" amming "

24 timer i mitt liv

05.35: Emmett roper «mamma» fra rommet ved siden av. Jeg sjekker klokka og ber en stille bønn om at han sover videre.

05.44: Etter å ha sunget «old McDonald» tre ganger, roper han «mamma» en gang til, og jeg innser at dagen er i gang. Har et indre håp om at Kenza sover litt lenger.

05:45: Jeg løfter 2-åringen opp fra sprinkelsenga. I det samme de små føttene treffer parketten løper han bort til rommet til lillesøster og hamrer på døra. Vi går inn, og hun står oppreist i senga med verdens største glis.

06:00: Jeg lager frokost. En brødskive hver til barna, og en stor kopp kaffe til meg selv. Barna spiser bare pålegget, kaster brødskivene på gulvet. Smørsiden ned.

06.30: Jeg skrur av flymodus på mobilen, setter på barne-tv og nyter 10 minutter med kaffekopp nr.2, og en updates på siste nytt. Kourtney Kardashian har fått snap.

06.32: Det tikker inn en melding som ble sendt i natt fra søster’n som ber meg gi en tilbakemelding på den nye podden hennes. Svarer at jeg allerde har hørt den, og elsker den.

06.40: Barna er lei barne-tv, og krangler nå om en avrevet colaflaske-etikett. Jeg har sett gjennom alle snappene til Kourtney, og konkluderer med at jeg liker henne best av alle Kardashiansøstrene. Sender melding til Marthe for å tipse om at hun har joinet snap. Kommer på at jeg skylder Marthe 200 kr for gave til Nicoline, så vippser over penger. Sender i samme slengen et krav til mamma om at hun skylder meg 5000 kr. Får ler-så-jeg-griner emoji tilbake.

08.00: Barna er sultne igjen. De spiser frokost nr.2, denne gangen med litt mer matlyst.

08.30: Barna bader, får ny bleie, rene klær og pusser tenner. Kenza blir lagt for dagens første sovings.

08.40: Krangler med Emmett om hvilke sko han skal ha på. Jeg mener det fortsatt er vintersko-vær, mens han holder de kalde Adidas-skoa i ansiktet mitt og skriker «Emmett sko!».

09:00: Jeg prøver å få en kos av Emmett i barnehagen, men han ser bestekompisen sin og løper avsted. Lurer på om jeg skal bli lei meg eller glad, og konkluderer med at det beste er selvfølgelig at han digger barnehagen så mye at han glemmer å gi mammaen sin kos.

10:00: Kjøkkenet er ferdigrydda og jeg må dusje. Skal møte Henriette og Siri på Skøyen. Vurderer om jeg må vaske håret eller ikke.

10.01: Tar en selfie med restingface og innser at jeg ikke har et symetrisk ansikt og håret er fett med ettervekst.

10:05: Vasker håret.

10.30: Søster’n ringer for å snakke om podden. Hun har angst for at den er kjedelig, men jeg sier den er dritbra og at jeg ble inspirert til å trene. Sier jeg er så feit at jeg ikke orker å se meg selv naken i speilet. Hun sier jeg er heldig som er feit, og at hun ikke har matlyst og prøver å gå opp i vekt.

10.50: Legger på med søster’n og tar en kjapp vurdering på om jeg skal fortsette å være venn med henne når hun klager på å være for tynn. Finner ut at jeg elsker henne, og ikke hadde klart meg uten de daglige telefonsamtalene. Setter på Treningspodden mens jeg sminker meg sånn at de får høyere lyttertall.

11.40: Sitter på toget til Skøyen. Kenza er urolig, og lager en scene. Hva skjer? Hun elsker jo tog.

11.50: Ammer Kenza og legger merke til at togdama ikke tør å komme bort for å sjekke billett. Puppens makt.

12.01: Går av toget og blir irritert over at jeg kjøpte billett når den likevel ikke ble kontrollert. Lurer på om jeg skal amme på alle togturene for å snike unna de sure 32 kr.

12:10: Møter de andre på Skøyen, og bestemmer oss for å ta en kaffe før vi går tur.

12:30: Kjøper soyalatte og sjokoladebolle. Sjokoladebollen inneholder ingen animalske ingredienser med unntak av litt d-vitamin utvinnet fra saueull. Så per def er den ikke 100% vegansk. Ser rundt meg, og håper ingen andre veganere ser meg og dømmer.

13.00: Vi går tur rundt Bygdøy mens barna sover i vognene. Siri forteller at hun skal på Farris Bad med kjæresten, helt uten barn, og jeg blir megasjalu. Kommer på at jeg snart skal tre dager til Budapest med 14 venninner, og at det faktisk ikke er synd på meg.

13.10: Skryter av buddaturen jeg skal på og håper Siri blir sjalu.

13.12: Siri sier hun er sjalu.

14:45: Vi er ferdig med tur, og jeg innser at jeg ikke har spist noe annet enn en sjokoladebolle på Espresso House. Bestemmer oss derfor for å spise på Joe & the juice.

14.46: Ringer programmerer’n og spør om jeg kan kjøpe en baderomsmatte fra Missoni. Han sier nei.

14.55: Kjøper baderomsmatte fra Missoni.

15:00: Diskuterer med fyr’n i kassa på Joe om jeg må betale 10 kr per ingrediens på sandwichen min. Jeg sier det ikke er logisk at jeg må betale ekstra for spinat og paprika når jeg allerede har tatt bort pesto og ost. Vi blir enige om at jeg kan betale bare «litt» ekstra og han sier «hadde det vært opp til meg så skulle du fått den billig, men det er sånn reglene er». Jeg gir han dødens blikk, men med et smil. Ser ut som en psykopat.


_DSC4050


16.00: Ringer programmerer’n og ber han hente oss, men han sier han skal hente storefis i barnehagen og at han kommer til å være klikk i bilen om vi havner i kø. Vi blir enige om at svigermor heller kan hente i barnehagen, og at han kan sove hos dem. Så slipper vi å stå opp klokka 05.30 i morgen. God plan.

16.15: Blir hentet på Skøyen, og ber meg villig til å klappe sammen vognen og legge den i bagasjerommet. Programmerer’n blir glad og setter babyen i barnesetet. Han vet ikke at jeg gjøre dette for å skjule baderomsmatta som ligger i kurven på vogna.

17.30: Sjekker kjøleskapet, og konkluderer med at vi ikke har nok mat. Gidder ikke å dra på butikken, så lager en random middag av glaserte gulrøtter, langstekt løk, oumph og maiskolber. Moser en avokado til Kenza, men hun vil kun ha druer.

17.40: Søster’n ringer for å si at Treningspodden er på 14.plass på Itunes.

18.00: Programmerer’n vil ikke ha middag så jeg spiser opp hans maiskolber.

19.00: Har sykt vondt i magen, og angrer på at jeg spiste fire maiskolber.

19.10: Legger Kenza.

20.00: Kenza våkner og er kjempeleiseg. Jeg mistenker ny tann, og får det bekreftet med hjelp av lys fra mobilen min. Det blør litt også, så vi gir henne en paracett.

20.10: Kenza er lys våken. Vi tar henne ut i stuen for å sparke av seg.

22.00: Kenza er endelig trøtt.

22.10: Setter på Paradise Hotel. Har ikke sett de siste tre episodene, men jeg kjeder meg. Dårlig sesong.

23.00: Gir programmerer’n tillatelse til å se de siste episodene uten meg.

23.01: Legger meg.

23.30: Kenza våkner, og jeg ammer henne sittende på gulvet inne på rommet hennes.

23.50: Programmerer’n legger seg, og vi krangler om hvem som skal få lov til å ligge i fosterstilling. Om begge gjør det kræsjer knærne våre. Jeg taper som vanlig, og legger meg på siden. Merker jeg sovner umiddelbart.

07.00: Kenza våkner. Blir forvirret og må sjekke klokka en gang til. Herregud, hun har aldri sovet så lenge før, og hun våknet ikke en eneste gang i natt. Kanskje vi skal fortsette å gi henne en paracett før leggetid? Hahaha kødda.

først den ene, så den andre

_DSC3294


Fredag morgen fikk vi telefon fra barnehagen om at storebror hadde feber. Vi hentet han, leverte lillesøster til svigers, og storefis og jeg hadde en veldig hyggelig sykedag hjemme alene. Vi lagde boller (som ikke ble spist), presset appelsinjuice (som han malte bordet med «se mamma, maaaale!») og vi så på hjulene på bussen på youtube sånn ca. 649 ganger. En perfekt dag for en syk 2-åring.

Så kom helgen og storebror ble bedre. Men før vi visste ord av det var den minste også syk.

Kan ha noe med at hun slikker på absolutt alt.


_DSC3289


Syke barn er frustrerende. Man vil ikke at de skal ha det vondt, og jeg hadde selvfølgelig gitt alt for å ta deres smerte. I tillegg blir de veldig grinete, irriterte og de sover dårlig. Vi har flydd frem og tilbake fra det ene rommet til det andre, med vannflasker, stikkpiller og temperaturmåler. Ikke hjelper det å ha de i sengen vår heller, for nå som de er vant med egen seng på natta, tror de vår seng er for hoppeslott, tv-titting og app-spilling.

Så med et halvt øye åpent, og det andre på søkend etter kaffe, har vi hatt en litt slitsom dag. Emmett er frisk og tilbake i barnehagen, men Kenza har fortsatt feber. Hun vil helst bli bært eller ammet, som regel begge deler. Men det er greit, det er jo en del av konseptet barn.

24 timer barnefri

-1602_RoyDarvik_0002


Ekstremmangel på søvn har ført til en-natts-booking på hotell. Jeg gleder meg så SYKT til å sove uavbrutt en hel natt. Det har jeg ikke gjort siden… ehhhhh… sånn 2013 ellerno!!! Programmerer’n er plassert i huset alene med to unger, lykke til sier jeg bare, mens jeg skåler med rosé. Det blir ingen partynatt altså, det blir en sovenatt, men først skal jeg ta noen glass med gode venner. Øya er halvveis igjen allerede, merker kroppen min er innstilt på søvn.

Tidligere i dag hadde Ken og jeg en superkoselig dag med pappa på Funky Fresh Foods. Helvegansk restaurant-café i sentrum. Anbefales! Jeg rakk å gi dama en ekstra kos, og hyperamming på hvert bryst. Tipper uansett det blir litt håndmelking i dusjen senere i kveld. Sexy.

Jeg har fått låne kamera av pappa for anledningen, og det er ikke for å ta stillbilder, men for å lage film! Jeg fikk så mye skryt for Berlinfilmen min så jeg skal prøve å lage en 2-minutters filmsnutt av mitt døgn som urban barnløs oslojente.


