power through


IMG_2204

Jeg gir det et forsøk til. Setter meg ned med tre smertestillende innabors, drar pusten langt ned i magen og sier til meg selv «hold øya åpne, dette klarer du. Vær en strong independent women».

Men bokstavene på tastaturet smelter inn i hverandre.

På mandag begynte det å klø i halsen, og plutselig kom det et nys. Merkelig, tenkte jeg og stakk på spinning. Etter trening ble jeg svimmel, og da jeg kom hjem orket jeg ikke å dusje og måtte legge meg ned på sofaen. Æsj så ekkelt, sa jeg.

Så kicka influensa runde 2 inn, og jeg har ligget rett ut i fire dager. Den uka jeg har mest å gjøre til og med. Etter en helvetesjul med sykdom på rundgang i hele desember hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle bli syk i februar. Så forbanna urettfedig. Det hjelper jo ikke at jeg har tidenes laveste smerteterskel.

Jeg HATER smerte. Smerte er så unødvendig å påføre seg selv, og det tok meg mange måneder å skille ut trening som smerte, og heller putte det i båsen rævløfting. Rævløftingen er noe som får meg gjennom kjipe uker med pensumlesing, Trump, sure familiemedlemmer og trang økonomi. Så da blir det ekstra tungt å måtte avlyse planlagte treningstimer fordi kroppen har behov for å sove.


IMG_2212

Dette semesteret har jeg media effects, og det er det mest spennende faget jeg har hatt hittil. Shit, jeg kunne nesten hatt med meg boka på fjellet og drukket et glass rødvin til og hoiet høyt «dette folkens, dette er livet!». Men bare nesten. Ikke fordi det er noe galt med boka, men fordi jeg har da faen ikke hytte på fjellet.


Mitt største kompleks er rumpa mi som alltid har vært både stor og flat på samme tid (en kunst jeg bare har sett på min kropp så burde muligens være stolt av dét). Men med målretta styrketrening siden august 2016 har jeg endelig begynt å se en anelse oppløft av stussen.

Legger ved bevis.

IMG_2209

No Comments

Leave a Comment