nei, da kan det være det samme!

Jeg kan fortelle dere én ting, og det er at et liv uten iphone, det er et liv med lite kommunikasjon. For en stund siden, kanskje flere måneder, eller kanskje bare noen dager… jeg vet ikke, det føles så fjernt nå. Uansett, for en stund siden falt mobilen min i do. Jeg trakk ned olabuksen og verdens verste lyd jallet fra toalettskålen. Jeg snudde meg i saktefilm, og skrek FAEN.

Programmerer’n skrudde den fra hverandre og la alle delene i ris. Dagen etter skrudde den seg på igjen, men kameraet fungerte ikke, skjermen blinket som om den var årets lysbuss på Tryvann, og den fant aldri dekning. Jeg gråt.

Gråtende, i Carrie-stil,  pakket jeg den inn i et missoni-skjerf og leverte den til en apple-dude. Han sa det ville koste med 3.000 kroner å få ny, men de måtte bare sjekke at den ikke var åpnet. «Åpnet? Eh, hva mener du?». «Nei altså, vi må bare sjekke at du ikke har skrudd den fra hverandre. For da gjelder ikke forsikringen». Jeg bare «hehehehehehehehehe, okei men jeg har ikke DET ALTSÅ!».

Noen dager senere ringte de og sa de fant både risstøv og fingeravstrykk på de indre delene.

Drittfolk.

Så nå har jeg skrapa sammen de myntene jeg har, og på et eller annet tidspunkt skal jeg få kjøpt meg ny telefon. Men jeg skal si deg én ting jeg, og det er at jeg gidder for helvete ikke å bruke noen annen telefon enn iphone. Så ikke kom her med den stygge Toshiba-dritten din og kall det en lånetelefon og «den funker jo denne da!». Nei, da kan det være det samme!

Jeg har nå overlevd tre julebord og en julaften uten telefon. Ikke noe instagram eller snapchat. Ingen kontakt med andre enn de som sitter foran meg. Men heldigvis har de folka vært fine de, da. Jeg har blant annet snakket masse med Kenza, og hun har fortalt meg at hun har fire tenner på vei, og at det er derfor hun oppfører seg som et rasshøl.


Bilde tatt 08.12.15 kl. 14.55 #2

bilde tatt med photo booth


Men jeg har jo et kamera. Så at jeg ikke skulle blogge på så lang tid, bare fordi mobilen min gikk i dass, henger vel ikke på greip? La oss skru tiden tilbake til alle de gangene jeg har fortalt dere at jeg er et alt-eller-ingenting-menneske. For det som skjedde den dagen jeg ble mobilløs, det var at jeg logget fullstendig av all teknologi. Jeg har så vidt sett på TV. Jeg tror det er min måte å reagere på, altså en sorgprosess. Om jeg ikke kan snappe, instagramme, scrolle eller ringe – nei, da kan det være det samma ass.


Jeg skrev tidligere om liggeskjørtet mitt, og jeg bar herligheten på årets største julebord. Jeg var så fin, synd ingen tok bilder. Jeg klarte forøvrig å spore opp dette her. Jeg er dusten bak dusten som tar bildet.


12398772_10153669237485709_28528446_o


På julebordet holdt jeg og en venninne herrenes tale. Om jeg skal si det selv, ble det rimelig morsomt. Folk lo hvert fall, og samtlige ble både fornærmet og såra. Men de tok det med fatning, som han ene fyr’n sa «det er greit å ofre æren sin for litt underholdning». Senere på kvelden skulle legende-pokalen deles ut. Det er en tradisjon vi har hatt i en årrekke, og den som har gjort noe uten om det vanlige får prisen. De siste åra har den gått til en eller annen grisegutt som har gjort noe grisete som den grisete juryen syntes er legendarisk. Overraskelsen var derfor stor da selveste MEG fikk prisen. Og grunnen var at jeg har født to barn, og fortsatt klart å presse meg inn i liggeskjørt OG magetopp! Haha, tenk det! Juryen, bestående av han ene fyr’n med mikrofon på bildet sa masse fint til meg som jeg ikke husker. Rett etter prisutdelingen tryna jeg og knuste vandrepokalen i tre biter. Jeg fant på en løgn om at noen ble sjalu og sparket meg i ryggen.


Om du trodde innlegget var over nå, får du bare lene deg tilbake. Jeg har mye på hjertet, men få bilder å vise til, så denne teksten får du bare snorke deg gjennom. Bruk det som en unnskyldning til å holde deg unna godteriskålen i et par minutter, for jeg er vel ikke den eneste som har lagt på meg tre kilo denne jula.

Uansett, julaften ble feiret hjemme hos oss. Jeg har faktisk et bilde fra dagen. Det er undervinklet, og viser godt hvor tjukke fjes vi har i denne familien.


Bilde tatt 24.12.15 kl. 16.43 #2

bilde tatt med photo booth


Vi pakket opp så utrolig fine gaver, og jeg er så takknemlig for alle de kule folka jeg har i livet mitt. På lille julaften hadde både jeg og storesøster masse gaver igjen å handle inn, så vi stakk til Storo. Mens vi tok en matpause spurte hun om hva jeg trodde jeg kom til å få av programmerer’n. «Han la en smykkeeske under treet», sa jeg. «Men jeg er redd det er stygt, så håper han har kjøpt det i en butikk som selger smykkene til Jenny Skavlan, så jeg kan bytte det».

