" barnemat "

veganske barn

En tidligere nesten-veganer har skrevet et blogginnlegg som fremstiller den veganske livsstilen som barnemishandling. Jeg hadde egentlig tenkt til å la hele saken ligge, da jeg stadig kommer over vegan-haters, men denne gangen vil jeg bare si noen få ord ettersom blogginnlegget har blitt hyppig delt i sosiale medier.

For å sitere Helsedirektoratet: «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte,- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere».

Når man henger på internett vil man stadig komme over «artikler» skrevet av «fagpersoner». Man er nødt til å ha et kritisk syn og ikke sluke alt man leser. Sjekk ut hvem som står bak påstandene, husk at alle kan skrive hva de vil, det er derfor viktig at man ser hvor det kommer fra. Har personen kilder? Har personen en faglig utdannelse og lang erfaring innenfor feltet? Hvordan er forskningen tolket?


Generelt sett kan jeg si at jeg er drittlei folk som fremstiller det som om veganere promoterer veganisme for å omgjøre svake tenåringsjenter, og at de er en ussel gruppe som er lett å lure. Det at unge mennesker er opptatt av helse, miljø og dyrevelferd er helt fantastisk og noe vi ikke ser mye av i de eldre generasjonene. Jeg legger også merke til at veganere irriterer noen mennesker helt sinnsykt, og jeg undrer veldig på hvorfor de er så opptatt av hva andre spiser. Jeg mistenker at å trashe på en vegansk livsstil hjelper på samvittigheten til de som ikke gidder å redusere kjøttkonsumet. Det er nå en kjent sak at vi må redde miljøet, og at å redusere kjøttinntaket gir en direkte, positiv effekt. For mange vil dette være vanskelig, mat er jo tradisjon og alt det der, så hvor herlig er det ikke for dem å kunne søtte seg til skremmende artikler som fremstiller en grønn livsstil som livsfarlig?

Da jeg spiste lavkarbo I 2012-2013 hadde jeg B12-mangler, men det hadde jeg IKKE da jeg tok test i vinter og hadde vært veganer i 1,5 år. Grunnen til det er at som veganer er jeg bevisst, og det var jeg ikke da jeg spiste kjøtt. Å ha mangler på alt fra jern til D-vitamin er svært vanlig i befolkningen, uansett hva du spiser, men jeg har ikke hatt noen mangler som veganer. Generelt sett er jeg drittlei folk som ber meg «passe på» mens de sitter der å spiser bare dritt, og sikkert har flere mangler enn jeg hadde hatt selv om jeg ikke hadde tatt tilskudd.

Jeg kommer alltid til å svare på spørsmål om folk er nysgjerrig på livsstilen min, men jeg har aldri trøkka den ned halsen på folk. Om noen spør hvorfor jeg ble veganer svarer jeg, men jeg forteller ikke andre at de er grusomme mennesker hvis de spiser kjøtt. Jeg er opptatt av at alle skal være lykkelige, og fornøyde med sine egne valg. Å la seg irritere av hva andre spiser ser jeg ikke poenget med, hvert fall ikke når den dietten både er helse- og miljømessig positiv.


Jeg har to barn, og begge sluker avokado og hummus som det var godteri. Hadde det vært opp til meg hadde vi oppdratt dem vegansk, og jeg hadde vært helt sikker på at det ville vært både sunt og bra for dem. Jeg er sammen med en ikke-veganer, og han ønsker å gi barna det han selv spiser. Vi spiser kun vegetarisk hjemme, og er dessutten velsignet med familie på begge sider som nærmest spiser vegansk de også. Den dagen de selv vil spise kun vegansk skal vi legge tilrette for det, uansett om de er 3 år gamle.

En vegansk livsstil passer for alle mennesker, i alle livsfaser. Ikke la deg skremme av bloggere som irriterer seg over at andre er mer bevisste enn dem selv, og klarer å engasjere unge mennesker. Vi er en generasjon som er opptatt av jordkloden og helse, og ingen skal undergrave det bare fordi vi er unge. Det å være ung er en styrke, og det er vi som kan styre denne verden i riktig retning.


