" barnehage "

24 timer i mitt liv

05.35: Emmett roper «mamma» fra rommet ved siden av. Jeg sjekker klokka og ber en stille bønn om at han sover videre.

05.44: Etter å ha sunget «old McDonald» tre ganger, roper han «mamma» en gang til, og jeg innser at dagen er i gang. Har et indre håp om at Kenza sover litt lenger.

05:45: Jeg løfter 2-åringen opp fra sprinkelsenga. I det samme de små føttene treffer parketten løper han bort til rommet til lillesøster og hamrer på døra. Vi går inn, og hun står oppreist i senga med verdens største glis.

06:00: Jeg lager frokost. En brødskive hver til barna, og en stor kopp kaffe til meg selv. Barna spiser bare pålegget, kaster brødskivene på gulvet. Smørsiden ned.

06.30: Jeg skrur av flymodus på mobilen, setter på barne-tv og nyter 10 minutter med kaffekopp nr.2, og en updates på siste nytt. Kourtney Kardashian har fått snap.

06.32: Det tikker inn en melding som ble sendt i natt fra søster’n som ber meg gi en tilbakemelding på den nye podden hennes. Svarer at jeg allerde har hørt den, og elsker den.

06.40: Barna er lei barne-tv, og krangler nå om en avrevet colaflaske-etikett. Jeg har sett gjennom alle snappene til Kourtney, og konkluderer med at jeg liker henne best av alle Kardashiansøstrene. Sender melding til Marthe for å tipse om at hun har joinet snap. Kommer på at jeg skylder Marthe 200 kr for gave til Nicoline, så vippser over penger. Sender i samme slengen et krav til mamma om at hun skylder meg 5000 kr. Får ler-så-jeg-griner emoji tilbake.

08.00: Barna er sultne igjen. De spiser frokost nr.2, denne gangen med litt mer matlyst.

08.30: Barna bader, får ny bleie, rene klær og pusser tenner. Kenza blir lagt for dagens første sovings.

08.40: Krangler med Emmett om hvilke sko han skal ha på. Jeg mener det fortsatt er vintersko-vær, mens han holder de kalde Adidas-skoa i ansiktet mitt og skriker «Emmett sko!».

09:00: Jeg prøver å få en kos av Emmett i barnehagen, men han ser bestekompisen sin og løper avsted. Lurer på om jeg skal bli lei meg eller glad, og konkluderer med at det beste er selvfølgelig at han digger barnehagen så mye at han glemmer å gi mammaen sin kos.

10:00: Kjøkkenet er ferdigrydda og jeg må dusje. Skal møte Henriette og Siri på Skøyen. Vurderer om jeg må vaske håret eller ikke.

10.01: Tar en selfie med restingface og innser at jeg ikke har et symetrisk ansikt og håret er fett med ettervekst.

10:05: Vasker håret.

10.30: Søster’n ringer for å snakke om podden. Hun har angst for at den er kjedelig, men jeg sier den er dritbra og at jeg ble inspirert til å trene. Sier jeg er så feit at jeg ikke orker å se meg selv naken i speilet. Hun sier jeg er heldig som er feit, og at hun ikke har matlyst og prøver å gå opp i vekt.

10.50: Legger på med søster’n og tar en kjapp vurdering på om jeg skal fortsette å være venn med henne når hun klager på å være for tynn. Finner ut at jeg elsker henne, og ikke hadde klart meg uten de daglige telefonsamtalene. Setter på Treningspodden mens jeg sminker meg sånn at de får høyere lyttertall.

11.40: Sitter på toget til Skøyen. Kenza er urolig, og lager en scene. Hva skjer? Hun elsker jo tog.

11.50: Ammer Kenza og legger merke til at togdama ikke tør å komme bort for å sjekke billett. Puppens makt.

12.01: Går av toget og blir irritert over at jeg kjøpte billett når den likevel ikke ble kontrollert. Lurer på om jeg skal amme på alle togturene for å snike unna de sure 32 kr.

12:10: Møter de andre på Skøyen, og bestemmer oss for å ta en kaffe før vi går tur.

12:30: Kjøper soyalatte og sjokoladebolle. Sjokoladebollen inneholder ingen animalske ingredienser med unntak av litt d-vitamin utvinnet fra saueull. Så per def er den ikke 100% vegansk. Ser rundt meg, og håper ingen andre veganere ser meg og dømmer.

13.00: Vi går tur rundt Bygdøy mens barna sover i vognene. Siri forteller at hun skal på Farris Bad med kjæresten, helt uten barn, og jeg blir megasjalu. Kommer på at jeg snart skal tre dager til Budapest med 14 venninner, og at det faktisk ikke er synd på meg.