-1602_RoyDarvik_0001

kenzas matdag

DSC08526


Hoveddelen av kostholdet til Kenza (9,5 mnd) er fortsatt morsmelk. Hun ammer åtte-ti ganger i døgnet. Neste på lista er helt klart korn og grønnsaker. Hun er utrolig glad i avokado, som ikke bare er næringsrik og mettende, det er så enkelt å ta med seg ut av huset. Jeg går aldri ut døra uten en avo i veska. Men hun elsket ikke favorittgrønnsaken min da jeg først innførte den. Siden jeg visste hvor praktisk det ville bli, fortsatte jeg å tilby avokado til hvert eneste måltid. De gangene hun var ordentlig sulten sluttet hun å knipe igjen munnen, og gapte etter avokadoen. Etter et par runder med dette ble hun ikke bare glad i den grønne moshy grønnsaken, hun begynte å elske det! Så dette er et hett tips om du ønsker å tilføre noe nytt i kostholdet, som babyen dessverre ikke liker. Det kan hende det ikke funker på alt, for eksempel hater Kenza fortsatt grøt og banan selv om jeg tilbyr det ofte.

Avokado har en veldig kremete konsistens, så det kan være at mange babyer og barn rett og slett syntes den føles ekkel i munnen. Derfor kan det være lurt å lure den inn i en smoothie eller servere most på en brødskive. Emmett likte ikke avokado før han så at Kenza spiste det, så det kan funke med litt søskensjalusi også. Hehe. Hehehe.

Brød har dama vært fan av siden vi innførte fast føde. Vi bytter på pålegg, alt fra grønnsakspostei til kokosolje til økologisk usukret eplemost. I går startet vi dagen med å amme kl.06.30 og så spiste Ken en grov brødskive med masse hele korn, med en halv most avokado som pålegg.


DSC08543


Hun sov fra kl.08-09.30, og vi ammet da hun våknet. På denne tiden pleier vi å spise frukt, og i går ble det appelsin og blåbær.

Appelsin og mandarin har vært favoritten siden vi begynte å innføre mat. Om jeg ikke husker feil, så var appelsin faktisk det første hun smakte på. For at det skal bli lettere for henne å tygge, skreller jeg appelsinen med kniv slik at vi blir kvitt det ytterste, seige «laget». Når hun spiser saftige frukter blir både hun, og alt rundt, søkkvått. Jeg tror vi skifter klær tre ganger om dagen, så det er på høy tid at vi skaffer oss noen stygge plastfrakker.

Blåbær «punkterer» jeg ved å mose de litt med fingrene slik at de ikke skal sette seg i halsen. Hun tygger veldig fint med de syv tenna hun har foran i munnen, så vi har aldri opplevd at mat smetter for langt bak *bank i bordet*. Hun spiser som regel en hel appelsin, men i går ble det bare en halv én + 10-15 blåbær.


DSC08640


DSC08672


DSC08563


Til lunsj spiste vi brokkoli, blomkål og hummus. Hun er ikke så glad i hvitløk tror jeg, for hun vil aldri ha «voksenversjonen», men hun digger den milde varianten jeg lager med kun kikerter, tahini, olje og sitron. Om hun får leke med maten, blir hun ekstremt lykkelig, og det ble så grisete at jeg faktisk glemte å ta bilder. Selv om dette innlegget så fint skulle være et bildedryss av matbilder. Men jeg er unnskyldt, er jeg ikke? Jeg mener, det er en grunn til at det ikke finnes noen bra mammabloggere, det er fordi vi er for stressa til å huske å ta bilder.

Etter lunsj ammet vi før hun sov sin andre lur, som egentlig skal være fra kl.13-15, men som i går ble fra 12.30-14.00. Da hun våknet ryddet vi, pusset tenner (dette rekker jeg aldri å gjøre før seint utpå dagen) og pakket oss klare til å gå tur og hente storebror i barnehagen. Kenza legger seg kl.19.00 og kan derfor ikke sove etter 15.00. Men hun er helt avhengig av å sove fra kl.13-15, så siden dagluren ble annerledes ble jeg nødt til å få hun til å sove en halvtime i vogna. Vi ammet før vi gikk ut, og hun sovnet umiddelbart da jeg la henne ned. Hun elsker Bugabooen, så det tar ikke lang tid før hun er i drømmeland.

Vi hentet storebror, og trillet hjemover med store glis i fjeset. Vi har kjøpt ståbrett til vogna, så nå elsker de å trille mens minstemann sitter i vogna, og storefis står på brettet (minn meg på å blogge om det). Når vi kommer hjem fra barnehagen er begge barna sultne, og det kan bli litt stress. De siste ukene har jeg begynt å gi de en halv brødskive hver, samt litt frukt. Dermed får jeg tid til å lage en ordentlig god middag fra bunnen av, fremfor å bare slenge sammen en enkel pastarett mens to sultne krapyl drar meg i buksebeinet.


Skjermbilde 2016-02-16 kl. 08.32.33


DSC08691


Til middag lagde jeg en fantastisk linsesuppe av svigermors oppskrift. Første gang jeg møtte henne lagde hun en stor gryte med denne suppa, og jeg ble så gal etter den at jeg spurte om mer. Og det er ikke ofte jeg ber folk lage ting til meg, men herregud, dette var ville greier. Oppskrift på svigermors suppe kommer om noen dager, jeg holder på med et 3-dagers matprosjekt jeg skal få dere med på. Jeg skal diktere hva dere skal spise i tre fulle dager. Bra, eller hva?

Uansett. Linsesuppe er utfordrende med barn. Ikke fordi det ikke er godt, men fordi det er flytende og de er ikke stødige nok til å holde en skje med vann. Derfor moste jeg en brødskive i barneskålene slik at suppen ble som tykk grøt. Da klarte begge trollene å spise helt selv.


DSC08694


Etter middag ammet vi igjen, før barna lekte en times tid på gulvet før de tok sitt faste bad.

Barnas leggerutiner er helt like, utenom at jeg ammer Kenza rett før jeg legger henne ned i senga. Dette gjør vi kl.19, og noen minutter senere sover hun.

Som regel ammer jeg rundt kl.23, men i natt våknet hun ikke før kl.01, og da ammet vi. Hun våknet flere ganger i løpet av natten (snork), men jeg går bare inn og legger henne ned igjen, og da sover hun videre. Det er utfordrende å få så oppstykket søvn, og utlsettet i ansiktet har nådd nye høyder. Jeg har alltid hatt det sånn, at lite søvn fører til store utslett i ansiktet (spesielt rundt øynene). Og nå har jeg hatt det kronisk i flere uker.

Kl. 06.30 våknet Kenza, og vi ammet på sprengte bryst, før vi startet dagen.


I tillegg til morsmelk og fast føde, gir vi Kenza b12-spray, d-vitamin og flytende DHA algeolje. Jeg tar et multivitamin tilpasset et vegansk kosthold og amming/graviditet.

valentines day & morsdag

DSC08503


Drammen. Veganbyen. Om det er helt tilfeldig vet jeg ikke, men nå har det hvert fall blitt slik at den lille eksosbyen har noe av det deiligste å tilby av plantebasert comfort food. Fristelse café er stappet med veganske, deilige kaker. Og like utenfor sentrum, i Lier, ligger Max med sin helt nye grønne meny. Etter å ha kjeftet på fyr’n jeg bor med for manglende engasjement på denne viktige merkedagen vendte hele familien snuten mot pistasjkake og bbq-burger.

Valentines day er ikke så viktig for meg, men det er noe med morsdagen. Jeg syntes 40% av tiden som mamma er ekstremt slitsom og lite givende, så da er det hyggelig at folk du gjør alt for setter ekstra stor pris på deg denne ene dagen.

Ble ikke noen bilder av maten med kamera, bare på mobil, så det får jeg legge ut i andre sosiale medier. Men vi rakk å knipse litt på lekeland. Jeg liker så godt skjørtet mitt, så jeg ba om en liten fotoshoot i sklia. Dessverre er ikke fyr’n særlig god til å ta bilder, så absolutt alle var ute av fokus. Utenom dette.


DSC08415


(både skjørt og genser er fra h&m, for de som er opptatt av sånt)

Jeg vil gratulerer alle badass mammaer der ute med dagen! Om du ikke ble satt ekstra pris på i dag er både mannen og barna dine for dårlige. Du gjør mest sannsynlig alt for mye for familien din, og du fortjener både kaker, diamanter og duftlys! Om du er like sliten som meg, trøst deg med at det ikke er lenge til barna er store nok til at de faktisk vil sove, og kanskje vi til og med må vekke dem for å få noe ut av dagen.

Enn så lenge nyter jeg at dama fortsatt ammer, og at jeg kan spise masse junky mat og fortsatt gå ned i vekt.

Ser du det, livet har faktisk mange små gleder!


DSC08377

en fantastisk flott 2-åring som har vært hos frisøren for første gang


DSC08516

håper ikke barna arver mitt sure resting face


DSC08486

fine ken som sover på eget rom i egen seng (mer om det til uka)

ettårskontrakten

Dere vet den fødselsattesten man får i posten noen uker etter at babyen er født? Det som står mellom linjene, mellom navn og fødested, er: «gratulerer med barnet, du skal herved ikke sove på ett år».

Jeg skrøt mye av at lillesøster var en drømmebaby. Hun sov jo hele tiden, gråt aldri, var blid og fornøyd og spiste mye. Lite visste jeg at det bodde en liten to-hornet djevel i henne som snart skulle poppe ut av esken. De siste to månedene har hun vært våken mellom tre og syv timer midt på natten. Vi har samsovet siden fødselen, så i våkentimene fløy hun mellom oss og ville leke. Midt på natten. Midt på natten! Til slutt fikk vi nok og flyttet dama over i egen seng, på eget rom. Vi hadde i forkant forsøkt alt mulig, både øke og minke dagsovingen. Ingenting fungerte.

Siden jeg fortsatt ammer på natten sover jeg på en smal madrass ved siden av sprinkelsenga. Vi startet med dette før helgen, om jeg husker riktig, men det er jammen ikke lett å huske tilbake når man har sovet så lite og så dårlig. De første nettene gikk det greit. Etter amming glemte jeg å legge henne tilbake i senga, noe som førte til tidenes vonde rygg etter å ha sovet på 16 cm med en baby i stjernestilling på den resterende plassen. Det er lite poeng i å få babyen over i egen seng hvis hun like vel ender opp på madrassen sammen med meg, så i går kjørte jeg hard core. Etter hver amming la jeg hun tilbake i senga si. Det gikk IKKE bra.