-1506_RoyDarvik_0004

min favorittveganer: lillesøster <3

kenzas matdag

DSC08526


Hoveddelen av kostholdet til Kenza (9,5 mnd) er fortsatt morsmelk. Hun ammer åtte-ti ganger i døgnet. Neste på lista er helt klart korn og grønnsaker. Hun er utrolig glad i avokado, som ikke bare er næringsrik og mettende, det er så enkelt å ta med seg ut av huset. Jeg går aldri ut døra uten en avo i veska. Men hun elsket ikke favorittgrønnsaken min da jeg først innførte den. Siden jeg visste hvor praktisk det ville bli, fortsatte jeg å tilby avokado til hvert eneste måltid. De gangene hun var ordentlig sulten sluttet hun å knipe igjen munnen, og gapte etter avokadoen. Etter et par runder med dette ble hun ikke bare glad i den grønne moshy grønnsaken, hun begynte å elske det! Så dette er et hett tips om du ønsker å tilføre noe nytt i kostholdet, som babyen dessverre ikke liker. Det kan hende det ikke funker på alt, for eksempel hater Kenza fortsatt grøt og banan selv om jeg tilbyr det ofte.

Avokado har en veldig kremete konsistens, så det kan være at mange babyer og barn rett og slett syntes den føles ekkel i munnen. Derfor kan det være lurt å lure den inn i en smoothie eller servere most på en brødskive. Emmett likte ikke avokado før han så at Kenza spiste det, så det kan funke med litt søskensjalusi også. Hehe. Hehehe.

Brød har dama vært fan av siden vi innførte fast føde. Vi bytter på pålegg, alt fra grønnsakspostei til kokosolje til økologisk usukret eplemost. I går startet vi dagen med å amme kl.06.30 og så spiste Ken en grov brødskive med masse hele korn, med en halv most avokado som pålegg.


DSC08543


Hun sov fra kl.08-09.30, og vi ammet da hun våknet. På denne tiden pleier vi å spise frukt, og i går ble det appelsin og blåbær.

Appelsin og mandarin har vært favoritten siden vi begynte å innføre mat. Om jeg ikke husker feil, så var appelsin faktisk det første hun smakte på. For at det skal bli lettere for henne å tygge, skreller jeg appelsinen med kniv slik at vi blir kvitt det ytterste, seige «laget». Når hun spiser saftige frukter blir både hun, og alt rundt, søkkvått. Jeg tror vi skifter klær tre ganger om dagen, så det er på høy tid at vi skaffer oss noen stygge plastfrakker.

Blåbær «punkterer» jeg ved å mose de litt med fingrene slik at de ikke skal sette seg i halsen. Hun tygger veldig fint med de syv tenna hun har foran i munnen, så vi har aldri opplevd at mat smetter for langt bak *bank i bordet*. Hun spiser som regel en hel appelsin, men i går ble det bare en halv én + 10-15 blåbær.


DSC08640


DSC08672


DSC08563


Til lunsj spiste vi brokkoli, blomkål og hummus. Hun er ikke så glad i hvitløk tror jeg, for hun vil aldri ha «voksenversjonen», men hun digger den milde varianten jeg lager med kun kikerter, tahini, olje og sitron. Om hun får leke med maten, blir hun ekstremt lykkelig, og det ble så grisete at jeg faktisk glemte å ta bilder. Selv om dette innlegget så fint skulle være et bildedryss av matbilder. Men jeg er unnskyldt, er jeg ikke? Jeg mener, det er en grunn til at det ikke finnes noen bra mammabloggere, det er fordi vi er for stressa til å huske å ta bilder.

Etter lunsj ammet vi før hun sov sin andre lur, som egentlig skal være fra kl.13-15, men som i går ble fra 12.30-14.00. Da hun våknet ryddet vi, pusset tenner (dette rekker jeg aldri å gjøre før seint utpå dagen) og pakket oss klare til å gå tur og hente storebror i barnehagen. Kenza legger seg kl.19.00 og kan derfor ikke sove etter 15.00. Men hun er helt avhengig av å sove fra kl.13-15, så siden dagluren ble annerledes ble jeg nødt til å få hun til å sove en halvtime i vogna. Vi ammet før vi gikk ut, og hun sovnet umiddelbart da jeg la henne ned. Hun elsker Bugabooen, så det tar ikke lang tid før hun er i drømmeland.