13.10: Skryter av buddaturen jeg skal på og håper Siri blir sjalu.

13.12: Siri sier hun er sjalu.

14:45: Vi er ferdig med tur, og jeg innser at jeg ikke har spist noe annet enn en sjokoladebolle på Espresso House. Bestemmer oss derfor for å spise på Joe & the juice.

14.46: Ringer programmerer’n og spør om jeg kan kjøpe en baderomsmatte fra Missoni. Han sier nei.

14.55: Kjøper baderomsmatte fra Missoni.

15:00: Diskuterer med fyr’n i kassa på Joe om jeg må betale 10 kr per ingrediens på sandwichen min. Jeg sier det ikke er logisk at jeg må betale ekstra for spinat og paprika når jeg allerede har tatt bort pesto og ost. Vi blir enige om at jeg kan betale bare «litt» ekstra og han sier «hadde det vært opp til meg så skulle du fått den billig, men det er sånn reglene er». Jeg gir han dødens blikk, men med et smil. Ser ut som en psykopat.


_DSC4050


16.00: Ringer programmerer’n og ber han hente oss, men han sier han skal hente storefis i barnehagen og at han kommer til å være klikk i bilen om vi havner i kø. Vi blir enige om at svigermor heller kan hente i barnehagen, og at han kan sove hos dem. Så slipper vi å stå opp klokka 05.30 i morgen. God plan.

16.15: Blir hentet på Skøyen, og ber meg villig til å klappe sammen vognen og legge den i bagasjerommet. Programmerer’n blir glad og setter babyen i barnesetet. Han vet ikke at jeg gjøre dette for å skjule baderomsmatta som ligger i kurven på vogna.

17.30: Sjekker kjøleskapet, og konkluderer med at vi ikke har nok mat. Gidder ikke å dra på butikken, så lager en random middag av glaserte gulrøtter, langstekt løk, oumph og maiskolber. Moser en avokado til Kenza, men hun vil kun ha druer.

17.40: Søster’n ringer for å si at Treningspodden er på 14.plass på Itunes.

18.00: Programmerer’n vil ikke ha middag så jeg spiser opp hans maiskolber.

19.00: Har sykt vondt i magen, og angrer på at jeg spiste fire maiskolber.

19.10: Legger Kenza.

20.00: Kenza våkner og er kjempeleiseg. Jeg mistenker ny tann, og får det bekreftet med hjelp av lys fra mobilen min. Det blør litt også, så vi gir henne en paracett.

20.10: Kenza er lys våken. Vi tar henne ut i stuen for å sparke av seg.

22.00: Kenza er endelig trøtt.

22.10: Setter på Paradise Hotel. Har ikke sett de siste tre episodene, men jeg kjeder meg. Dårlig sesong.

23.00: Gir programmerer’n tillatelse til å se de siste episodene uten meg.

23.01: Legger meg.

23.30: Kenza våkner, og jeg ammer henne sittende på gulvet inne på rommet hennes.

23.50: Programmerer’n legger seg, og vi krangler om hvem som skal få lov til å ligge i fosterstilling. Om begge gjør det kræsjer knærne våre. Jeg taper som vanlig, og legger meg på siden. Merker jeg sovner umiddelbart.

07.00: Kenza våkner. Blir forvirret og må sjekke klokka en gang til. Herregud, hun har aldri sovet så lenge før, og hun våknet ikke en eneste gang i natt. Kanskje vi skal fortsette å gi henne en paracett før leggetid? Hahaha kødda.

først den ene, så den andre

_DSC3294


Fredag morgen fikk vi telefon fra barnehagen om at storebror hadde feber. Vi hentet han, leverte lillesøster til svigers, og storefis og jeg hadde en veldig hyggelig sykedag hjemme alene. Vi lagde boller (som ikke ble spist), presset appelsinjuice (som han malte bordet med «se mamma, maaaale!») og vi så på hjulene på bussen på youtube sånn ca. 649 ganger. En perfekt dag for en syk 2-åring.

Så kom helgen og storebror ble bedre. Men før vi visste ord av det var den minste også syk.

Kan ha noe med at hun slikker på absolutt alt.


_DSC3289


Syke barn er frustrerende. Man vil ikke at de skal ha det vondt, og jeg hadde selvfølgelig gitt alt for å ta deres smerte. I tillegg blir de veldig grinete, irriterte og de sover dårlig. Vi har flydd frem og tilbake fra det ene rommet til det andre, med vannflasker, stikkpiller og temperaturmåler. Ikke hjelper det å ha de i sengen vår heller, for nå som de er vant med egen seng på natta, tror de vår seng er for hoppeslott, tv-titting og app-spilling.