Hun var våken fra 00 til 05.30. Hun gråt, jeg gråt. Det var helt forferdelig. Det holder faktisk på å klikke for meg. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å sove så lite som det jeg gjør, og kroppen min gir tydelige tegn på at den ikke liker det. Kviseutbrudd, vannavsamling og hovne øyne. Jeg har også fått utslett på kroppen. Kroppen sier: hvorfor i helvete sover du ikke?!

Jeg spør Kenza, hvorfor i helvete sover du ikke? Hun ser dumt på meg og sier «det var du som skrev under på kontrakten».


DSC08345


Når jeg treffer venner vil de gjerne snakke om barn, og når de selv bør på få barn. Det virker som mange har sommerfugler i eggstokkene, og noen av kompisene mine gleder seg til å få inn både stellebord og ammepute. «Jeg er liksom ferdig med dette partylivet uten dypere mening». Ja vel. Er du ferdig med å sove? Jeg bare spør jeg. For når du får barn må du samtidig skrive under på ettårskontrakten ingen forteller deg om før du sitter med bindet i postkassa. I kontrakten står det at du ikke skal sove de neste 12 månedene, og det er ingen ting du kan gjøre med det.

Lykke til.

fra pupp til avokado

Kenza er nå ni måneder gammel, og har spist litt mer enn bare pupp i tre måneder. Vi startet med den klassiske grøten, men etter to uker med grøtnekt pådro hun seg spisevegring, og nektet å ta til seg det som kom mot henne via skje. Etter mye googling og prat med mammarådet kom vi frem til at blw er løsningen for oss. Om du ikke vet hva blw er så er det, kort fortalt, at man lar babyen spise selv. Man tilbyr en bred matmeny og lar barnet selv plukke ut det hun vil smake på. Mye havner på gulvet, mye havner i håret og bittelitt havner i munnen. Etter hvert sitter grepet bedre, og hun klarer å føre det hun vil til munnen (blir mye søl uansett, men det blir det vel med grøtings også).

Den første måneden gikk det veldig fint å introdusere nye matvarer. Hun likte det meste, ville alltid smake på andres mat, og viste stor iver hver gang vi satte henne i stolen. Så kom desember, og fire nye tenner meldte sin ankomst. Tannfrembrudd førte til mye sykdom, og Kenza nektet å spise noe som helst. Utenom pupp. Jeg hadde lært av mine feil, og presset ikke på med noe som helst. Jeg fortsatte å tilby annen mat flere ganger om dagen, men om hun knep munnen igjen gadd jeg ikke å pushe det.

Etter nyttår kom matgleden tilbake, og den lille fisen har blitt utrolig glad i mat. Hun ammer fortsatt mye, omtrent 10-15 ganger i døgnet, men spiser annen mat fem ganger om dagen. Hun er ekstremt glad i avokado, og spiser en hel hver eneste dag. Hun får en brødskive til frokost, sammen med litt frukt eller bær, og drikker gjerne flere slurker av min grønne smoothie eller juice. Til lunsj spiser hun det samme som meg, og får derfor i seg alt fra poteter, grønnsaker og belgfrukter. Gjerne alt sammen på en gang. Til middag spiser hun også det samme som meg, og der er menyen så variert og tilfeldig at jeg ikke har noe konkret å nevne. Vi spiser vegansk, og Kenza gjør selvsagt også det. Hun har til dags dato aldri spist noe som helst animalsk.

Jeg håper vi klarer å opprettholde ammingen så lenge som mulig. Jeg syntes det er helt fantastisk å kunne tilby morsmelk når hun for eksempel er syk og ikke har matlyst. Det er også utrolig digg å kunne roe henne om natten, og få hun til å sove lengre om morgningen. Siden hun spiser mye annen mat i tillegg til morsmelk, har jeg muligheten til å dra bort som jeg vil. På fredag var hun hos svigemor fra 08-16. Og det gikk helt fint. Dagen etter var jeg borte fra 12-04 (om natten ja), og det gikk også veldig bra. Hun er trygg på de hun kjenner, men syntes like vel det er ekstra hyggelig å se meg igjen når jeg har vært borte lenge. Og det gir jo en selvtillitsboost lite kan måle seg med.

Å være mamma er faktisk som å ha sin egen fanklubb. Jeg kan anbefale det.


Vi kjører fortsatt blw, men ikke 100%. Den siste tiden har hun godtatt skjeen, så jeg gir avokado, suppe, ris og annet bløtt med skje. Det at hun ikke lenger krever å holde alt selv har gjort matmenyen litt bredere. Hun vil fortsatt ikke ha grøt, men jeg passer på at kostholdet hennes er balansert og næringsrikt, så grøten er overhode ikke nødvendig.

Om du opplever problemer i forbindelse med innføring av fast føde kan jeg virkelig anbefale blw. Det er en fantastisk metode for å lære barnet å smake, føle og lukte på annen mat enn bare most smaksløs grøt og puréer. Det gir deg som mamma mye frihet. Man skal selvfølelig aldri (aldri!) forlate et barn som spiser, men du har muligheten til å spise sammen med barna dine eller gjøre andre ting på mac eller telefon (om man er en sånn mamma) (hehehehe neida, jeg er helt klart en sånn mamma selv) (ingen dømming her altså).


unnamed

tjukk, blid og frisk avobaby

når man ikke er god nok

Jeg har hatt den tøffeste uka på mange år. Hvis jeg skal skrive en novelle om uken, vil den få tittelen: Uka jeg oppdaget at jeg ikke er god nok.

  1. I hele høst og vinter har jeg planlagt en ny podcast. Vi har til og med satt opp dyrt, og ekte, podcast-utstyr i kjellerstuen. Med stoler, popp-filter og alt du kan tenke deg. Vi hadde første innspillingdag på mandag, og vet du hva jeg fant ut? At jeg ikke er god nok. Jeg er faktisk ikke god i det hele tatt. Og ikke på en sånn «buhu, jeg er ikke noe fliiink»-men så er jeg egentlig veldig talentfull, men på utkikk etter skryt. Nei, jeg er faktisk IKKE flink på radio. Selvinnsikt kalles det. Jeg er ikke god nok til å lage podcast.
  2. De siste ukene har jeg jobbet med et prosjekt sammen med to venninner. Etter hvert oppdaget jeg at motivasjonen min ikke er like god som deres, og at det blir urettferdig å fortsette som en like involvert partner som de andre, ettersom de er flinkere, mer dedikerte og mer målbevisste. Derfor trakk jeg meg ut av prosjektet.
  3. Nevnte jeg at Kenza ikke sover om natten? Hver eneste natt er hun våken i minst tre timer. Den verste natten var da hun våknet 02.31 og la seg ikke før dagen etter, klokka 09. Den beste natten var i natt, da var hun «bare» våken fra 02-05.
  4. I går var jeg på jobbintervju til drømmestillingen som virkeig kunne ha kicka i gang en ikke-eksisterende karriere. Det var skikkelig heavy shit, med audition, timesvis med venting og tøffe spørsmål. Til slutt kom de inn i rommet og leste opp navnene til de som kom videre. Det var flere runder med eliminering. Jeg kom, som du sikkert skjønte ut i fra tittelen på innlegget, ikke videre.

Da jeg våknet i natt følt jeg meg sånn her. At kroppen var ett sted, mens hodet et annet.


_DSC0967


I jobbintervju sier man alltid at man er flink til å lære av sine feil, og at det er viktig å ikke dvele ved ting som gikk galt. «Jeg er veldig flink til å se fremover, og faktisk få noe godt ut av selv de tøffeste situasjoner». Okei, da skal jeg gjøre det. Hva lærte jeg denne uka?

Jeg har lært at dagens unge ikke ligger på latsiden, og faktisk har mye utdannelse. Det nytter ikke å ha bra personlighet for å skille seg ut. Hvert fall ikke når konkurrentene dine har flydd inn fra en moteskole i Køben. Jeg studerer kriminologi, et emne som står ganske langt unna fashion, trender og innkjøp. Som var det stillingen gikk ut på.

Om man skal ha en sjanse på jobbmarkedet må man faktisk ta en bachelor, kanskje master. Jeg valgte litt feil retning, jeg burde egentlig tatt journalistikk. Men neste uke skal jeg snakke med veilederen min og høre om det går an å ta master i journalistikk på UiO. Så neste gang jeg sitter i jobbintervju og de spør «hva har du gjort for å følge drømmen din?», så har jeg faktisk et overbevisende svar.


Jeg er jo egentlig ikke på utkikk etter jobb. Planen er å få ferdig utdannelsen, og studere 100% fra Kenza begynner i barnehage. Det er bare viktig å ta de sjansene som ramler i fanget, for de er der ikke i morgen. Og selv om man ikke får alle jobbene man søker på, så lærer man i det minste noe nytt hver gang,

Denne gangen lærte jeg at om du skal fortelle om dine tre beste egenskaper sier du ikke:

Jeg er hyggelig

Jeg er et JA-menneske

Jeg er snill

For det første er jeg ingen av disse tingene. Det var løgn.

For det andre er det en ganske ræve løgn, for det er ikke spesielt imponerende med et menneske som beskriver seg selv som hyggelig og snil. Så jævlig døllt liksom. Om jeg skal beskrive meg selv med tre ord, tre GODE ord, er jeg:

Smart

Ærlig

Jeg har guts


-1601_RoyDarvik_0974

Det er jo ikke så ille å få mer tid med denne dama


Men uka er jo ikke over enda. Til tross for at mandag til fredag var en helvetesuke, er vi nå midt i helgen, og kvelden skal tilbringes med de folka som får meg i best humør. Og i morgen skal vi feire bursdagen til storefis. Tenk at han blir to år gammel! Han fyller på ekte på tirsdag altså, så han skal få lov til å være babyen min noen dager til.

Med andre ord kan denne uken snus til å bli en fin uke. Det stilles i så fall høye krav til både venninner og familie. For det må mye kjærlighet og humor til å snu de dagene jeg har vært gjennom nå til noe positivt.

Men som jeg sa i jobbintervjuet «jeg er snill og hyggelig», og det ordner seg for snille piker har folk lært meg.

mestring

Unge jenter sliter med angst og depresjon, fyller mestringskvota allerede før fylte femogtyve. Når jeg leser om slike jenter, eller snakker med dem for den saks skyld (de fleste venninne mine er mestringshorer) så misunner jeg dem. Jeg tenker de er heldige som har guts og motivasjon til å prestere. Prestere på trening, prestere på skolen, prestere på jobb. Så står de der med master’n i lomma på den tighte jeansen som strammer over den perfekte rumpa de har trent siden ungdomsskolen. Så står jeg der med to barn under to år, fullammer fra flate bryster som minner om sprukne ballonger.