Vi hentet storebror, og trillet hjemover med store glis i fjeset. Vi har kjøpt ståbrett til vogna, så nå elsker de å trille mens minstemann sitter i vogna, og storefis står på brettet (minn meg på å blogge om det). Når vi kommer hjem fra barnehagen er begge barna sultne, og det kan bli litt stress. De siste ukene har jeg begynt å gi de en halv brødskive hver, samt litt frukt. Dermed får jeg tid til å lage en ordentlig god middag fra bunnen av, fremfor å bare slenge sammen en enkel pastarett mens to sultne krapyl drar meg i buksebeinet.


Skjermbilde 2016-02-16 kl. 08.32.33


DSC08691


Til middag lagde jeg en fantastisk linsesuppe av svigermors oppskrift. Første gang jeg møtte henne lagde hun en stor gryte med denne suppa, og jeg ble så gal etter den at jeg spurte om mer. Og det er ikke ofte jeg ber folk lage ting til meg, men herregud, dette var ville greier. Oppskrift på svigermors suppe kommer om noen dager, jeg holder på med et 3-dagers matprosjekt jeg skal få dere med på. Jeg skal diktere hva dere skal spise i tre fulle dager. Bra, eller hva?

Uansett. Linsesuppe er utfordrende med barn. Ikke fordi det ikke er godt, men fordi det er flytende og de er ikke stødige nok til å holde en skje med vann. Derfor moste jeg en brødskive i barneskålene slik at suppen ble som tykk grøt. Da klarte begge trollene å spise helt selv.


DSC08694


Etter middag ammet vi igjen, før barna lekte en times tid på gulvet før de tok sitt faste bad.

Barnas leggerutiner er helt like, utenom at jeg ammer Kenza rett før jeg legger henne ned i senga. Dette gjør vi kl.19, og noen minutter senere sover hun.

Som regel ammer jeg rundt kl.23, men i natt våknet hun ikke før kl.01, og da ammet vi. Hun våknet flere ganger i løpet av natten (snork), men jeg går bare inn og legger henne ned igjen, og da sover hun videre. Det er utfordrende å få så oppstykket søvn, og utlsettet i ansiktet har nådd nye høyder. Jeg har alltid hatt det sånn, at lite søvn fører til store utslett i ansiktet (spesielt rundt øynene). Og nå har jeg hatt det kronisk i flere uker.

Kl. 06.30 våknet Kenza, og vi ammet på sprengte bryst, før vi startet dagen.


I tillegg til morsmelk og fast føde, gir vi Kenza b12-spray, d-vitamin og flytende DHA algeolje. Jeg tar et multivitamin tilpasset et vegansk kosthold og amming/graviditet.

fra pupp til avokado

Kenza er nå ni måneder gammel, og har spist litt mer enn bare pupp i tre måneder. Vi startet med den klassiske grøten, men etter to uker med grøtnekt pådro hun seg spisevegring, og nektet å ta til seg det som kom mot henne via skje. Etter mye googling og prat med mammarådet kom vi frem til at blw er løsningen for oss. Om du ikke vet hva blw er så er det, kort fortalt, at man lar babyen spise selv. Man tilbyr en bred matmeny og lar barnet selv plukke ut det hun vil smake på. Mye havner på gulvet, mye havner i håret og bittelitt havner i munnen. Etter hvert sitter grepet bedre, og hun klarer å føre det hun vil til munnen (blir mye søl uansett, men det blir det vel med grøtings også).

Den første måneden gikk det veldig fint å introdusere nye matvarer. Hun likte det meste, ville alltid smake på andres mat, og viste stor iver hver gang vi satte henne i stolen. Så kom desember, og fire nye tenner meldte sin ankomst. Tannfrembrudd førte til mye sykdom, og Kenza nektet å spise noe som helst. Utenom pupp. Jeg hadde lært av mine feil, og presset ikke på med noe som helst. Jeg fortsatte å tilby annen mat flere ganger om dagen, men om hun knep munnen igjen gadd jeg ikke å pushe det.

