jeg har aldri gått på ski

…i voksen alder.

_DSC0949

Det er helt sant. Sist jeg gikk på ski var på barneskolen, og alle minnene tilknyttet skigåing gjør at det knyter seg i magen.

De siste årene har jeg vært såpass selvsikker på meg selv at det nesten ikke er en ting som gjør at jeg føler meg liten og uverdig. De gangene jeg opplever at folk gir meg et irritert blikk (noe jeg opplever overraskende ofte blant venner og bekjente etter at jeg ble veggis og feminist. For kan du tenke deg noe så urovekkende som en kvinne med samfunnsengasjement, hø?!), så preller det av meg. Jeg vet hva jeg er god for og det er ikke en dritt en kjip hviting kan gjøre med det. Likevel kan jeg ta meg selv i å skamme meg over mine manglende kunnskaper og interesse for ski og vintersport.

Altså, hva er greia med nordmenn og ski? Selv kjæresten min med utenlandske foreledre er sånn «har du aldri gått på ski?» i den tonen. Den tonen folk bruker når de snakker om ny musikk, og bare «har du ikke hørt den sangen?». Nei det har jeg ikke, for jeg hører på podkast eller snakker i telefonen med ekte mennesker.

Det finnes ikke et fiber i kroppen min som har lyst til å gå på ski. Jeg hater kulde. Jeg hater følelsen av å bli svett under ullklær. Jeg liker ikke kalde solbriller på nesetippen, og jeg ser absolutt ingen glede i appelsiner. Appelsiner gjør deg klissete på henda, og det smaker bare helt okei. Det finnes så sjukt mye annet som er så sjukt mye bedre enn helt okei.

Og da gidder jeg ikke å bruke tiden min på okei’e ting.

Skiglede er fremmed. På barneskolen ble vi tvunget ut i all slags vær bare for å gå den faste skirunden rundt skogen. Det var drittføre nesten hver gang, og barna gråt. Det var ingen som koste seg. De få gangene foreldrene våre tok oss med på skitur var det samme stemning. Bare stress og for trange sko fordi ingen hadde husket å oppdatere utstyret siden sist.

De som liker å gå på ski skal absolutt få lov til det. Jeg ser bare så vidt ned på dem. Men det betyr at skifolk i stygge jakker og teite luer må godta oss som ikke embrac’er ski-kulturen. Jeg elsker asfalt, mur, støvletter, kule veggis-restauranter og Frognerparken. Rødvin i sofaen, hiphop på byen og unge mennesker med crazy lebestift.

Neste gang noen spør om jeg ikke går på ski – i det tonefallet – skal jeg svare; Går du på ski? I DET tonefallet.

_DSC0953

Nørder.

6 Comments

Therese

about 7 måneder ago Svar

Lol. Jeg elsker ski ❤️ Bare vi får ordna pulk til ungen nå, så er vi klare for påske. Men appelsin på skitur! Hell no... værre en klistre på fingrene.

Vilde

about 7 måneder ago Svar

Ja, du klarer jo til og med å se kul ut på ski du! Jeg er miljøskadet, kommer aldri til å se på ski som noe hyggelig. Grøsser bare jeg tenker på det :P

Else Merete Thyness

about 7 måneder ago Svar

He he - og uff. Burde jeg tatt deg mer ut på ski? :)

Stian

about 7 måneder ago Svar

Med en seriøs tone anbefaler jeg deg å legge ut i marka en dag det er strålende solskinn, du har lyst til å trene og/eller oppleve noe nytt. Er rimelig fornøyd med at jeg har prøvd ut ting på nytt som jeg tidligere har hatet pga forferdelige minner fra barndommen. Ikke alt har resultert i at mening eller holdning forandrer seg, MEN, med fare for å høres heeeelt nørd ut, så er livet for kort til å ikke prøve ut potensielt elskbare turer med lange planker på beina. Eller hva?

Vilde

about 7 måneder ago Svar

Godt poeng Stian. Alltid vært redd for spinning helt til jeg prøvde det for noen måneder siden - og nå er jeg hekta. Men det mange ikke forstår er den sinnsykt gode følelsen jeg får i hele kroppen av å bare gå rundt i sentrum. Eller jogge på asfalt sammen med biler og eksos. Jeg tror jeg får samme følelse av by som dere andre får av ski.

Siri

about 7 måneder ago Svar

lol

Leave a Comment