" ferie "

i’m back

_DSC4942


Vet ikke med deg, men det er noe med august som gjør meg så ekstremt lykkelig. Mot slutten av juli blir jeg alltid drittlei sommerklær, solkrem og små sandkasser nederst i vesken. Jeg liker norsk sommer det er ikke det, men høst er min absolutte favorittårstid. Jeg får så mye inspirasjon på høsten, og jeg har en innebygd motivasjonklokke som kicker i gang på slaget kalenderen viser 1.august. Når august kommer klipper jeg håret, begynner å trene, spiser sunn mat og renser huden hver kveld. Jeg gjør alt som må til for at jeg skal være i balanse, og når jeg er i balanse er jeg lykkelig.

Siden dere hørte fra meg sist har jeg vært på jentetur i Budapest, lagt på meg 5 kg, vært på familieferie i Italia, lagt på meg 3 kg, putta begge barna i barnehage, begynt å trene og gått ned 5 kg.

(altså +3kg siden jeg sist viste fjeset mitt)

Høsten er nye, blanke ark og man starter et nytt semester som byr på hva enn du ønsker at det skal servere deg. For min del blir det studier i kriminologi, litt deltidsjobbing i firmaet til Programmerer’n og forhåpentligvis mer blogging. Jeg beklager for at den ikke har blitt oppdatert på mange måneder, men jeg jobber kun når jeg har inspirasjon og motivasjon, og den har ikke vært tilstede siden mars. Jeg har likevel kost meg masse, hatt noen utrolige fine måneder med Kenza, og ikke minst tilbragt masse tid med venninner. I de årene jeg har vært gravid, og hatt nyfødtbaby, har jeg trukket meg unna venner og jeg er lei meg for alt jeg har gått glipp av. Det siste året har jeg gjort mye for å komme tilbake på det sporet jeg var i før jeg fikk barn, og nå føler jeg endelig at jeg er i mål. Alle de «tapte» vennskapene er tilbake, og jeg er så utrolig takknemlig for alle de kule, edgy folka i livet mitt. Seriøst, jeg har de peneste, morsomste vennene i verden.

Sukk.


_DSC4965


_DSC4967


Planen for bloggen er å skrive om det jeg vil, uten restriksjoner. Jeg var lenge usikker på hvilke temaer jeg skulle holde meg til, om jeg skulle kun skrive om barn og familie, eller kun mat og trening. Men så blir det unaturlig å utelukke det ene eller det andre, så fra nå av blir det litt av hvert, og forhåpentligvis en brukbar blogg å titte innom. Jeg er utrolig takknemlig for alle kommentarer folk har lagt igjen, til tross for nada oppdateringer fra min side. Jeg håper dere fortsetter å gi meg tilbakemeldinger, og gjerne komme med spørsmål, tips til innlegg og sånn.


_DSC4924


I dag har jeg vært med Siri, og vi gikk rundt Bygdøy for første gang uten barnevogner. Hele tiden trodde jeg at vi hadde glemt noe, men det var bare uvant å ha armene fri. Vi fikk muligheten til å utforske sjøstien, smale veier opp i skogen og til slutt nøt vi medbrakt lunsj på en fantastisk topp med benker og lysthus. Å være i permisjon er diggest når babyen er i barnehage, har jeg i dag innsett. Så den neste uka skal jeg nyte tiden alene, og lade opp til et nytt semester på skolebenken.


_DSC4934


_DSC4937


Så velkommen tilbake til meg selv, og hei til deg som stikker innom! Setter skikkelig pris på om du legger igjen en kommentar med forslag til innlegg, spørsmål om det er noe du lurer på eller generelt et lite hello.

fotocredit: Siri Aleksandra/Girl Crush

24 timer barnefri

-1602_RoyDarvik_0002


Ekstremmangel på søvn har ført til en-natts-booking på hotell. Jeg gleder meg så SYKT til å sove uavbrutt en hel natt. Det har jeg ikke gjort siden… ehhhhh… sånn 2013 ellerno!!! Programmerer’n er plassert i huset alene med to unger, lykke til sier jeg bare, mens jeg skåler med rosé. Det blir ingen partynatt altså, det blir en sovenatt, men først skal jeg ta noen glass med gode venner. Øya er halvveis igjen allerede, merker kroppen min er innstilt på søvn.

