" bæring "

min dag i bilder

Noen dager er bedre enn andre. Dagen i dag var fantastisk. Du vet når alt bare klaffer? Sånn var det i dag.

Her hjemme kjører vi annen-hver-morgen, og på den måten får vi sovet ut flere dager i uka. Denne søndagen var det min tur, og barna var snille og sov til 07.20. Kan ha noe med at Emmett hylte til ett om natta, men mer om det i et senere innlegg (han har nemlig fått seg ny seng, og det har ført til fullstendig kaos).

Morgningen var fin, og så fort Kenza var klar for sin første lur stakk storefis og jeg til Sats. Vi prøvde miniSats for første gang, og jeg har bare ett ord: WOW! Det så ut som Leos lekeland jo! Han trengte ikke innkjøring engang, bare faceplantet i ballrommet med verdens største smil om munnen. Det eneste kjipe var at han duden som jobbet i barnepassen var litt dårlig i norsk, så jeg misforsto det han sa. Han sa nemlig at «du må komme innom hver halve time». Så jeg trodde jeg bare hadde 30 minutter på meg, og rakk ikke annet enn å løpe 2 km, og trene 15 min med styrke. Det han mest sannsynlig mente var at jeg må komme tilbake etter halvannen time… Vi får prøve oss på en litt lenger treningsøkt i morgen.


IMG_2911


IMG_2913

15 min på bakside lår tok litt knekken på meg


Så dro vi hjem og ga babyen mat. Det var ikke tid til stort annet enn å pakke tursekken, og ta med minstemann på søndagstur med familien. Emmett ble hjemme med pappa’n sin. Som dere vet har vi ettbarnspolitikk, så jeg drar aldri ut med begge barna alene. Det må sies at jeg foreslo for søstern min å faktisk ta han med, men hun sa «jeg orker ikke at du skal bli helt psykopat».


IMG_2915


Vi gikk opp Vettakollen, og der er det absolutt ikke tilrettelagt for vogn. Ikke noe problem for en bærebaby! Hun satt på ryggen min på turen opp, og sov på magen på vei ned.


IMG_2925


IMG_2934


IMG_2941

Verdens beste tante og onkel, og et random fjes i bakgrunnen


IMG_2948


Så var det bare å hoppe i dusjen, skifte noen bleier, og dra til Henriette på middag. Hun bor sammen med mannen sin og sønnen deres Max, som bare er 9 uker yngre enn Kenza. Henriette påstår at hun ikke er god til å lage mat, men likevel hadde hun mekka sammen en fantastisk søtpotetsuppe med kokosmelk, og hjemmebakt olivenbrød. Wow! Det smakte kjempegodt! Som den dårlige bloggeren jeg er tok jeg verken bilder av maten, eller oss voksne. Men jeg klarte i det minste å knipse et fint bilde av de viktigste i selskapet.


FullSizeRender


Emmett ble helt gal av Max, og kysset og slikket han i ansiktet. Programmerer’n rakk ikke å spise så mye siden han måtte passe på at fyr’n ikke ødela absolutt alt i leiligheten. Først ble hunden deres plassert i garasjen, og etter tre drapsforsøk på fuglen ble den også ryddet vekk. Til slutt hadde vi fylt lekegrinden med alt Emmett ikke kunne ødelegge, og stuen sto tom tilbake. Det ble litt senere enn planlagt, så barna sovnet i bilen. Kenza tror tydeligvis at det var en dagslur, så hun ligger her og gurgler og leker, nekter å legge seg. Greit for meg det, jeg strikker på en sort lue til hennes nye sorte garderobe.

kokadi lime & matcha

Jeg har to sjal, et Vatanai Maruyama som er helt fantastisk, også har jeg et Kokadi Lime & Matcha, som er helt ok. Sistnevnte syntes jeg ser kulere ut enn Vatanai’en, men det er veldig mye «tykkere», og vanskeligere å knyte. Innen ungen er på plass er jeg helt svett og stiv i armene. Jeg kjøpte det nytt, noe som er forklaringen på hvorfor det er så kranglete. Når det kommer til vevde sjal så er det helt klart best med brukt. De er så bra lagd at de ikke blir slitt og ødelagt ved mye bruk, men myke og deilige. Så jo mer brukt det er, jo bedre! Vi lagde en innendørs huske av Kokadi’en for å myke det opp, og det hjalp en del. Men fortsatt gruer jeg meg til å bruke det på grunn av knytingen. Når jeg først har fått det til, og vi er klare for å gå, merker jeg ikke forskjell på dette sjalet og Vatani’en, det er bare selve knytingen jeg hater.


IMG_2245


Her står jeg forresten og kjefter på programmerer’n siden jeg tror det er så dårlig lys å ta bilder i. Jeg bare «men faen da, vi må komme oss til skyggen ellers blir det så jævla rart med sola i bakgrunnen», og han bare «men det er dritkult lys jo!», og jeg bare «du veit ingenting!!!!».


IMG_2247


Så vi gikk til skyggen.


IMG_2248


IMG_2257


Jeg kan godt innrømme at jeg tok feil angående lyset i dag. Cred til programmerer’n som tydeligvis har blitt litt flinkere med dette bildegreiene. VGs fokus på hvor mye bloggere tjener har gjort han ganske gira på bloggprosjektet mitt. Så hvis noen der ute vil sponse meg, bare si fra liksom. Jeg har 95 sinnsykt kjøpesterke lesere!