Kenza er over åtte måneder nå, og etter hvert er tiden som hjemmemamma over. Jeg gleder meg. Jeg føler hele hodet klør av hjerneceller som lengter etter å utfolde seg. Derfor har jeg bestemt meg for å finne på noe. Jeg vet ikke helt hva, men jeg starter med podkasten #girlboss, og håper inspirasjonen strømmer på i takt med Sophias «cool»-fraser. Jeg kan jo også være badass girlboss-cool om jeg vil.

Mens jeg hører på podkast og driver research, har programmerer’n tatt over amminga.


IMG_2815


Siden høst, eller når det var jeg blogget sist, så har det blitt ett helt nytt år. 2016 kunne egentlig ikke startet bedre for min del. Ikke at det har skjedd noe spesielt, men jeg våknet rett og slett opp i et nytt år med masse ny selvtillit! Jeg føler 2015 var et år der livet mitt ble satt på vent, og at 2016 skal bli mitt år. Selv om jeg ikke lenger er like flink til å oppdatere bloggen, så håper jeg noen av dere fortsatt vil titte innom en gang i blant.

I mellomtiden kan dere følge meg på Instagram, der heter jeg nå vildekris, og på Snap heter jeg vildesaid. Jeg bytter ofte brukernavn på Instagram, blir så utrolig lei rett og slett. Så ingen stor grunn for navnskiftet altså. Første gang jeg fikk meg bruker het jeg Viggen. Det er faktisk det de fleste kaller meg. Både venninner og kjæreste. Husker ikke sist Programmerer’n kalte meg Vilde. Vilde høres nesten rart ut.

Historien om hvorfor jeg blir kalt Viggen kan jeg fortelle en annen gang. Men historien om da en venninne fikk seg insta for første gang, kan jeg fortelle nå.

Det er mange år siden, og hun lastet ned appen fordi hun trodde det var et redigeringsprogram. Hun tok masse nakenbilder av seg selv som hun slang på et filter på før hun sendte det til kjæresten sin. Etter hvert ble appen populær, og venninnen min ble oppringt av en i familien som sa at hun burde stenge den åpne profilen sin, for det lå jo en haug av uanstendige bilder der.

Hahahahaha!

Favoritthistorien min.

pseudotvillinger – vår erfaring

_DSC1423


Pseudotvillinger er søsken født med mindre enn 18 måneders mellomrom. Det er 15 måneder mellom våre troll, og jeg hadde ikke byttet ut dét med noe i hele verden.

Men jeg skal være helt ærlig. De første månedene var helt forferdelige. Vi hadde ikke barnehageplass til Emmett, mannen jobba, og jeg var alene med to hjelpesløse skapninger fra 08-16. Kenza ammet mye på natten, og det var gjerne flere bleieskift. Med andre ord var jeg ikke opplagt da storebror våknet for dagen klokken 05. Det var alltid en som var sulten, en som gråt, et glass med vann som gikk i gulvet, en skål som knuste, to bæsjebleier samtidig, en som sov, en som skrek og vekket den andre. Jeg var så svett at jeg sikkert gikk ned fem kilo vann takket være denne perioden.

Men det betyr ikke at vi ikke hadde det fint, for det hadde vi faktisk. Mesteparten av dagen var bra, men det ble bare så ufattelig kaotisk når det først gikk galt. Med mine to armer, og deres 13, var jeg ofte nødt til å skrike ned i sofaputen og håpe på et mirakel. Det var alltid rotete, jeg ble gal av å ikke ha rene klær til verken oss eller barna. Fyr’n jeg bor med bidro så mye han kunne, men han var jo på jobb da det var mest hektisk. Typisk nok kunne begge barna roe seg helt ned da han kom hjem, og han kunne si sånn «oi, her var det rotete ja»… Og  jeg bare «kom her så skal jeg slå deg i bakhue med dette balltreet».


Etter hvert som Kenza ble eldre, og Emmett fikk barnehageplass gikk hverdagen mye bedre. Jeg fikk tid til å nyte stillheten på dagen, sove litt, og hente meg inn til Emmett kom hjem. Så overleverte jeg den minste til pappaen og brukte all tiden min med Emmett. Det var veldig viktig for meg at han ikke skulle føle seg utenfor. Det førte faktisk til at jeg sleit mye med dårlig samvittighet overfor Kenza. Mange tror sikkert at det er den eldste som blir «glemt» når det kommer en ny baby, men i mitt tilfelle var det omvendt. Kenza ble alltid nedprioritert, men heldigvis var hun en utrolig enkel baby, og hun var stort sett fornøyd.

Nå er Kenza seks måneder gammel, og Emmett har fått seg sitt eget squad i barnehagen. De har like rutiner på søvn, sett bort fra at Kenza sover to-tre ganger fler enn han på dagtid, og spiser stort sett den samme maten. Søskensjalusi har vi sett lite av, men det har vært tøft de gangene Emmett har utagert. Men alt i alt, slapp vi billig unna den biten. Han har plukket ut fire leker som hun får lov til å leke med, mens alt annet er hans. Hun kan ikke engang røre en duplokloss uten at han biter henne i kinnet. 

De elsker hverandre, det er dét som er det aller beste. Baby, som Emmett kaller Kenza, er den første han spør etter om morgningen og den siste som får nattakos om kvelden.


Om jeg kunne skrudd tilbake tiden, er det et par ting jeg ville gjort annereldes. Du har kanskje to tette barn, skal få det, eller har planer om det, så her er min lille tips-liste:

  • Skaff deg en god tvillingvogn

Vi lot oss blende av et tilbud på en Mountain Buggy plus one. Om jeg skulle brent én ting i livet mitt ville det vært den vogna. Da Kenza bare var åtte uker gammel var bagdelen for liten, og hun er faktisk ikke spesielt lang!

  • Vurder barnehageplass eller dagmamma til den eldste

Selv om det er tøft å sende det ene barnet bort på dagtid, når man selv er hjemme, kan det være nødvendig. Jeg prøvde veldig lenge å få 50% barnehageplass til Emmett, men det var ingen som hadde ledig plass. Ting hadde vært mye lettere om jeg slapp å ha de alene den første tiden. På den andre siden slapp vi unna med ekstremt lite søskensjalusi, og det kan ha noe med at jeg fikk god tid med begge barna sammen. Det hadde vært bedre for meg å kun hatt ett barn hjemme, men det beste for Emmett var å være her sammen med oss.

  • Bruk mye tid med den eldste

Så ofte jeg kan drar jeg ut med Emmett alene. tre-fire ganger i uka drar vi rett fra barnehagen til butikken, og bruker lang tid på handlingen. Han får lov til å styre handlekurven, plukke ut frukt og bær, og legge varene på båndet. I helgene pleier vi å gå tur, besøke venner eller familie, dra på bondegård eller stikke på café. Kenza tar ikke flaske, men jeg har muligheten til å dra bort mellom ammingene, og dette benytter jeg meg ofte av.

  • Inkluder den eldste i bleieskift og bading av den minste

Jeg tipper de fleste ettåringer er som min. Han elsker å mestre noe. Han vil gjøre ALT selv! Selv om det tar kortere tid å skifte bleie på babyen alene, så inkluderer jeg Emmett i stellingen slik at han slipper å føle seg tilsidesatt. Han henter stolt frem bleier, og de digger å bade sammen. Han vasker babyen med såpe, heller vann på ryggen hennes og låner bort badebåten sin.

  • Rutiner

Uten rutiner får du ingen fritid. Den første tiden er det unødvendig å få babyen inn i en rutine, og jeg forsøkte heller ikke. Nå som hun er eldre er det lettere å styre henne, så vi har sørget for at hun er i samme rytme som broren sin.

  • Prioriter den eldste

Det er viktig for pappaen å få et nært forhold til de nye babyen, så fokuser heller på dét enn den dårlige samvittigheten når du tilbringer mest tid med den eldste. Det er den eldste som har det største behovet for bekreftelse.

  • Ikke få dårlig samvittighet

Helt seriøst, vi gjør så godt vi kan. Så lenge barna har rene bleier, spiser ordentlig mat, sover når de er trøtte og får kjærlighet og kyss ordner alt annet seg. Ikke få dårlig samvittighet om huset er rotete eller om du ikke ligger med mannen din. Gjør det enkelt for deg selv, og fokuser på at alle skal ha det så bra som mulig, men at det ikke krever mer av deg enn det du klarer.


Jeg kjenner ingen som ikke har hatt det tøft når baby nummer to kommer. Samma hvilken aldersforskjell det er på søsknene vil det være utfordringer og tøffe perioder. Men som alt annet i livet blir det bedre. For min del ble det bedre da babyen var rundt fire måneder, og det har kun gått oppover siden. Fordelene med å ha tette barn er mange fler enn de eventuelle ulempene. For eksempel:

  • de er alltid på samme stadie i livet
  • det er kun ett år man må levere/hente i både barnehage og på skole
  • har alltid en lekekamerat på ferie
  • de kan dele på sokker
  • arver klær av hverandre før man rekker å pakke det bort
  • får stor glede av hverandre i oppveksten
  • blir fortere ferdig med småbarnsperioden

Angående siste punkt så har jeg full forståelse for at ikke alle føler det på samme måte, og mange vil jo også få flere barn enn to. Enda så «morsomt» folk syntes det er å si at  jeg kommer til å bli gravid i 2016, så er jeg ferdig med graviditet og fødsel. Jeg gir alt jeg har for å være en god mamma, men når ungene har lagt seg og jeg kan slappe av, da henter jeg energi. Noen får energi av å gi omsorg, mens jeg er omvendt. Jeg tappes. Jeg gleder meg til barna kan ta litt mer ansvar for seg selv og ikke er avhengig av min oppmerksomhet for å leke. Det betyr ikke at jeg ikke trives som småbarnsmor, men det betyr bare at jeg kommer til å trives enda bedre om fem år.

Utfordringene med to tette barn er:

  • det kan bli kostbart. Man må ha dobbelt opp med spisestol, bilstol, sprinkelseng, bleier osv. Etter hvert blir det også to barnahagebarn.
  • det er lite hjelp i storebror da han fortsatt er en baby selv
  • det er utrolig tøft den første tiden

Til deg som havnet på denne posten via googlesøk: dette ordner seg! To tette barn er fantastisk. Kom deg gjennom de første månedene, og ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner.

Vurder vaskehjelp. Spis take away med god samvittighet.