Så med et halvt øye åpent, og det andre på søkend etter kaffe, har vi hatt en litt slitsom dag. Emmett er frisk og tilbake i barnehagen, men Kenza har fortsatt feber. Hun vil helst bli bært eller ammet, som regel begge deler. Men det er greit, det er jo en del av konseptet barn.

kenzas matdag

DSC08526


Hoveddelen av kostholdet til Kenza (9,5 mnd) er fortsatt morsmelk. Hun ammer åtte-ti ganger i døgnet. Neste på lista er helt klart korn og grønnsaker. Hun er utrolig glad i avokado, som ikke bare er næringsrik og mettende, det er så enkelt å ta med seg ut av huset. Jeg går aldri ut døra uten en avo i veska. Men hun elsket ikke favorittgrønnsaken min da jeg først innførte den. Siden jeg visste hvor praktisk det ville bli, fortsatte jeg å tilby avokado til hvert eneste måltid. De gangene hun var ordentlig sulten sluttet hun å knipe igjen munnen, og gapte etter avokadoen. Etter et par runder med dette ble hun ikke bare glad i den grønne moshy grønnsaken, hun begynte å elske det! Så dette er et hett tips om du ønsker å tilføre noe nytt i kostholdet, som babyen dessverre ikke liker. Det kan hende det ikke funker på alt, for eksempel hater Kenza fortsatt grøt og banan selv om jeg tilbyr det ofte.

Avokado har en veldig kremete konsistens, så det kan være at mange babyer og barn rett og slett syntes den føles ekkel i munnen. Derfor kan det være lurt å lure den inn i en smoothie eller servere most på en brødskive. Emmett likte ikke avokado før han så at Kenza spiste det, så det kan funke med litt søskensjalusi også. Hehe. Hehehe.

Brød har dama vært fan av siden vi innførte fast føde. Vi bytter på pålegg, alt fra grønnsakspostei til kokosolje til økologisk usukret eplemost. I går startet vi dagen med å amme kl.06.30 og så spiste Ken en grov brødskive med masse hele korn, med en halv most avokado som pålegg.


DSC08543


Hun sov fra kl.08-09.30, og vi ammet da hun våknet. På denne tiden pleier vi å spise frukt, og i går ble det appelsin og blåbær.

Appelsin og mandarin har vært favoritten siden vi begynte å innføre mat. Om jeg ikke husker feil, så var appelsin faktisk det første hun smakte på. For at det skal bli lettere for henne å tygge, skreller jeg appelsinen med kniv slik at vi blir kvitt det ytterste, seige «laget». Når hun spiser saftige frukter blir både hun, og alt rundt, søkkvått. Jeg tror vi skifter klær tre ganger om dagen, så det er på høy tid at vi skaffer oss noen stygge plastfrakker.

Blåbær «punkterer» jeg ved å mose de litt med fingrene slik at de ikke skal sette seg i halsen. Hun tygger veldig fint med de syv tenna hun har foran i munnen, så vi har aldri opplevd at mat smetter for langt bak *bank i bordet*. Hun spiser som regel en hel appelsin, men i går ble det bare en halv én + 10-15 blåbær.


DSC08640


DSC08672


DSC08563


Til lunsj spiste vi brokkoli, blomkål og hummus. Hun er ikke så glad i hvitløk tror jeg, for hun vil aldri ha «voksenversjonen», men hun digger den milde varianten jeg lager med kun kikerter, tahini, olje og sitron. Om hun får leke med maten, blir hun ekstremt lykkelig, og det ble så grisete at jeg faktisk glemte å ta bilder. Selv om dette innlegget så fint skulle være et bildedryss av matbilder. Men jeg er unnskyldt, er jeg ikke? Jeg mener, det er en grunn til at det ikke finnes noen bra mammabloggere, det er fordi vi er for stressa til å huske å ta bilder.

Etter lunsj ammet vi før hun sov sin andre lur, som egentlig skal være fra kl.13-15, men som i går ble fra 12.30-14.00. Da hun våknet ryddet vi, pusset tenner (dette rekker jeg aldri å gjøre før seint utpå dagen) og pakket oss klare til å gå tur og hente storebror i barnehagen. Kenza legger seg kl.19.00 og kan derfor ikke sove etter 15.00. Men hun er helt avhengig av å sove fra kl.13-15, så siden dagluren ble annerledes ble jeg nødt til å få hun til å sove en halvtime i vogna. Vi ammet før vi gikk ut, og hun sovnet umiddelbart da jeg la henne ned. Hun elsker Bugabooen, så det tar ikke lang tid før hun er i drømmeland.