IMG_2263

vegansk harrytur

IMG_2104


Å leve vegansk er egentlig ganske billig. Linser, bønner, ris, pasta, grønnsaker, frukt, poteter, urter, krydder og plantemelk er ikke spesielt kostbart i Norge. Gidder man å handle på innvandrerbutikkene er det så og si gratis. Nesten hvert fall. Men om du ikke har ork til å lage kikertburgere fra bunnen av, eller mann og barn vil ha vegetarkjøttdeig til pastaen, kan det blir dritdyrt. I Norge koster 300 gram vegansk «kjøttdeig» 50kr. I Sverige koster 1 kg med samme produkt 59 kr. I Norge koster åtte veganske pølser 70 kr, mens samme pakken bare koster 35 kr over grensen. Har du i tillegg superbilen Tesla kommer du deg dit gratis. Jippi!

Så som du sikkert har forstått var vi i Sverige i går. Søster’n, hun yngste (også veganer), k og meg tok turen tidlig om morgningen. Vi stolte på gps-dama som ledet oss gjennom skogen. Plutselig ropte søster’n «MEN HERREGUD SE PÅ DET DER! HVA SLAGS STED ER DETTE?». Det hun pekte på… var en hest. Jeg tuller ikke. Jeg trodde jeg skulle dø. Hun bor på Torshov, med trikkekabelen bolta rett inn i hjernen, og har vel ikke sett et dyr på sånn nesten tre år. Med unntak av de slappe, feite Oslokattene altså.

Vi rakk så vidt å baksnakke foreldrene våre før vi var fremme. Vips sa det, så var vi i Charlottenberg. Det er der de har best utvalg, hvert fall når det kommer til maten vi var ute etter.

Nå er det vegan-heaven på Hypermat i Charlottenberg, og jeg kjøpte vel hele sortimentet, men om jeg bare kunne ha kjøpt fem ting, ville det blitt dette her:


IMG_2111


Meat free biffstrimler (34 kr), vegansk rømme (14 kr), hasselnøttmelk (22 kr) (nam!), verdens beste ajvar (husker ikke pris) og nydelige falafler (ca. 30 kr). Om du er kjøttis, og ikke interissert i veganske produkter, kan du i det minste sjekke ut ajvar. Det er ikke så mange steder som har akkurat denne, men jeg vet de selger den på innvandrerbutikken på Grønland. Den store som ligger ved t-banestasjonen. Den er fantastisk god!!! Ingen annen ajvar er bedre enn Natura sin <3 Du kan bruke det til absolutt alt, i pasta, på brødskiven eller som tilbehør til egentlig hva som helst. Det er en skvis av grønnsaker, så supersunt. Barn elsker det. Voksne elsker det. Alle elsker ajvar. Ajvar til folket.

Jeg kjøpte også en hel haug med vegansk barnegrøt, smoothieposer og noen mangoglass. Sistnevnte spiste Emmett opp da, så k så ikke no til det. Det skal sies at dama nekter å spise noe som helst, enten det er grøt, frukt eller grønnsaker. Krype, krabbe eller stå kan hun ikke, men å knipe munnen sammen er hun ekspert på. Bare hun ser en barneskje former hun munnen som en stram strek. Og det eneste jeg hører i hodet mitt er den stressa helsesøstern som maser om to grøtmåltider hver dag.


IMG_2096


Det ble ikke noe godteri på oss, men vi måtte gå innom den store sjappa bare for å titte på alt vi ikke lenger kan spise. Det meste av smågodt er enten proppa med gelatin eller lus (karmin). Det finnes en eske med dritgode myke sjokoladebiter som er accidentally vegan, men vi fant ut at vi bare kom til å bli feite. Så vi droppa det. Godt var det.


Håper noen bemerker seg at ryggbæringen ser bedre ut. Fikk hun høyere opp, så var nesten litt trist å knyte henne ned da vi skulle kjøre hjem. Øving gjør mester, så til slutt blir det perfekt.

Sjalet jeg bærer i heter forresten vatanai maruyama, og er en kort sekser. Bra sjal. Faktisk helt sinnsykt.

hva bør baby ha på seg i bæresjal?

DSC07860


I vogna er babyen godt skjermet for både vind og kulde. Når barnet sitter i sele eller sjal er plutselig den lille kroppen mer eksponert. Typisk kler nordmenn på barna sine mer enn nok. Faktisk er det ganske komisk, og litt trist, å se voksene mennesker i lette, ledige klær, mens ungen subber i bakgrunnen med både ulltøy og parkdress. Vi er rett og slett livredde for at de skal fryse. Det er ikke så vanskelig å kle på Kenza når hun skal sitte i sjalet. Nøkkelen er: lag på lag. Selve kroppen hennes vil uansett sitte tett inntil min og få naturlig varme fra meg. Det er derfor unødvendig med tykke dresser. Jeg sverger til hjemmestrikk, og tar heller på et lag for mye slik at jeg kan kle av henne om jeg merker at vi blir svette. Videre må man passe på at hodet, hender og føtter er tilstrekkelig dekket. Om barnet ditt sitter som K, er ikke votter nødvendig før det blir grisekaldt. Hun sitter alltid med henda inni sjalet.