Etter nyttår kom matgleden tilbake, og den lille fisen har blitt utrolig glad i mat. Hun ammer fortsatt mye, omtrent 10-15 ganger i døgnet, men spiser annen mat fem ganger om dagen. Hun er ekstremt glad i avokado, og spiser en hel hver eneste dag. Hun får en brødskive til frokost, sammen med litt frukt eller bær, og drikker gjerne flere slurker av min grønne smoothie eller juice. Til lunsj spiser hun det samme som meg, og får derfor i seg alt fra poteter, grønnsaker og belgfrukter. Gjerne alt sammen på en gang. Til middag spiser hun også det samme som meg, og der er menyen så variert og tilfeldig at jeg ikke har noe konkret å nevne. Vi spiser vegansk, og Kenza gjør selvsagt også det. Hun har til dags dato aldri spist noe som helst animalsk.

Jeg håper vi klarer å opprettholde ammingen så lenge som mulig. Jeg syntes det er helt fantastisk å kunne tilby morsmelk når hun for eksempel er syk og ikke har matlyst. Det er også utrolig digg å kunne roe henne om natten, og få hun til å sove lengre om morgningen. Siden hun spiser mye annen mat i tillegg til morsmelk, har jeg muligheten til å dra bort som jeg vil. På fredag var hun hos svigemor fra 08-16. Og det gikk helt fint. Dagen etter var jeg borte fra 12-04 (om natten ja), og det gikk også veldig bra. Hun er trygg på de hun kjenner, men syntes like vel det er ekstra hyggelig å se meg igjen når jeg har vært borte lenge. Og det gir jo en selvtillitsboost lite kan måle seg med.

Å være mamma er faktisk som å ha sin egen fanklubb. Jeg kan anbefale det.


Vi kjører fortsatt blw, men ikke 100%. Den siste tiden har hun godtatt skjeen, så jeg gir avokado, suppe, ris og annet bløtt med skje. Det at hun ikke lenger krever å holde alt selv har gjort matmenyen litt bredere. Hun vil fortsatt ikke ha grøt, men jeg passer på at kostholdet hennes er balansert og næringsrikt, så grøten er overhode ikke nødvendig.

Om du opplever problemer i forbindelse med innføring av fast føde kan jeg virkelig anbefale blw. Det er en fantastisk metode for å lære barnet å smake, føle og lukte på annen mat enn bare most smaksløs grøt og puréer. Det gir deg som mamma mye frihet. Man skal selvfølelig aldri (aldri!) forlate et barn som spiser, men du har muligheten til å spise sammen med barna dine eller gjøre andre ting på mac eller telefon (om man er en sånn mamma) (hehehehe neida, jeg er helt klart en sånn mamma selv) (ingen dømming her altså).


unnamed

tjukk, blid og frisk avobaby

oppdatering: ikea hack antilop

For et par uker siden la jeg ut et innlegg der jeg viste hvordan man kan spraylakkere barnestolen antilop. Etter to ukers bruk har jeg bare én ting å si: ikke gjør det!

Fargen har skallet av flere steder på stolen. Siden Kenza spiser alt selv blir det mye søl, og stolen må vaskes flere ganger om dagen. Etter bare et par vask med såpe og vann begynte fargen å gå av. Den gir heldigvis ikke fra seg farge på mat eller klær, men når vi gnukker ekstra med kluten kommer den hvite fargen frem.

Jeg beklager på det sterkeste om noen av dere fulgte oppskriften min for å få en kulere plaststol. I fremtiden skal jeg teste ut ikea hacks’ene litt lenger så dere kan være sikre på et tipsene mine holder mål.


Søte Ida påpekte dog i kommentarfeltet at slitasjen kun er på spisebrettet, og at man med hell kan lakkere de andre delene av stolen. Når barnet sitter inntil bordet vil ikke stolen trenge like mye vask, og da sitter fargen sikkert bedre enn den gjør hos oss.


IMG_3534

Her spiser Kenza pasta laget av bønner, med litt kokosolje og næringsgjær

ikea hack: antilop

DSC08125


OBS: denne hacken viste seg å være en megafail, så les dette innlegget før du eventuelt spraylakkerer plastmøbler. 

Nei, jeg har ikke blitt Stylemag-blogger. Du lurte kanskje siden du la merke til særskrivingsfeilen i tittelen? Men nei da, ikea hack er et amerikansk fenomen, så jeg syntes det passer seg å skrive det på den engelske måten.