Tidligere i dag hadde Ken og jeg en superkoselig dag med pappa på Funky Fresh Foods. Helvegansk restaurant-café i sentrum. Anbefales! Jeg rakk å gi dama en ekstra kos, og hyperamming på hvert bryst. Tipper uansett det blir litt håndmelking i dusjen senere i kveld. Sexy.

Jeg har fått låne kamera av pappa for anledningen, og det er ikke for å ta stillbilder, men for å lage film! Jeg fikk så mye skryt for Berlinfilmen min så jeg skal prøve å lage en 2-minutters filmsnutt av mitt døgn som urban barnløs oslojente.


-1602_RoyDarvik_0001

goodies berlin

_DSC1041

ansiktsutrykket mitt da det gikk opp for meg hvor bra berlin er på veganmat


Jeg trenger vel ikke å gå nærmere inn på hvor heldig jeg følte meg da vi landet i vegan heaven – Berlin, for noen uker siden. Jeg mener, det har jeg sagt mange nok ganger. Et av stedene vi spiste frokost var Goodies, en helvegansk café som ligger i Friedrichshain. Det er ikke ofte jeg vurderer å kaste opp bare for å få plass til mer mat, men da jeg god og mett innså at de hadde veganske croissanter, var det like før.

Goodies har en varierende meny med alt fra wraps, smoothies, kaker og burgere. Maten er sunn og fresh, og folka som jobber der er effektive og hyggelig. Akkurat slik det skal være!


_DSC1006


_DSC1007


_DSC1008


Å være veganer er en enkel sak hjemme hos seg selv, men det er ikke alltid like kult å dra ut på restaurant og café. Heldigvis har Oslo blitt bedre de siste årene, og jeg kan ramse opp minst 15 steder man kan få seg et skikkelig bra måltid i hovedstaden. Likevel syntes jeg det er litt kjedelig å ikke kunne ramle inn på et random sted og vite at det er noe for meg å spise. Sånn er det nemlig i Berlin. På hvert gatehjørne finnes det et vegansk spisested, og absolutt alle restauranter har minst én veggisrett.

Jeg skal definitivt tilbake til Berlin i 2016, kanskje til og med i første halvdel.

Jeg gleder meg.

Det var i Berlin at mathjertet til Kenza virkelig ble vekket til live. Hun strakk seg etter alt vi spiste, og fikk smake på det meste. Spesielt wraps likte hun å utforske på fanget mitt, og det var en enkel og kul måte for oss å spise på sammen. Samtidig fikk hun i seg mye grønnsaker, som alltid er bra for små bebiser.


_DSC1015


_DSC1016


_DSC1034


Om du enda ikke har sett filmen jeg lagde om reisen vår til Berlin, se den her.


Jeg har de siste dagene jobbet med å legge alle innlegg på bloggen i kategorier, så hvis du tar deg en titt på menyen øverst, under logoen, er det lettere å navigere seg frem om man vil lese mer om et spesifikt tema. Jeg har forsøkt å få teknisk leder på huset til å få til en søke-boks her inne, men fyr’n har fått dilla på et dataspill, så arbeidsmoralen er ikke helt på topp. Har allerede sendt skriftlig advarsel til vedkommende, så håper det kan komme på plass i nærmeste fremtid.

tre dager i berlin på tre minutter

Her er en video fra reise vår! Håper du blir megaimponert, for jeg har jobbet i mange timer med den. Hehehehehehehe. Husk å se i høy kvalitet.


fargerike kreuzberg

_DSC1036


Som sagt bodde vi i Kreuzberg, på et hotell som heter die fabrik. Bydelen er røff og fargerik, og kan sammenlignes med Grünerløkka her i Oslo. Hvert kvartal består av hippe cafeer, vintagebutikker og veggisrestauranter. Til tider kan det bli litt for mye tagging og grafitti. Jeg har stor respekt for bygninger og arkitektur, og syntes det er trist å se fine fasader bli besudlet med meningsløse streker og tegninger.

Men så er man på utkikk etter et kult location til å ta bilder, og da kan en teit tag plutselig være dekorativt likevel.