DSC07863


Hodet og ørene er det viktigste å kle riktig. Kalde babyhoder og små fryste ører gir ikke bæreglede. Jeg liker tynne ulluer med hals, eller hals og lue hver for seg. På føttene bruker jeg ullsokker som jeg bretter oppover leggen. Jeg er i gang med å strikke leggvarmere faktisk, for det har jeg ikke funnet i butikk.

Når det blåser, eller blir vinter, er det fint å bruke slike vinterstøvler fra Reima. Jeg kjøpte mine på et Barnas Hus outlet, og betalte derfor kun 100 kr (mulig det var 70, men kan også være 120).


DSC07872


DSC07876


DSC07883


Jeg må bare påpeke at knytingen ikke er helt perfekt. Som dere ser på bildet er hun for lavt ned, og hun burde ha hatt muligheten til å titte over skulderen min. Jeg er i veldig nybegynner-fase når det gjelder ryggbæring så det blir ikke alltid like bra.


DSC07889


Det viktigste er selvfølgelig at barnet har det behagelig varmt. Men som nummer to er at klærne ikke er glatte. Du vil på ingen måte slenge en glatt baby på ryggen. Man vil helst slippe faceplanting i asfalt. Før jeg fik vite dette kjøpte jeg denne blomstrete jakken i god tro om at det var den perfekte bærejakken. Det er den altså ikke. Og som dere ser hater Kenza den. Hun blir sur bare av å se på den.


DSC07891


Jævlig sur.

møt max

IMG_9549


Gutten uten navn, fikk endelig navn – og det ble Max. En skikkelig fin fyr som ble født i vann 06.juli. Tenk det, bare 9 uker yngre enn Kenza. Og halvparten så liten.

Gravide-henriette er med dette ikke lenger gravid, så jeg får finne på et nytt kallenavn til henne. Kanskje abc-henriette?


IMG_9528


Hun er jo selvfølgelig en vi må hate, for her sprader hun rundt i miniskjørt bare to uker etter fødselen og er helt sånn «jeg har ikke cellulitter»-type of gal.

Hun ville prøve å bære baby i sjal, men siden hennes lille geléklump sov søtt i vogna, lånte hun min.

Endelig en i venninnegjengen som har fått ut fingern og født barn! Nå gleder jeg meg til høsten, da skal hore-henriette (på grunn av miniskjørtet) og jeg henge rundt og snakke om soverutiner, brystbetennelse og babyklær. Det blir awesome.


IMG_9542

venninnebæring

IMG_9566


Fordelen med å være den første med barn, er alle de verpesjuke tantene som frivillig holder babyen på café og bærer i sjal på shopping. Hvem trenger vogn når man har 16 armer som sloss om å holde?

Her bærer dobbel-dobbel Marthe i Vatanai Maruyama som er et vevd sjal i 100% bomull. Kjøpte brukt for 700kr.

spøkelsesbyen

IMG_9519


Oslo er tomt, og jeg elsker det. Først satt pappa, Kenza og jeg på café alene. Det vil si; vi var de eneste kundene der. Og så gikk vi tur i Frognerparken med kun et knippe turister og en narkoman på roller blades. Oslo må være den eneste hovedstaden i verden som tømmes for mennesker i fellesferien. Man skulle jo tro at nysgjerrige turister, fra hele verdens hjørner, kom på besøk på denne tiden, men tydeligvis henger de andre steder. Gjør ikke meg noe. Jeg sier aldri nei takk til nesten bilfri rushtid på ring 2.

Ikke er jeg særlig glad i fulle cafeer heller.

Eller folk.


IMG_9475


IMG_9498


Det er så herlig å se hvor fort lille k utvikler seg. Hun snakker masse, uler og gurgler, griper tak i lekene sine og ruller snart fra rygg til mage. Kan ikke huske at storebroren var like flink, men jeg skal heller ikke skryte på meg en særlig god hukommelse. Det har egentlig ikke noe å si når de ruller, krabber eller går, men alltid gøy når de lærer noe nytt. Hun er også mer våken når hun først er våken, og søker kontakt med oss med blikket og praten sin. Hun er fortiden veldig interissert i Emmett, og det syntes han er superstas. Det første han spør etter om morgningen er bebiiiiiiiiiiiii, og når han skal legge seg vil han si natta til henne med verdens største kyss på munnen. Han er så søt. De er så søte, og jeg er veldig heldig.


IMG_9511


Sommeren hittil har gått til mye verdiful tid med venner og familie. Jeg prøver å være så sosial jeg klarer med to små barn, og syntes jeg klarer det ganske bra. Nå har jeg jo verdens beste folk rundt meg da, som elsker barna mine like høyt som jeg gjør selv. Ikke lenge til barnehagestart, så vi skal nyte de siste ukene med storefis på hytta til søster’n i Larvik. Har lastet ned hele The Bachelorette sesong 11, så for min del kan det godt blir regn regn regn.

Har til nå klart å lure meg unna alle bikinisituasjoner, og håper jeg holder det gående til høsten. Fødekropp i dagslys er… ikke fint. Jeg føler kroppen min er som et skjelett noen har klæsjet masse bolledeig på. Også har bolledeigen begynt å sige litt, og ikke minst, klumpe seg på helt random steder. Jeg må si jeg er imponert over hvor trashet en ellers fin kropp kan bli. Ikke at jeg er et freakshow liksom, men ikke langt unna. Går greit med klær på altså, men inntil videre holder jeg lyset slått av.