Å drive med babystyrt mattilvenning (blw) er en grisete livsstil. Å fortsette slik i stokkestolen ville vært upraktisk og slitsomt, så vi har byttet til den klassiske stolen fra IKEA. Antilop-stolen kan spyles i dusjen, hele shiten er av plast, og dermed perfekt til hippifolk som meg som lar barna spise selv.

Men den hvite og grå stolen fra IKEA er ikke bare stygg, den er så kjedelig at man risikerer å sovne i suppa bare av å ha den rundt bordet. En venninne av meg hadde hørt rykter om at man kan spraye den. Jeg var ikke vond å be, stakk rett til varehuset på Furuset og kjøpte både stol og spisebrett.

Videre tok jeg turen til panduro hobby og rasket med meg den fineste fargen jeg vet om, nemlig korall. Jeg brukte en underlakk bergenet på plast, samt to bokser med Edding «coral». Sjekk ut alle fargene de har her. Fader, nå kom jeg på at den egentlige favorittfargen min er burgunder. Kunne ønske jeg sprayet med denne istedenfor… Okei, om noen vil bytte stol så send meg en mail ellerno.

Stolen er sprayet med klar underlagsfarge, og to lag korallfarge. I tillegg har den stått i kjelleren i nesten to uker før bruk. Etter å ha sett den i ordentlig dagslys har jeg lagt merke til flere steder som trenger mer farge, så jeg tar en runde til om noen dager. Er fortsatt en del igjen av den siste boksen.


DSC08130


DSC08157


DSC08131


DSC08192

kenza i faux leather fra barneavdelingen på h&m (str.92, men knyting i livet)

dampede grønnsaker til baby

_DSC1136


I går dampet jeg søtpotet, vanlig potet og brokkoli i en bambussteamer. Tror det er det det heter? Kjøpte den på Clas Ohlson i sommer, og den kostet 250 kr. Jeg skrelte potetene og vasket brokkolibuketten, før jeg la de i etasjer i steameren. Jeg tok ikke tiden, men det kan ikke ha tatt mer enn 4-5 minutter før alt var bløtt og deilig for en babymunn med bare to tenner. Før servering blandet jeg inn en god skje med kokosolje.


_DSC1105


_DSC1142

Brokkoli er mer populær når det er rått


_DSC1152


_DSC1165


I dag har vi vært med Siri og Ada. De andre gangene vi har hengt har ingen av oss klart å ta så mye som ett bilde, men denne gangen hadde jeg med bloggkamera så to bloggere har noe å blogge om.

Men det får bli senere.

min dag i bilder

Noen dager er bedre enn andre. Dagen i dag var fantastisk. Du vet når alt bare klaffer? Sånn var det i dag.

Her hjemme kjører vi annen-hver-morgen, og på den måten får vi sovet ut flere dager i uka. Denne søndagen var det min tur, og barna var snille og sov til 07.20. Kan ha noe med at Emmett hylte til ett om natta, men mer om det i et senere innlegg (han har nemlig fått seg ny seng, og det har ført til fullstendig kaos).

Morgningen var fin, og så fort Kenza var klar for sin første lur stakk storefis og jeg til Sats. Vi prøvde miniSats for første gang, og jeg har bare ett ord: WOW! Det så ut som Leos lekeland jo! Han trengte ikke innkjøring engang, bare faceplantet i ballrommet med verdens største smil om munnen. Det eneste kjipe var at han duden som jobbet i barnepassen var litt dårlig i norsk, så jeg misforsto det han sa. Han sa nemlig at «du må komme innom hver halve time». Så jeg trodde jeg bare hadde 30 minutter på meg, og rakk ikke annet enn å løpe 2 km, og trene 15 min med styrke. Det han mest sannsynlig mente var at jeg må komme tilbake etter halvannen time… Vi får prøve oss på en litt lenger treningsøkt i morgen.


IMG_2911


IMG_2913

15 min på bakside lår tok litt knekken på meg


Så dro vi hjem og ga babyen mat. Det var ikke tid til stort annet enn å pakke tursekken, og ta med minstemann på søndagstur med familien. Emmett ble hjemme med pappa’n sin. Som dere vet har vi ettbarnspolitikk, så jeg drar aldri ut med begge barna alene. Det må sies at jeg foreslo for søstern min å faktisk ta han med, men hun sa «jeg orker ikke at du skal bli helt psykopat».