Vi hentet storebror, og trillet hjemover med store glis i fjeset. Vi har kjøpt ståbrett til vogna, så nå elsker de å trille mens minstemann sitter i vogna, og storefis står på brettet (minn meg på å blogge om det). Når vi kommer hjem fra barnehagen er begge barna sultne, og det kan bli litt stress. De siste ukene har jeg begynt å gi de en halv brødskive hver, samt litt frukt. Dermed får jeg tid til å lage en ordentlig god middag fra bunnen av, fremfor å bare slenge sammen en enkel pastarett mens to sultne krapyl drar meg i buksebeinet.


Skjermbilde 2016-02-16 kl. 08.32.33


DSC08691


Til middag lagde jeg en fantastisk linsesuppe av svigermors oppskrift. Første gang jeg møtte henne lagde hun en stor gryte med denne suppa, og jeg ble så gal etter den at jeg spurte om mer. Og det er ikke ofte jeg ber folk lage ting til meg, men herregud, dette var ville greier. Oppskrift på svigermors suppe kommer om noen dager, jeg holder på med et 3-dagers matprosjekt jeg skal få dere med på. Jeg skal diktere hva dere skal spise i tre fulle dager. Bra, eller hva?

Uansett. Linsesuppe er utfordrende med barn. Ikke fordi det ikke er godt, men fordi det er flytende og de er ikke stødige nok til å holde en skje med vann. Derfor moste jeg en brødskive i barneskålene slik at suppen ble som tykk grøt. Da klarte begge trollene å spise helt selv.


DSC08694


Etter middag ammet vi igjen, før barna lekte en times tid på gulvet før de tok sitt faste bad.

Barnas leggerutiner er helt like, utenom at jeg ammer Kenza rett før jeg legger henne ned i senga. Dette gjør vi kl.19, og noen minutter senere sover hun.

Som regel ammer jeg rundt kl.23, men i natt våknet hun ikke før kl.01, og da ammet vi. Hun våknet flere ganger i løpet av natten (snork), men jeg går bare inn og legger henne ned igjen, og da sover hun videre. Det er utfordrende å få så oppstykket søvn, og utlsettet i ansiktet har nådd nye høyder. Jeg har alltid hatt det sånn, at lite søvn fører til store utslett i ansiktet (spesielt rundt øynene). Og nå har jeg hatt det kronisk i flere uker.

Kl. 06.30 våknet Kenza, og vi ammet på sprengte bryst, før vi startet dagen.


I tillegg til morsmelk og fast føde, gir vi Kenza b12-spray, d-vitamin og flytende DHA algeolje. Jeg tar et multivitamin tilpasset et vegansk kosthold og amming/graviditet.

uka som gikk

Ukas nye venn: møtte søteste Ragnhild IRL for første gang. Vi spiste lunsj på funky fresh foods, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å bli gode venner. Deilig å snakke med noen som er i samme situasjon som en selv, både mamma, veganer og livsnyter

IMG_3525


Ukas trening: strong mama på sats. Kenza banka to andre babyer, og jeg fikk trent rumpa én centimeter høyere

IMG_3568


Ukas nedtur: for feit for knestrømper

IMG_3625


Ukas beste TV: Skam. Jeg kan anbefale serien på det sterkeste! Ligger på NRK nett-TV. Skuespillerne er kjempegode, plottet treffer midt i hjertet og man kjenner seg igjen i mange situasjoner fra da man selv var ungdom

Ukas TV-bonus: iskrigerne! Han fyr’n her er til og med en kompis av meg

IMG_3637


Ukas mest rørende: santa lucia (sorry for barnesnørr)

IMG_3653


Ukas selfie: den eneste jeg tok (bortsett fra alle fylla-snappene som heldigvis er borte for alltid)

IMG_3671


Ukas fineste: Ken

IMG_3676


Ukas throwback: dobbeldobbel-marthe og jeg på vei til Harry Potter-fest

IMG_3688


Det har vært litt roligere her inne de siste ukene, og den eneste grunnen til det er julestress, julebord og mangel på kamera. Mobilen funker jo fint, men er litt umotiverende å lage innlegg med dårlig bilder når man ellers er vant til en høy standar på den fronten. Regner uansett at mine 67 faste lesere har mye å gjøre de også, og at livet faktisk går videre selv om vildesaid.no ikke alltid er oppdatert. Følg meg gjerne på snap om savnet blir for stort. Der heter jeg vildesaid.

pseudotvillinger – vår erfaring

_DSC1423


Pseudotvillinger er søsken født med mindre enn 18 måneders mellomrom. Det er 15 måneder mellom våre troll, og jeg hadde ikke byttet ut dét med noe i hele verden.