IMG_9454


IMG_9516

ergobaby hybrid bæresjal

DSC07030


Nå har jeg bært lille k i sjal siden hun var nyfødt, og har på disse 10 ukene opparbeidet meg litt kunnskap om bæring. Som nybegynner er det en litt skremmende verden å begi seg ut på siden alle andre virker så drevne, har svindyre sjal og slår hardt ned på både det ene og det andre. Babybjørn og forovervendt bæring er djevelen sjæl, og å ha et stasj til en verdi av 60.000kr er hverdagskost inne på bæregruppa på Facebook.

Så ja, det kan være litt overveldende, og du tenker kanskje at dette ikke er noe for deg, men la meg quote min venninne Martine «hvorfor gjør ikke ALLE dette?». Hun fikk nemlig gleden av å bære i sjal i helgen.


Skjermbilde 2015-07-13 kl. 20.45.58


Å bære i sjal er en frihet. Plutselig har man to ledige armer – noe man faktisk sjeldent har med en baby. I tillegg er det utrolig lett å knyte, det tar virkelig ikke mer enn 5 minutter å lære seg. Du slipper å ta med vogn over alt, og for oss som har to barn, er det en life saver å kunne ha armene fri til å ta vare på begge barna samtidig. Og det er vel ikke nødvendig å nevne hvor hyggelig og koselig det er med bæring? Babyen elsker det, og mammaen elsker det. Jeg er faktisk lei meg for at jeg ikke bar Emmett i sjal. Jeg føler det er en nærhet vi gikk glipp av.

Men heldigvis liker han å sitte i selen på ryggen. Tandembæring!


Skjermbilde 2015-07-13 kl. 20.49.27


Etter et par dager i bæreverden var jeg mindre skremt og mer trygg. Man behøver på ingen måte å kjøpe et dyrt sjal. Man trenger ikke å kjøpe nytt, og man trenger heller ikke å lære seg forkortelser, koder eller navn. Det eneste du må bruke tid på å lære deg, er å bære ergonomisk.

Mitt første sjal fikk jeg av morfar, og heter Ergobaby hybrid i fargen Clay. Det er et elastisk 4D sjal (whatever that means) og er et solid og trygt sjal å starte med. Det koster 899kr på Barnas Hus, og er du flink til å benytte deg av tilbudene deres, kan du få sjalet på 25-30% salg. Meld deg inn i kundeklubben deres så du får beskjed om når de har tilbud.

Men mitt absolutte super-tips er å kjøpe sjal brukt. Facebook har en knallbra kjøp og salg-gruppe som er trygg å handle fra. Siden man bruker elastisk sjal kun de første 2-4 månedene er de lite brukt og i god stand.

Jeg har blitt godt kjent med dette sjalet, så tenkte å skrive en liten review.


IMG_2611


Sjalet er lett å håndtere, men veldig langt. Jeg syntes det var litt irriterende å ha den lange «halen» hengende, og siden man ikke bruker elastisk sjal på større barn, er man ikke avhengig av denne lengden. Å ha langt sjal er supert om man ønsker å bruke forskjellige knytemåter, men nyfødte bæres som oftes kun i to stillinger. Ikke spør meg hva de heter, for det aner jeg ikke, men Ergobaby har enkle instruksjonsvideoer.

På kalde dager er det deilig at sjalet er varmt, men nå om sommeren blir det for varmt. Dette er et problem man har uansett sjal, for du har tross alt et annet menneske inntil kroppen din, men jeg tror Moby er litt luftigere enn ergoen.

Et stort pluss er at ergoen har en lomme foran. Helt genialt når man ikke ønsker å bruke veske, men trenger å ha med mobil, nøkkel og bankkort. Dette har, så vidt jeg vet, ikke Moby.

Jeg anbefaler Ergobaby bæresjal til de som vil kjøpe i butikk, og ikke ønsker å kjøpe på nett. Til kaldblodige vampyrer og til de stilige. For jeg syntes sjalet er fantastisk nydelig i den sarte lillefargen.

Men som sagt; kjøp helst brukt.

For noen uker siden merket jeg at k ble litt tung i det elastiske sjalet, og kjøpte derfor et vevd sjal. Vevd sjal er fantastisk å bære i. SÅ stødig. Mitt vevde sjal heter Vatanai Maruyama, og er en kort 6 på 4,5 meter. Jeg skal i løpet av sommeren lage et innlegg om det, for jeg elsker elsker elsker Vatanai’en min.

Og jammen er ikke mitt vevde sjal nummer to på vei i posten! Jeg er så heldig at jeg har verdens beste mamma, så da jeg fortalte om drømmesjalet mitt, fant hun frem til en engelsk dame som solgte det. Og i tillegg betalte hun! Juhu! Det sjalet heter Kokadi Lime & Matcha, og er… wait for it… ikke så overraskende: zebrastripete!

Fy fader.

Drøm.


Til alle fremtidige mammaer og dere som allerede har barn: prøv å bære. Det er ikke lenger forbeholdt veganske hippier, de aller fleste er helt normale folk som deg og meg. Det er ikke tungt for kroppen, det er koselig og veldig praktisk. Bare tenk så deilig det er å ikke ta med vogn når man skal ut og inn av bil. Når man er på butikken, eller når man vil gjøre husarbeid. Å ta oppvasken med en baby som trenger nærhet er null problem.