IMG_2915


Vi gikk opp Vettakollen, og der er det absolutt ikke tilrettelagt for vogn. Ikke noe problem for en bærebaby! Hun satt på ryggen min på turen opp, og sov på magen på vei ned.


IMG_2925


IMG_2934


IMG_2941

Verdens beste tante og onkel, og et random fjes i bakgrunnen


IMG_2948


Så var det bare å hoppe i dusjen, skifte noen bleier, og dra til Henriette på middag. Hun bor sammen med mannen sin og sønnen deres Max, som bare er 9 uker yngre enn Kenza. Henriette påstår at hun ikke er god til å lage mat, men likevel hadde hun mekka sammen en fantastisk søtpotetsuppe med kokosmelk, og hjemmebakt olivenbrød. Wow! Det smakte kjempegodt! Som den dårlige bloggeren jeg er tok jeg verken bilder av maten, eller oss voksne. Men jeg klarte i det minste å knipse et fint bilde av de viktigste i selskapet.


FullSizeRender


Emmett ble helt gal av Max, og kysset og slikket han i ansiktet. Programmerer’n rakk ikke å spise så mye siden han måtte passe på at fyr’n ikke ødela absolutt alt i leiligheten. Først ble hunden deres plassert i garasjen, og etter tre drapsforsøk på fuglen ble den også ryddet vekk. Til slutt hadde vi fylt lekegrinden med alt Emmett ikke kunne ødelegge, og stuen sto tom tilbake. Det ble litt senere enn planlagt, så barna sovnet i bilen. Kenza tror tydeligvis at det var en dagslur, så hun ligger her og gurgler og leker, nekter å legge seg. Greit for meg det, jeg strikker på en sort lue til hennes nye sorte garderobe.

første dag med baby led weaning

IMG_2702


Baby led weaning (blw) er en metode for å gradvis venne barnet til fast føde. I motsetning til den vanlige tradisjonen med grøt og purre, gir man barnet en variert meny med biter av vanlig mat. Maten legges foran barnet slik at hun selv kan velge hva hun vil spise. I starten blir det mye søl og gris, og det meste havner på gulvet. Men hun vil likevel bli kjent med konsistens og struktur, og smak og lukt.

Hentet fra mammanett:

«Babystyrt mattilvenning hjelper babyen med å utvikle motoriske ferdigheter som hånd-øye-koordinering og tygging. Det oppmuntrer barnet til å bli selvstendig og er ofte et stressfritt alternativ til måltider for både liten og stor. Noen babyer nekter å spise fast føde når det tilbys med en skje, men vil spise ivrig hvis de tilbys fingermat

Siste setning stemmer utrolig godt for Kenza. Hun vil ikke bli matet med skje, men griper stadig vekk tak i maten vi andre spiser. Tanken om å føre blw slo meg bare for noen dager siden, så jeg er fortsatt i startfasen, og leser meg opp så godt jeg kan. Jeg har deltatt på noen bæretreff her i Oslo, og hun som arrangerer disse treffene holder også kurs i blw. Så nå håper jeg at jeg får plass på et av disse kursene slik at jeg kan bli helt rå på metoden. Jeg føler virkelig at dette er riktig for oss, og for Kenza.

Hun har i flere dager fått brød, frukt og grønnsaker i små biter. Hun elsker det! Hun er også utrolig flink til å tygge med gommene. I dag har jeg satt henne i den litt store stokkestolen og lagt mat på bordet i hennes rekkevidde. I starten fløy det frukt og brød veggimellom, men etter hvert fikk hun mer teket og maten havnet der den skulle. Hun har også fått smake på kavring, noe hun digga. Utrolig praktisk greie å ta med i veska om man skal ut.

Siden vi stadig vekk er på jakt etter jernkilder har hun også fått druer uten skall, delt i to. Brødet vi gir henne er grovt, for hele korn er også rike på jern. Andre jernkilder vi gir er tørket aprikos (helst økologisk, men det er så dyrt!), brokkoli og belgfrukter (bønner, linser). Sistnevnte har vi ikke gitt henne enda, men det skal hun få smake snart. Det er viktig å gi noe med C-vitamin sammen med jernet slik at det tas opp lettere. Derfor fikk hun verdens minste kopp med grønnsaksjuice til brødmåltidet, og det gikk ned på høykant! Tror nesten hun ønsket at puppa var med juice og ikke melk. Tomater og rød paprika er rike på både jern OG C-vitamin, med andre ord den perfekte kombo. Så det gleder meg til å teste.