_DSC1039


_DSC1044

en baby i sort

_DSC1058


Nå er vi hjemme igjen, krabber på norsk parkett og drikker kjedelig norsk kaffe. Den siste dagen i Berlin ble brukt på litt shopping, foto og mat. Jeg spiste to måltider mer enn nødvendig, jeg var ikke engang sulten, men jeg følte det var viktig ettersom jeg bare hadde få timer igjen i veganheaven. For eksempel var jeg innom en matbutikk som kun hadde veganske varer. Kjøpte en legendarisk pizzaost jeg ikka har prøvd før, sjokoladekalender til Emmett, acai-pulver, vitaminer og en haug av hvit sjokolade.

Nå skal Kenza og jeg på blw-kurs med Siri! Tilbake til hverdagen med et pang.


_DSC1025


_DSC1026


De sorte babyklærne fant jeg på American Apparel. Så dum som jeg var kjøpte jeg bare ett sett, og nå angrer jeg veldig. Sinnsykt små i størrelsen da, Kenza er en liten baby, men likevel har hun på seg 18-24 i bukse. Bodyen er 6-12.

neue moschino mütze

_DSC0952


Det ble litt valutakrøll i hodet mitt, så jeg endte opp med en lue til 600 kroner. Jeg tenkte norske priser, som jeg alltid gjør i utlandet, så da ble det litt dyrere enn jeg trodde. Men samma det vel, fin lue var’n.

Vi gikk på en kjempesmell på Jüdisches Museum. Det er noe av det kjedeligste vi har vært med på, og det var umulig å komme seg ut derfra. Etter å ha gått i ring rundt samme shiten i tyve minutter fikk vi hjelp, og kom oss omsider ut. Så gikk vi i noe som føltes som tretti timer, for så å bestemme oss for å skippe det som lå på planen og heller spise nærmere hotellet. Blæ, jeg mistet all livslyst den siste timen der.

Men så kom vi oss til en veggisrestaurant. Jeg bestilte pad thai med peanøtter og tofu. Superdigg! Kenza har sovet nesten hele dagen, men hun fikk litt mat og ananas før hun tok kvelden igjen.


_DSC0958


_DSC0961


_DSC0983

tofu pad thai


_DSC1001

fritert ananas til dessert


Vi har forresten filmet masse! Håper jeg klarer å lage en liten snutt når jeg kommer hjem. En kortdokumentar om Berlin. Den skal hete 30 000 skritt i Tyskland.

keine helmut newton

_DSC0950


Vi skulle egentlig på fotoutstillingen til Helmut Newton, men jeg fikk så kjeft av den ene vakten at jeg ikke turte å gå inn. Jeg sto i den lille merch-butikken og filmet selfishboka til Kim Kardashian, og så kom tjukkasen opp i ansiktet mitt med pekefinger’n og nedovermunn. Jeg begynte faktisk å gråte. Jeg tåler kritikk og motgang svært dårlig.


_DSC0925

frokost: soyalatte, banankake og grilla grønnsaker pakket inn i rundstykke


_DSC0930


_DSC0933


_DSC0932


Nå regner det, så vi har søkt ly på et lite kjøpesenter. Har hittil kun shoppet litt til barna, så håper jeg snart ramler over  noe fantastisk til meg selv!

Vi snakkes (pakkis)

BERLIN

_DSC0913


Fy flate, jeg er så imponert over hvor enkelt det er å reise med barn! For det første var det bare å gi vognen til en dude på flyplassen, også fiksa han resten. Hvorfor folk har med små, teite reisevogner på tur er for meg en gåte. Jeg er så vanvittig glad for at vi har med den robuste bugabooen som Kenza sover så godt i.

For det andre fikk vi snike i køen i sikkerhetskontrollen, og for det tredje fikk vi låne vogn mens vi ventet på flyet. Jeg tenker at jeg bare skal fortsette å reise verden rundt med babyer, for dette var jo helt rått!


Det ble litt surring da vi først kom til Berlin, vi tok et par baner i feil retning, men omsider kom vi oss til hotellet. Vi hadde ikke bestilt på forhånd, jeg reiser tross alt med en fyr som bare hopper på et fly til India og tar det derfra. Pappa har vært i Berlin mange ganger før, og hver gang bor han på Die Fabrik, så her bor vi nå også. Hotellet er en gammel telefonfabrikk, og rommene er dødskule! Høyt under taket, og rustik stil.