Men jeg skal være helt ærlig. De første månedene var helt forferdelige. Vi hadde ikke barnehageplass til Emmett, mannen jobba, og jeg var alene med to hjelpesløse skapninger fra 08-16. Kenza ammet mye på natten, og det var gjerne flere bleieskift. Med andre ord var jeg ikke opplagt da storebror våknet for dagen klokken 05. Det var alltid en som var sulten, en som gråt, et glass med vann som gikk i gulvet, en skål som knuste, to bæsjebleier samtidig, en som sov, en som skrek og vekket den andre. Jeg var så svett at jeg sikkert gikk ned fem kilo vann takket være denne perioden.

Men det betyr ikke at vi ikke hadde det fint, for det hadde vi faktisk. Mesteparten av dagen var bra, men det ble bare så ufattelig kaotisk når det først gikk galt. Med mine to armer, og deres 13, var jeg ofte nødt til å skrike ned i sofaputen og håpe på et mirakel. Det var alltid rotete, jeg ble gal av å ikke ha rene klær til verken oss eller barna. Fyr’n jeg bor med bidro så mye han kunne, men han var jo på jobb da det var mest hektisk. Typisk nok kunne begge barna roe seg helt ned da han kom hjem, og han kunne si sånn «oi, her var det rotete ja»… Og  jeg bare «kom her så skal jeg slå deg i bakhue med dette balltreet».


Etter hvert som Kenza ble eldre, og Emmett fikk barnehageplass gikk hverdagen mye bedre. Jeg fikk tid til å nyte stillheten på dagen, sove litt, og hente meg inn til Emmett kom hjem. Så overleverte jeg den minste til pappaen og brukte all tiden min med Emmett. Det var veldig viktig for meg at han ikke skulle føle seg utenfor. Det førte faktisk til at jeg sleit mye med dårlig samvittighet overfor Kenza. Mange tror sikkert at det er den eldste som blir «glemt» når det kommer en ny baby, men i mitt tilfelle var det omvendt. Kenza ble alltid nedprioritert, men heldigvis var hun en utrolig enkel baby, og hun var stort sett fornøyd.

Nå er Kenza seks måneder gammel, og Emmett har fått seg sitt eget squad i barnehagen. De har like rutiner på søvn, sett bort fra at Kenza sover to-tre ganger fler enn han på dagtid, og spiser stort sett den samme maten. Søskensjalusi har vi sett lite av, men det har vært tøft de gangene Emmett har utagert. Men alt i alt, slapp vi billig unna den biten. Han har plukket ut fire leker som hun får lov til å leke med, mens alt annet er hans. Hun kan ikke engang røre en duplokloss uten at han biter henne i kinnet. 

De elsker hverandre, det er dét som er det aller beste. Baby, som Emmett kaller Kenza, er den første han spør etter om morgningen og den siste som får nattakos om kvelden.


Om jeg kunne skrudd tilbake tiden, er det et par ting jeg ville gjort annereldes. Du har kanskje to tette barn, skal få det, eller har planer om det, så her er min lille tips-liste:

  • Skaff deg en god tvillingvogn

Vi lot oss blende av et tilbud på en Mountain Buggy plus one. Om jeg skulle brent én ting i livet mitt ville det vært den vogna. Da Kenza bare var åtte uker gammel var bagdelen for liten, og hun er faktisk ikke spesielt lang!

  • Vurder barnehageplass eller dagmamma til den eldste

Selv om det er tøft å sende det ene barnet bort på dagtid, når man selv er hjemme, kan det være nødvendig. Jeg prøvde veldig lenge å få 50% barnehageplass til Emmett, men det var ingen som hadde ledig plass. Ting hadde vært mye lettere om jeg slapp å ha de alene den første tiden. På den andre siden slapp vi unna med ekstremt lite søskensjalusi, og det kan ha noe med at jeg fikk god tid med begge barna sammen. Det hadde vært bedre for meg å kun hatt ett barn hjemme, men det beste for Emmett var å være her sammen med oss.

  • Bruk mye tid med den eldste

Så ofte jeg kan drar jeg ut med Emmett alene. tre-fire ganger i uka drar vi rett fra barnehagen til butikken, og bruker lang tid på handlingen. Han får lov til å styre handlekurven, plukke ut frukt og bær, og legge varene på båndet. I helgene pleier vi å gå tur, besøke venner eller familie, dra på bondegård eller stikke på café. Kenza tar ikke flaske, men jeg har muligheten til å dra bort mellom ammingene, og dette benytter jeg meg ofte av.