Men den viktigste motivasjonen er at det er det mest naturlige å gjøre. Bare tenk på det, man hadde ikke fancy vogner da vi bodde i huler. Det er naturlig at mor og barn er tett inntil hverandre. Babyen har bodd inni kroppen din i 10 måneder (JA MAN ER GRAVID I 10 MÅNEDER), så da sier det seg selv at babyen vil være nær deg på utsiden også.


 

Skjermbilde 2015-07-13 kl. 21.27.33

TO MÅNEDER

IMG_8667


Tenk at denne tjukkasen har vært en del av familien i to måneder allerede? Det sies at ett barn er ett barn, men to barn er ti barn. Det mener ikke jeg. Ett barn er like mange som to barn, hvert fall når den minste er så enkel som lille k. Hun er den blideste og mest harmoniske babyen jeg har møtt. Og tenk at hun er min! Herregud, så heldige vi er som har fått et så herlig nurk som bare smiler og ler, sover og spiser. Største utfordringen vår er all gulpingen, men ser man bort i fra sur melk på klærne, er livet rimelig bra med denne dama.


IMG_8668


IMG_8678


IMG_8675


IMG_8683 - versjon 2


Også er hun så heldig å ha en storebror som elsker henne mer enn noe annet. Han har ikke vært sjalu en eneste gang, og vil bare kose og kysse på henne så ofte han har mulighet. Eneste jeg har merket på han, er at han vil sitte i bæresele. Det ville han ikke før, men etter å ha sett k i sjal vil han også opp. Det er bare superpraktisk for oss at han endelig vil det, for det gjør så mange situasjoner enklere. Programmerer’n bruker selen masse, og jeg har han i den når jeg lager mat og han vil se på. Kan virkelig anbefale både ergobaby-sele og ergobaby-sjal.

Nå er jeg forøvrig ute etter et sjal som ikke er elastisk, så skal oppdatere på den fronten når jeg har bestemt meg for hvilket det blir. Er en jungel der ute! Blir helt svett av annonsene på Facebook, jeg skjønner nesten ingenting av alle forkortelsene, navnene og prisene.

BRØNNØYA

DSC06897


Da er vi på plass på hytta vår på Brønnøya, og jeg er rødsprengt i øya av allergi. Det startet allerede på parkeringsplassen, og jo lenger inn i skogen vi kom, jo tjukkere ble jeg i trynet. Etter noen timer på hytta ble det verre og verre, og så oppdaget jeg en jævla kattekasse ved peisen. Vi deler hytta med flere i familien så tydeligvis er det noen som har hatt en katt her, og katter er det jeg er aller mest allergisk mot. Og jeg er allergisk mot alt. ALT.

Men nå har jeg drukket en øl, tatt noen piller og føler meg litt bedre.

Hytta er akkurat sånn jeg husker den, bare mindre! Har ikke vært her siden jeg var 10-12 år til tross for at den ligger i Asker, der jeg er vokst opp, men det er jo litt stress å gå over øya og sånn. Min generasjon går ikke. Vi sitter helt stille, eller løper som faen.


DSC06913


Brønnøya er helt bilfri, så vi parkerer på Nesøya og går over. Plutselig sa søster’n min «se!!» og jeg bare «eh ja, en hund?» og hun bare «nei det er et rådyr».


DSC06915


DSC06926


DSC06930

JEG ER VERDENS BESTE MAMMA

Ja, det er cocky å si, men seriøst, i dag kicka jeg æs.

Jeg tok med barna til sentrum for å spise lunsj med lillesøster på Funky Fresh Foods, en vegansk café nede ved Akerselva. Vi spiste tiko burger, den var veldig god (men big buck er best). Det med at jeg er verdens beste mamma kommer jeg tilbake til om litt, men først et lite bildedryss fra dagen vår. Hahahahahahaha tulla.

Hater ordet bildedryss.


DSC06781


Em hadde allerede spist så han satt, helt rolig i tyve min, og hørte på musikk. Det har aldri skjedd før, han er jo høyt og lavt fra 07-19. Det var en positiv opplevelse å spise i fred uten at han maste om å løpe ned betongtrappa. Og selvfølgelig med en hånd på vogna der Kenza lå og sov. Passer alltid på lillesøstern sin.


DSC06829


DSC06801


DSC06835

Viser frem tættisene sine til tante


DSC06849


Vi var Oslo rundt for å finne regntøy, men jeg er så sær på barneklær, så det var et umulig prosjekt. Til slutt var vi innom Molo, og der fant jeg en fantastisk hvit jakke som dessverre var to nummer for stor. Men etter sånn fem sekunders tenkepause kjøpte jeg den. Den var rett og slett for kul til å la gå, og dessuten var det 30% salg. Han er jo rimelig søt i den selv om den rekker han til knærne.