1_DSC1422


2_DSC1421


3_DSC1420

farvel, det var gøy så lenge det varte

_DSC1773


Kjære deg

Hele livet mitt hadde jeg ventet på deg. Sendt bittre blikk på de andre jentene med manker som enhjørninger. Sittet der med flisete tupper, og drømt meg bort til et liv jeg visste at jeg aldri kom til å få. Sittet i frisørstolen og brukt 9.000 kroner på indisk uetisk hår som aldri føltes som mitt eget.

Kjære deg, som kom da jeg følte meg tjukk og deprimert. Med bekkenløsning, kviser og dobbelthake satt jeg der, og tenkte at jeg i det minste har deg. Deg. Du som alle advarte kom til å forlate meg så fort jeg var ferdig med graviditeten. Du, som tross alt bare ble sterkere, finere og tjukkere.

Hårbørsten trengte jeg ikke engang å rense. Etterveksten som vokste fortere enn lommeboka klarte å stripe. Jeg har elsket deg, elsket oss, og hvordan vi så ut sammen.

Du var der gjennom to graviditeter, to ammebabyer. Men nå?

Nå er det over.

Tette sluk, lyse hårstrå på mannens mørke genser. Hårbørsten må plukkes for hår. Hver dag, hele tiden.

Adjø da. snakkes aldri igjen.


_DSC1775


_DSC1774


_DSC1772

tre dager i berlin på tre minutter

Her er en video fra reise vår! Håper du blir megaimponert, for jeg har jobbet i mange timer med den. Hehehehehehehe. Husk å se i høy kvalitet.


pause i pausen

Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.06 #5


Tusen takk for så utrolig mange, og koselige, kommentarer på forrige sutre-innlegg. Jeg får jo absolutt lyst til å fortsette å blogge når folk skriver så fine ting til meg! Assa, jeg er ikke immun mot skryt liksom. Hello. Det er veldig deilig å ikke ha bloggen hengende over meg som en evig dårlig samvittighet. Så hvis jeg får lov til å blogge litt, så blir jeg lykkelig.

Vi har overlevd innkjøring i barnehage, og vips hadde jeg litt mer tid. Har brukt mesteparten av livet mitt på å gå. Ja, gå overalt. Går og går og går. Vi har nemlig en konkurranse i termingruppa som går ut på å gå flest km i august. Fra å ligge på sisteplass, har jeg karra meg opp til tredje! Kriger heftig med Kristin (si navnet hennes høyt med bitchy tonefall). Jeg håper all denne gåingen gir meg bra ræv. Og at Kristin snart snubler i en sølepytt. He he he he he he. Neida. NEIDA.


Siden jeg har mangel på fotografer her i huset, har jeg i dag tatt bilder med macen. Det tok meg 10 minutter med seflies før jeg oppdaget at naboen raka løv i hagen sin og titta inn. Jeg bare lata som jeg satt her med en morsom venn.


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.00 #3


Barnehagestart var spennende. Han blir litt lei seg når vi går fra han, men barnehagetanten pedagogisk leder sier han glemmer det fort, og storkoser seg. Jeg hadde gledet meg til å lage imponerende matpakker hver dag, men i denne barnehagen lager de all maten selv. Jeg ble litt smådeppa for det. Vet ikke hvorfor, men det føltes litt som om jeg ikke hadde noen rolle i det daglige livet hans lenger. Jeg kom fort over det da.


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.06 #4


For lille k og jeg nyter fritiden vi nå har fått. Vi går turer, lager digg mat, treffer venner og henger på cafeer. I dag har det vært en rolig dag da,  for programmerer’n tok hun med til helsestasjonen for vaksine. Jeg tror hun må ta en del fler sprøyter enn de norske barna, bare fordi hun er svarting. Det er ganske hardt å være utlending med norsk pass, vi blir diskriminert over alt. Jeg bare «hele slekta bor i Norge, og har gjort det siden 70-tallet, vi trenger ikke de ekstra sprøytene». Og hun bare «vi anbefaler det på det sterkeste, sånn shit kan sitte igjen i generasjoner».


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.30


Senere skal vi jentene på grillings. Vi lever et jetset liv, Kenza og jeg. Følg oss gjerne på snapchat, der heter jeg vildesaid. Oppdaterer pinlig ofte. Jeg må skjerpe meg.


Bilde tatt 25.08.15 kl. 13.32 #3


Amming ut.

bittersøtt

IMG_5655

Emmett 9 uker gammel


Emmett gråt ikke da han ble født. Han lå i armene mine da han fikk en stor sprøyte i låret, bare to dager gammel. Lå og sov, min lille fining, og våknet ikke da den skumle legen stakk han i den tynne huden. Han bare rynket litt på nesen. Da helsesøster kom på besøk uka etter fødselen satt vi der en smule bekymret og sa «han har ikke grått en eneste gang, vi er redd det feiler han noe». Hun lo. Sa at vi kom til å høre nok gråt i løpet av de neste 18 årene, at det bare var å nyte stillheten så lenge det varte.

Han gråt litt etter hvert. For eksempel hvis jeg var treig med å få ut puppen, eller vi prøve å legge han i senga hans. Han ville samsove, ligge tett, amme konstant og klore seg i panna. Fy steika, som han klorte opp ansiktet sitt. Helt fra fødselen, og frem til han var sånn åtte måneder gammel. Jeg husker jeg sa til mamma «livet mitt kan ikke starte før den lille jævelen slutter å klore seg sjæl». Jeg tok feil. Vi vet jo alle at jeg ble gravid igjen, og vi vet alle at jeg ikke lever mens jeg er gravid.

Omsider sluttet han å klore, han sluttet å amme og plutselig sov han natten gjennom på eget rom. Nå kan han snakke, og har sin egen personlighet. Han er 1,5 år og starter i barnehagen. Jeg har hele sommeren gått og gledet meg til den dagen jeg kan levere han til noen andre, og ta den minste under armen og si «verden er vår Kenza». Det er ikke det at jeg er en grusom mor som ikke orker å være sammen med barnet mitt, men det har vært heavy å ha de alene hjemme.

Men så traff det meg litt hardt i kveld da programmerer’n og jeg gikk gjennom det han trenger til barnehagestart. Jeg så for meg den lille gutten trippe inn døra med sekken på ryggen og furteleppa dirrende i fjeset. At han faller og slår seg og ikke finner mamma’n sin for trøst. At noen andre må kjefte på han fordi han biter en liten jente i armen. Millioner av mammaer har jo gjort det før meg, forlatt barnet sine til noen andre, så jeg får det vel til jeg også. Men det blir nok ikke like fantastisk og kult som jeg så for meg. Tipper jeg «tilfeldigvis» går tur forbi barnehagen hver dag, skjuler meg bak bilene på parkeringsplassen og skuler inn. «Spiser han?», «får han nok vann»?, «har de skiftet bleia hans?».

Forhåpentligvis går det helt fint. Og mest sannsynlig kommer han til å digge barnehagen. Og k og jeg kommer til å elske friheten. Tenk alt vi kan gjøre. Vi kan bare si sånn «skal vi stikke ut en tur?», også kan vi bare gjøre det! Ingen gærninger som skal løpe ut i bilveien, ingen rutinebarn som må i seng på dagtid, og ingen fulle vesker med matpakker, drikkeflasker og sprettballer. Bare hun og meg.


IMG_5656


Men shit, som vi kommer til å savne han.

derfor tror du at du blir en dårlig mamma

«Det norske samfunnet er besatt av barn, oppdragelse og hvordan vi voksne feiler», sier Lorelou Desjardins i dagens VG. Hun snakker om den enorme mengden med artikler norske journalister publiserer om hvordan vi kan designe lykkelige barn. Jeg er over gjennomsnittet interissert i barn, men kan ikke huske noen av dem. Det norske samfunnet er ikke besatt av verken barn eller hvordan vi foreldre feiler. Om det er noen som er besatt av barn, så er det oss foreldre. Og det er bare fint.

Selv har jeg aldri opplevd at samfunnet er særlig opptatt av barna mine. Da mannen og jeg kjørte hjem fra sykehuset med vår første baby, var det ingen som vinket til oss eller flagget på balkongen, og ikke noe orkester som ventet ved inngangsdøren. Jeg ble overrasket. Her hadde jeg født verdens vakreste gutt med perfekte ører, også var det ingen som brydde seg? Utakknemlige samfunn, tenkte jeg.

Desjardins lister opp hva hun reagerer på ved det norske samfunnet, og våre krav til foreldrerollen. Hun føler at nordmenn stiller så høye krav til foreldre, at hun er dømt til å mislykkes. Først er det den klassiske, som jeg selv ofte bruker for å gjøre et poeng ut av hipsternordmenn som tror de er bedre enn andre, nemlig økologisk mat. «Å være en god mor innebærer visst å kun spise grønnsaker og økologisk mat fra første svangerskapsdag, så vinen må vike». Å holde seg unna alkohol under svangerskapet er ikke hysterisk, det er å være ansvarsfull. Noen ganger kan det være deilig og befriende når andre gir litt faen og bare «jeg droppa de økologiske grønnsakene til fordel for take away». Men å drikke vin mens man er gravid er ikke kult, det er motbydelig, undøvendig, og kanskje det mest egoistiske man kan gjøre.

Selvfølgelig er ammepresset på denne listen, for er det én ting folk liker å disse Norge for, så er det det ekstreme ammepresset. Norske mødre ammer mest i verden. Så ja, det er nok et press på dette med å gi barna våre morsmelk, men noen ganger kan man ikke gjøre alle fornøyde. For at vi skal opprettholde den gode ammestatestikken er jordmødre nødt til å informere, pushe og veilede. Får man det ikke til, vil det kanskje føles nedverdigende med ammemaset, men så lenge du vet din sannhet er det ikke så viktig hva gamle damer mener på cafébordet ved siden av. Du er et voksent menneske, du må klare å velge selv hva du skal ha dårlig samvittighet for og ikke. Drakk du vin da du var gravid? Ha dårlig samvittighet. Fikk du ikke til å amme? Helt cool! Du gjorde det du kunne, og flaskebarn er like fine som puppebarn.

Videre reagerer skribenten på at norske barn må i seng klokka sju. Hun påstår også at vi ikke har noen gode svar på hvorfor barna våre må i seng så «tidlig». Vel, du burde ha spurt meg. For jeg kan fortelle deg at søvn avler søvn. Om barnet mitt på 1,5 år legger seg klokken 21, er det ikke slik at han sover til ni. Han våkner klokka fem. Legger han seg 19, våkner han sju. Som passer oss perfekt med tanke på at vi f.eks ikke liker å stå opp klokka fem.