  • Inkluder den eldste i bleieskift og bading av den minste

Jeg tipper de fleste ettåringer er som min. Han elsker å mestre noe. Han vil gjøre ALT selv! Selv om det tar kortere tid å skifte bleie på babyen alene, så inkluderer jeg Emmett i stellingen slik at han slipper å føle seg tilsidesatt. Han henter stolt frem bleier, og de digger å bade sammen. Han vasker babyen med såpe, heller vann på ryggen hennes og låner bort badebåten sin.

  • Rutiner

Uten rutiner får du ingen fritid. Den første tiden er det unødvendig å få babyen inn i en rutine, og jeg forsøkte heller ikke. Nå som hun er eldre er det lettere å styre henne, så vi har sørget for at hun er i samme rytme som broren sin.

  • Prioriter den eldste

Det er viktig for pappaen å få et nært forhold til de nye babyen, så fokuser heller på dét enn den dårlige samvittigheten når du tilbringer mest tid med den eldste. Det er den eldste som har det største behovet for bekreftelse.

  • Ikke få dårlig samvittighet

Helt seriøst, vi gjør så godt vi kan. Så lenge barna har rene bleier, spiser ordentlig mat, sover når de er trøtte og får kjærlighet og kyss ordner alt annet seg. Ikke få dårlig samvittighet om huset er rotete eller om du ikke ligger med mannen din. Gjør det enkelt for deg selv, og fokuser på at alle skal ha det så bra som mulig, men at det ikke krever mer av deg enn det du klarer.


Jeg kjenner ingen som ikke har hatt det tøft når baby nummer to kommer. Samma hvilken aldersforskjell det er på søsknene vil det være utfordringer og tøffe perioder. Men som alt annet i livet blir det bedre. For min del ble det bedre da babyen var rundt fire måneder, og det har kun gått oppover siden. Fordelene med å ha tette barn er mange fler enn de eventuelle ulempene. For eksempel:

  • de er alltid på samme stadie i livet
  • det er kun ett år man må levere/hente i både barnehage og på skole
  • har alltid en lekekamerat på ferie
  • de kan dele på sokker
  • arver klær av hverandre før man rekker å pakke det bort
  • får stor glede av hverandre i oppveksten
  • blir fortere ferdig med småbarnsperioden

Angående siste punkt så har jeg full forståelse for at ikke alle føler det på samme måte, og mange vil jo også få flere barn enn to. Enda så «morsomt» folk syntes det er å si at  jeg kommer til å bli gravid i 2016, så er jeg ferdig med graviditet og fødsel. Jeg gir alt jeg har for å være en god mamma, men når ungene har lagt seg og jeg kan slappe av, da henter jeg energi. Noen får energi av å gi omsorg, mens jeg er omvendt. Jeg tappes. Jeg gleder meg til barna kan ta litt mer ansvar for seg selv og ikke er avhengig av min oppmerksomhet for å leke. Det betyr ikke at jeg ikke trives som småbarnsmor, men det betyr bare at jeg kommer til å trives enda bedre om fem år.

Utfordringene med to tette barn er:

  • det kan bli kostbart. Man må ha dobbelt opp med spisestol, bilstol, sprinkelseng, bleier osv. Etter hvert blir det også to barnahagebarn.
  • det er lite hjelp i storebror da han fortsatt er en baby selv
  • det er utrolig tøft den første tiden

Til deg som havnet på denne posten via googlesøk: dette ordner seg! To tette barn er fantastisk. Kom deg gjennom de første månedene, og ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner.

Vurder vaskehjelp. Spis take away med god samvittighet.


1_DSC1422


2_DSC1421


3_DSC1420

barnehagestart

DSC07713


I slutten av august rullet vi opp foran barnehagen, Emmett i favoritt t-skjorten, og jeg med de største solbrillene jeg kunne oppspore. Jeg bare visste at det kom til å bli mye grining. Allerede to meter innenfor porten begynte tårene å trille. Ikke fordi jeg var lei meg, men jeg ble så utrolig rørt. Han trippet bortover med den lille skolesekken på ryggen og smilte til de andre barna. Han var så søt at jeg tenkte at det nesten var pinlig overfor de andre foreldrene som ikke hadde like fine barn som meg.


Den første uken var vi der sammen med han en liten stund, før vi snek oss unna for et par timer. Han storkoste seg, og la nok ikke merke til at vi ble borte. Den uken han startet med fulle dager ble det mye tull med søvnmønsteret hans. Fra den ene dagen til den andre gikk han fra to soveøkter på dagtid til bare én. Hans fine 19 til 07-rytme gikk over til våkne-hele-natten-og-til-slutt-stå-opp-klokka-fem. Vi var så slitne at vi holdt på å droppe hele barnehagekonseptet. Fine folk kunne fortelle at det ville bli bedre, og at det bare var å holde ut. Så det gjorde vi. Og det ordnet seg.