Senere dro jeg innom Barnas Hus og kjøpte regnbukse, støvler og en slags regnhatt. Var salg på alt fra Reima, bare et lite tips til de som trenger noe til ferien eller barnehagestart. De var fullstendig tomme for sandaler i str.22, med unntak av et par dritkule i oransje. Men selvfølgelig er det jo jævlig typisk at produsenten har forbeholdt de til jenter, så det var en stor rosa lapp bak på skoen. Blir så irritert når de gjør det, hvorfor skal oransje bare være for  jenter?? Kunne de ikke bare droppa den rosa shiten på absolutt alt, så kunne vi guttemammaer fylt på med litt andre ting enn blått. Var derfor jeg falt sånn for den hvite jakka, endelig noe yttertøy som ikke er blått eller grønt. Hvis jeg en dag begynner å tjene penger på bloggen skal jeg designe en kolleksjon med barneklær som går til begge kjønn. Jeg lover.

Så anbefal bloggen min til alle dere kjenner, så blir jeg superrik og kan lage de kuleste klærne til barna våre. Do it.


DSC06857


Midt i rushtiden bestemte vi oss for å vende snuta hjemover, så jeg kjøpte smoothie for å senke stressnivået. Fisen var så trøtt at han nesten sovnet nedi sugerøret.

Og nå kommer vi tilbake til overskriften.

Vi var på et fullpakket tog hjemover, og som vanlig var det ingen som ga fra seg plassen til tobarnsmammaen med en nyfødt i sjal på magen. Nordmenn ass. Jeg sto og bysset vognen til Emmett da Kenza begynte å hylgråte. Hun bråvåkna og var keen på pupp. Med en gang. Og han store hadde ikke sovnet enda, og han er avhengig av bevegelse i vogna for å sovne i den. Da var det ikke annet å gjøre enn å forsette å bysse vogna med den ene armen, og rigge til i sjalet med den andre. Så jeg løsnet litt, senket babyen til puppe-nivå og ammet stående i toget mens jeg vugget Emmett. Plutselig var vi ved stoppet vårt, så da trillet jeg vogna ut, mens jeg ammet. Assa, hva gir du meg? Applaus? Syntes jeg fortjener det faktisk. Jeg var så stolt da jeg gikk ut av toget og håpet alle som så meg tenkte at jeg var en fantastisk mor som klarer alt.


DSC06867


En god mamma er jeg, men en god rydder er jeg absolutt ikke. Huset er like bomba som det var etter 17-maifesten vår, til tross for at vi verken har hatt fest eller at det har vært 17-mai. Så i kveld må jeg gjøre de to tingene jeg hater aller mest, både rydde OG pakke. Vi skal nemlig to uker på hytta på Brønnøya i morgen. Ikke nok med at jeg må pakke til meg selv og to små barn som skifter 2-3 ganger om dagen, jeg må pakke til fyr’n jeg bor med også! Han påstår at han fysisk ikke klarer å pakke selv. At armene blir lamme eller no. Kjip fyr.

Jeg er også kjip da, for i går skrev jeg at jeg skulle legge ut bilder av mat lagd med den fancy spiralizeren min, men det har jeg altså ikke fått gjort. Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev det i går, jeg vet jo selv at jeg har ammehjerne og glemmer absolutt alt. Tanken kom ikke til meg før nå, så jeg beklager. Jeg skal aldri love dere noe som helst igjen.

Dere blir bare skuffa.

#BARSELVARSEL-PRESSET

Uansett hvilken livssituasjon man er i føler de aller fleste av oss på en eller anner form for press. Vi har de åpenbare tingene som kroppspress, statuspress og ambisjonspress, men for nybakte mødre er det et helt annet press som er dominerende. Nemlig det å være sosial. På Instagram og Facebook virker det som alle de andre nybakte mødrene gjør så forbanna mye hele tiden. Hvordan rekker de det? Bare det å få deg selv og ungen ut av døra tar jo tre timer! Jeg tuller ikke, og det vet alle andre som har født. Babyer bruker lang tid på å gjøre seg klar.

Man står opp, ammer, steller, skifter og tar på utedressen. Så bæsjer’n. Gjennom alt. Jeg mener: ALT. Så da må alle klærne av, selv dine egne for de er også fulle av gul shit. Ny vask, ny bleie, nye klær og ny utedress. Så må de skitne klærne i vaskemaskinen med én gang, ellers går ikke flekkene av på den fine Ralph Lauren-dressen man blæsta 1500kr på, da man satt høygravid og deprimert og nettshoppa. Så kommer man ut av vaskerommet for å finne den fult påkledde ungen sovende i vippestolen og du tenker «yes, nå har jeg tid til å dusje og sminke meg». Mens man står der innsåpa og våt våkner babyen og skal amme. Håret rekker ikke å få balsam før du må sprette inn i et halvtørt håndklede og amme på gulvet fordi ungen er innen dette tidspunktet rød i fjeset og illsint for at puppen ikke kom med en gang.

Etter ammingen rapes ungen og du kjenner plutselig en varm masse renne nedover den rene ryggen din. Gulp. Hoppe inn i dusjen igjen mens ungen ligger fornøyd på badegulvet og gulper ned utedress nr.2. Så da er det på’n igjen. Skifte på ungen, kle på deg selv, finne frem sjalet og surre barnet inntil kroppen. Men så kommer du på at du selv ikke har spist frokost og snur i døra for å hive i deg et par bananer mens togtidene sjekkes. 25 min til neste tog!! Da er det ikke vits å gå ut helt enda, men nå er både du og ungen glovarme og svetten renner nedover ryggen og lysten på å gå ut er lik null. Og klokka? Jo den er langt over avtaletid og du vil helst bare legge deg ned og sove frem til neste amming.