Selvsagt er det kjipt å vinke adjø til gjestene før sola har gått ned, og kanskje de tenker at vi er noen kjipinger som lar livet vårt bli styrt av barnas rutiner. Men vet du, vi har valgt å få barn, og når man får barn må man ta hensyn til dem. Jeg reagerer på at noen mener barna må passe inn i de voksenes liv, og ikke omvendt. Klart er det viktig å bevare sitt gamle jeg, men det bør ikke gå på bekostning av barna dine. Om du vil feste til langt på natt, skaff deg barnevakt. Ikke la ungene sitte gjespende ved siden av og spille på Ipad bare fordi du er så kul og hipp, og så veldig sånn «barna min styrer søvnen selv».

Så kjære Lorelou Desjardins, grunnen til at du tror du blir en dårlig mamma er ikke fordi det norske samfunnet krever urimelig mye av deg. Du tror du blir en dårlig mor fordi du har overanalysert og misforstått. Jeg føler du unnskylder sunn fornuft med hysteri.

Og det irriterer meg.

Om du ikke vil takke nei til vin under svangerskapet, og tviholder på å legge barna dine over midnatt så er du kanskje ikke egnet til å få barn. Det er hardt og brutalt, men hey, jeg er tross alt nordmann og alle veit vi er drittsekker.


_MG_9128

rutine, rutine, rutine

IMG_9093


Om du spør en fungerende tvillingmamma om råd når det kommer til barn, vil hun si: rutine, rutine, rutine. Og det er helt sant. Lille k er etter min mening for liten til å påtvinges rutiner, men når de blir rundt 4-5 måneder er det på høy tid å få struktur inn i hverdagen. Og når de er like gamle som Emmett, altså 17 måneder, er man nødt til å ha rutiner for at livet skal være okå.

To tette barn er for det meste morsomt, herlig og deilig hektisk, men det er noen ganger jeg tenker «hva har jeg gjort mot meg selv». Det er typiske episoder, som at begge hylgråter mens man sitter i kø på motorveien, eller at Emmett faller og slår seg mens jeg sitter og ammer. Da er det stress. Da renner svetten og det banker i tinningen.

Det som har gjort hverdagen min harmonisk har vært de gode rutinene til Emmett. Han sover to lurer på dagtid, og legger seg klokka 19 og står opp klokka 07. Da får jeg pusterom i løpet av dagen, og «sammenhengende» søvn (gåsetegna er der fordi jeg ammer fortsatt hver tredje time om natten, men det sover vi oss gjennom). Har man to små barn å ta vare på hele dagen, er man avhengig av at begge er fornøyde, og det er ikke alltid en overtrøtt liten fyr er dét.

På grunn av hyttetur og et par overnattinger her og der, har rutinene til Emmett blitt helt kaotiske. Det kan ikke kalles rutiner engang. Det som er rart med barn, er at de er som fulle voksene. Du merker kanskje at om du har vært ute på byen til 03 om natten, så våkner du kjempetidlig om morgningen? Sånn er det med barn også. Søvn avler søvn, og får de for lite søvn på dagen blir det bare tull om natten. Emmett våkner derfor 05 hver eneste dag, uansett om jeg har lagt han klokka 19 eller 21. Vi er så slitne at ringene under øya ser ut som teatersminke.

Sommeren byr på masse gøy på dagtid, og alle vi er glad i har ferie. Derfor er vi mye ute og det fører til at han ikke sover til vanlig tid, og gjerne korte økter i bilstolen og i vogna. Jeg prøver alltid å legge han som normalt, men det er så vanskelig å få han til å sove på andre steder. Løsningen er jo å bare bestemme seg for at man tar en uke hjemme og får orden, men da går man jo også glipp av å se folk som endelig har fri!

Ah, dilemma.

Nå skal vi tilbake til Brønnøya for noen dager, og jeg skal forsøke å gjenopprette de gamle rutinene. Reparere det som kan, og kanskje vi får det litt bedre. Ikke at vi har det forferdelig, vi elsker denne sommeren, men hehehehe, det er litt slitsomt å ikke sove.


IMG_9095


_MG_9185

JEG ER VERDENS BESTE MAMMA

Ja, det er cocky å si, men seriøst, i dag kicka jeg æs.

Jeg tok med barna til sentrum for å spise lunsj med lillesøster på Funky Fresh Foods, en vegansk café nede ved Akerselva. Vi spiste tiko burger, den var veldig god (men big buck er best). Det med at jeg er verdens beste mamma kommer jeg tilbake til om litt, men først et lite bildedryss fra dagen vår. Hahahahahahaha tulla.

Hater ordet bildedryss.


DSC06781


Em hadde allerede spist så han satt, helt rolig i tyve min, og hørte på musikk. Det har aldri skjedd før, han er jo høyt og lavt fra 07-19. Det var en positiv opplevelse å spise i fred uten at han maste om å løpe ned betongtrappa. Og selvfølgelig med en hånd på vogna der Kenza lå og sov. Passer alltid på lillesøstern sin.


DSC06829


DSC06801


DSC06835

Viser frem tættisene sine til tante


DSC06849


Vi var Oslo rundt for å finne regntøy, men jeg er så sær på barneklær, så det var et umulig prosjekt. Til slutt var vi innom Molo, og der fant jeg en fantastisk hvit jakke som dessverre var to nummer for stor. Men etter sånn fem sekunders tenkepause kjøpte jeg den. Den var rett og slett for kul til å la gå, og dessuten var det 30% salg. Han er jo rimelig søt i den selv om den rekker han til knærne.

Senere dro jeg innom Barnas Hus og kjøpte regnbukse, støvler og en slags regnhatt. Var salg på alt fra Reima, bare et lite tips til de som trenger noe til ferien eller barnehagestart. De var fullstendig tomme for sandaler i str.22, med unntak av et par dritkule i oransje. Men selvfølgelig er det jo jævlig typisk at produsenten har forbeholdt de til jenter, så det var en stor rosa lapp bak på skoen. Blir så irritert når de gjør det, hvorfor skal oransje bare være for  jenter?? Kunne de ikke bare droppa den rosa shiten på absolutt alt, så kunne vi guttemammaer fylt på med litt andre ting enn blått. Var derfor jeg falt sånn for den hvite jakka, endelig noe yttertøy som ikke er blått eller grønt. Hvis jeg en dag begynner å tjene penger på bloggen skal jeg designe en kolleksjon med barneklær som går til begge kjønn. Jeg lover.

Så anbefal bloggen min til alle dere kjenner, så blir jeg superrik og kan lage de kuleste klærne til barna våre. Do it.


DSC06857


Midt i rushtiden bestemte vi oss for å vende snuta hjemover, så jeg kjøpte smoothie for å senke stressnivået. Fisen var så trøtt at han nesten sovnet nedi sugerøret.

Og nå kommer vi tilbake til overskriften.

Vi var på et fullpakket tog hjemover, og som vanlig var det ingen som ga fra seg plassen til tobarnsmammaen med en nyfødt i sjal på magen. Nordmenn ass. Jeg sto og bysset vognen til Emmett da Kenza begynte å hylgråte. Hun bråvåkna og var keen på pupp. Med en gang. Og han store hadde ikke sovnet enda, og han er avhengig av bevegelse i vogna for å sovne i den. Da var det ikke annet å gjøre enn å forsette å bysse vogna med den ene armen, og rigge til i sjalet med den andre. Så jeg løsnet litt, senket babyen til puppe-nivå og ammet stående i toget mens jeg vugget Emmett. Plutselig var vi ved stoppet vårt, så da trillet jeg vogna ut, mens jeg ammet. Assa, hva gir du meg? Applaus? Syntes jeg fortjener det faktisk. Jeg var så stolt da jeg gikk ut av toget og håpet alle som så meg tenkte at jeg var en fantastisk mor som klarer alt.


DSC06867


En god mamma er jeg, men en god rydder er jeg absolutt ikke. Huset er like bomba som det var etter 17-maifesten vår, til tross for at vi verken har hatt fest eller at det har vært 17-mai. Så i kveld må jeg gjøre de to tingene jeg hater aller mest, både rydde OG pakke. Vi skal nemlig to uker på hytta på Brønnøya i morgen. Ikke nok med at jeg må pakke til meg selv og to små barn som skifter 2-3 ganger om dagen, jeg må pakke til fyr’n jeg bor med også! Han påstår at han fysisk ikke klarer å pakke selv. At armene blir lamme eller no. Kjip fyr.

Jeg er også kjip da, for i går skrev jeg at jeg skulle legge ut bilder av mat lagd med den fancy spiralizeren min, men det har jeg altså ikke fått gjort. Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev det i går, jeg vet jo selv at jeg har ammehjerne og glemmer absolutt alt. Tanken kom ikke til meg før nå, så jeg beklager. Jeg skal aldri love dere noe som helst igjen.

Dere blir bare skuffa.

#BARSELVARSEL-PRESSET

Uansett hvilken livssituasjon man er i føler de aller fleste av oss på en eller anner form for press. Vi har de åpenbare tingene som kroppspress, statuspress og ambisjonspress, men for nybakte mødre er det et helt annet press som er dominerende. Nemlig det å være sosial. På Instagram og Facebook virker det som alle de andre nybakte mødrene gjør så forbanna mye hele tiden. Hvordan rekker de det? Bare det å få deg selv og ungen ut av døra tar jo tre timer! Jeg tuller ikke, og det vet alle andre som har født. Babyer bruker lang tid på å gjøre seg klar.

Man står opp, ammer, steller, skifter og tar på utedressen. Så bæsjer’n. Gjennom alt. Jeg mener: ALT. Så da må alle klærne av, selv dine egne for de er også fulle av gul shit. Ny vask, ny bleie, nye klær og ny utedress. Så må de skitne klærne i vaskemaskinen med én gang, ellers går ikke flekkene av på den fine Ralph Lauren-dressen man blæsta 1500kr på, da man satt høygravid og deprimert og nettshoppa. Så kommer man ut av vaskerommet for å finne den fult påkledde ungen sovende i vippestolen og du tenker «yes, nå har jeg tid til å dusje og sminke meg». Mens man står der innsåpa og våt våkner babyen og skal amme. Håret rekker ikke å få balsam før du må sprette inn i et halvtørt håndklede og amme på gulvet fordi ungen er innen dette tidspunktet rød i fjeset og illsint for at puppen ikke kom med en gang.

Etter ammingen rapes ungen og du kjenner plutselig en varm masse renne nedover den rene ryggen din. Gulp. Hoppe inn i dusjen igjen mens ungen ligger fornøyd på badegulvet og gulper ned utedress nr.2. Så da er det på’n igjen. Skifte på ungen, kle på deg selv, finne frem sjalet og surre barnet inntil kroppen. Men så kommer du på at du selv ikke har spist frokost og snur i døra for å hive i deg et par bananer mens togtidene sjekkes. 25 min til neste tog!! Da er det ikke vits å gå ut helt enda, men nå er både du og ungen glovarme og svetten renner nedover ryggen og lysten på å gå ut er lik null. Og klokka? Jo den er langt over avtaletid og du vil helst bare legge deg ned og sove frem til neste amming.


