intuitive eating

img_6377


Intuitive eating, altså intuitiv spising, er ideen om å spise mat med både kropp og sinn. Det er en litt filosofisk måte å spise på, men helt enkelt forklart handler det om å spise når du er sulten og stoppe når du er mett

Å spise til man er behagelig mett, lytte til kroppen og spise det du har lyst på, høres enkelt ut, men det syntes ikke jeg det er. Ideen handler jo om at kroppen selv sier i fra hva den vil ha og hvor mye, men det er ikke alltid like lett å tolke signalene. Vane trumfer som regel alt, og det sitter langt inne å ikke spise opp selv om man egentlig er mett. Da jeg først begynte med dette var det nesten som å bli kvitt en avhengighet, men etter noen dager begynte jeg å merke den positive effekten. Fordøyelsen fungerer bedre, jeg føler meg lettere og sliter ikke med oppblåst mage etter måltider. Jeg går ikke på de store sultsmellene på vei til barnehagehenting, og jeg kan legge meg med god samvittighet.

Dette er altså ikke en diett, ikke misforstå. Målet er ikke å gå ned i vekt, men heller å tilfredstille kroppen med næringsrik mat i riktige mengder. Se på et måltid som noe fint og næringsrikt, ikke stresse eller haste i seg mat. Jeg har ingen ønsker om å gå ned i vekt, så jeg vil bare understreke flere ganger at dette ikke er en slankekur.


For mange mennesker er denne måten å spise på en selvfølge, men jeg tror faktisk at vi er enda fler som spiser uten å tenke over det. Jeg kan for eksempel forsyne meg en ekstra gang med middag selv om kroppen ikke trenger mat, bare fordi det er sosialt å spise. Det er jo hyggelig å ha noe å holde på med mens man sitter rundt bordet og prater? Men hvis kroppen ikke trenger mer mat, vil den reagere med ubehag. Dette ubehaget kommer gjerne ikke før 20 minutter, og da gjør det vondt, man føler seg dritt og mislykka.

Intuitive eating går som sagt ut på å spise det kroppen vil, men ha fokus på næring. Man kan ikke spise en hel kjekspakke til middag fordi man craver det, det handler om å ha en fornuftig tankegang. Men poenget er at man ikke skal takke nei til god mat og snacks fordi man anser det som, nei-mat. Om du ønsker å spise ett (eller to!) kakestykker etter middag, så gjør det. Nyt det, og tenk at dette var det kroppen din trengte akkurat nå. Man spiser ikke bare med magen, men med øyne og hjernen. Det kan få deg til å føle deg bra, og det er… bra. Men poenget er at jeg spiser dessert uten å reflektere om det er noe jeg har lyst på. Om jeg er i et selskap eller på en vegansk café spiser jeg dessert, i mengder, fordi det er en (u)vane. Det er så sjeldent jeg lager dessert selv så når det står foran meg, spiser jeg. Mye. Jeg holder meg aldri til ett lite kakestykke etter middag, jeg spiser 3-4 stykker, til jeg er kvalm og føler meg svært uvel. Det er her intuitive eating kommer inn. Det handler om å virkelig lytte til kroppen, stoppe når man er behagelig mett og gi slipp på søken etter fullstendig metthet man bare blir dårlig av.

Noen følger denne måten å spise på som om det er en religion. Det gjør ikke jeg. For å være helt ærlig tenker jeg ikke så  mye på det, men når jeg blir fysen på noe usunt, eller er på vei til å ta mer mat stopper jeg opp og reflekterer over hva kroppen trenger. Prøver å gjenkjenne om det er symbolsk sult, eller faktisk sult.  For som oftes er det ikke mat jeg trenger, det er vann, en kopp te eller en snus. Så istedenfor å gi umiddelbart etter cravings, leter jeg etter sultsignaler fra det indre. Er magen sulten, så spiser jeg.

Denne måten å spise på handler ikke bare om å begrense seg når det kommer til mengder, men også det motsatte. Å faktisk spise. Om magen rumler bør man spise ganske umiddelbart. Å undertrykke sult er som å avvise et behov. Kroppen din trenger potet mat.

Men for de som følger denne tankegangen 100% kan det fort oppstå problemer. For tanken er at man skal lytte til kroppen og gi den det den vil ha, men hva om kroppen bare vil ha usunne ting? Ofte craver vi usunn mat med lite nyttig næring. Om man kun skal stole på kroppens egne krav og signaler vil man ende opp med et lite fruktbart kosthold. Kritikk på den andre siden er at tankegangen kan få deg til å kategorisere mat som «ja-mat» og «nei-mat», og det er farlig. Selv om kroppen din ikke trenger bursdagskake, så kan det godt hende at hjernen din gjør det. Å kose seg med et balansert kosthold er helt nødvendig for å ha et fullverdig liv, mener jeg. Å være manisk opptatt av hva man kan spise, og ikke, gjør deg stressa og utenfor i sosiale sammenhenger. 

Mat er digg, og det gjør livet så utrolig mye bedre å leve. Kos deg med det du føler er best for deg, men lytt til kroppens signaler!


Processed with VSCO with m5 preset

couscoussalat med tranebær, rosiner, sopp og søtpotet + focaccia + brokkoli»salsa»

Nå er det kanskje noen som tenker at et plantebasert kosthold er begrensende og stappet med utfordringer, men det er det altså ikke. Ta gjerne en titt i arkivet mitt under «vegansk» og se på herlig mat jeg spiser til både hverdags og fest. 

1 Comment

Vilde Holth

about 2 år ago Svar

Du skriver så bra! Det er en fryd å lese, og du inspirerer veldig ☺️ Ha en fin dag!

Leave a Comment