På Instagram er det en hashtag som heter #barselvarsel, og der florerer det av glade mammaer med rene babyer som sitter på café, er på babykino og babysvømming. De sitter i ring og trener med andre supermammaer og de lager hjemmelagde smoothies som de tar 2-go på vei til toget. De har aldri gulp på klærne, og babyen har ingen gule flekker på bodyen. Også shopper de masse. Så de er tydeligvis kjemperike.

Jeg hater de folka der. Folk som har masse tid OG er rike.


Jeg er hjemme med to barn, og den enkleste av de er helt klart den nyfødte. Jeg har ingen utagerende tass, men han er aktiv og han vil gjøre noe h.e.l.e t.i.d.e.n (takk til Camilla Pihl som fant opp punktum for å få frem poeng). Så jeg har faktisk ikke tid til å fly rundt og gjøre masse hver eneste dag. Men jeg har en regel, og det er at vi skal være ute noen timer på dagen. Men helst alene, for det er uansett ikke noe spennende å være sammen med oss. Jeg klarer ikke helt å følge med på samtalen når jeg samtidig må amme OG passe på at den andre fyr’n ikke løper i veien, dytter en annen unge eller svelger steiner. Eller spiser gress.

Så jeg orker ikke å sammenligne meg med de som rekker å ta en morgentrim før ungen våkner og kommer seg ut av døra i 10-tiden. I så fall hadde jeg blitt deprimert. Og jeg orker ikke å være det igjen ass.

Om det er noen flere mødre der ute som føler #barselvarsel-press så tenk på meg som veldig sjeldent er på barseltreff, møter andre voksene eller shopper på kjøpesenter. Tenk på meg som sitter i gravidetights og singlet mens jeg tegner løver og hunder med en baby i sjal.

Og tenk på etterveksten min. Den får deg hvert fall til å føle deg bra.


IMG_2695

 

Da er unga på plass, så kan vi ta oppvasken fra forrige uke

FAIL

Vegansk barnetreff gikk jo bra. Ironi i dette innlegget kommer frem som kursiv tekst.


Selv om både Kenza og jeg trives godt med sjal er det i mange tilfeller upraktisk når vi er ute med Emmett. Det er både skummelt og tungvindt å leke med han når en liten baby er mellom oss. Derfor er søskenvogna helt super, da kan Kenza være i sjalet når hun ønsker det, og når hun sover kan jeg lempe hun over i vogna, og Emmett og jeg kan leke som bajaser. I dag var vi på Geitmyra, en fantastisk stor hage midt i byen med høner og haner, drivhus og benker med bord. Perfekt for barnetreff for hele området er gjerdet inn. For å kunne passe ordentlig på Emmett var jeg likevel avhengig av søskenvognen, kan jo ikke bare legge lille k ned i gresset. Problemet var at da jeg skulle til å gå til toget med begge ungene i vogna, eksploderte det ene hjulet. Jeg tuller ikke, det sa PANG og jeg trodde helt seriøst at naboen skjøt på oss. Hjulet var flat som en pannekake, og jeg måtte inn og omrokkere på alt. Minste i sjal, og eldste i ny vogn.


IMG_2751


Vi rakk toget, heldigvis, og på Sagene møtte vi fire andre mammaer med de små barna deres. Med små mener jeg altså mindre enn Emmett, og det er her stresset kommer inn. Han er nemlig usannsynlig hardhendt med yngre barn, og oppfører seg veldig bøllete. Han mener ikke å være slem med vilje, håper jeg, men han forstår ikke at de ikke tåler like mye som han. Det var mildt sagt forjævlig å sitte der og amme mens de andre mødrene måtte dra kjempen bort fra de uskyldige. Da han kastet seg over en ni måneder gammel jente for å kysse henne på munnen forsto jeg at vår tid var over. Ungen falt jo rett i bakken og ble kjempelei seg, mens min djevel sto ved siden av og lo. Mens jeg skulle pakke sammen sakene våre la jeg vognen i liggestilling og la Kenza oppi. Og det var først da jeg så det. Herregud, hun kan jo bare ligge sånn her mens jeg passer på han andre! At jeg ikke har tenkt på det før? Jeg følte meg så dum. Enda dummere enn det jeg følte meg da de andre spurte hvilken solkrem jeg brukte på barna. Solkrem? Er det ikke april eller no? Nei da, det er vist juni. Og i juni skal unger ha solkrem på nesen. God mor. Flaks han er halvt tuniser.


DSC06582


DSC06575


Men så bæsja Kenza gjennom for andre gang, og jeg hadde ikke med meg flere rene klær. Så jeg måtte surre hun inn i et skjerf, skrubbe klærne med våtservietter og tørke de i sola. God mor igjen. Vi tok farvel med de andre, og vendte snuta hjemover. Vi havnet selvfølgelig midt i rushen, så bussene var stappa. Vi kom oss på en som hadde plass til barnevogna. Phewww, da kunne jeg endelig slappe av. Jeg hadde selvfølgelig klart å plassere oss rett ved siden av stoppknappen. Og knappen var sånn fancy med lys og var ment for rullestolbrukere. Hvis man trykker på den knappen fører det til at dørene står åpne lenger, og til min og alle andres frustrasjon trykket Emmett på den konstant. Han pleier å sove 2 timer på dagtid, men i dag ble det bare 30 min, så han var fullstendig overtrøtt. Trykka på knappen i hytt og pine mens jeg prøvde å avverge. Har aldri vært så letta som da vi kom til Oslo S og kunne ta toget hjem. Mulig dette er siste gang jeg tar med pøbelen på barnetreff. Og nå er jeg så sliten at jeg nesten ikke klarer å se hva jeg skriver. Om ting er skrevet i både fortid og nåtid om hverandre, beklager jeg. Det er uansett ikke så viktig å forstå hva vi egentlig gjorde i dag så lenge du sender sympatitanker.