På Instagram er det en hashtag som heter #barselvarsel, og der florerer det av glade mammaer med rene babyer som sitter på café, er på babykino og babysvømming. De sitter i ring og trener med andre supermammaer og de lager hjemmelagde smoothies som de tar 2-go på vei til toget. De har aldri gulp på klærne, og babyen har ingen gule flekker på bodyen. Også shopper de masse. Så de er tydeligvis kjemperike.

Jeg hater de folka der. Folk som har masse tid OG er rike.


Jeg er hjemme med to barn, og den enkleste av de er helt klart den nyfødte. Jeg har ingen utagerende tass, men han er aktiv og han vil gjøre noe h.e.l.e t.i.d.e.n (takk til Camilla Pihl som fant opp punktum for å få frem poeng). Så jeg har faktisk ikke tid til å fly rundt og gjøre masse hver eneste dag. Men jeg har en regel, og det er at vi skal være ute noen timer på dagen. Men helst alene, for det er uansett ikke noe spennende å være sammen med oss. Jeg klarer ikke helt å følge med på samtalen når jeg samtidig må amme OG passe på at den andre fyr’n ikke løper i veien, dytter en annen unge eller svelger steiner. Eller spiser gress.

Så jeg orker ikke å sammenligne meg med de som rekker å ta en morgentrim før ungen våkner og kommer seg ut av døra i 10-tiden. I så fall hadde jeg blitt deprimert. Og jeg orker ikke å være det igjen ass.

Om det er noen flere mødre der ute som føler #barselvarsel-press så tenk på meg som veldig sjeldent er på barseltreff, møter andre voksene eller shopper på kjøpesenter. Tenk på meg som sitter i gravidetights og singlet mens jeg tegner løver og hunder med en baby i sjal.

Og tenk på etterveksten min. Den får deg hvert fall til å føle deg bra.


IMG_2695

 

Da er unga på plass, så kan vi ta oppvasken fra forrige uke

AMMETÅKA

Bilde tatt 07.06.15 kl. 21.34 #2

Se for deg at du har fem hjerneceller. Og alle fem ammer.

Hjernen min fungerer så dårlig om dagen. Bare det å forfatte en sms er en stor utfordring, og som regel er de preget av massive skrivefeil til tross for iherdig korrekturlesning. Jeg glemmer hva ting heter, hvor ting skal og hvordan ting gjøres. En tanke kan forsvinne like fort som den kom, og det å forklare noe er umulig. Her om dagen stoppet det en bil og spurte meg om veien til Joker. «I don’t know» sa jeg. Enda jeg vet hvor Joker er, og for ikke å snakke om at fyr’n stilte spørsmålet på norsk. Og jeg er norsk. Og jeg svarte på engelsk.

I helgen spurte en venninne hvor gammel Kenza er. «Over seks uker», sa jeg. I stad da jeg skulle registrere navnet hennes begynte jeg å telle på kalenderen. Fem og en halv uke? Kunne det stemme? Jeg tekstet en venninne og lurte på om hun kunne telle for meg. Er Kenza bare fem uker? Jeg sverger på at jeg trodde hun snart var sju.

Og jeg glemte jo selvfølgelig å registrere navnet hennes. Hodet mitt taklet ikke mer etter alt surret med kalenderen og uketellingen.


Det som er fint med å være mamma er at du alltid har noen som elsker deg. Uansett. De driter i at jeg har blitt dum, at jeg ikke går med sminke, eller at etterveksten er i ferd med å forme det finske flagget. Det som er dumt med å bli mamma er at man konstant går med dårlig samvittighet. Jeg gjør hvert fall det. Dårlig samvittighet for at huset aldri blir ordentlig ryddet. At vi ikke alltid har muligheten til å gå ut og leke. At vi må kjefte når små babyarmer blir tatt for hardt i.

Det meste med mammarollen er fantastisk, men med så mye kjærlighet kommer også en stor sorg. Rettere sagt: frykt. Nemlig frykten for å miste. Når man har så mye umistelig blir tanken på at det skal bli borte helt uutholdelig. Jeg prøver å ikke tenke på at ting kan skje med familien min, men med så mye grusomt som skjer i verden er det vanskelig å ikke tenke tanken. Men jeg har det fint. Og barna mine har det fint. Vi kan ikke klage på noe, sånn egentlig. Men om jeg først skal go there, så vil jeg gjerne klage på dette:

Hvorfor fikk jeg latterkrampe da jeg la Emmett i går?! Vi hadde en så god rytme, det var bare å legge ungen i senga og si natta. Og så var det natta! Men i går da jeg skulle synge nattasang for han fikk jeg altså latterkrampe. Jeg hadde ikke kommet lenger enn til nå er dagen over da han brøt ut i et kjempenys som ga så mye trykk i kroppen at han feis samtidig. Det var veldig gøy og jeg lo. Så han begynte å le, og vi lo sammen i sikkert 2 minutter. Dermed var han helt ferdig med konseptet legge seg. Det tok nesten 45 minutter å få han til å sove. Sovestunden på dagtid ble også helt ødelagt. Noen lurte på hvorfor jeg hadde vært så stille på snap, men det var jo fordi jeg holdt på med legging i én time!

I skrivende stund ligger han å prater og tuller i senga mens jeg sitter i stuen. Han har nemlig fått det for seg at leggetid er morsomt, noe man skal le av.

Slitsomt.

Hva var det dette innlegget handlet om igjen? *scrolle opp til overskriften*

Jo, ammetåka.


Bilde tatt 07.06.15 kl. 21.38

FAIL

Vegansk barnetreff gikk jo bra. Ironi i dette innlegget kommer frem som kursiv tekst.


Selv om både Kenza og jeg trives godt med sjal er det i mange tilfeller upraktisk når vi er ute med Emmett. Det er både skummelt og tungvindt å leke med han når en liten baby er mellom oss. Derfor er søskenvogna helt super, da kan Kenza være i sjalet når hun ønsker det, og når hun sover kan jeg lempe hun over i vogna, og Emmett og jeg kan leke som bajaser. I dag var vi på Geitmyra, en fantastisk stor hage midt i byen med høner og haner, drivhus og benker med bord. Perfekt for barnetreff for hele området er gjerdet inn. For å kunne passe ordentlig på Emmett var jeg likevel avhengig av søskenvognen, kan jo ikke bare legge lille k ned i gresset. Problemet var at da jeg skulle til å gå til toget med begge ungene i vogna, eksploderte det ene hjulet. Jeg tuller ikke, det sa PANG og jeg trodde helt seriøst at naboen skjøt på oss. Hjulet var flat som en pannekake, og jeg måtte inn og omrokkere på alt. Minste i sjal, og eldste i ny vogn.


IMG_2751


Vi rakk toget, heldigvis, og på Sagene møtte vi fire andre mammaer med de små barna deres. Med små mener jeg altså mindre enn Emmett, og det er her stresset kommer inn. Han er nemlig usannsynlig hardhendt med yngre barn, og oppfører seg veldig bøllete. Han mener ikke å være slem med vilje, håper jeg, men han forstår ikke at de ikke tåler like mye som han. Det var mildt sagt forjævlig å sitte der og amme mens de andre mødrene måtte dra kjempen bort fra de uskyldige. Da han kastet seg over en ni måneder gammel jente for å kysse henne på munnen forsto jeg at vår tid var over. Ungen falt jo rett i bakken og ble kjempelei seg, mens min djevel sto ved siden av og lo. Mens jeg skulle pakke sammen sakene våre la jeg vognen i liggestilling og la Kenza oppi. Og det var først da jeg så det. Herregud, hun kan jo bare ligge sånn her mens jeg passer på han andre! At jeg ikke har tenkt på det før? Jeg følte meg så dum. Enda dummere enn det jeg følte meg da de andre spurte hvilken solkrem jeg brukte på barna. Solkrem? Er det ikke april eller no? Nei da, det er vist juni. Og i juni skal unger ha solkrem på nesen. God mor. Flaks han er halvt tuniser.


DSC06582


DSC06575


Men så bæsja Kenza gjennom for andre gang, og jeg hadde ikke med meg flere rene klær. Så jeg måtte surre hun inn i et skjerf, skrubbe klærne med våtservietter og tørke de i sola. God mor igjen. Vi tok farvel med de andre, og vendte snuta hjemover. Vi havnet selvfølgelig midt i rushen, så bussene var stappa. Vi kom oss på en som hadde plass til barnevogna. Phewww, da kunne jeg endelig slappe av. Jeg hadde selvfølgelig klart å plassere oss rett ved siden av stoppknappen. Og knappen var sånn fancy med lys og var ment for rullestolbrukere. Hvis man trykker på den knappen fører det til at dørene står åpne lenger, og til min og alle andres frustrasjon trykket Emmett på den konstant. Han pleier å sove 2 timer på dagtid, men i dag ble det bare 30 min, så han var fullstendig overtrøtt. Trykka på knappen i hytt og pine mens jeg prøvde å avverge. Har aldri vært så letta som da vi kom til Oslo S og kunne ta toget hjem. Mulig dette er siste gang jeg tar med pøbelen på barnetreff. Og nå er jeg så sliten at jeg nesten ikke klarer å se hva jeg skriver. Om ting er skrevet i både fortid og nåtid om hverandre, beklager jeg. Det er uansett ikke så viktig å forstå hva vi egentlig gjorde i dag så lenge du sender sympatitanker.


IMG_2746

Ekte smil.

BRYSTBETENNELSE VOL.2

DSC06500

Buhu you whore. Brystbetennelse for andre gang på tre uker, det syntes jeg faktisk ikke at jeg fortjener. Har hatt høy feber siden i går, og hodet føles oppblåst og rart ut. Som om jeg har fått i meg noe halvbra dop, eller drukket litt for mye tequila. Helgen har blitt kraftig amputert, både planen om å dra på mini øya og handle inn mat for flere dager er avlyst. Jeg klarer ikke å skrive handleliste til noen andre, jeg syntes det er mye lettere å vite hva jeg skal ha når jeg først står på butikken. Kommer ikke på én ting liksom. Jo bleier i str. 2, for en viss liten pike har blitt en tjukkas.