Jeg følte meg rimelig slem da jeg kvelden etter pakket opp dette halskjedet.


Bilde tatt 25.12.15 kl. 22.22

bilde tatt med photo booth


Altså, et Jenny Skavlan-smykke. Til og med det fineste hun har laget. Han fyr’n jeg bor med er best på gaver. For noen år siden kjøpte han for eksempel denne jakken.


FotorCreated


Tilbake til julaften.

Emmett har hatt stor respekt for at gavene skal ligge urørt under treet, så han ble rimelig stressa da vi ga han grønt lys. Etter noen sekunder betenkningstid reiv han opp papiret og ble møtt av et råtøft verktøysett i tre. Etter hvert ble det flere og flere gaver, og og han sovnet med et stort smil om munnen klokka åtte. Lillesøster’n hans holdt det gående noen timer lenger, og sovnet i vippestolen rundt elleve på kvelden.


Nå er det på tide å ringe det nye året inn, og jeg har både store og små mål for 2016. Jeg har blant annet satt på lista mi at jeg skal bli finkere til å blogge, ta bedre bilder og legge inn en liten effort for å få flere lesere. Ikke at jeg ikke er fornøyd med dere 50 folka her inne, men det hadde vært kult om flere klikket seg inn. Jeg har lagt merke til at bloggere har veldig få lesere i juletiden, så jeg tenker at dette er min sjanse til å klarte oppover på lista. Så om dere som leser dette tvinger 13 venner til å lese bloggen min, tror jeg at jeg kommer meg opp på topp 5 mammabloggere.

God jul da folkens!


Bilde tatt 08.12.15 kl. 14.55

bilde tatt med photo booth

10 Comments

Mina Dorthea

about 3 år ago Svar

Hei igjen!! Aller først må jeg bare si: OH MY GOD, de kidsa dine!! DÅNER.. (ja, jeg følger deg på Snapchat, og ja, jeg håper mine barn blir like søte som dine er.....) Ellers ville jeg bare komme med ei lita oppdatering til deg, for jeg har nemlig ikke spist kjøtt siden jeg kommenterte hos deg sist! (OK, jeg spiste en halv medisterkake på julaten...) Jeg er kronisk syk og sliter veldig med både å få i meg mat og ekstreme smerter, og det høres jo passe klisjè ut men å kutte kjøtt har faktisk hjulpet en del på begge deler! Skylder deg en STOR takk, tanken på et kosthold med mindre kjøtt hadde nemlig aldri enset meg før jeg begynte å lese bloggen din, så TAKK! Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å holde hvert måltid kjøttfritt nå som hverdagen starter og samboeren står for de fleste middager hos oss, men jeg kommer definitivt ikke til å gå tilbake til der jeg var. Å kutte litt(en del) er vel bedre enn å ikke kutte noe. Igjen, TAKK - og godt nyttår! Klem fra Mina Dorhea Nesten Vegetarianer

Vilde

about 3 år ago Svar

Tusen takk for beste kommentar på bloggen noensinne! Så utrolig hyggelig å høre at jeg har inspirert deg :D Jeg har en bucketliste, og på den står det at jeg skal klare å få en til å bli veganer, kanskje du blir det? Hehehe. Høres hvert fall ut som du er på god vei! Og som jeg alltid påpeker, er det viktigst at man gjør endringer man selv kan leve med. Alle trenger ikke å bli veganere over natten, så bare man gjør litt for seg selv, og verden, er det godt nok <3 Jeg har fått dilla på veganske albóndigas som er noen små "kjøttboller" lagd av linser og nøtter, de er megagode, og billige å lage. Blir sinnsykt mange så de funker fint i flere dager i kjøleskap. Første nyttårsdag moste jeg noen boller på brødskiva og spiste som pålegg. Her er oppskrift: http://www.veganmisjonen.com/2014/02/oppskrift-veganske-albondigas.html Da må jeg bare takke deg for å få det kicke jeg trengte til å komme i gang med bloggingen igjen <3 Godt nyttår, Mina!

julie

about 3 år ago Svar

ja, du må blogge igjen! trenger inspirasjon til mat. uten kjøtt!!! er så gira.

Vilde

about 3 år ago Svar

Jeg vet! Skal starte i dag, ellerno... hehe

Mira

about 3 år ago Svar

blogg igjen!! savner innleggene dine.

Vilde

about 3 år ago Svar

Ja, jeg skal starte igjen. Har vært en litt lat start på året :P

Amelia

about 3 år ago Svar

Blogg da <3 sjekker bloggen hver dag, føler meg som en stalker :p

Vilde

about 3 år ago Svar

Blogget nå!

Anna

about 3 år ago Svar

Den jakka der!! Helt sinnsykt fin. Vet du hvor den er fra?

Vilde

about 3 år ago Svar

Den er fra Acne :)

Leave a Comment