Han virkelig elsker barnehagen. De som jobber der er utrolig dyktige, varme og fine folk. Han gråter ikke lenger når vi går fra han, men vinker hjertlig og roper «ha det!». Barnehagen er helt spesiell, og har fokus på kreative barn. Mye lek og moro, men også læring og konsentrasjon. Jeg krysser alt jeg har for at lille k også får plass.


DSC07711

må alltid sjekke om lillesøster har det bra


Da jeg satt høygravid med bekkenløsning og skrantende psyke, tenkte jeg at barnehageplass fra ett år ville bli redningen. Å ta vare på en vilter liten gutt i den tilstanden var ikke behagelig, eller lett. Vi fikk mye hjelp av svigermor den første tiden etter fødselen, men så reiste de bort, og jeg var alene igjen. En nyfødt amme/bære-barn og en mammadalt ettåring var en hektisk kombo. Vi sjekket alle barnehagene i bydelen. Til og med utenfor bydelen, men det var fullt overalt. Jeg undersøkte kristne privatbarnehager på andre siden av Oslo, søkte etter dagmammaer og tenåringer med mye fritid. Ha i bakhodet at vi overhode ikke er religiøse, jeg er generelt svært skeptisk til dagmammaer og jeg haaaater tenåringer. Men vi var desperate.

Til slutt var det bare å innse at jeg hadde blitt tobarnsmamma, og at ungene var mitt eget ansvar. Kaffe, dronningsjokolade og snus fikk meg gjennom dagen fra 07 til 17. Så var det bare å lempe både dama og Emmett over til programmerer’n, og se på Kardashians resten av kvelden.

Det gikk jo bra.

Når jeg ser tilbake er jeg så inderlig glad for at vi ikke fikk napp i barnehagesøket. Jeg er så glad for at Emmett ble kjent med den nye babyen sammen med meg, og at han ikke ble sendt bort for tidlig. Jeg er så glad for at jeg slipper å ha dårlig samvittighet, at jeg var tøff og at det ikke klikka for meg. Jeg mener, selvfølgelig har jeg skreket høyt ned i sofaputene og hatt lange samtaler med mamma om at jeg bare vil stikke av, men over all, det gikk jo bra! Jeg trøstet meg med at dette har millioner av kvinner gjort før meg, og at to barn faktisk ikke er  mange.

Man klarer jo alt. Til syvende og sist, MÅ man jo dét. Tror det liksom er greia med å få barn, at man har blitt ordentlig voksen og ikke kan sette seg ned og grine og få andre til å ordne opp.

Selv om jeg ofte gjør det da. Griner og får andre til å ordne opp altså.

pause i pausen

Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.06 #5


Tusen takk for så utrolig mange, og koselige, kommentarer på forrige sutre-innlegg. Jeg får jo absolutt lyst til å fortsette å blogge når folk skriver så fine ting til meg! Assa, jeg er ikke immun mot skryt liksom. Hello. Det er veldig deilig å ikke ha bloggen hengende over meg som en evig dårlig samvittighet. Så hvis jeg får lov til å blogge litt, så blir jeg lykkelig.

Vi har overlevd innkjøring i barnehage, og vips hadde jeg litt mer tid. Har brukt mesteparten av livet mitt på å gå. Ja, gå overalt. Går og går og går. Vi har nemlig en konkurranse i termingruppa som går ut på å gå flest km i august. Fra å ligge på sisteplass, har jeg karra meg opp til tredje! Kriger heftig med Kristin (si navnet hennes høyt med bitchy tonefall). Jeg håper all denne gåingen gir meg bra ræv. Og at Kristin snart snubler i en sølepytt. He he he he he he. Neida. NEIDA.


Siden jeg har mangel på fotografer her i huset, har jeg i dag tatt bilder med macen. Det tok meg 10 minutter med seflies før jeg oppdaget at naboen raka løv i hagen sin og titta inn. Jeg bare lata som jeg satt her med en morsom venn.


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.00 #3


Barnehagestart var spennende. Han blir litt lei seg når vi går fra han, men barnehagetanten pedagogisk leder sier han glemmer det fort, og storkoser seg. Jeg hadde gledet meg til å lage imponerende matpakker hver dag, men i denne barnehagen lager de all maten selv. Jeg ble litt smådeppa for det. Vet ikke hvorfor, men det føltes litt som om jeg ikke hadde noen rolle i det daglige livet hans lenger. Jeg kom fort over det da.