Etter at vi la fra oss bagasjen spiste vi suppe på et random sted nedi gata. Og drakk vin.


_DSC0823


_DSC0825


Suppe holdt ikke, vi hadde faktisk ikke spist siden frokost, så da ruslet vi bort til en italiensk restaurant. Jeg bestilte en pastarett med chili, tomater og hvitløk. Veldig godt, men litt kjedelig. Syntes de kunne gjort det litt mer avansert.


_DSC0837


_DSC0831


_DSC0829


Vi bor i Kreuzberg, og her er det gallerier på hvert eneste hjørne. Vi fant et fantastisk bilde, men det skulle kunstneren ha 58.000 kr for så da droppet jeg å kjøpe det. Jeg kunne strukket meg til 2.000 kr.


_DSC0881


_DSC0883


_DSC0877

fikk utslett av tomat


_DSC0853


Kenza smakte is for første gang. En vegansk kokosis med mørke sjokoladebiter. Alt er vegansk her, det er helt fantastisk!


_DSC0854


_DSC0849


_DSC0864


_DSC0923


Nå har vi spist frokost, og skal dra til Mitte for å shoppe. Håper dere følger med i løpet av dagen, for jeg satser på å få oppdatert litt 🙂 Følg meg gjerne på snapchat også, der heter jeg vildesaid.

håndbagasje til baby

For fire år siden satt søster’n min på et fly fra Thailand med to bleiebarn med diaré. Midt i lufta gikk de tom for bleier. Hun får fortsatt gråteanfall av tanken på den turen.

Å pakke til en baby er egentlig ganske enkelt, men det er viktig at det gjøres riktig, så man slipper å sitte tusenvis av meter over land og komme på at noe livsviktig ligger igjen på kjøkkenbenken. Her er Kenza sin håndbagasje for den korte flyreisen til Berlin.


DSC08087


  • ullpledd (det er ofte kaldt på fly)
  • genser til meg tilfelle hun bæsjer eller gulper på oss begge
  • varm genser til henne tilfelle hun bæsjer eller gulper
  • to skift tilfelle… assa jeg trenger vel ikke å gjenta dette flere ganger… er liksom en grense på hvor mange ganger man kan skrive bæsj i ett innlegg
  • gulpeklut
  • smoothiepose
  • våtservietter
  • bleier
  • plastpose for skitne klær tilfelle hun HAHAHAHHA tulla
  • pose med snacks, en brødskalk og maispinner (mulig de heter noe annet, men det husker  jeg ikke)
  • bæresele
  • pass
  • leker

DSC08088


DSC08093


Jeg har lært mye klokt av min søster, blant annet at hvis du stirrer noen lenge nok i øya vil du få de til gjøre hva som helst, og at du aldri kan pakke nok bleier og skift. Så da ble det to skift og fem bleier for turen på bare én time.

Det med å stirre noen i øya lenge nok håper jeg funker, for nå skal programmerer’n og jeg finne ut av hvor mye lommepenger jeg trenger til ferien.

alle barna gråt, mens kenza bare sov

IMG_2686


K og jeg var på strong mama i dag. Endelig begynner jeg å få tilbake litt muskler, men jeg merker fortsatt at mange øvelser tar på korsryggen, og at magen fortsatt er alt for svak. Etter to tette svangerskap er det ikke mye kjernemuskulatur igjen, så da jobber ryggen på istedenfor.

Mens mammaene trener ligger babyene våre på tepper i midten. De andre barna gråt og var urolige, mens dama mi bare la seg ned for å sove. Hahahahahaha. Hun ene bare «håper hun der blir skikkelig jævlig i tenårene». Hun påstå at hun tulla, men jeg så i øya hennes at hun mente det. Dessverre tror jeg hun har rett. Flaks for meg hadde hun selv en jente, så da kan jeg garantere at hun også får en jævlig tenåring om 15 år. For hvem prøver vi å lure, tenåringsjenter er jævlige.