Det er ikke bare brystbetennelsen som setter en litt trøtt stemning her hjemme hos Said, vi er nemlig på prosjekt få-emmett-til-å-sove-på-eget-rom. Det har gått overraskende bra, men han våkner 1-2 ganger om natten og det er jo kjempeslitsomt. Han har sovet med oss siden han ble født så er jo veldig uvant for han, det skjønner jeg, men å våkne klokka 04 kunne han spart seg for. Er digg å få litt større plass i senga, men vi savner han veldig. Særlig pappan blir stressa, og nesten glad når han våkner siden vi da vet at han har det bra. I dag skal vi sette opp babycall med kamera, så blir det lettere å se hva han driver med. Så til tross for at jeg var gørrdårlig i hele natt hadde jeg hvert fall ingen barnerumpe i fleisen. Og dét er en luksus.

DSC06514

DSC06518

DSC06520

6 TEGN PÅ AT DU HAR EN NYFØDT I HUSET

1. Du syntes klærne dine er rene siden de bare har litt gulp på seg

gulp

2. Du sier: «er på vei!» når du egentlig bare

ammer

3. Du har lagd middag, det ser knallbra ut, også bare… glemte du å lage sausen

veganpasta

4. Du har alltid masse freshe blomster i huset… men også mye oppvask

DSC06395

5. Du spiser sjokolade til frokost fordi du ikke husker hva frokost egentlig er, og må google det før du går på butikken

DSC06272

6. Telefonen din er full av selfies med en sovende baby

IMG_2450

OSLO VEGETARFESTIVAL

ergobaby

I dag var jeg på min første tur uten vogn, og jeg følte meg helt naken den første timen. Undret stadig på om jeg hadde glemt noe, og måtte se meg tilbake sånn fem ganger hver gang vi gikk fra et sted. Men når jeg ble vant med å bare ha meg selv, og det jeg hadde på meg, å tenke på så var det utrolig digg. Befriende rett og slett. Jeg er faktisk overbevist om at dette er noe som fungerer helt supert. Ulempet med å ikke ha vogn er jo at man ikke har noe sted å plassere shiten sin, men da får man heller shoppe mindre. Hahaha, det tror jeg faktisk ikke gjør noe uansett. Jeg brukte den gamle selen vi har fra Ergobaby, og den fungerer helt fint, men jeg gleder meg til å få et sjal til uka. Sjal er nok mye bedre for nyfødte 🙂


Vi var altså på Oslo Vegetarfestival i dag! Det ble en jentetur med kun Kenza, meg og lillesøstern min. Planen om å frotse gikk litt i vasken ettersom de fleste stedene kun tok kontant, og dnb nektet å gi ut cash i automatene. Vi spiste grillmat fra Funky Fresh Foods da, og det var nesten perfekt. Kunne bare ønske jeg fikk smakt på ALT som var der.

veganskgrillmat

amme

Litt amming i sola er lov!

MISLYKKA FORSØK

melkespreng

Jeg har det siste døgnet prøvd å få ned melkeproduksjonen, og trodde frem til i dag tidlig at prosjektet var velykket. Desverre våknet jeg i sju-tiden med skikkelig melkespreng på begge bryst – og dette til tross for amming natten gjennom hver 2 time. Jeg pumpet begge brystene tomme og satt igjen med 700ml melk! Herregud, er dere klar over hvor mye det er? Med helt tom melkebank kunne jeg på ny starte å redusere produksjonen. Etter bare 2 timer fikk jeg spreng igjen og begynte å lekke… blæ. Vet jeg er heldig som ikke sliter med for lite melk, men kunne virkelig ønske at jeg hadde litt mindre enn det her. Melkespreng gjør så vondt 🙁 Og ikke minst, veldig vått og klissete.


Utrolig kjipt at det regner i dag, for første gang etter fødselen føler jeg meg helt normal i kroppen og hadde egentlig lyst til å gå en tur til butikken. Har ikke noe mat som frister her hjemme så min frokost og lunsj har vært en pakke med Gjendekjeks og to kopper kaffe. Er så sulten!! Kunne gått ut om jeg bare hadde hatt regnjakke, men det har jeg jo selvfølgelig ikke… Hvorfor har jeg ikke det? Har jeg aldri vært ute når det regner? Skjønner ikke. Tror jeg er nødt til å se gjennom instagrambildene mine for å se om jeg har hatt på meg en regnjakke før. Eller er jeg av typen som bare sitter inne med mindre det er sol? Håper ikke det ass, så sykt white trash.

I mellomtiden får jeg sitte her og beundre dette vakre vesenet som ligner på meg i fjeset. Hehehehehe 15 kg lettere enn det jeg er nå da. Hun er motivasjonen for å gå ned.

stokkedyne

LITT BEDRE

DSC06104

Endelig begynner jeg å bli ganske bra igjen. Har fortsatt litt hodepine som henger igjen, men utenom det er det lite som vitner om nær-døden-tilstanden jeg var i. Utenom golfballen jeg har i venstre bryst da. Har vært innom Ahus i dag for å se om det er abcess, og heldigvis trodde de ikke det. Selv har jeg ikke klart å få kulen mindre, men ammeeksperten fikk redusert den en del ved å gni på en helt spesiell måte samtidig som pumpen sto på.

Syntes det er helt sprøtt at kroppen er i stand til å få så heavy betennelser rett etter en fødsel. Hva gjorde man før liksom? Bare døde av feber da? Er hvert fall jæskla glad for at jeg ikke er immun mot antibiotika.

DSC06107


Ellers har vi hatt besøk av helsesøster i dag. Lille k veier nå 3930 gram, som vitterlig er nøyaktig det Emmett veide da han ble født. Det betyr at hun har gått opp 530 gram siden sist søndag! Sånn går det når ungen liker mat, og maten er fløte 🙂

IMG_2177

BRYSTBETENNELSE

brystbetennelse

Det var jo min egen skyld, men hadde jeg vist at jeg risikerte å få brystbetennelse ville jeg aldri gjort det samme igjen. Jeg nevnte jo at jeg hadde fått sår på den ene brystvorten og at jeg derfor valgte å ikke amme på den siden, men heller pumpe. Det som da har skjedd er at jeg har fått tette melkeganger som har ført til store betente klumper i brystet. Hadde jeg latt babyen die på det såre brystet ville det nok ikke blitt slik. Babyen har en mye bedre sugeteknikk enn en pumpe rett og slett, og siden brystet ikke har blitt helt tømt endte det med brystbetennelse.

Så nå har jeg ligget med 40 i feber siden torsdag kveld. Feberen kommer og går, men allmenntilstanden er betraktelig nedsatt og det føles som tidenes influensa. Jeg har heldigvis begynt på antibiotika, og føler meg et par hakk bedre i dag enn i går. Nå ammer jeg på begge bryst, håndmelker i dusjen flere ganger om dagen og står opp to ganger om natten for å pumpe i tilegg til å amme hver 2-3 time. Det er et slit, og jeg stuper snart i bakken, men alt for å bli kvitt denne grusomme brystbetennelsen. Jeg vet man ofte sier dette når man er syk, men helt ærlig, jeg har aldri vært så dårlig før. Dette er noe jeg kun unner min verste fiende.

Den hyppige ammingen og pumpingen har selvfølgelig ført til tidenes overproduksjon, så fra mandag morgen må jeg stabilisere det. Har tenkt til å prøve meg på FDBF-metoden, som går ut på å tømme begge brystene fullstendig for så å amme kun på et bryst over en lengre periode. Metoden skal være veldig effektiv og de fleste får ned melkeproduksjonen i løpet av bare én dag. Nå går jeg med konstant brystspreng, og lille k setter melk i halsen under hver amming. Den kommer jo i rekordfart, og noen ganger kaster hun noe voldsomt opp etter bare 2 minutter. Hvis noen av leserne mine tilfeldidigvis har erfaring med FDBF vil jeg gjerne høre om det 🙂


stokkerosa

Det positive her er at jeg på grunn av feberen har svettet ut en del vann fra kroppen! Utrolig deilig å ikke føle seg så oppblåst. Har fortsatt en hel del babyvekt, og får ikke på meg tjukkas-buksene mine engang, men det går hvert fall fremover.

KENZAS FØRSTE VENN

meleah

Hils på Meleah! 20 dager eldre enn Kenza, men jeg er sikker på at de blir gode venner likevel. Morsomt å se hvor mye større de blir på den korte tiden, og hvor babyete de ser ut. Nå er Kenza liksom litt mer Gollum enn menneske. Meleah er lillesøstern til Emira, vennen til Emmett.

venner

Jeg har hatt en nesten helt riefri dag, og kunne ikke vært mer lykkelig. Det er egentlig sånn at jeg ikke tør å si det høyt i frykt for at riegudene skal tenke «hu dama der har det for godt til å ha født for bare seks dager siden!». Eneste plagen jeg har er et åpent sår på den ene brystvorten. Ble fornærmet da såret dukket opp for jeg ammet jo Emmett helt knirkefritt i 10 måneder. Jeg KAN amming! Det gjør hvert fall shitavondt så jeg pumper det brystet og ammer kun på det andre. Planen er å holde på sånn frem til såret har grodd, og så får jeg ta problemene med overproduksjon når den tid kommer.


Forresten, når det kommer til fødehistorie så er dette in the making. Storesøstern min var med på fødselen og tok masse bilder, så jeg venter bare på at hun skal komme med minnekortet. Hun er fortiden bortreist med jobben, så ting tar litt tid. Ikke at jeg skal legge ut masse bilder altså, men et par stemningsglimt kan jeg by på.

stokkedyne

SNART NY BABY

amme1

I natt da jeg la meg i ett-tiden trodde jeg helt ærlig at fødselen skulle starte. Babyen var usedvanlig aktiv, og hodet skrudde nedover i bekkenet mens armer og bein flakset. Jeg tenkte «nå sparker hun høl på den fosterposen». Omsider så sovnet jeg, og jammen våknet jeg ikke i dag helt uten ny baby.

Mann og barn har dratt på jobb og til dagmamma, mens jeg sitter her og vurderer om jeg skal bake boller. Er en greie gravide folk har nemlig, at man skal «fylle frysen», men helt ærlig trodde jeg at de som kommer på besøk skal ta med boller? Kommer sikkert til å ende opp med at jeg spiser alle sjæl uansett, og nå tror jeg faktisk ikke at jeg orker flere kilo på hofta og underhaka. Nei vet du, tommel ned på boller ass. Dagen skal enten brukes på mer husarbeid, en tur til butikken eller Paradise Hotel Sverige. Har ikke bestemt meg for hvem av de det blir, men det blir hvert fall ikke alle tre. Makan til hva man skal forvente av en overgravid person.

AMME3

Som noen kanskje forsto etter å ha lest dette innlegget har denne dama litt mangel på inspirasjon om dagen.