press

profil2


Kroppspress. Prestasjonspress. Lykkepress.

Du skal være pen, du skal være lykkelig, du skal være rik, du skal være blid.

Jeg tror alle mennesker drives av press. Det er selvsagt mye annet som inspirerer og motiverer deg til å ta de riktige valgene, både de store og de små, men en av disse faktorene som får deg fremover i livet er press. Jeg kunne ønske jeg kjente mer på presset, for hvis jeg hadde gjort det ville jeg vært bedre trent, spist sunnere, vært hyggeligere, en bedre kjæreste, hatt sex oftere, drukket mindre alkohol, sluttet å snuse, gått oftere til frisøren, studert mens jeg var i permisjon, spart penger og lekt mer i sandkassa. Pressa folk er kanskje ulykkelige, men de får i det minste ting gjort.

Jeg pleier ikke å pynte på sannheten, for sannheten er mye morsommere å snakke om enn de overfladiske løgnene. Det er stress å ha barn, jeg syntes det er slitsomt og egentlig er det kun 30% morsomt og 70% kjedelig/stressende/frustrerende/rive-seg-i-håret-galskap. Jeg syntes det er lettere å komme seg gjennom tøffe perioder når de rundt meg er ærlige om hvordan de selv har det. Så kan man liksom skåle litt over det kjipe, og le av at her sitter jeg med poser under øya selv om jeg bare er 26 år. Det er derfor jeg digger Snapchat. På snap legger folk ut hverdagsglimt som faktisk er ærlige. Jeg har sett Tone Damli sin kvise på snap. Jeg tipper den kvisa ikke når Instagram for å si det sånn… Jeg har et lite håp om at sosiale medier går den retningen, for jeg merker hvert fall at jeg selv er veldig lei av polerte høyhæler på brostein.

Da vi var på toårskontroll med storefis fikk jeg beskjed om at jeg presset han for lite. Han trenger å ikke få viljen sin, må presses til å konsentrere seg om de kjedelige tingene. Presses til å høre på de voksne, ta beskjeder og følge dem. Presses til å gjøre ferdig puslespillet før han åpner legokassen. Så nå har vi jobbet med press i seks måneder. Og jeg presser meg selv til å føle meg mer presset. Føle mer på kroppspresset så jeg kan fullføre et fuckings 12-ukers treningsprogram. Føle på karrierepresset så jeg kan kick ass på studiene og få meg en jobb som matcher advokatvennen, eiendomsmeglervennen og revisorvennen.

(de tre sistnevnte har absolutt kjent på presset)


Hver august føler jeg positiv press, og det driver meg fremover. Dessverre er jeg en destruktiv person, og ofte ødelegger jeg det jeg har bygd opp i løpet av noen få uker. Et godt eksempel er bbg-programmet som jeg fulgte i våres. Jeg trente 12-ukersprogrammet til Kayla Itsines, fikk til og med 6-pack jeg kødder ikke. Men så kom jeg ut av rutinen, og fortere enn jeg rakk å si squat var kroppen myk og koselig igjen. Press skal ikke gjøre deg syk, da har du så klart gått over en grense, men noe press er sunt. Det driver deg fremover.

Foreldre bør presse barna sine til å ta de riktige valgene, bekymre seg over det som er farlig og tørre å gjøre det som gjør deg sterk. Venner må pushe venner til å være sosiale, bry seg om skole og jobb, men samtidig presse dem til å tørre å slappe av. Jeg har en håndfull venninner som må presses til å chille. Jeg har ikke akkurat dét problemet.

Treningspodden, som tilfeldigvis lages av søster’n, hadde en utrolig fin episode denne uka. Tittelen på episoden er: Fire spørsmål alle bør stille seg selv nå.

NÅ!

Jeg turte jo ikke annet enn å høre på den med en gang, er det én ting livet har lært meg så er det at Karine ikke køddes med. De fire magiske spørsmålene er:

  1. Hva er viktig for deg?
  2. Hvordan ønsker du at hverdagen din skal være?
  3. Hva vil du?
  4. Hvor ser du deg selv om 2 år?

Jeg har ikke svar på spørsmålene helt enda, men jeg vet hvertfall at når jeg klarer å finne frem til de, trenger jeg å presses til å nå målene. To år for eksempel, det er ikke så lenge til, så hvis du har en konkret forestilling om deg selv og hvor du er om 2 år, bør du starte i dag.

I DAG!

Jeg køddes ikke meg jeg heller, jeg lover.

No Comments

Leave a Comment