IMG_2693


Da vi kom hjem lagde jeg en fantastisk digg lunsj. Hummus som vi dipper grønnsaker i, og en salat med quinoa. Veldig lenge siden jeg har lagd quinoa, så det var på tide å få de magiske frøene tilbake på tallerken. I tillegg er det utrolig bra å spise quinoa etter trening, ettersom lysin frigjør veksthormoner og stimulerer muskelvekst. Det er også en bra proteinkilder, og inneholder masse næringsstoffer. Det beste av alt er at det er enkelt å lage, og man kan tilsette hva slags krydder man vil. Jeg har ikke noen rutine på hva jeg putter i kjelen, jeg bare kaster oppi en dæsj av random ting jeg finner. I dag ble det tilfeldigvis et indisk preg.


IMG_2697


Om noen uker har pappa, Kenza og jeg tenkt oss en tur til Berlin. Siden det har vært flaut dårlig bilder på bloggen de siste ukene skal jeg gjøre opp for det med en heidundranes bloggtur med proff fotograf. Hovedmålet for reisen er veganske kaker og vintageshopping, men jeg lover lover lover å legge ut magiske bilder i løpet av turen. Det blir veldig hyggelig å reise alene med pappa igjen, det er mange år siden sist. Da jeg var liten, og foreldrene mine nettopp hadde skilt seg, lagde vi en tradisjon som gikk ut på at pappa tok med ett barn på reise. Vi er tre søstre, og fikk derfor kvalitetstid med pappan vår. Den første reisen vi dro på var til Egypt, og jeg har så mange kule minner fra den turen. Vi hadde det så gøy sammen at jeg siste natt våknet av at jeg hadde latterkrampe.

Sist gang jeg var på ferie med pappa var vi i Amsterdam, da reiste vi også med lillesøster’n.


37982_150338344981136_6090690_n


40677_150338364981134_5375726_n

Det er meg i blå skjorte. Har hørt at folk ikke ser forskjell på oss.

en menneskelig maurtue

Skjermbilde 2015-07-28 kl. 22.37.29


Tenk å frivillig utsette seg for Leos lekeland? Men vet du, når man ser hvor lykkelig barna blir av det, er det verdt hver eneste stressrynke. Heldigvis var det innafor med tanke på mengde mennesker, men fortsatt så fullt at jeg tenkte «dette må være slik maurene har det». Emmett var så glad at han snublet i sine egne ivrige føtter, og løp fra den ene sklien til den andre. Han har null bekymring for verken face-planting eller skrubbsår, ut med hue først og ned de bratteste bakkene. Herlig fyr.

Jeg har faktisk mye positivt å si om Leos. For det første kosta det oss bare 75 kr ettersom voksne er gratis. Og for det andre var maten relativt billig, og jammen hadde de ikke flere alproprodukter i kiosken også! Tommel opp for folk som gjør livet til en stakar veganer litt enklere.


Og ja, du har helt rett. En hel sommer har gått, og det eneste interessante jeg har å melde om er en ussel tur til et bakteriefult lekeland. Men sommeren har vært både kald og søvnløs, så øya henger halvlukka i en dus av hodepine og kviser. Og selv om han på 1,5 år har gode rutiner, følger dama på 12 uker et helt annet skjema. Hun har nemlig startet å ule av glede klokken fem om morgningen. Det fører ikke bare til at vi voksene spretter opp øya, hun vekker jo han lille fisen også. Så da sitter vi der rundt frokostbordet, i halvsøvne, mens Emmett gliser med yoghurt rennende nedover brystet og roper «gå!». Som betyr ut og leke.

Hadde jeg visst at jeg, som det b-menneske jeg er, skulle få så lite søvn i en alder av 25, hadde jeg faen meg sovet da jeg fikk sjansen. Drit i utdanning, fredagspils og kjærestedate – sov!


Skjermbilde 2015-07-28 kl. 22.36.55


Til tross for trøttetryne, har det vært helt rått å se lille k utvikle seg fra en ufokusert ailien, til et lite menneske med smil, personlighet og stemme. Og storebror som har lært seg mange nye ord, og forstår alt vi sier. Han sier mamma, pappa, den, dit, bade, tog, bil, baby, hei, hade, der, pupp, bok og mange andre ord som sikkert bare programmerer’n og jeg forstår. Han har sin egen unike måte å uttale Kenza på som jeg ikke tror det finnes bokstaver til å beskrive.