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.06 #4


For lille k og jeg nyter fritiden vi nå har fått. Vi går turer, lager digg mat, treffer venner og henger på cafeer. I dag har det vært en rolig dag da,  for programmerer’n tok hun med til helsestasjonen for vaksine. Jeg tror hun må ta en del fler sprøyter enn de norske barna, bare fordi hun er svarting. Det er ganske hardt å være utlending med norsk pass, vi blir diskriminert over alt. Jeg bare «hele slekta bor i Norge, og har gjort det siden 70-tallet, vi trenger ikke de ekstra sprøytene». Og hun bare «vi anbefaler det på det sterkeste, sånn shit kan sitte igjen i generasjoner».


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.30


Senere skal vi jentene på grillings. Vi lever et jetset liv, Kenza og jeg. Følg oss gjerne på snapchat, der heter jeg vildesaid. Oppdaterer pinlig ofte. Jeg må skjerpe meg.


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.32 #3


Amming ut.

bittersøtt

IMG_5655

Emmett 9 uker gammel


Emmett gråt ikke da han ble født. Han lå i armene mine da han fikk en stor sprøyte i låret, bare to dager gammel. Lå og sov, min lille fining, og våknet ikke da den skumle legen stakk han i den tynne huden. Han bare rynket litt på nesen. Da helsesøster kom på besøk uka etter fødselen satt vi der en smule bekymret og sa «han har ikke grått en eneste gang, vi er redd det feiler han noe». Hun lo. Sa at vi kom til å høre nok gråt i løpet av de neste 18 årene, at det bare var å nyte stillheten så lenge det varte.

Han gråt litt etter hvert. For eksempel hvis jeg var treig med å få ut puppen, eller vi prøve å legge han i senga hans. Han ville samsove, ligge tett, amme konstant og klore seg i panna. Fy steika, som han klorte opp ansiktet sitt. Helt fra fødselen, og frem til han var sånn åtte måneder gammel. Jeg husker jeg sa til mamma «livet mitt kan ikke starte før den lille jævelen slutter å klore seg sjæl». Jeg tok feil. Vi vet jo alle at jeg ble gravid igjen, og vi vet alle at jeg ikke lever mens jeg er gravid.

Omsider sluttet han å klore, han sluttet å amme og plutselig sov han natten gjennom på eget rom. Nå kan han snakke, og har sin egen personlighet. Han er 1,5 år og starter i barnehagen. Jeg har hele sommeren gått og gledet meg til den dagen jeg kan levere han til noen andre, og ta den minste under armen og si «verden er vår Kenza». Det er ikke det at jeg er en grusom mor som ikke orker å være sammen med barnet mitt, men det har vært heavy å ha de alene hjemme.

Men så traff det meg litt hardt i kveld da programmerer’n og jeg gikk gjennom det han trenger til barnehagestart. Jeg så for meg den lille gutten trippe inn døra med sekken på ryggen og furteleppa dirrende i fjeset. At han faller og slår seg og ikke finner mamma’n sin for trøst. At noen andre må kjefte på han fordi han biter en liten jente i armen. Millioner av mammaer har jo gjort det før meg, forlatt barnet sine til noen andre, så jeg får det vel til jeg også. Men det blir nok ikke like fantastisk og kult som jeg så for meg. Tipper jeg «tilfeldigvis» går tur forbi barnehagen hver dag, skjuler meg bak bilene på parkeringsplassen og skuler inn. «Spiser han?», «får han nok vann»?, «har de skiftet bleia hans?».

Forhåpentligvis går det helt fint. Og mest sannsynlig kommer han til å digge barnehagen. Og k og jeg kommer til å elske friheten. Tenk alt vi kan gjøre. Vi kan bare si sånn «skal vi stikke ut en tur?», også kan vi bare gjøre det! Ingen gærninger som skal løpe ut i bilveien, ingen rutinebarn som må i seng på dagtid, og ingen fulle vesker med matpakker, drikkeflasker og sprettballer. Bare hun og meg.


IMG_5656


Men shit, som vi kommer til å savne han.

hans første tøfler

IMG_9322


Emmett starter i barnehagen om bare én måned! Vi er i gang med å fylle på med ting han trenger, og i dag fikk han disse flotte tøflene i posten. De er kjøpt på H&M.

Vi hadde egentlig tenkt til å dra på IKEA for å kjøpe rammer til de nye bildene, men det regner jo sidelengs. Jeg vet ikke om jeg orker å dra et sted vi ikke kan parkere innendørs. Men så har jeg samtidig skikkelig lyst til å ramme inn bildene da. Sånn går dagen.

Spennende.


IMG_9321