IMG_2746

Ekte smil.

SOSIALANGST

DSC06552


Dere vet når man er på ferie, himmelen er blå, havet glitrer og sola står høyt? Også tar man bilder av det fantastiske man ser, men skuffende nok blir bildene blasse og det ser kaldt ut? Sånn hadde jeg det i dag. Jeg sto på toppen av den lengste bakken jeg har besteget på lenge, det var varmt, det var sol og det var grønt. Men bildene ble dritkjipe, og det så direkte kvalmt ut. Seriøst, jeg ble dårlig av å se på de. Løsningen ble å kjøre bildene i svart/hvitt.

Som dere nå skjønner har vi vært på tur i dag. I fire timer! En av timene var inne på et kjøpesenter da, men jeg sverger på at resten var i høyt tempo og mye helling. På kjøpesenteret shoppa jeg nytt sengetøy. Og som en del av den nye meg, altså den bedre utgaven av Vilde, vasket jeg sengetøyet med en gang vi kom hjem. Og ikke nok med det, jeg hang det opp i det samme vaskemaskinen sa fra at den var ferdig. Det er ganske mye bedre enn å glemme hele shiten og sette vasken på på nytt dagen etterpå. Hehehehe. Jo, vi var vel også innom en lekeplass, men i og med at noen hadde BØFFA HUSKENE så var vi der ikke særlig lenge.


DSC06561


Lille k var i sjalet hele dagen, og ville opp for å amme 2-3 ganger. Den ene gangen gulpet hun heftig inni der så jeg kjente at det rant nedover brystet og magen. Deilig. Vi turte forresten ikke å dra i åpen barnehage. Emmett har litt sosialangst, og fæjga ut da vi sto i døråpningen. Han sa «ehm, det er veldig mye folk der inne og det høres ut som de allerede er i gang med lek og sang, og da blir det så kleint å gå inn sånn at alle liksom bare står der og glaner på oss også må vi ta hilserunde og du vet. Vi dropper det, eller?». «Ja» sa jeg. Jeg liker mye bedre å henge med folk jeg kjenner. Nei, jeg mener Emmett!!!!!! Emmett liker best å henge folk han kjenner. Vi var på barseltreff i går, har barseltreff i morgen og på fredag kommer bestevennene våre Maren og Meleah, så vi får sosialisert oss nok.


DSC06557


DSC06555


I morgen er det vegansk barseltreff, og jeg har kjøpt inn verdens kuleste og mest passende outfit til Emmett. Jeg gleder meg til å vise dere.

SJAL FOR FØRSTE GANG

ERGOBABY

I dag fikk jeg sjal! Jeg ble så lykkelig da jeg så at morfar hadde kjøpt nøyaktig den jeg ønsket meg, til og med riktig farge og alt. Det er altså en Ergobaby hybrid i fargen clay. Jeg ble så utålmodig at jeg tok med ungene ut på tur rett før leggetid, men hey, vi lever jo bare én gang! Må være litt crazy i blant hehehehehehehe.

Da vi kom ut på gressplenen bak huset oppdaget jeg hvor nydelig lys det var ute og forbannet alt og alle for at jeg ikke hadde med kameraet. Ble noen fra mobilen, og det er vel bedre enn ingenting. Hvert fall for meg som har litt skrivesperre om dagen og ikke alltid klarer å få produsert kvalitetsinnlegg.

(rekk opp hånda de som lo av forrige innlegg) ingen… 🙁

mountainbuggy

Vi fikk testa den nye vogna for første gang! Mountain buggy plus one er dette, og vi er hittil ganske fornøyde. Emmett digga’n, og jeg syntes det var supert å trille. I tillegg spottet jeg en koppholder, noe som var en positiv overraskelse, jeg visste jo ikke at den hadde koppholder. Jeg har alltid vært sjalu på de som har hatt koppholder. Gleder meg til å prøve koppholder min.

fotball

fotballgutt

Vi fant en ødelagt fotball som vi lekte masse med. Plutselig kom programmerer’n og kalte oss ekle og kastet ballen i en busk. Kjip type.

IMG_2601

IMG_2626

IMG_2633

Bæresjalet kan jeg anbefale på det varmeste. Jeg syntes det var ganske lett å knyte det etter å ha sett en film på youtube 2-3 ganger. I tillegg er det elastisk og behagelig å ha på, samtidig som barnet sitter stødig inntill kroppen. Nå gleder jeg meg til å bli sjalfrelst så jeg kan bli en freak. Veganer, bæremamma og elbil-eier. Skikkelig ræddis i rosa fuskepelskåpe.

Pelskåpe anbefales forresten IKKE når det er sol og snart juni.


IMG_2648

Tok en selfie med Emmett. Lite ante jeg at han skulle slå meg rett i bakhue 🙁

IMG_2649

To ganger.