Å være mamma er så stort, og det føles teit å skulle skildre det. Men jeg føler meg så priviligert som får lov til å være mamman til disse to, og ikke minst få æren av å forme, veilede og oppdra.

Også er det skummelt, for man har så mye å miste.

spøkelsesbyen

IMG_9519


Oslo er tomt, og jeg elsker det. Først satt pappa, Kenza og jeg på café alene. Det vil si; vi var de eneste kundene der. Og så gikk vi tur i Frognerparken med kun et knippe turister og en narkoman på roller blades. Oslo må være den eneste hovedstaden i verden som tømmes for mennesker i fellesferien. Man skulle jo tro at nysgjerrige turister, fra hele verdens hjørner, kom på besøk på denne tiden, men tydeligvis henger de andre steder. Gjør ikke meg noe. Jeg sier aldri nei takk til nesten bilfri rushtid på ring 2.

Ikke er jeg særlig glad i fulle cafeer heller.

Eller folk.


IMG_9475


IMG_9498


Det er så herlig å se hvor fort lille k utvikler seg. Hun snakker masse, uler og gurgler, griper tak i lekene sine og ruller snart fra rygg til mage. Kan ikke huske at storebroren var like flink, men jeg skal heller ikke skryte på meg en særlig god hukommelse. Det har egentlig ikke noe å si når de ruller, krabber eller går, men alltid gøy når de lærer noe nytt. Hun er også mer våken når hun først er våken, og søker kontakt med oss med blikket og praten sin. Hun er fortiden veldig interissert i Emmett, og det syntes han er superstas. Det første han spør etter om morgningen er bebiiiiiiiiiiiii, og når han skal legge seg vil han si natta til henne med verdens største kyss på munnen. Han er så søt. De er så søte, og jeg er veldig heldig.


IMG_9511


Sommeren hittil har gått til mye verdiful tid med venner og familie. Jeg prøver å være så sosial jeg klarer med to små barn, og syntes jeg klarer det ganske bra. Nå har jeg jo verdens beste folk rundt meg da, som elsker barna mine like høyt som jeg gjør selv. Ikke lenge til barnehagestart, så vi skal nyte de siste ukene med storefis på hytta til søster’n i Larvik. Har lastet ned hele The Bachelorette sesong 11, så for min del kan det godt blir regn regn regn.

Har til nå klart å lure meg unna alle bikinisituasjoner, og håper jeg holder det gående til høsten. Fødekropp i dagslys er… ikke fint. Jeg føler kroppen min er som et skjelett noen har klæsjet masse bolledeig på. Også har bolledeigen begynt å sige litt, og ikke minst, klumpe seg på helt random steder. Jeg må si jeg er imponert over hvor trashet en ellers fin kropp kan bli. Ikke at jeg er et freakshow liksom, men ikke langt unna. Går greit med klær på altså, men inntil videre holder jeg lyset slått av.


IMG_9454


IMG_9516

uflott flått

Ukreativ overskrift, eller litt morsom?


IMG_9230


Rett før vi dro fra hytta fant pappa en flått i lysken. Da jeg kom hjem fant jeg to på meg selv. En i knehasen, og en i lysken. Ungene er sjekket så mange ganger at det umulig kan være noen skjulte flått på dem, men jeg føler meg ikke trygg helt enda. Bagasjen er fraktet med ildtang ned til vaskerommet, og skal gjennom en nøye kontroll og vask før noe som helst ser dagens lys igjen.

Jævla flått.

Jeg er vokst opp på Brønnøya, og aldri har vi opplevd flått. Husker en nabo fikk én for tre år siden, og da var det sånn at slekta ringte rundt og bare «har du hørt at Kari fikk flått på Brønnøya?». Og ja, hun heter faktisk Kari.

At øya nå har blitt såpass full av den udugelige skapningen, er utrolig trist. Det er ikke så gøy å ta med barna til et slikt sted. Jeg krysser alt jeg har for at i år var «flått-år» og at det er bedre i 2016. Vi får håpe på en shitkald vinter så de dør.