IMG_2705


Så nå er jeg veldig spent på hva helsesøster sier om matplanen vår på neste kontroll. Fnis.

spisevegring

IMG_2640


Søsken, men likevel så forskjellige. Emmett spiste grøt, og most frukt og grønnsaker, fra han var fire måneder. Fra han var seks måneder gikk det meste ned på høykant. Lillesøster kunne ikke vært mer ulik. Helsesøster ropte GRØT GRØT GRØT i trynet mitt da vi var på femmånederskontroll. Etter å ha tørket spyttklaser av ansiktet mitt spurte jeg forsiktig «hvorfor skal hun ha så mye grøt?». JERN JERN JERN, ropte hun tilbake. «Hva med grønnsaker, kan jeg ikke heller gi det?». Nei. Grønnsaker er bare for moroskyld, her i Norge er det grøt som gjelder.

Så vi prøvde med grøt. Kenza hata det. Etter noen uker, og flere hundre kroner fattigere, hadde vi gått gjennom hele sortimentet med melkefri grøt landet har å tilby. Vi stakk til Sverige og kjøpte flere typer. Hun hatet dem alle. Jeg begynte å undersøke, og kom i kontakt med damer som har levd i andre land. Steder utenfor Norge. «Det er bare i Norge man gir barna grøt», sa de og sendte meg en liste på frukt, korn og grønt som inneholder masse jern. Men på grunn av alle forsøkene med grøt på skje utviklet Kenza frykt for skjeen, og siden har hun knepet munnen igjen hver gang vi prøver å mate henne.

Så i dag testet jeg små brødbiter med tartex, og det elsket hun. Litt senere ga jeg henne små biter av tørket aprikos, og det gikk ned like fint. Jeg er så glad! Endelig.


IMG_2644


Jeg syntes det er viktig at man stiller litt kritiske spørsmål til rådene man får fra helsestasjonen. Jeg forstår at de har deres greie, og at de følger et system de har fulgt i mange år, men det er likevel viktig å vise dem at ikke alle barn er like. Ikke alle barn vil ha most mat. Mange vil føle smak og konsistens i munnen. Bli kjent med biter, tygge med gommene og føle med fingrene. Jeg har blitt mer og mer nysgjerrige på BLW, og jeg tror det kan være veien for oss å gå når det gjelder minstemann. Det blir litt vanskelig å følge opplegget 100% siden hun ikke sitter selv enda, men så fort hun får rumpa på plass skal vi begynne.

Her sitter hun mest for pynt i stokkestolen, den er fortsatt for stor.

min favorittrett

«Hvis du skulle bli henrettet, og fikk velge ditt siste måltid, hva hadde du valgt?»

«Sundried tomato pasta salad»


IMG_2559


For en stund siden var vi i selskap hos søster’n min, og hun serverte blant annet en helt fantastisk pastasalat som var så god at samtlige gjester stønnet mens de spiste. Oppskriften er fra den amerikanske bloggeren  The pioneer women, og oppskriften finner du her. Retten er veldig enkel å lage, og helt perfekt å mekke sammen om du får mange gjester. Vi dropper osten, og vips er den vegansk. Den består ikke av så mange ingredienser heller, og er du ekstra smart lager du sausen dagen før så blir det enda mindre stress på selve dagen.


IMG_2540


Hjemme hos oss er dette en favoritt. Emmett elsker pasta, og spesielt med soltørka tomater. Det er en del hvitløk i oppskriften, så du kan eventuelt ta litt til siden uten hvitløk om barna dine ikke er så glad i det. Vår ettåring er veldig glad i mye smak, og har spist både hvitløk og sterke krydder siden han var liten.


IMG_2562

Han ville ikke spise av barnetallerken i dag


Et annet tips i farten, om du ikke spiser kjøtt, så er soltørkede tomater en ypperlig erstatter for kjøtt i mange retter. Det er jo salt, noe kjøtt også som regel er. Passer veldig godt på pizza, i pastaretter, i salater og som tilbehør til supper. Jeg digger soltøkede tomater på brødskiva, og i taco.


