Hele Norges favorittfrue skal selge fotballfruehuset, og med det kan DU bli eier av et landlig paradis med rosa puter, kaffetrakter og chevronhåndkler.
Hele videoen finner du her.

Filmen åpnes med et interessant perspektiv. Jeg mener, hvor ofte får vi sett verden fra en levende glessklippers point of view? Jeg ventet i spenning, kanskje jeg fikk se Frua i froskeperspektiv? Ei litta buse, nesehår eller et extensionsfeste? Dessverre fikk ikke klipper’n mer enn noen sekunder med fame.

Så kommer tittelen på filmen, og jeg må si Fotballfruemannen er ballsy og innovativ. Her slår han et slag for det glemte 90-tallet, og minner oss alle om hvor kule fonter det var i skriveprogrammet på skole-PCen. Rest in peace wordart… Jeg har prøvd å analysere valget, og kommet frem til at det må være en skjult betydning bak tribalfonten. Kanskje de har en mørk side vi ikke vet om?
Og så swinger det seg til med mellomrolig gitarspilling. Og godt var det, for den gresshoppegreia ga meg en creepy skrekkfilmfølelse. Gresshopper OG tribal, det ble bare for mye for meg.

Dronen har vært under full kontroll hittil, men så kan det virke som ting hang seg opp. Ikke at jeg er noen buskevekstkjenner, men det kan vel ikke være meningen å få et stillbilde på 5 sekunder av denne rekka? Ikke veit jeg altså, jeg er som sagt ingen buskeekspert. Kan hende de var dritdyre.

Endelig får vi sett inngangspartiet til Fotballfrue og Fotballfruemannen. Og mistanken om at de er sånne folk som ønsker gjester velkommen med VELKOMMEN på dørmatta ble bekreftet. Ikke at sånne folk er dårlig mennesker altså…
Igjen, jeg er ingen ekspert på busker, men den busken der var stygg.


Jeg kommer ikke over den busken. Og jeg mistenker at de har en lik på andre siden også.
Men la oss gå videre. For nå begynner det å bli interessant.
Bare la meg hente solbrillene mine.

Det er jo ingen tvil om at Fotballfruemannen har blitt en dyktig fotograf, så jeg må nesten tro at han her ramlet på tastaturet og gjorde en feil. Overdreven eksponering kan få en hver hobbyfotograf til å rynke på nesen. Eventuelt åpne tårekanalene i ren refleks.

Overrasker meg litt at den moteinteresserte Frua ikke planla neglene sine til shootday, men man kan jo ikke henge seg opp i detaljer. Det blir liksom litt sært å dra opp eldgamle fargeregler om at rosa og rødt ikke går sammen, og vi er da ingen perfekte.

Fotballfrua har jo alltid påstått at hun er en perfeksjonist med støv på hjernen, og du får ikke et bedre bevis enn dette blikket hun sender den nyoppredde sengen. We know what you thinking of Fotballfrue 😉 Ingenting er mer sexy enn ei røddi seng!

Jeg tror forresten den hemmelige døren til høyre er der de stækker de grønne og blå lekene til ungen.

Ahhhhh nå skjønner jeg hvorfor hun har røde negler i videoen. Det er jo røde puter i sofaen!
(i hylla over tipper jeg teksten på det sorte bildet er «home is where love resides, memories are created, friends always belong, and laughter never ends». De virker som den typen)

Ute på altanen/balkongen/terrassen/verandaen (aldri lært meg forskjellen) inviterer Fotballfrue oss med på ei litta lek. Leken heter «finn nærmeste nabo».


Nå har det jo aldri vært noen tvil om at Fotballfrue liker rosa, men blikket hennes sier meg at hun virkelig elsker rosa.

Etter det sensuelle øyeblikket viser hun hvordan man vasker henda i Opdalsveien 253.


Jeg tror man får med seg Missonihåndklet på kjøpet.

Tidligere i filmen fikk vi vite at huset har fire soverom, og vi har til nå bare fått sett to. Jeg gledet meg derfor veldig da jeg så de mystiske føttene gå ned trappen, for det blikket hun gir soverom får jeg ikke nok av.
Men det kom bare noen ukontrollerte dronebilder av gangen og oversiktsbilder av stuen. Ikke noe å bemerke seg her egentlig, annet enn noe som virkelig sjokkerte meg.

De har brune puter i sofaen! BRUNE! Jeg hadde jo ikke rukket å komme over de røde putene, også blir dette slengt rett i flæisen på meg?
Dette var out of character…

Men ikke la oss avspore av noen brune puter (really who am i kidding). For Fotballfrue smetter rett tilbake i den karakteren jeg alltid har trodd på, nemlig ett kapseldrikkende menneske.

Med rene hender og en kapselkaffe mellom fingrene tar hun oss med ut i hagen (håper vi får se mer av gressklipperen).

Frua slenger et lengselsfullt blikk mot hagemøblene, mens hun mimrer tilbake til sene kvelder i godt selskap.

Avslutningsvis får Fotballfruemannen vist litt mer av droneferdighetene sine.

…og litt mer tribal for å få den ekte Siljanfølelsen.