IMG_9232

sommeren 2015

DSC07109


Sommeren er i gang, og vi har fortsatt mange uker igjen, men denne dagen vil helt klart stå frem som en av de fineste. Sett bort i fra de to flåttene som krøp opp over leggen til pappa, har dagen vært bort i mot perfekt. Vi fikk besøk av søster’n og barna hennes, og har hatt helt blå himmel nede på stranda. Oppe på hytta har vi sett på bestefar styrt et lite fly, grilla bananer med sjokolade og plukket markjordbær. Jeg har blitt veldig glad i hytta vår disse ukene, og jeg gleder meg allerede til neste år. Tenk, da er Emmett 2 år og lille k hele 1 år gammel! Da er det nok enda mer hektisk en det allerede er. Hahaha.


DSC07135


DSC07096


DSC07194


DSC07220


DSC07234


DSC07090


I morgen drar vi hjem igjen, og da har vi ikke flere planer for sommeren. Det blir egentlig litt deilig, for jeg er nødt til å begynne å trene, og som alle vet, er ikke det særlig lett på ferie. Har lastet ned 30 day shred, og allerede prøvd programmet én gang. Det var på fredag og jeg er så sinnsykt støl fortsatt. Når vi kommer hjem skal jeg gjøre det på ordentlig og trene hver dag i 30 dager. Har sett på mange before/after-bilder av folk som har fullført programmet, så jeg tror allerede at jeg er super fit. Flere som er sånn? At man ser på bilder av andre som har trent, planlegger å gjøre det samme, og derfor føler seg som dem før man i det hele tatt har starta?

Klart er det å føle seg fin en viktig motivasjon, men den største motivasjonen min nå er faktisk å få bedre kondis og bli sterkere. Er så latterlig å ikke klare de enkleste ting bare fordi armene er som gelé.

TANTA

Nei, ikke den tanta, men denne tanta:

-1506_RoyDarvik_0004


Er hun ikke fin? Det er lillesøster’n min, og hun er et menneske jeg beundrer. Mest fordi hun er så lik meg, bare 15 kg lettere, men også fordi hun er sær. Jeg elsker sære folk. Om det er noe hun er uenig i, eller noen hun ikke liker, så bare rister hun på hue. Hun tar sjeldent en diskusjon fordi hun ikke orker uintelligente folk. Og hun hater når noen prøver å presse henne til å være sosial. Hun er en introvert.

Tanta har den beste musikksmaken, den særeste hobbyen og er min kjæreste medveganer. Men best av alt, elsker hun barna mine like høyt som meg selv. Emmett gliser bredest når han ser tante gå mot oss eller når hun står på trappa vår. Da vet han at det blir rulling på gulvet og ubegrenset med sjokkis. Da vi var på hytta, og det pøseregna, hentet han joggeskoa til tante og slang de i fanget hennes mens hun satt på macen. Da var det ikke annet å gjøre enn å gå ut i regnet med han. For tanta sier aldri nei.

Dette betyr ikke at jeg ikke elsker storesøster-tante altså. Hun som ble med på fødselen og levde seg sånn inn i det at hun fikk rier selv.

Og besvimte.

Jeg er så glad for at jeg har søsken.

HYTTEFJES

DSC07017


Etter en uke på en øy uten hårbørste og balsam begynner jeg å se litt rar ut. Søster’n min også. Men når vi begge ser like ut føler man seg mindre stygg, og mer som en del av et samfunn. Hyttesamfunnet. På tur i går møtte jeg en annen mamma med like rart hår som meg selv, og en unge med like grusomt antrekk som Emmett. Sammensettingen av klær blir ikke mer planlagt enn at man tar det som er rent, og da blir det gjerne grønne sokker til gule bukser.

Gutten med de grønne sokkene er i Oslo med pappan sin. Programmerer’n jobber, så etter helgen dro han hjem og etterlot meg her på hytta alene med barna. Eller, både pappa og søster’n er her, så det er egentlig ikke synd på meg, men Emmett begynte plutselig å stå opp klokka fem hver morgen. Det var forferdelig, og etter tre dager med kun noen få timer med søvn sendte jeg han tilbake til Oslo. Så i natt har jeg vært ettbarnsmor, og vi sov til klokka elleve. Det var så herlig at jeg et sekund fikk dårlig samvittighet for å nyte dagen uten morgenfuglen. Kanskje flere nyter slike dager, men ikke tør å si noe. Jeg kan godt være den som sier det først: jeg elsker denne dagen med kun ett barn. Og det barnet sover hele tiden. Hihihihihihihihihi hehehehehehehe.