IMG_2575


IMG_2580


I dag ble jeg endelig ferdig med selebuksen til Kenza. Jeg har ikke brukt så lang tid på den, men jeg blir ekstremt utålmodig når jeg strikker, og vil helst bli ferdig etter to pinner. Problemet mitt er at når det begynner å bli vanskelig i oppskriften, legger jeg fra meg arbeidet og begynner på noe nytt. Denne gangen lovte jeg meg selv å ikke gjøre det, og sto i det. Det ble litt hull her og der, plutselig rett når det skal være vrang, og omvendt, men resultatet ble kjempefint likevel. Jeg liker at hjemmestrikka er hullete og merkelig, det blir så koselig.


IMG_2546


IMG_2555


Det blir bedre bilder på bloggen, slik det var før, men kameraet mitt ligger i bilen som er på verksted. Inntil videre fungere iphone sånn helt greit.

FUNKY FRESH FOODS

funkyfreshfoods

På DogA i Oslo ligger byens fresheste veggissted med knallbra meny både for deg som spiser vegansk og for deg som spiser kjøtt. Eller, du får ikke kjøtt på FFF, men maten er så god og deilig at du umulig vil savne animalske produkter på matfatet. Ettåringen gikk for falafel med hummus, mens den gravide kjøpte både burger OG milkshake. Bestefar spiste kun hummus, han. En skål med hummus liksom. HAHAHAHA!

veganburger

Burger’n får terningkast 5 – ikke toppscore fordi jeg syntes brødet var litt hardt. Shaken får samme karakter fordi jeg syntes det var litt for lite kaffe i den til å hete kaffeshake. MEN, det smakte aldeles nydelig altså, så dette er noe jeg kan anbefale. Dippen til fries’a var for eksempelt dritgod. Virkelig helt fantastisk. Dette var altså det vi spiste til lunsj i går, og mens jeg sitter her med en kjip frokostblanding kunne jeg virkelig ønske at jeg kjøpte med meg noen av de sjokoladebollene de hadde der. Typisk meg å bli så mett at jeg tenker «jeg kommer faktisk aldri til å bli sulten igjen» også går det 1 time, så er jeg SULTEN IGJEN. Har skikkelig kjipe ting i kjøleskapet så nå må jeg faktisk ut og kjøpe jordbær. Har skikkelig lyst på jordbær i dag.

*google cravings på jordbær rett før fødsel*

babyvegan

jagefugler

CRÊPERIE DE MARI

veganbaby

I dag har vi spist lunsj på pannekakestedet Crêperie de Mari på Grünerløkka. De har en helt egen veganmeny, og den er fantastisk! Jeg gikk for lunsjvarianten med masse grønnsaker, mens Emmett ville ha en klassisk med melis. Flaks for meg spiste han bare opp halvparten, og med det ble jeg enda litt tjukkere. Må tross alt ha noe å produsere morsmelka på, sier vi gravide til oss selv når vi spiser litt mer enn nødvendig.

veganpancake

veganskpannekake

vindu

I morgen går vi inn en ny gravideuke så da regner jeg med dere gleder dere til gravideshoot?! Herregud, hold på hatten, jeg kommer ikke på noe mer interessant.

PESTOKRISA

pesto

Først spiser de bare morsmelk, så går de over til mild risgrøt og derfra går det gjennom hele grønnsaksavdelingen, og alt går ned på høykant. «Ungen min liker alt han! Knasker gulrot som om det var godteri» sier man og føler seg bedre enn de andre mødrene som knapt får i barnet banan. Så blir han ett år og kutter ut den ene tingen etter den andre. Første gang han smakte ketchup ble han fullstendig gal, så lykkelig og euforisk at jeg ble litt satt ut. Det er altså noe de forstår tidlig det greiene der. Greia med ketchup altså.

Nå er vi i pestoperioden, der han spiser alt som har den herlige grønne sausen rundt seg. For å gjøre det litt mer næringsrikt blander jeg inn en halv avokado, og på den måten lurer jeg i han litt grønnsaker og sunt fett.

Om noen har flere tips for å få barna til å spise mere grønnsaker tar jeg gjerne i mot dem, for her blir det meste kamuflert av pesto eller i en smoothie.

veganskbarnemat