang. Jeg ble liiiitt sliten av å drikke alkohol i går, så det blir en rolig jentemiddag for min del på torsdag. Da skal jeg holde meg til en symbolsk øl, og ta toget tidlig hjem. På lørdag braker det uansett løs med vennejulebord, og jeg må holde meg i tøylene for å ikke fornærme halvparten av gjestene. Mange av de har jeg ikke sett på to-tre år, og da blir jeg lett overgira. 2015 er året folk blir lett fornærmet, hvis du ikke har oppdaga det sjæl altså.

«du er et skikkelig bra menneske»

Har jeg nevnt at jeg er en alt-eller-ingenting-person? Hvert fall, det er jeg. Så da jeg skulle ut på mitt første party siden i fjor sommer, tok jeg den ikke bare litt ut, jeg tok den helt ut. Vi snakker mengder med vin, champagne og shots – samt fyllaprat, betroelser og ikke minst: planlegging. Dere vet den planleggingen man gjør i fylla? Også våkner man dagen etter og bare «håper ikke hun trodde jeg var seriøs angående planen om å ro en gummibåt over Skagerak».

Det var fantastisk morsomt å være gamle meg igjen. Og toppen av lykke er at lille k fiksa både flaske og mammafri helt fint. Hun sov seg gjennom både kvelden og natten, våknet for mat et par ganger, og da satt programmerer’n klar med morsmelk. Tror han syntes det var litt hyggelig å være mamma for en natt også. Jeg syntes hvert fall det var rimelig digg å kunne sove noen timer i strekk uten ammemas.

Hvem prøver vi å lure liksom. Nattamming er mas. Det er ikke hyggelig, det er stress og irriterende. DER jeg sa det. Skyt meg.


DSC07681


Vi vorset litt før vi dro, og mens vi satt i maxitaxi på vei til eldrehjemmet, tenkte jeg at det var jammen bra vi hadde litt innabors. For det er noe med å skulle small talke med folk du ikke har sett på 10 år. Da er det greit å være på en liten spirrevipp. Og ja, festen var på et eldrehjem. Godt det var dresscode, så vi fikk litt glam over det hele.

Hahahahaha.

Eldrehjem, taco OG dresscode. Jeg dør.

Det var ikke bordplassering, noe som var mislykka. For når du må sette deg ned med 50 andre mennesker, der du egentlig bare kjenner 15, så setter du deg jo med flokken. Og noe sånt blir det ikke reunion av. Jeg gikk aktivt inn for å sette meg med de jeg ikke kjente, og jammen er jeg glad for det. Jeg endte opp med å snakke med to gamle klassekamerater nesten hele kvelden, og jeg ble helt lamslått av hvor fantastiske de to jentene var. Og så blir man sittende og tenke «jeg gikk glipp av noe ved å ikke være venn med dere på ungdomsskolen». Hun ene kom bort til meg da festen var over, og sa «du er et skikkelig bra menneske». Tenk å få noe så hyggelig slengt i fleisen!? Jeg ble så glad. Skal leve på det i mange uker.


DSC07680


Men selv om jeg kunne feste som en 22-åring, var jeg ikke klein som en 22-åring. Det var ikke sånn at jeg lå i joggings på sofaen mens jeg drakk pepsi max og så reruns av Gossip Girl. Kroppen taklet ikke kombinasjon russetid og mammaliv, så rundt middagstider fikk jeg et massivt migreneanfall som slo meg RETT UT. Jeg har ikke vært så rar og syk i mitt liv.

Så for å si det sånn, det er lenge til jeg skal dra på fest igjen.

Men det var verdt det.


11224366_10153596581288395_447861722194786891_n