DSC07006


Den vakre babyen min fikk flått i går, og det er sånn cirka et av de verste øyeblikkene i mitt liv. På morgningen la jeg henne på ullgenseren til pappa mens jeg lagde frokost til Emmett. Etter han hadde spist stelte jeg k og det var da jeg oppdaget den sorte flekken under armen. Flåtten må ha bodd i genseren, så det tok ikke mer enn 10 minutter fra den satt seg i kroppen hennes til jeg så den. Heldigvis. Tenk om hun hadde fått flått etter at jeg stelte henne, da hadde jeg nok ikke sett den før etter mange timer.

Nå sjekker jeg både henne og meg flere ganger i døgnet. Vi er skikkelig på flåttvakt her. Søster’n fikk jo flått mellom fingrene etter bare noen minutter på hytta, og jeg har funnet to stykker kravlende på meg. Uææææ, flått må være den mest ubrukelige, plagsomme skapningen på denne kloden. Og det kommer fra en veganer.

DER VAR DET LITT SOL JA

DSC06998


Hyttelivet hadde vært helt perfekt med wifi eller 3G, men er sånn nesten perfekt uten. Vi er på vårt pusslespill nummer tre, ikke mindre enn 1500 brikker. Jeg har fått dilla. Hvis jeg noen gang havner i fengsel skal jeg bruke alle pengene mine på pusslespill, og så kan jeg godt sitte der så lenge jeg har brikker. Forresten vet jeg ikke om det skrives pussle eller pusle. Noe sier meg at det er første alternativ, men jeg kan ikke google det for det tar en evighet å laste opp sider. Jeg bruker den lille tålmodigheten jeg har på dette innlegget.

Delt internett fra mobilen funker ikke veldig bra når den eneste dekningen jeg har er edge. Edge er no dritt.


Ingen sommer uten å snakke om været. Været har vært ustabilt, plutselig pøseregn, for så å steke på blå himmel. I dag kom sola for fult, og vi løp ned til stranda for å bli litt solbrente i panna. Jeg har også gått lang tur med Lissi, så nå håper jeg at sprettrumpa er på plass. Hvor lang tid tar det å trene rumpe egentlig?

Lissi er forresten ikke en hund, det er en venninne av meg. Hun elsker hunder, hun hadde til og med på seg en t-skjorte med en hund på.


DSC06967


Følg meg gjerne på snapchat for litt hyppigere oppdateringer. Legger stort sett ut bilder av pusslespillet mitt.

Heter vildesaid.

Og bare så du veit det, følger jeg alle tilbake.

BRØNNØYA

DSC06897


Da er vi på plass på hytta vår på Brønnøya, og jeg er rødsprengt i øya av allergi. Det startet allerede på parkeringsplassen, og jo lenger inn i skogen vi kom, jo tjukkere ble jeg i trynet. Etter noen timer på hytta ble det verre og verre, og så oppdaget jeg en jævla kattekasse ved peisen. Vi deler hytta med flere i familien så tydeligvis er det noen som har hatt en katt her, og katter er det jeg er aller mest allergisk mot. Og jeg er allergisk mot alt. ALT.

Men nå har jeg drukket en øl, tatt noen piller og føler meg litt bedre.

Hytta er akkurat sånn jeg husker den, bare mindre! Har ikke vært her siden jeg var 10-12 år til tross for at den ligger i Asker, der jeg er vokst opp, men det er jo litt stress å gå over øya og sånn. Min generasjon går ikke. Vi sitter helt stille, eller løper som faen.


DSC06913


Brønnøya er helt bilfri, så vi parkerer på Nesøya og går over. Plutselig sa søster’n min «se!!» og jeg bare «eh ja, en hund?» og hun bare «nei det er et rådyr».


DSC06915


DSC06926


DSC06930